ME - er det psykisk eller fysisk?

[Anonym bruker]

Du misforstår en del vesentlige ting her, 10.52.

 

- Det har noe å si, fordi det kan avgjøre behandlingen. Dette gjelder i alle tilfeller av sykdom.

- Angstanfall er ikke nødvendigvis en psykisk sykdom. Du kan få slike nevroglogiske utslag av f.eks mangel på B12 vitamin, hormonssvingninger, stoffskifteproblemer o.l. Da nytter det lite å gå til psykolog, for å si det sånn.

- At folk blir friske av ME gjennom å endre tankegang og levesett, betyr ikke at sykdommen er psykisk basert. Det betyr at man kan påvirke fysiologiske forhold i kroppen med hjernen. Dette er vitenskapelig bevist gjennom mye forskning de siste årene. I klartekst: Du kan ha en fysisk sykdom, men tankeenergien din kan skape nye forbindelser mellom nevronene i hjernen, som igjen påvirker kroppens helsetilstand og immunforsvar.

[Anonym bruker]

PS: Man har også sett at ME svært ofte kommer etter kraftige infeksjoner som kyssesyke, borreolose og den slags. Ofte hos barn. Man blir ikke psykisk syk av kyssesyke og borreolose.

ME har også vært relatert til vaksinering, men dette er omstridt.

 

[Gjest amandine]

Og hva du tror og mener er en ting, du vet tydeligvis ikke nok til egentlig å kunne uttale deg. Det gjelder forøvrig mange her, ser jeg, og mange modige anonyme... Det siste en med ME tenker på er nå vel status!? Gir nå vel faen i status hvis du ikke er sterk nok til å ha på lyset i taket eller høre den minste lyd?? Og disse "stadig fler" som blir friske av endret tankegang og levesett, kjenner du dem? Nei, fy fader, ikke vær så forbanna kategorisk når du ikke vet hva du prater om! Og bank i bordet og håp inderlig at du aldri aldri blir rammet av ME.

[Anonym bruker]

ME er fysisk.... Jeg har selv ME å ville gjort alt i verden får å få tilbake "det gammel" livet mitt...

 

Jeg har altid vært en positiv å livsglad jente. Altid hatt mage venner å full fart hele dagen... Tidlig opp får å gå på jobb så sammen med venner på ettermiddag kvelden... Sommeren jeg blei 19år var jeg plaget av flere infeksjoner i halsen og ørene men blei frisk etter antibiotikakur. Når vinteren kom begynnte jeg å føle meg sliten å trøtt,orket ikke gå ut med venner mer,å ble sykemeldt fra jobben... Jeg sov 20 timer i døgne,orket ikke snakke med noen eller se på tv... Til slutt ble jeg lagt inn på sykehus,hvor de mente det var en psykiskknekk... Jeg gikk til psykolog en gang i uka,en ble aldri bedre...

 

Så blei jeg gravid.. Å etter at de første 12 ukene var over følte jeg at jeg hadde fått livet mitt tilbake... Jeg orket å være sammen med venner,finne på ting å leve normalt...

 

 

Etter at jeg født følte jeg meg super frisk... Jeg tok meg av jentungen+pluss hus og hjem å fikk meg en ekstrajobb noen kvelder i uka...

 

Men så en morgen våknet jeg av at jeg følte meg dårlig,klarte ikke stå på beina eller noen ting... Lå 3 uker i senga uten å orke noen ting,den eneste jeg snakket med var mannen min... Til slutt sendt han meg til lege... Hvor jeg igjen ble vidresendt til psykolog,men som sist gang hadde jeg ingen tegn til noe psykisk sykdom...

 

Jeg ble vidresendt til sykehuset hvor de tilslutt fant ut at jeg hadde ME... Det er 3 månder siden jeg fikk diagnosen,men de mener jeg har hatt den siden jeg var 19... Livet jeg lever i dag er ikke akkurat spenende.. Jeg har ikke så mange venner igjen fordi jeg orker ikke være sosial. Orker ikke se lenge på tv angangen,klarer ikke følge med når folk snakker til meg... Eller noe så enkelt som å skjønne greia i csi er vansklig...

 

Hadde gjort alt får å slippe å ha det sånn,en jeg ber om at jeg skal bli bedre hver eneste dag!!!!

[Anonym bruker]

Haha, anonym 13:32

 

Her skriver du om en du kjenner som har blitt frisk og alt er fint og flott, også skriver du i setningen etter at dette er MS da, ikke ME

Uff, sammenligner du det?

 

 

[Anonym bruker]

NN 10.59: Angstanfall ER en psyisk sykdom, men du har helt rett, symptomene kan også komme av andre årsaker enn angstanfall.

Mange psykiske sykdommer gir fysiske utslag og omvendt (hormonubalanse kan gi en psykotisk lignende tilstand, søvnmangel kan gi både deprisjon og psykose).

 

Amadine: du misforstår meg når jeg sier at fysisk sykdom gir mer status. Mener ikke at en med ME vil være mer "stolt" av sykdommen sin om den var fysisk, men jeg mener at en fysisk diagnose gir mer status i forhold til at leger,forskere,legemiddelfirmaer har lyst til å forske på den og at det blir prioritert i helsevesenet.

Jeg kjenner ingen med ME personlig, men møter mange gjennom jobb. Jeg kan godt sende deg noen forkningsrapporter på PM når jeg får hentet disse (ligger hjemme) som går på akkuratt dette med ME og diverse psykiske behandlinger. Kjenner forøvrig ikke til ett eneste medikament eller fysisk behandling som har kurert ME.

[Anonym bruker]

Og jeg benekter heller ikke at infeksjoner utløser ME, det vet jeg veldig veldig godt. Men det har etter min mening ikke noe å si for om den påfølgende sykdommen blir psykisk. Og barn kan da også være psykisk syke.

Og igjen: ME har mange FYSISKE symptomer, men det betyr ikke at sykdommen er ikke kan være psykisk!

Ett helt annet eksempel på at fysiske symptomer er utløst av psyksisk sykdom. Det var en jente der jeg jobber som kom inn med kraftige og langvarige epileptiske anfall. Sterke kramper, fråde, vannlating under anfall. Etter grundig utredning finner man ut at hun ikke har epilepsi, men at traume har utløst krampeanfallene. Hun "faker" ikke anfallene bevist, det er kroppen hennes som gjør dette ufrivillig. Behandling: langvarig terapi for Traumet. Jenta blir etter en stund frisk. Altså: nok ett eksempel på at alvorlige fysiske symptomer er utløst av psyken.

[Anonym bruker]

Nei igjen, angstanfall ER ikke nødvendigvis en psykisk sykdom, men blir ofte behandlet som det - feilaktig og ineffektivt sådann. Angstanfall KAN være utelukkende nevrologisk basert, men symptomene gir psykiske utslag. Det ER viktig at man skille snørr fra bart her.

Må bare forsikre meg om at du skjønner det medisinske poenget med differansieringen.

[Anonym bruker]

"Kan komme av andre årsaker enn angstanfall" blir derfor helt feil å si.

Angstanfallet er i de tilfellene ikke en følge av psykisk ubalanse, men av fysiske.

[Gjest amandine]

Kjenner veldig godt til ME, også til ymse slag av behandling, ellers takk. Har nær kontakt med ME foreningen, med forskningsmiljøer i Norge og utlandet uten at jeg ønsker å gå i detalj her.

Er heller ikke egentlig interessert i denne diskusjonen, men lot meg rive med fordi jeg blir så uhyre provosert av alle disse (spesielt anonyme) som fra sin høye hest rakker ned på andre og uttaler seg om ting de burde holdt godt kjeft om. Er jo selvfølgelig klar over at dette er anonymforum, men synes likevel det er overraskende hvor ufine folk blir med en gang de kan gjemme seg.

Vi snakker her om en alvorlig diagnose for mange, selv om det finnes de som ikke er like hardt rammet også. Den hetsen som fremkommer her synes jeg er til de grader usmakelig, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvilken grunn folk har for å uttale seg som de gjør. ME er en diagnose og en sykdom som rammer hardt, og uvitenhet blant folk rundt ang. sykdommen er noe de som er rammet har måttet lære seg å leve med.

For min egen del gir jeg katten i hva andre måtte mene, jeg har kjent til ME i for mange år til at jeg bryr meg om hva andre mener, jeg har også nok faglig kjøtt på benet til at jeg ikke bryr meg om deg og andre anonymes meninger.

 

Kanskje skulle flere gjort som jeg fikk beskjed om da jeg var liten:

 

HVIS DU IKKE HAR NOE PENT Å SI KAN DU HOLDE MUNN!

[Anonym bruker]

Har jeg på noen måte vært ufin?

Det er ikke enighet i gagmiljøet om sykdommen er fysisk eller psykisk betinget og jeg argumenterer bare for mitt synspunkt. Har ikke sagt ett vondt ord om psyisk syke eller om personer med ME. jeg anerkjenner mennesker med ME som syke mennesker, på lik linje som de med fibromylagi, revmatikere, mennesker med autoimmune sykdommer, kreft, hjertesykdommer ect.

Jeg stiller ikke spørsmål om hvorvidt ME er en sykdom, men om årsaken er psykisk eller fysisk.

 

Amadine: vennligst fortell meg i hvilke innlegg jeg har vært ufin, så skal jeg virkelig beklage det.

 

HI: beklager at din tråd ble kuppet her, det var virkelig ikke meningen, men følte jeg burde "forsvare" mitt (og mange andre fagpersoners) synspunkt her)

[Anonym bruker]

Spiller vel egentlig ingen rolle hva bedrevitere her inne tror, når det nå er mer mer faglig enighet om at det er fysisk. Det i jo også i startfasen på å bli vitenskapelig bevist å være fysisk, da man har funnet noen medisinske funn hos ME pasienter som man ikke finner hos friske. Ta feks. parasitt epidimien i Bergen, der mange fikk ME i etterkant. Slike episoder gir heldigvis de som jobber med ME muligheten til å forske konstruktivt videre:-)

 

Men etter å ha levd med ME, eller andre typer sykdommer over mange år, sliter det selvsagt på psyken etterhvert.

[vildejenta]

Jeg ordla meg vel kanskje litt feil i mitt forrige innlegg her, jeg skrev:

 

Mennesker med ME burde bli behandlet med forståelse, ikke med mistanke om at de er psykisk syke.

 

Jeg mener ikke at det er noe galt i å være psykisk syk, men når man ha en sykdom som er fysisk, så er det faktisk en påkjenning å bli beskylt for å være psykisk syk, når man ikke er det.

Jeg vet at mange med ME ikke blir tatt på alvor og ikke blir trodd på, da er det en påkjenning å bli stemplet som psykisk syk.

 

[Anonym bruker]

Til dere som hugger hode av dem som tror det er psykisk; leger er også uenige om denne sykdommen. Det er mye usikkerhet rundt den. For øyeblikket er man i gang med nye forskningsprosjekter om denne sykdommen som snart vil bli lagt frem. Blir spennende å se hva de finner ut. Det jeg ville frem til er at det er mye synsing om denne sykdommen og det er ikke noe mer galt eller feil i å tro den er psykisk enn å tro den er fysisk eller en kombinasjon som jeg kanskje tror mest på.