KONKLUSJON (til BLODIG URETTFERDIG)

[Gjest rosenrosarød]

SKAL JEG TOLKE SVARENE JEG FÅR HER...

 

---------------------------------------------------------------------

 

... så er det altså å betrakte som HELT RETTFERDIG at jeg ikke skal få mulighet til å ha barnets far hjemme de 14 dagene etter fødsel. Dere synes ikke det er noe som helst urettferdig for barnefaren heller?

 

Det er altså HELT GREIT OG HELT RETTFERDIG, enda denne retten er nedfelt i loven, fordi 'noen' mener det er viktig at far er hjemme og 'bistår' mor i denne perioden...

 

 

Jeg må innrøme jeg er særdeles overrasket over hvor både hvor usakelige og hvor spydige kommentarer folk kan klare å hoste opp til et slikt innlegg. Det er endog interessant å se hvor uvitende de fleste er ï forhold til kvinnelige gründere og deres (manglende) rettigheter. Her er det tydeligvis en lang kamp igjen.. Det er noe skremmende. Enda mer skremmende er den så og si totalt uteblivende støtten man får i fra sine 'medsøstere' her... Det å være kvinnelig gründer i Norge er tydeligvis noe som verken verdsettes eller støttes oppunder...

 

Jeg ser mange er anklager meg for å syte og klage og at jeg burde holde munn... Hadde du gjort det om du var i min situasjon? Hadde ikke du også ønsket å forsøke å gjøre noe med det? Eller hadde du bare holdt munn og holdt det for deg selv? Du hadde kanskje det, men jeg er forøvrig overrasket over at folk her ikke en gang forstår at både min henvendelse til NAV, departementet og det å sette temaet på dagsordenen her, er mer av omtanke for ANDRE som måtte komme i samme situasjon som oss enn en selvisk handling i fra min side. Vår situasjon er låst, vi har, av en eller annen grunn, ikke samme rettigheter her som alle andre, og vil heller ikke kunne få det... Så hvor enn hvor mye jeg måtte klage og syte (som vel strengt tatt ikke dukket opp før i et av mine siste lengre innlegg av ren provokasjon) - så gagner det ikke meg... men forhåpentligvis kanskje noen andre... (Men tolker man altså kommentarene her inne, er det langt igjen til det arbeidet selvstendig næringsdrivende kvinner legger ned verdsettes i dette samfunnet, selv blant 'medsøstre').

 

SOM SAGT, VELDIG INTERESSANT DETTE, OG SKULLE IKKE TRO DEBATTEN FOREGIKK I 2009....

[Lektor Doppler med tillegg]

Personlig er jeg mest overrasket over at du ikke klarer å innfinne deg med fakta og gjøre det beste ut av det du har, i stedet for å furte over det du ikke har. I dag igjen faktisk. Og det handler ikke om manglende empati med kvinnelige grundere, eller kvinner, eller menn, eller nisser, eller what so ever. Jeg fordrar ikke folk som surver. Grunder eller ikke.

 

Du er ikke den første som har ramlet mellom stoler hos Nav (mulig at det kommer som en overraskelse på deg), tro meg. Og du blir neppe den siste. Men høylydt er du.

[Leirha]

Jeg har ikke lest noe av dette.

Men jeg skal bare si meg enig i en ting med en gang.. Det kan være veldig usaklig her ja.

Noen tenker ikke lenger enne det de har lært er rett, og ser ikke at verden ikke alltid er så enkel.

 

[Gjest]

Du kommer jo uansett ingen vei med å gnåle her inne og noe av grunnen til at du får mye kritikk er at du ikke finnes løsningsorientert!

Det finnes løsninger på det meste, men du har brukt den tiden du kunne løst dette på til å sitte her inne og gnåle til dibbere. Det har svært liten effekt.

 

Selvfølgelig er det dumt at noen faller mellom to stoler, men dersom du fremdeles driver med underskudd, ikke kan dokumentere at du jobber osv osv, ja så får du heller fikse den delen da, ikke hyle fordi NAV ikke redder stumpene.

 

Og når det kommer til mannen din så er det klart det er dumt at det er som det er, men man får faktisk ikke priviligene arbeidstakere har når man er arbeidsledig, det er jo slik det er.

Hadde man hatt alle de samme priviligene som arbeidsledig hadde jo ikke fokk hatt motivasjon til å jobbe på samme måte osm i dag. Sier seg selv egentlig.

 

Men som nevnt sikkert ørten ganger. Ta kontakt med NAV og hør om lover skal gå foran kriterier for dagpenger eller ikke osv. Det er sikkert fullt mulig å løse det.

Det samme gjelder dine permisjonsrettigheter, evt fars med bakrunn i at du dokumenterer fullt arbeid.

[Mamma78 til to herlige små:)]

Jeg har lest endel på den andre tråden du hadde, og er mildt sagt sjokkert over all den drittslengingen, og dårlige og usaklige kommentarer du fikk. Du har min fulle støtte hvertfall. Ingen som ikke har startet firma selv og vært selvstendig næringsdrivende selv, vet hva de snakker om. Vi har flere firmaer selv, og utfordringene står i kø, år etter år. Vi har funnet våre veier for å kunne dra nytte av de godene vi kan. For en ting er sikkert, staten/regjeringen lover gull og grønne skoger, men det er et hav av regler og utfordringer man støter på. Jeg forstår din frustrasjon utrolig godt. Alle de som skriker opp at alt går bra, bare man biter tenna sammen, holder ut, til man evt.en dag møter veggen, burde ta en runde med seg selv. Det er ikke uten grunn at veldig mange av våre foreldres kvinne-generasjon sliter med psykiske og kroniske skader, og mange er uføre. Nettopp fordi de ikke greide å ta vare på seg selv, sette krav og stå på sine rettigheter i sine yngre dager. Ta vare på deg selv oppi dette her. Håper virkelig dere kommer ut av det på en god måte for alle parter!

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Eg svara deg på det andre innlegget ditt. Og eg har vert i samma situasjon, nei eg er ingen kvinnelig gründer, MEN det virkar som om det som er ein av dei største problema dine er at mannen din som nå er under dagpenger hos NAV ikkje får vera heime 2uker etter fødselsen uten å miste dagpenger i 8uker, ja det er urettferdig at han skal straffast med 6uker til uten penger.

 

Når me fikk nr 1 så hadde mannen min attøfringspengar, dvs at han hadde da gått sjukemeldt i 1år, gått over på attføringspengar og skulle starte hospitering 15.mars, eg hadde ul termin 18.mars...... Eg sa at han skulle klare å starte der som planlagt for ungen skulle komma 12.mars, noko han gjorde. ERGO han hadde ikkje krav på dei 2ukene, han hadde heller ikkje noko krav på pappa perm uten å få samma "straffa" som mannen din....... Og som du seier, det er lovfesta!! Hjelper lite når du er under slike tiltak............ Så det er ikkje bare du der ute, og at du er kvinnelig gründer er noko du har valgt, du har valgt det nå, du er gravid nå og dessverre så blir det ikkje tatt hensyn til når du som gründer starter og blir gravid.

 

 

[~sjiraff~]

Rett til 14 dagers omsorgspermisjon er nedfelt i lov for ABEIDSTAKERE. Din mann er ingen arbeidstaker, så dette er en rettighet han ikke har.

 

Sånn bortsett fra det skjønner jeg godt at du er frustrert og lei deg. Det ville nok alle ha vært i samme situasjon.

 

Du fikk forøvrig et bra svar fra en nav-ansatt nederst i tråden din.

[Mamma78 til to herlige små:)]

Herlighet og dager, tror du virkelig det er så enkelt å bare fikse et underskudd i en bedrift?? Det er absolutt helt normalt å gå med underskudd de første 3 år, så helst 2 år med resultat 0, og etter det bør det være overskudd (men, ikke nødvendigvis) Hver glad noen gidder å starte firmaer, så dere har et sted å søke jobber, og tjene penger, og opparbeide dere alle de godene staten har for dere, Vanlige arbeidstagere bør så visst ikke klage, som har alle rettigheter på sin side. Du har tydeligvis null peiling på å drive firma!

[:::) Frøken Velferdsrett]

hva jeg hadde gjort i din sitvasjon? begynt og tenke på dette lenge før slik at jeg kunne meldt meg opp til fag og gitt permisjonen til mannen min.

[Gjest]

Jo, jeg har faktisk det.

Både jeg og mannen driver selvstendig. Og har fått barn midt oppi det hele.

 

Og det er bedrifter med ansatte som har regnestykket du oppgir, ikke selvstendige uten ansatte. Da regner man første år med underskudd, andre år i null og tredje år med et lite overskudd. Faktisk...

 

Og "bare fikse", nei men hun har da vitterlig vært gravid en stund nå, og som det ble nevnt i den andre tråden finnes det mange muligheter for å ha rett til permisjonspenger og permisjon osv. (uten at det egentlig er relevant for hva hun egentlig klager på, som er NAV, far og 8 uker uten dagpenger)

 

 

[Gjest rosenrosarød]

Beklager å måtte si det, men dette blir jo bare nok et usakelig tilsvar til mitt innlegg... Jeg jobber mer enn 100 % i mitt firma - og du mener virkelig at jeg skal studere fulltid ved siden av så min samboer får rett til permisjon??? Det er bare rett og rimelig at jeg skal gjøre det liksom?

 

 

[Gjest rosenrosarød]

For å legge til at jeg selvfølgelig har vurdert det..., men døgnet mitt har ikke mer enn 24 timer... og jeg skal samtidig sitte igjen med overskudd og tid til å ihvertfall hilse på babyen min innimellom...

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg hadde heller meldt meg opp på fultid skole en og håpet på ståkarakter en og sette meg og min familie i en vanskligere øknomisk sitvasjon en nødvendig, du trenger jo ikke lese 8 timer vær dag selv om du går på skole. men så hadde jeg aldri holdt på med et firma i 3 år som ikke gikk i pluss.

og da kan jo far hjelpe til masse i månedene som kommer.

at han ikke kan hjelpe til så mye de første 8 ukene er jo ikke den største krisen. du får jobbe fultid fra han komme hjem fra kurset i stedet. og babyer sover mye :-)

[:::) Frøken Velferdsrett]

er det ikke noen fag du kan melde deg opp til som du allerede kan mye om, som ikke har noe særlig pliktig oppmøte? da er det jo relativt enkelt og få ståkarakter.

[Gjest rosenrosarød]

Jeg har allerede lagt bak meg 6 år med studier, og føler liksom at jeg er litt ferdig med det. Jeg har likevel sjekket rundt og sett om det er noe som kan være relevant og gjennomførbart å hive seg på, men det meste har obligatorisk oppmøte, obligatorisk gruppearbeide, oppgaveinnleveringer osv. som gjør det vanskelig å kombinere med 100% jobb. Disse obligatoriske elementene er noe det bare er blitt mer og mer av de siste årene. Hadde man bare kunnet melde seg opp, droppet alt som er av forelesninger, for så å bare ta en eksamen til slutt (som så mange her inne fremstiller det så enkelt), så hadde det kanskje vært realistisk å faktisk få til å gjennomføre. (Forutsatt at det også er et rent 'lesefag' av enkleste sort). Gi meg gjerne tips om slike studier, dersom noen finnes, som da også bør være på universitet eller offentlig høyskole, slik at skoleavgiften er minimal...

 

 

[erteposen + 4]

Jeg er en gründer (dame om det har noe å si), har vært i samme situasjon (men barnet var ikke planlagt) og jeg har gitt deg mange forslag for hvordan en ordner dette før du/dere setter deg i en sånn situasjon siden jeg/vi ordnet det før. Flere har kommet med forslag som kan endre situasjonen nå, men du tar ikke til deg løsningsforslag eller tar noen form for selvkritikk for de valgene dere har gjort. Du velger å skylde på systemet, uten å ta ansvar for egne valg. Det blir reagert på.

[:::) Frøken Velferdsrett]

du får ikke meldt deg opp til høyskoler nå tror jeg. kursene har jo allerede begynt. så da blir det vel privatskoler, men det koster jo. så det blir jo og veie opp.

 

sånn jeg ser det har du valget mellom og melde deg opp til noe og gjøre en liten insats der. og få litt eksta penger. men da tror jeg du må betale for studiene som på bi foreksempel. de har ikke pliktig oppmøte på mange av studiene sine, men som regel 1 oppbligatorisk innlevering per fag, med bestått/ikke bestått

 

eller bare belage deg på og leve på mannens penger og jobbe mye etter at han kommer hjem fra jobb,når han får det. det blir jo tøft etter vært som barnet blir våkent mye på natta osv.

 

[mayaya]

enig med erta.

[Gjest rosenrosarød]

Det er mulig det ser ut som om jeg er både tafatt og lite løsningsorientert, men siden dag 1 jeg visste at jeg var gravid har vi jobbet med å finne beste mulige løsninger.... Jeg kunne for eksempel ha studert i FORKANT av fødselen, for å selv opparbeide meg rett til permisjon (hvilket jeg ikke ville ha kunnet ta ut grunnet driften av firmaet), men vi kunne fått noe bedre økonomi enn hva engangsstønaden gir meg. Men, et høstsemester er dessverre for kort, når et barn blir født i januar/februar til å opparbeide denne retten...

 

Hvilke konkrete forslag som er nevnt er det du mener er realistiske løsninger?

 

[solstråle69]

Jammen kjære dere - det er da for sent å si "dette skulle du tenkt på før du setter deg i en sånn situasjon"?

 

Her inne reageres det da på "systemet" hver eneste dag, på ting jeg synes er "helt på trynet".

 

Dette er faktisk en familie som prøver å klare seg selv, men som nå er i en situasjon - som jeg er helt enig i at er blodig urettferdig - fordi systemet ikke er lagt opp for alle! Og ihvertfall ikke for de som i utgangspunktet ønsker å klare seg selv.

 

Hva skal hun ta selvkritikk for? At hun valgte å få barn? At hun prøver å skape sin egen arbeidsplass?

 

Jeg blir matt... Og at denne diskusjonen kan oppleves i 2009 - av egne medsøstre - er helt utrolig!

[Gjest rosenrosarød]

OK - men da vil jeg gjerne vite helt konkret, hvilke forslag dere snakker om som fører til noen løsninger her?

[erteposen + 4]

Dere hadde mange valg, men ventet for lenge siden dere snart skal ha barn. Fra en blir gravid har foreldre seks mnd å gjøre det på for å skaffe seg inntekt, og om selskapet ikke gjør det må en skaffe det på andre måter (som både jeg og flere andre av begge kjønn har måttet gjøre i seks mnd.)

 

Nå foreslår noen studier, andre familiemedlemmer til å hjelpe dere første 14 dagene, eller engangstønad til å dekke "fars tap av inntekt".

[mayaya]

Mannen din jobber ikke. Han går et kurs, som han ikke deltar på. Det kvalifiserer til karantne i 8 uker.

 

Dere har mottatt engangsstønad. Hvordan kan du få deg til å si at det er det du skal leve av i et år? Du jobber da 100%. Dvs - du tjener det samme som ellers, i ditt tilfelle ikkeno.

 

La mannen få engangsstønaden, være hjemme og være happy med det.

 

Dere har jo dermed allerede fått stønad fra nav.. hvor mye krever dere?

[solstråle69]

kvalm ertepose - skulle hun bare droppet virksomheten sin, og prøvd å skaffe seg en annen jobb i 6 mnd? Og engangsstønaden får de vel, men det er jo "ingenting".

 

Poenget er vel at far mister inntekt i 8 mnd for å kunne ta ut 2 ukers pappaperm. Og det skal godt gjøres og ikke synes det er urettferdig! Denne retten burde gjelde for ALLE fedre! Jobbsøkerkurs er det jo tross alt "hele tiden" - det må da være klart for alle at her er det systemet som er urettferdig??

[erteposen + 4]

Hun trenger ikke å droppe virksomheten, men i en periode så er det mange av oss som må trippel jobbe når vi planlegger å få barn. En kan gjøre begge deler samtidig, eller skaffe investorer som slik en kan få tatt ut lønn. Jeg måtte selv ut i jobb for å skaffe meg rett til foreldrepenger, og det er en risiko å drive for seg selv. Det er alle klar over, og jeg har til gode å se etter mange år i bransje selskap som driver så lenge uten å betale ut lønn.

 

Jeg er enig i og har sagt før at et er urettferdig at far ikke kan være hjemme i 14 dager ulønnet, og at nav er firkantet her. Samtidig har en 9 mnd å finne en løsning/få hjelp i 14 dager. Det å en stor risiko å planlegge/få barn når ingen har lønnsinntekt, og direkte uansvarlig om en ikke planlegger det skikkelig.

 

En er to voksne personer som ikke har inntekt, og de har hatt 9 mnd (og mer siden dette var planlagt) på å sikre seg økonomisk kan en ikke uten det minste av selvkritikk skylde dette på staten.