Flere med svigermor problemer??

[lilleguttetutt]

Problemet vårt er at Min kone ikke helt forstår hvilken overstying hennes mor/søster har på henne. Hun sier at hun har mistet følelsene for meg. Og at moren/søsteren ikke har hatt innvirking. Jeg har sett og ser på henne at hun forandrer seg hver gang hun har hatt kontakt med De. Vi har 3. mann på vei, men hun sier fremdeles at hun ikke vet om det kommer til å være oss. Noe som gjør meg veldig fortvilet, for når jeg gikk med på å lage tredjemann så var eneste betingelsen min at han/hun skal vokse opp i et trygt hjem med 2 foreldre. Noe jeg er innstilt på.

Men det verste å få hun til å innse at mor og søster har stor innvirkning på hvordan hun har det innvendig. At det ikke hjelper at hun får beskjeden om at hun må flytte fra psykopaten hun bor sammen med. Hun har ingen støtte hos sine foreldre når det gjelder forholdet sitt.

 

Rett skal være rett, jeg vet at jeg ikke er perfekt. Jeg har mine feil. Men jeg føler at det er kun jeg som ser egne feil. De ser bare mine....

 

[Mel_88]

SÅ skummelt det var å lese...

Men det vikrer som i stor grund Pappan din vet hvordan mora si er da.

Så Han har holdt på familien å støtte dere vekk fra farmoren din og negative ting.

 

det er jo bra!!!

[Melisa87]

ja!!! Svigermora her har støv på hjernen,alt skal være så PERFEKT! Vi har det rent og ryddig i hjemmet vårt men det er tydeligvis ikke bra nok! Når vi kom hjem fra sykehuset med den nyfødte hadde hun ommøblert i leiligheten vår...Ja, det var FREKT! Hun synes jeg "dominerer" over sønnen hennes...Min samboer er hennes førstefødte og hennes "gullgutt".

Vi reiser til min familie på sommeren, i jula, i påsken osv. Jeg mener det er hennes egen skyld at det er blitt som det har blitt. Min samboer synes også hun går for langt noen ganger, så han støtter meg.

[Rapunzella]

Lilleguttetutt:

 

Høres ut som om dere har en veldig tøff situasjon. Kan du få din kone med på å gå til samtaler hos noen som kan dette med samliv? Det finnes gode samlivskurs for par i alle aldre og livssituasjoner, evt ekteskapsrådgiver, en lege, en prest, psykolog etc, og om du undersøker litt så tror jeg godt du kan finne noen som kan hjelpe dere begge to med å sammen sette ord på frustrasjonene - og de negative ytre påvirkningene som helt klart er et problem for dere. En utenfra vil kunne se ting på en litt annen måte, og kanskje hjelpe dere til å forstå hvordan dere sammen kan komme dere gjennom dette. Høres ut som om din kone virkelig trenger at du gjør noe aktivt for å få dette til å fungere, ettersom hun stadig vekk får disse dårlige tilbakemeldingene fra sin mor og søster. Vis henne at du virkelig, virkelig ønsker at dette skal fungere, ikke bare for barna, men også for dere selv. Kan tenke meg at det blir enklere for henne å forstå hvordan du opplever situasjonen dersom dere snakker om dette sammen med en rådgiver som er upartisk og virkelig bare vil hjelpe dere begge!

 

Masse, masse lykke til!!

[☆chiquita☆]

Hei!

Jeg har ikke lest alle innleggene, men jeg har kjent meg igjen i så mye som er blitt skrevet. Og jeg er så lettet over at jeg ikke er alene. (hadde ikke trodd det altså)

Lang historie kort: Min svigermor rett og slett ikke aksepterer og respekterer det jeg sier og gjør med min gutt. Fra han var nyfødt, så ville ho så vidt ikke bære, skifte bleie eller noen ting med han. Han var jo så liten. (3800g) Men å stå over skuldra når jeg ammet, noe jeg syns var ubehagelig, gjorde hun. Selv om jeg helt tydelig hadde sittet meg i en stol bort fra de andre,og sa jeg ville være alene. Vekket han når han sov, for å så si til meg at han griner og er sikkert sulten.

Så begynte pakkene. Hver eneste gang de var innom, kom de med noe. Klær i begynnelsen. Og vi har ikke lik stil, og jeg sa ifra på en fin måte, at det var altfor mye, han trenger ikke klær, og at jeg liker å kjøpe selv. (litt redd for at jeg skulle virke utakknemlig)

Nå har det gått over til gaver. Leker, bøker eller "bare en rosinpakke" eller noe annet spiselig. Og det er hver eneste gang de ser han. 2-3 ganger i uka. Har sagt(mange ganger) at jeg ikke vil at han skal lære seg at han skal få noe hver gang han ser de. Lørdagene propper de han med godteri, slik at jeg syns det blir så mye, at han ikke får til kvelden. I desember laget hun kalender uten å spør, og han kunne gjerne få 2-3 pakker hver gang han var innom. Selv om jeg sa det holder med en. Det fikk han jo her hjemme. Til jul overøser de han med pakker og til og med i romjula, selv om jeg da sa at jeg ikke syns det var noen god ide. Så er det jo middag og dessert. Hvis han ikke vil ha f.eks is, så spør ho om han vil ha kake, godeteri, kjeks o.s.v bare for å få proppet i han noe. Mens jeg prøver å si, at idag var det is til dessert, og nei vel han ville ikke ha. Det er greit!

Kjenner meg også veldig igjen med ho som skrev at svigermor ville ta ungene med på ting en helst vil gjøre selv med egne unger. Og det har vi også opplevd. Kakebaking, pynte juletre, bått-turer om sommeren, bake fastelavensboller...

Kanskje ikk mitt tilfelle er så ekstremt som noen av dere andre, men blir så fortvilet over ikke å bli sett og hørt!!! Og det har vært så mange ting. Tilogmed min sønn sa sist gang ho kom på døra: Har du med noe til meg?

 

Så det var godt å høre at det er flere og veldig takknemlig for tips.

Venter nummer 2 nå, og vet ihvertfall at jeg skal være mye strengere fra begynnelsen, spesielt når det gjelder sovinga, for det var frustrerende.