19år og usikker..

[Gjest]

Hjeelp..

 

Mensen min er 14dager for forsinket.

I går tok jeg testen og den visst et fint pluss.

Problemet er at jeg tror ikke samboeren min vil ha onge, han har 3 fra før men har kun samvær med 2 av de. De to er med samma bor,de er 3 og 4år. Han sier så mye som at han ikke vil betale barnebidrag,skifte flere bleier ovs ovs. Men hva kan han forvente da? Når han som 25åring blir sammens med ei jente på 17år? Vi er 19 og 27 nå.. Han kan ikke forvente at jeg engang ikke får lyst på onge selv..? Ikke vet jeg.

Har også et til problem,har fått påvisst at jeg har prolaps..

Noen som har slitt med dette igjennom svangerskapet?

[Gjest Sekretøsa]

Jeg vet ikke om jeg ville hatt unge med en som ikke er interessert i å ta av seg barna sine...

Jeg skal være såpass freidig å si at du er ganske "dum" om du ønsker å få barn med en mann som ikke ønsker det....

[Gjest]

Det hadde vært fint om noen gadd og svare meg litt penere.

 

Er faktisk gravid og dette var ikke planlagt "palmesus"!

 

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Det er best at du snakker med samboeren din om dette i kveld, se hva han svarer på det først.

 

Oppdater oss da ;O)

 

 

[Gjest Sekretøsa]

Var ikke meningen å svare slemt, men jeg syns ikke du fortjener en mann som tydeligvis ikke ønsker å ha barn med deg.

Om du ønsker dette barnet, beholder du det jo selvsagt! Forstår at det er tungt, har vært 19 og gravid selv.

 

[Gjest yrild]

Tja dum og dum fru Blom... det virker jo ikke som om HI har planlagt dette, men når man først har blitt gravid må man jo tenke på om man vil beholde eller ikke!

 

Jeg ønsker deg lykke til jeg! Du klarer det nok alene også, men jeg unner deg ikke å ha en slik BF... Ring Amathea hvis du synes det er et vanskelig valg å ta alene :-)

 

Klem

[Gjest Sekretøsa]

derav "dum"... Men det var denne setningen som gjorde at jeg forsto det slik at hi ønsket seg barn med denne mannen :" Når han som 25åring blir sammens med ei jente på 17år? Vi er 19 og 27 nå.. Han kan ikke forvente at jeg engang ikke får lyst på onge selv..? Ikke vet jeg."

 

unnskyld at jeg misforsto...)

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Først må du bestemme deg for hva du ønsker, uavhengig av hva HAN ønsker. Jeg regner med han som 27-åring er klar over hva puling kan føre til.

Så snakker du med ham, og hører hva han tenker om saken. Det virker jo som om han er totalt uinteressert i noe flere barn, men jeg håper du ikke tar abort av den grunn, hvis du selv ønsker å beholde.

Jeg ble gravid som 19-åring og beholdt mot min kjærestes vilje. Han er nå verdens beste pappa, og vi venter nr 2, som er planlagt. Hadde jeg tatt abort for hans skyld hadde vi ikke hatt den fantastiske datteren vår!

 

Amathea kan også hjelpe med avgjørelsen, hvilke rettigheter du har som evt alenemor osv. amathea.no

[Gjest]

Jaa,å beholde dette barnet er noe jeg ønsker.

Og jeg skal først å fremst tenkte på meg selv å hva jeg vil å ikke han.

Tenkte jeg skulle ta kontakt med Atmathea om mandagen for å prate litt å slikt..

 

Utrolig bra at det finnes sider som dette, som man kan snakke sammens med andre!

 

Takk for svar

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Hvis du ønsker å beholde må du aldri finne på å ta abort ihvertfall. Jeg har hørt om mange som har angret på en abort, men ingen som har angret på et barn :-)

Det meste praktiske kan ordne seg ihvertfall!

Lykke til, håper det ordner seg for deg. Det er en utrolig vanskelig situasjon du er oppe i, og når jeg var der selv ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre, men det løste seg og nå har jeg det supert som snart 2-barnsmor :-)

[Vinden blåser]

Hei og gratulere med et nydelig kryss!!

Hvis du ønsker å beholde barnet så gjør du det... Det å ta en abort mot sin vilje kan ødelegge livet ditt...

Nei,behold barnet ditt du.. Hvis samboeren din ikke ønsker å beholde barnet så er han ikke verdt det..Slike tapere er ikke verdt en tåre..

Han er alt for gammel til å være uviten..og som du selv sier så har han tre barn fra før av..hvordan trodde han at de kom til egentlig??spiste mødrene dårlig kjøttdeig en gang og graviditeten var et faktum??

 

nei,såppas burde han ha lært til nå i livet at han ikke skulle være "dum" nok til å gjøre samme feilen igjen...

Godt du er voksen og ansvarlig nok til å ta et fornuftig valg for barnet ditt ihvertfall :-)

Lykke til!!!

Håper virkelig samboeren din tar til fornuft..hvis ikke så håper jeg du klarer å se han for den han virkelig er....

[Vinden blåser]

vet det er tungt og vanskelig..vet det ikke nødvendigvis blir lett..men du klarer det skal du se

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

om du har folk rundt deg, som foreldre og søsken, som vil hjelpe til så kan livet bli ganske fint. men du må huske på at mannen din har sakt han ikke ønsker dette. du kan risikere at han forlater deg og at du sitter med et barn helt alene, eller enda værre, at du bor med en mann som gir F i deres felles barn.

 

det vil bli hardt å gå gravid alene, og få baby alene. ihvertfall fram til babyen blir et barn. men man greier det man må greie.

 

dette vil forandre livet ditt totalt, er du klar for et liv der du tilbringer 99% av kveldene dine hjemme?

[Full house]

Først av alt: Bestill deg legetime, der du får snakket med fastlegen din om hva svangerskapet vil ha å si for prolapsen i ryggen din.

 

Det lyser jo igjennom at du vil bli mamma, og da synes jeg det hadde vært utrolig dumt om du skulle ta abort bare pga en mann. .Ja, jeg sier bare pga en mann, for det er ditt liv, og din kropp, og han visste risikoen da dere hadde sex. Men nok om det:-)

 

Jeg har vært gravid alene, og fått barn alene i en alder av 19 år, og jeg er ikke enig i at det er så jævlig tungt og trasig. Jeg hadde datteren min, og da klarte jeg alt:-) Man klarer det man må, og vil.

 

Ettersom søsteren din (Som kjenner deg) mener du har blitt en utmerket mamma, og i tillegg du har lyst, så sier jeg go for it, med eller uten mann.Han må da vel skjønne at det er litt vel naivt å gå inn i et forhold med en ungjente, og forvente at hun skal gi opp drømmen om barn bare for at HAN føler han har fått de barna han vil ha.

 

Jeg ønsker deg lykke til, det er herlig å ha barn! Slitsomt noen ganger, men mest herlig:-)

 

Klem til deg!

[Moi 32]

Jeg vil bare si til deg at amathea vil prøve å overtale deg til å beholde barnet uansett, så jeg ville ventet med å kontakte dem til du event har bestemt deg for at du skal beholde.

 

Og så vil jeg si til deg at det å få barn var 10 ganger tøffere enn jeg hadde trodd det skulle være, enda jeg var 30år og samboer, og barnet var sterkt ønsket av begge.. Jeg har andremann på vei nå.

 

Hva som er det riktige for deg kan ikke noen andre enn du selv bestemme, men jeg ønsket selv sterkt barn da jeg var 19, men fy så glad jeg er nå for at det ikke skjedde..

 

Jeg ville ikke satset på å ha noe med barnefaren å gjøre, jeg tror det kommer til å være mye mer slitsomt og til bry for dere begge, enn til hjelp. Jeg ville flyttet ut med en gang -til et sted så nærme familien din som mulig- dersom du velger å beholde barnet.

[mai mammaen til to]

en eg kjenner hadde prolaps i ryggen når hun ble gravid. skulle egentlig opperere... men faktisk så skjedde det noe mens hun fødte eller noe som gjorde at hun slapp operasjon. så det var jo helt supert..

 

jeg ville beholdt barnet og om samboeren din ikke vil ha dette barnet så er det hans tap tenker jeg.... aldri om jeg hadde tatt en abort fordi noen andre ville det.

 

Lykke til i denne vanskelige situasjonen... jeg tror du klarer det helt fint og ut ifra det du skriver så vil du jo ha babyen.. du kommer aldir til å angre på å få babyen...

[ALIICE]

Har vært i akkurat samme situasjon som deg, eneste forskjellen var at jeg var 18 år.

Jeg var blitt gravid, hadde litt lyst til å beholde, kjæresten ville ikke.

 

Det endte med at jeg tok abort. -TAKK OG PRIS! Har jeg tenkt i ettertid.

Når jeg var 18 visste jeg overhodet ikke hva det ville si å få ansvar for et barn. Jeg glorifiserte det og tenkte at det måtte jo være så koselig med en liten baby (og det er det forsåvidt, men ikke hele tiden!), og at alt kom til å ordne seg etterhvert!

Jeg gjorde det (selvfølgelig) slutt med kjæresten etterpå, klarte ikke å være sammen med han lengre. Han var en skikkelig taper i mine øyne.

 

Jeg er som sagt utrolig glad i dag for valget jeg tok. Eksen min er en stakkarslig uansvarlig fyr i dag også, han har i etterkant fått to barn med to forskjellige, og tar ikke ansvar for noen av ungene.

 

Men som sagt; å få barn med en uansvarlig mann er et dårlig valg, og når han i tillegg ikke ønsker flere barn er det enda verre. Det er ikke rettferdig å sette et uønsket barn til verden. Hva om faren nekter kontakt og samvær med barnet? Du forteller jo at han kun har samvær med 2 av 3 barn!

 

Han blir neppe noen bedre far til ditt barn, så dette bør du være klar over før du bestemmer deg til å sette barnet til verden. Du må ikke klage over hans uansvarlighet når ikke gidder å stille opp for ungen sin.

 

[Yo&La+spire]

Da vil eg bare si at eg synes det var 10 ganger lettere å få barn en eg hadde trodd:) (var 21 år og samboer, planlagt barn ja)! Selvfølgelig er det tøft, men alle de vanskelige tingene gjør man med glede når man gjør det for det kjæreste man har;) Visst du vil beholde, så gjør du det, uavhengig av hva alle andre mener, for du kommer til å klare det, og du kommer til å ELSKE barnet ditt;)

 

Mest sannsyngligvis vil også familie og venner støtte deg og hjelpe, selv om mange kan hvirke negative i begynnelsen....det tar tid og venne seg til (spesielt for foreldre kansje, siden du er så ung) Finn ut om mannen kommer til å stille opp, snakk med han, spør om han virkelig er villig til å satse alt og gjøre alt for familien...visst ikke er han kansje ikke noe å samle på?

 

Uannsett hvordan det går, så lykke til!

[Jentemamma-03&Guttemamma-07]

Må bare føye til litt her også. Samboeren hennes er en kjempe flink pappa og har fast samvær med dem. Grunnen til at han ikke har samvær med eldste barnet er pga mor til det barnet nekter og la han ha samvær med det. Så det finnes faktisk mødre som nekter fedre og ha kontakt med barnet også ikke bare fedre som driter i konsikvensene. Var kanskje litt lite informert innlegget til mokkipia og mange utelatte informasjoner...

[litakine og Theodor]

jeg var 19 år selv, og vi vurderte abort, men bestemte oss for å beholde - og har ikke angret et sekund. Men tror ikke jeg hadde klart det uten at sambo hadde stilt opp. Hadde også prolaps i ryggen, og det var ganske tungt, hadde mye muskelsmerter i rygg/rompe fordi det ble en veldig stor belastning. Men det gikk bra, og det var fult overlevbart.

 

Det viktigste er at du selv gjør det du føler er riktig. Vi kan bare gi råd utifra egne erfaringer, og de er ikke de samme som dine. Noen synes det er kjempe lett å ha barn og vil ha flere fort, andre har litt tyngre for det - dette gjelder uansett alder og samlivsformer.

[AnTiLoPeSvIn]

hvis du virkelig vil beholde, men nøler pga barnefar ikke er like begeistret, beholder du aboslutt så lenge DU vil.

du kommer aboslutt aldri til og angre.

man angrer ikke på at man IKKE tok abort, men man kan godt angre at en TOK abort!

Du selv kjenner kjæresten din hvordan han er, hvordan han er til sine barn. ser at at ikke har kontakt med sitt ene barn pga mor, det er trist.

Ta virkelig og snakk med han, at du vil beholde, at du har tatt din avgjørelse. sehva han sier da:) lykke til.

[thea07]

AMATHEA RÅDER DEG IKKE TIL Å BEHOLDE "UANSETT HVA". JEG FIKK SELV HJELP HOS AMATHEA DA JEG VAR 16, DE HJALP MEG TIL Å TA DEN BESTE BESLUTTNINGEN FOR MEG PÅ DEN TIDEN, NEMLIG ABORT.

[Den heldige eier av ett barn]

Uten at jeg skal kommentere innlegget til din søster, så lurer jeg veldig på hvordan en mor kan nekte et barn å ha samvært med sin far. Barnet har nemlig RETT på både en mor og far, og dersom far vil, så får han det til.

 

Vet om mødre som har blitt halvveis voldtatt og bf har rett til samvær så lenge det ikke går utover barn, jeg vet om fedre som har slått mor gul og grønn og de har også samvær. Så det er svært få tilfeller der mor kan nekte far samvær.

[Expat]

Hei!

 

Du er altså gravid med en 27åring som har tre barn fra før. Han har tydeligvis et problem med prevensjon?

 

Har du hørt hva på han sier da?

 

"Jeg vil ikke ha barn for jeg vil ikke betale bidrag."

 

Hva betyr det? Han har ikke tenkt å fortsette å være sammen med deg. Hadde min kjæreste sagt noe slikt hadde jeg slått opp på flekken.

 

Og hvorfor har han ikke samvær med de to barna? Er han ikke egna? Har han problemer du bør passe deg for? Er han bra nok for deg? Er han en du vil være pensjonist med?

 

Når man får barn (inni eller til de er uttafor ) er det noe som skjer med en. Man blir løvemamma. Barnet kommer først. Før en selv, før partneren. Griper du sjansen nå kan du ende med skikkelig fokus i livet ditt. Tror det er mange unge mødre som kan vitne på det!

 

Ja, jeg har lest innlegget til søstra di. Og jeg skriver dette med de beste intensjoner

 

Snakk med legen om prolapsen. Det kan være fint å se legen tidlig uannsett for å få råd om vitaminer og slikt også. Kanskje du får det på resept?

[Gjest]

"Og hvorfor har han ikke samvær med de to barna? Er han ikke egna? Har han problemer du bør passe deg for? Er han bra nok for deg? Er han en du vil være pensjonist med?"

Ja, jeg har lest innlegget til søstra di. Og jeg skriver dette med de beste intensjoner "

 

Ja,da så du vell også at hun skreiv at han hadde fullt samvær med de to barna da? Og at grunnen til at han kun har samvær med 2 av 3 er pga av moren til barnet nekter å la han ha samvær med det barnet!

 

Lønner seg og lese før man skriver sånt.

Han har ingen problemer som jeg bør passe meg for!