Sannheter om Bærum

[Cara de Guripuyi]

Litt spennende at du reiste tilbake nøyaktig 11 mnd. senere. Er det en slags sekt?

 

Jeg ble født der og er derfor lommekjent.

 

Min erfaring med Bærum bortsett fra fødested (noe som er upraktisk når man bor i utlandet. Barum, Berum, Ba-e-rum?) er Sandvika Storsenter flere ganger, Southpark The Movie så jeg på kinoen der (både premiere og et par ganger etter det og og ja, jeg har CD'n fra samme film, og ja, jeg kan sangene utenat), og et diskotek i en kjeller der jeg fikk to indiske hender opp under genseren.

[Gjest sug lut]

Ja, jeg også merka meg at det var skummelt hvor nær årlig-foreteelse dette ble seende ut. Hm. Kanskje det er noe sekterisk involvert. I så fall var det i det minste en sekt som kunne det der med mat-offer til gudene (meg).

 

Sandvika kan man alltid finne, selv om det er et høl og kan takke seg sjøl for det - ha den vakreste fjordtilgangen som finnes og så velge å bygge den inn i øggly høyhus.

Hvis det var varme hender og det hendte i dag hadde du ikke blitt annet enn dødsglad og tårevått takknemlig, det var -23 ute sist jeg sjekka.

[Cara de Guripuyi]

Jeg kan forresten lufte enda en sannhet siden vi allerede snakker om Southpark. Dette var vel slutten av 99 og begynnelsen av 2000, jeg hadde en kjæreste - men det ble slutt. Og hvilken sang fikk meg til å grine hver gang? Jo, "I'm sailingh away" med Cartman - fra denne filmen. Jeg lærte meg å spille den på piano og jeg satt der og slo på tangentene og grein som en tosk - det er faktisk ganske morsomt sånn i ettertid fordi den sangen er jo helt grusom! Begynnelsen er rolig da.

 

Nå tenker dere at jeg er helt mångki bananas.

[Gjest sug lut]

Jada, men på beste vis, kjære.

[Cara de Guripuyi]

Mångki bananas er vel positivt ladet uansett?

[Gjest sug lut]

Jeg følte veldig sterkt på nå i kveld å hente opp denne tråden min fra dengang da, som eminent, om jeg må si det selv, sier alt som er parallellt galt med Bærum, i stedet for å skrive en ny. Bekkestua er fortsatt et sted fra Lost, som kommer, går eller vrir seg - evt forsvinner i en sort sky - og ingenting har endra seg to år etter jeg skrev hovedinnlegget (annet enn at jeg antakelig hadde Satan i toern og den kontoen har jeg ikke lenger tilgang til, og derfor må finne meg i å bli beskrevet som gjest - quelle surprise.)

[Gulosten™]

Bekkestua er jo en liten flekk...? Men litt urbant for oss fra Verket. Griniveien, da var man jo nesten i byen - det var langt til Østerås!

 

Jeg har klina på Mækkærn på B.stua. Men det er hemli. Gikk på brakkeskolen som nå er revet (og rØykefirkanten gjort om til parkeringsplass - snufs), det var 400 meter å gå til Bekkestua. Allikevel sa vi i storefri: "blir du med på Bekkestua"?. Langt å gå for fjortiser!

 

Da jeg var fjortis (det gikk over da jeg var 18 ogethalvt og typen dumpa meg og jeg ble verdensvant) var det SKIKKELIG tabu å gå offentlig med joggebukse, du ble seriØst ledd av om du nærmet deg bussen til Storsenteret med joggis. I min fØrste barselperm dro jeg til SS og så fjortiser med PYSJbukse...? Jaja, times change.

Endret 9. januar 2012 av Gulosten™

[Gjest sug lut]

Kostelige nærbrilleminner fra Bekkestua, Gulosten - hemli-klining og røykefirkant og alt

På med pysjbuksene!