KONKLUSJON (til BLODIG URETTFERDIG)

[Gjest rosenrosarød]

1. Jeg vurderte sterkt å skaffe meg en ekstra jobb, men var rett og slett for syk den første tiden i svangerskapet... og vips var det for lite tid igjen til å rekke opparbeidelse. (Og med tanke på at jeg allerede jobbet mer enn 100% og hadde en 5 åring hjemme på deltid (i det siste heltid), ville det uansett fort gått på helsa løs for den lille i magen om jeg skulle ha jobbet enda mer enn det jeg har gjort i svangerskapet).

 

2. Studier - høstsemesteret for kort til å rekke opparbeidelse før fødsel.

 

3. Familiemedlemmer er selv i jobb...

 

3. Engangsstønad har vi. Mulig jeg er firkantet, men slik jeg ser det er det liksom meningen vi skal leve av den i ett års tid, frem til kontantstøtten. Det løser jo ingen økonomiske problemer her ved å anse det som dekning av fars tap av inntekt i 2 måneder for at han skal kunne være hjemme de første 14 dagene?? Engangsstønaden er jo ikke gitt for å kompensere for noe slikt...

 

 

[Gjest rosenrosarød]

HERREGUD - UNNSKYLD AT JEG SIER DET - MEN MIN SAMBOER HAR VÆRT ARBEIDSLEDIG I FRA 01.01.2009 - HVORDAN I HULESTE KAN NOEN HER INNE PÅBEROPE SEG Å SI AT VI DRIVER DÅRLIG PLANLEGGING I FORHOLD TIL FAMILIEØKNOMIEN. HVEM FAEN SKULLE VITE AT HAN SKULLE VÆRE SÅ UHELDIG Å BLI ARBEDISLEDIG MIDT OPPI DETTE HER DA?

 

NÅ FÅR DERE FAEN MEG SKJERPE DERE NÅR DET GJELDER SPYDIGE KOMMENTARER, ELLER LA VÆRE Å BRY DERE MED Å KOMMENTERE TING DERE OVERHODET IKKE HAR EVNE TIL Å SETTE DERE INN I. FORSTÅR DERE IKKE AT DERE GJØR EN STRESSET GRAVID VELDIG MYE VONDT VERRE VED Å IKKE GJØRE ANNET ENN Å KLANDRE HELE TIDEN????

 

 

[Gjest rosenrosarød]

Jobber over 100% og tar meg da samtidig av et spedbarn på lik linje med alle andre mødre. Du synes da engangsstønaden er sammenlignbar med andre mødres rett til 6G som 'bare' er hjemme med barn? Det er samme beløp liksom?

 

Mannen er jobbsøker og forhåpentligvis på vei ut i jobb fortest mulig.

 

[Mom2Two]

Huff, på et eller annet tidspunkt må du i hvert fall innse at det ikke er noen her inne som kan hjelpe deg, og at du heller bør bruke energien din et annet sted..

 

Vet det ikke er det du vil høre, men det er liksom måte på hva man skal male og male om det samme også.

[Gjest]

Og mannen kan fremdeles ta ut permisjon med lønn, og mest sannsynlig få mer enn han får i dagpenger, han kan tom ta LANG permisjon, siden du er i 100% arbeid. (selv om NAV har sagt du ikke kan dokumentere det, det er en annen problemstilling, men som KAN LØSES)

Men han får ikke de første 14 dagene, han får faktisk ikke ta ut perm de første 6 ukene da disse er forbeholdt mor.

Og jada, jeg vet at det opprinnelig var snakk om de 14 dagene arbeidstakere har rett på. Men nå har situasjonen blitt slik at han ikke er det, hvorfor ikke gjøre det beste av det som det er , kreve det dere fremdeles har krav på og slutte å mase nå?

Dere vil fremdeles ha krav på nærmere 340 000 eller så dersom jeg har regnet rett utfra mannens lønn. Som han kan ta ut i permisjonspenger...

Altså har han meget god tid til å søke jobber mens pengene fremdeles tikker inn...

[Gjest rosenrosarød]

Ja, merkelig hvor mange ganger man må forklare for at folk skal forstå... Folk hiver seg ut i debatter (som om det skal være underholdning) uten å verken ha satt seg inn i hva som er skrevet, eller vite noe som helst om saken... Men spydigheter skal man likevel ha rett til å komme med, forstår jeg...

 

 

[Gjest rosenrosarød]

"selv om NAV har sagt du ikke kan dokumentere det, det er en annen problemstilling, men som KAN LØSES"

 

????

 

[Gjest rosenrosarød]

"selv om NAV har sagt du ikke kan dokumentere det, det er en annen problemstilling, men som KAN LØSES"

 

????

 

[hinkelpinkelstinkel]

skjønner ikke hvordan dere mener far kan ta ut permisjonen? Han har jo ingen jobb?

[jordbær mathilda]

Problemet her er vel at arbeidsledige ikke har samme rettigheter som arbeidstakere.

Deres situvasjon er rimlig spesiell med tanke på at du er selvstendig uten inntjening og han plutselig ble arbeidsledig.

Jeg hadde tatt meg av barna på dagen og jobbet med bedriften når pappa kommer hjem fra kurs..

Nav har sitt regelverk å følge,og i spesielle situvasjoner er det ikke altid den er like gunstig for alle...

 

Lykke til i allefall..dette greier du;)

 

[Krøllefrøken]

Nå har ikke jeg lest alle svarene på denne tråden, men jeg gjorde det på den forrige. Og nå er det nesten så jeg tror at du bare finner på alt dette her for å få oppmerksomhet. Du må være en av de mest negative og sutrete personene jeg har lest om her inne! Uansett hva folk sier til deg, tar du det negativt og er like aggresiv som en hai!

Du sier mot deg selv, og prater bare tull.

Bruk tiden din på noe annet, så kanskje ting ordner seg for dere?

 

Jeg svarte med et par innlegg i den andre tråden din også, men du gadd aldri svare. kanskje fordi du ikke hadde noe bra svar.

Jeg kan forsøke igjen: Hva hadde du tenkt til å gjøre etter de 14 dagene du trenger å komme deg på etter fødsel? Hvis mannen din ikke hadde blitt arbeidsledig måtte jo han dratt tilbake på jobb. Da hadde du fortsatt sittet der med en nyfødt baby, en femåring som kjeder seg og en 100 % stilling i et firma som tydeligvis krever all din tid. Hvordan skulle du løse dette da? Døgnet får ikke fler timer når det har gått 14 dager siden fødsel.

 

Og når det gjelder innlegget ditt her, så tviler jeg sterkt på at du gjør dette av omtanke for andre. Da hadde nok ordlagt deg en del annerledes, og ikke bare klaget på hvor fælt du har det og at ingen tenker på dere.

 

 

[Mamma'n til gutta boys™]

Jeg skjønner deg godt! Det er mange markelige regler, som man bare må forholde seg til!

 

Har også opplevd urettferdighet i systemet.....Da minstemann ble født for 3 år siden, hadde ikke far rett til pappapermisjon i det hele tatt, fordi jeg ikke hadde hatt inntekt det året....jeg hadde hatt et år ekstra perm uten lønn i forbindelse med det første barnet, og så ble jeg gravid igjen....Og det skulle altså pappaen straffes for!!! Jeg lurer på når de skal begynne å gå etter fars opptjening og ikke etter mors...synes dette er blodig urettferdig:(

[Gjest]

Å hjelpes, du tar jammen opp mye plass...

Hva med å konsentrere deg om å fikse opp i personlig økonomi fremfor å sitte her inne og krangle?

 

Min motvilje mot deg har ikke noe med at du er kvinnelig gründer å gjøre, men at du er ubegripelig sutrete og selvrettferdig.

[OsloMor]

Herregud, noe av det feigeste jeg vet er slike folk som tør å henge seg på mobben etter at 150 stk har spredd sin eder og galle før dem.

 

Hi, jeg forstår at du synes det er urettferdig, men jeg tror også du krisemaksimerer litt, ikke ta sorgene på forskudd.

 

Igjen, lykke til:)!

[mayaya]

Nei, men at ditt firma ikke tjener penger, er ikke NAV sin feil. Engangsstøtten er for å kompansere for de som ikke jobber/tjener penger. Er da ikke deres problem at ditt firma taper penger?

 

La pappan få engangsstøtten og saken er løst.

[erteposen + 4]

Har han vært i jobb frem til 01.01.2009 kan han ta ut hele permisjonen bortsett fra de som er beregnet på mor? Da er jo problemet med dobbeltarbeid og 5 åringen løst?

 

Da gjenstår bare de 14 dagene han ikke får permisjon uten å miste 8 ukers lønn. Han kan søke om å få ta over din del av permisjonen (6 uker) om du blir sykmeldt. Da er problemet løst.

[wireless wife]

Neimen helledussan da. Sutrer du over dette enda?

Siden du har så vanskelig med å få tiden til å strekke til i de 14 første dagene etter fødsel og trenger avlastning enda sterkere enn alle andre som faller mellom to stoler her, så foreslår jeg at du logger av DIB og jobber jobber jobber. Få unna arbeid nå så kan du jobbe mindre når babyen kommer. Ikke er det sikkert at du føder i den perioden som vil gjøre dette til at problem for dere heller.

 

Du sier: Skulle ikke tro at denne diskusjonen foregikk i 2009.

Jeg sier: Skulle ikke tro dette kommer fra en voksen kvinne som liksom skal drive sin egen bedrift...

Det er så utrolig mange som har det mye værre enn deg. Du må KANSKJE være alene med babyen i 14 dager. Hallo da. Hva med alle de som ikke har noen far i det hele tatt?

 

Jeg kan ta meg selv som eksempel i denne situasjonen. Datteren min ble VELDIG syk da hun var 6 uker gammel. Og da snakker vi VELDIG syk. Hun lå på sykehus med pustehjelp leeeeenge. Kunne ikke spise selv (sondemates) og var ikke våken mer enn kanskje en halv time per døgn. Det var veldig usikkert om hun kom til å overleve.

Fikk far da permisjon for å være sammen med dattern sin i de muligens siste ukene hun levde? Nei, det fikk han ikke. Fordi legene ikke kunne gi oss noen sikker dato på hvor lenge hun hadde igjen. Hun kunne leve i to dager, tre uker eller hvis vi var heldig en hel livstid. Vi endte opp med sykdomsforsløp i tre måneder.

Du kan tro det var vanskelig å sitte alene med henne på isolatet på sykehuset. Jeg utviklet sterk depresjon, diverse former for angst, og hadde det superdupert i et par år etter det.

Så stakkars deg som må være alene med en sunn og frisk baby i to laaaaaaange uker. Hvordan i alle dager skal dette gå. Oioioi så synd det er i deg.

[Gjest rosenrosarød]

Om du selv har født barn, vet du helt sikkert hvor sliten man er i den perioden. Man ser for eksempel både den ene og den andre diskusjonstråden her inne hvor nybakte mødre ikke orker barselbesøk verken på sykehuset eller hjemme de første 14 dagene - osv. osv. Å legge under en stol her at man er noe medtatt og sliten etter en fødsel synes jeg blir noe merkelig. (Jeg trodde det var kvinner jeg diskuterte med her, ikke menn??) At man skal være så og si den eneste kvinnen i Norge i 2009 som ikke kan ha far hjemme i denne perioden, er noe spesielt... og selvfølgelig noe jeg reagerer på, som en hvilken som helst annen kvinne ville ha gjort.

 

Jeg ser paralleller trekkes frem - for eksemlpel hvor mor ikke bor med barnefar. Da kan en annen person som står barnets mor nær, få retten til fri i stedet. Ikke økonomisk gunstig, men da har ihvertfall mor en viss mulighet til å få bistand de første 14 dagene. I mitt tilfelle gjelder ikke en gang denne regelen.

 

Jeg har aldri fremlagt tiden etter de 14 dagene som noe 'problem' - det er noe vi har lagt opp til. Men da forutsatt at jeg raskt etter fødselen klarer å hente meg inn igjen, og vil klare å møte den tiden med det overskuddet og motivasjonen som er nødvendig. Men, når jeg blir fraskrevet muligheten til å kunne få bistand og avlastning de første 14 fjorten dagene, så ja, da ser det noe mer slitsomt ut.... De fleste andre kvinner har lovfestet rett til 6 ukers restitusjonstid.... Jeg får til sammenligning ingen... og heller ikke bistand de første 14 dagene. Som du sikkert ser har vi (de fleste) et lovverk rundt seg som skal beskytte og ta vare på kvinnen i restitusjonstiden.... Det er noen som faktisk anser det som viktig at mor taes vare på i denne perioden. For meg gjelder ikke det.... Jeg skal jobbe og slite, og ikke få noe som helst permisjon eller bistand i en periode hvor det er meningen man skal kunne komme seg til hektene igjen.

 

Du synes altså ikke det er noe spesielt i det hele tatt? Jeg kan forstå om du går hardt ut mot mødre som bare sitter hjemme og feter opp ræva si, som krever og krever og ikke bidrar med en dritt... Men, når folk faktisk legger ned hauger av arbeide for å skape fremtidige arbeidsplasser for andre, og masser av skattekronner inn til staten, så synes du altså denne gruppen sammenfaller med den første, og ikke burde ha rett til noe som helst? Det faller deg ikke en gang inn at det er noe urettferdig den andre gruppen har færre rettigheter enn den første??