bf vil absolutt ikke har barn... :(

[las chicas]

hei alle sammen!

 

oppdaget for 3 dager siden av jeg var gravid. er 6 uker på vei imorgen.

har vært sammen med bf i snart 3 måneder. han er helt negativ til å få barn nå. han sier at han ikke vil ha barn nå, og mye mulig at han aldri vil ha. han er veldig bestemt på abort. jeg er ikke helt der. jeg føler ikke for å ta abort nå. men jeg ser meg ikke som alenemamma heller. han sier at det ikke kan være noe mer mellom oss hvis jeg velger å beholde barnet. akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. er egentlig ganske fortvilt. synes det blir spesielt vanskelig når jeg leser her inne at hjertet slår, og at det faktisk er et liv der inne..

 

jeg har lest her at flere fedre har ombestemt seg, men trur ikke det kommer til å skje i mitt tilfelle....

 

forslag til hva jeg kan gjøre??

 

*fortvilt*

[Gjest]

Hei May!

 

Du må ikke finne på å ta abort uten at du ønsker det 100% selv!! Du kommer til å angre og slite i ettertid om du tar abort uten å ønske det.

 

Kjæresten din hadde et valg selv, alle vet at det å ha sex (uavhengig av prevansjon) kan alltid føre til graviditet. Han valgte å ha sex med deg, du kan like godt være sint på han for at han har gjort deg gravid! Men det ville ikke det ikke kommet noe godt ut av da, jeg blir litt hissig her..

 

Jeg tror at din kommer til å ombestemme seg slik som de fleste andre gjør, og om han ikke skulle gjøre det, så tror jeg at du klarer deg strålende alene!

 

Jeg ville forklart han at du har tenkt gjennom dette med abort, og kommet frem til at det er uaktuellt for deg, og at det ikke er noe du vil diskutere noe mer. Det er viktig at du er ærlig med han, hvis du ikke har tenkt å ta abort, så la han vite det jo før, jo heller! Kanskje du kan be han holde seg litt unna til han har vendt seg til tanken?

 

Dette kommer til å gå helt bra, det er jeg overbevist om!

 

Masse lykke til! Og gratulerer (det er ingen selvfølge å bli gravid)!

 

[las chicas]

Tusen takk for oppmuntrende ord Elisabeth.

 

snakket litt mer med han igår, han sa at han ikke kom til å skifte mening. jeg er bare skikkelig i tvil. tenker litt slik at når det først er skjedd så er det veldig dumt å bare fjerne det. jeg vet jeg kommer til å klare å ta vare på barnet alene. men likevel er jeg redd jeg ikke kan tilby det jeg mener er vkitig for et barn: to foreldre. han sa også at han kom til å forlate meg hvis jeg beholdt det. så da blir jeg HELT alene. uten utdannelse å ikke den største inntekten.

 

redd for at jeg ikke kan tilby barnet mer enn bare akkurat det det trenger. hvis dere skjønner hva jeg mener. vil så gjerne gi det alt det trenger. ikke bare økonomisk.

[Gjest]

Det jeg mener er viktigst for et barn er kjærlighet, vokse opp i trygge omgivelser, familie (besteforeldre osv), føle seg spesiell, hjelp til å utvikle et godt selvbilde, ha et støtteapperat rundt seg osv, osv. Du klarer å gi det et barn trenger for å få en god og sunn oppvekst. Har selv vokst opp uten far og det gikk veldig bra.

 

Men når det er sagt, så er jeg helt sikker på at BF kommer til å endre innstilling før eller senere.

 

Tar meg tillatelsen til å lime inn et svar som en anonym ga ei i samme situasjon som deg:

"Jeg skal gi deg et lite råd ut i fra min erfaring. Med untak av at jeg hadde vært sammen med mannen i 4 år var situasjonen ganske lik. Abort var aldri ok for meg, men han trodde at jeg kom til å ta abort om det skulle skje (hadde sagt til han at jeg ikke ville ha tatt abort, men han gadd ikke høre på det øret) Her kommer rådet: Ikke send en sms om dagen. Ikke snakk om ul og planer for fremtiden, ikke si barnet mitt. Treff han en gang i uka, gjør noe koselig sammen og prøv å la være i det hele tatt å nevne babyen. Skulle han nevne babyen vær reservert. Med honning kan du lure vepsen tilbake inn i ballongen."

 

Du sier jo selv at abort ikke er det riktige for deg, så saken er vel avgjort? Nå er det bare å finne ut hvordan du skal gjøre det fremover.

 

Klem fra

[Gjest]

Et innlegg til ettertanke:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/139460292

[Anonym bruker]

Hei May.

 

Huff, du er ikke i en lett situasjon. Det er jo vanskelig siden dere kun har vært sammen i 3 måneder. Da kjenner dere ikke hverandre så godt enda.......................

 

Men mitt råd er at du tenker det veldig godt om. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men det behøver jo ikke å ha noe å si. Du bør ikke ta abort hvis du ikke ønsker det selv. Det kan være noe du kommer til å slite med senere i livet. Det er jo ikke sikkert at du får muligheten til å bli gravid senere vet du.

Jeg har vært i den situasjonen selv og tok abort. Forholdet ble likevel over den gang. Nå er jeg i et nytt forhold og har vært det i mange år. Jeg har så lyst på barn, men min mann vil ikke. Han ønsker ikke barn....................

Enten må jeg leve livet uten barn eller så må jeg gå ifra min mann. Jeg kjenner veldig på det at jeg angrer på aborten. Har ikke angret før, men gjør det nå som jeg innser at jeg ikke får barn med min mann.

Det kan gå kjempe fint å bli alenemamma. Mange har klart det kjempe fint før deg (-: Men husk at barnet har rett til kontakt med sin far. Det er ditt og barnefaren sitt ansvar som foreldre. Det kan virke vanskelig akkurat nå. Man bør unngå at barn må gå igjennom en konfliktfyllt oppvekst pga av at forholdet mellom foreldre er vanskelig.

 

Håper det ordner seg for deg og lykke til.

 

(-:

[Anonym bruker]

Hei May.

 

Jeg er samboer med en mann som gikk igjennom akkurat det samme som du utsetter mannen din for nå. Han ville absolutt ikke ha dette barnet og sa klart ifra fra begynnelsen av, likevel ble svangerskapet gjennomført, men kort tid etter endt det med brudd. Han tar ansvar for barnet sitt på alle måter, men skulle ønske han kunne tilby barnet en tryggere oppvekst med begge foreldrene om dette ikke haddde skjedd. Det har vært masse konflikter på høyt nivå og dette er ikke noe å dra et barn inn i.

 

Mitt råd er å vente, om det er dere to blir du gravid en gang til og får et ekte kjærlighetsbarn med mannen din når tiden er moden for det. Man er to om å lage et barn og man bør også være to om å ønske det og ville oppdra det i felleskap.

[Anonym bruker]

Æ e heilt enig me dæ anonym 14:18!! Æ hadd også tatt abort om æ hadd havna i denj her situasjonen. D e altfor mange fedre dær ute som blir ufrivillig far. Ja, d e like mye demmes feil som d e vårres feil, men æ syns likevel at han har nåkka å sei han å! Og av å tell so e dæ faktisk beir å vent te du træff denj rette, nåkka som du ikke har gjort enda tydelivis..

 

Æ ønska dæ mye lykke tell uansett ka du velge.

[Gjest]

Det går ikke an å bli ufrivillig far!!!!! Alle har et valg om hvem de har sex med, og alle vet at ingen prevensjon er 100% sikker!!

 

Abort er ikke et prevensjonsmiddel som en mann kan bruke!

 

HI: Om du skulle bli alene (noe jeg ikke tror du blir), så klarer du å gi et barn alt det barnet trenger, ikke tvil på deg selv! Jeg er sikker på at du er ressurssterk og takler å få et barn veldig bra!

 

Hvordan tror du forholdet deres blir hvis du tar abort "for" han? Husk at dette er kun ditt valg, derfor vil det kun bli ditt problem om du skulle angre eller slite i ettertid.

[lissi33]

Jeg synes også det er for sent å si at han har også noe han skulle sagt, man er to i et forhold, to som har sex, to som vet og tar risken! Å si hun skal ta abort er helt sykt. Ikke vet vi alderen hennes heller.

Jeg har måtte fjerne et barn nå, som var dødt, og det var en jævli påkjenning med to hjemmeaborter og en utskrapning og enda er ikke alt ute. Man kan også bli steril.

 

Nemlig så er ikke abort et prevensjonsmiddel. Utrolig lett for noen men mange sliter masse psykisk etter dette.

 

Ta valget selv, utfra ditt hjerte! Klem

[Anonym bruker]

Joda, vi kvinnfolk hadde sikkert ment aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaakkurat det samme om rollene hadde blitt snudd på hodet og det var mannfolka som hadde blitt gravide. Nei ærlig talt, skjerpings. Slutt å vær så egoistiske! Dere ser dere selv, og bare dere selv!

[Anonym bruker]

Jeg blir så irritert når far ikke skal ha noe å si "fordi han valgte å ha sex, og må ta konsekvensene av dette"!Dere tar tross alt et valg som berører et annet menneske for resten av livet!

Og du HI, jeg skjønner at du er i tvil!Men dere har jammen bare hvert sammen i tre måneder!Dere kjenner ikke hverandre, så oddsen for at dette forholdet skal vare, er liten!

Hva om HAN presset DEG?HAN vil beholde og derfor må du bli mor, selv om du ikke ønsker!Hadde det vært greit????

 

[Anonym bruker]

*APPLAUDERE* til anynym over mej her!!! Ej kunne ikkje sangt det bedre sjøl. Ditte forholdet kjem garantert ikkje til å vare likevel, 3 måna e altfor tidlig å sei om enn vil ver i lag resten av livet også, så du må nok belage dej på å oppdra denne ungen åleine. Hadde noken gjort noke sånt mot mej so hadde ej aldri kunne tilgitt den personen.. Syns det e heilt feil å tvinge folk inn i ei foreldre rolle, han kjenne no ikkje dej en gong, og du kjenne ikkje han heller!!!

 

D e noke veldig gale me abortlova, d e iallfall heilt sikkert..

 

 

 

[Mnea 12pp]

Hei..

 

Jeg vil bare si det at DET ER FAKTISK INGEN SELVFØLGE Å BLI GRAVID!!!!!!!

Og når man blir det bør man vurdere å beholde det til det lengste, så lenge alt er bra med det og deg.. Man kan faktisk ende opp som steril hvis man bruker abort som prevensjon..

 

Så stå på" du som la inn øverst, huska ikke hva du het" :-D

 

Dette klarer du..

[Miss Misantrop]

Jeg kjenner at noen av dere provoserer meg kraftig. Du som skriver på den fryktelige dialekten er en av dem. Hvis jeg er mann og har vært sammen med en kvinne i 3 måneder hadde jeg brukt kondom. Hadde kondomet sprukket så hadde jeg tatt konsekvensen av dette. Hvis jeg hadde vært i langvarig forhold og ikke ønsket barn hadde jeg sterilisert meg. Jeg hadde heller ikke hele tiden puttet dama på vent. Hvis jeg ikke ønsket barn hadde jeg vært klinkende klar på dette slik at jeg hadde satt den jeg var glad i, i stand til å ta et reelt valg. Å trenere tiden er faktisk bare egoistisk og stygt. Dere som skriver at mannen skal få bestemme over kvinnens kropp lever opplagt på 50 tallet. Skjerp dere.

 

Til HI. Denne mannen tror jeg uansett ikke du ønsker å fortsette å ha et forhold til. Hvis han ikke kan være der for deg og støtte deg i tykt og tynt kan han finne seg en av disse andre jentene i tråden her som tar til takke med rask og skrap. Du fortjener bedre. Skulle ha skifte mening så er det fint. Hvis ikke er det overhode ikke enden på livet å bli alenemor. Mange kvinner velger faktisk dette i dag, da det er langt mellom prinser i den moderne verden.

 

[Miss Misantrop]

Det eneste det er noe galt med her 1357, er deg.

[Miss Misantrop]

Kunne ikke være mere uenig med deg, 1418. Man kan ikke viske ut et barn med viskelær. Det er en stor påkjenning for mor å ta en abort. Det er trist at ikke mange flere menn innser dette og tar gode forhåndsregler når det gjelder prevensjon. Barn trenger kjærlighet og det kan det fint få av to voksne som ikke bor sammen. Det er helt uakseptabelt at din mann og hans x drar inn barnet sitt i konflikten dem i mellom. Jeg er sikker på at mannen din ikke ønsker sitt eget barn ufødt. 50 prosent av alle ekteskap ender med skilsmisse og en god del flere samboerskap. Det er derfor ikke sikkert at en god begynnelse gir en god utgang. Kanskje det faktisk kan være godt og kun ha en kjærlig mor å forholde seg til i stede for gifte foreldre som man opplever går fra hverandre med bråk og ståk?

[Anonym bruker]

Elisabeth'77 *PrøvdSiden2006* skrev:

 

 

HI: Om du skulle bli alene (noe jeg ikke tror du blir), så klarer du å gi et barn alt det barnet trenger, ikke tvil på deg selv! Jeg er sikker på at du er ressurssterk og takler å få et barn veldig bra!

 

 

****

Hvordan kan du skrive noe sånt? HI har vært sammen med kjæresten i tre måneder, du aner da ingenting om hun blir alene eller ikke? Hvis man leser litt rundt på bim/dib, så ser man jo hvor mange som blir dumpet under svangerskapet, og som må kjempe med nebb og klør for at BF skal ha samvær med ungene...Ikke aner du noe om hvorvidt HI er ressurssterk eller ikke heller, kun ut fra et stakkars innlegg her...

 

[Anonym bruker]

De fleste graviditeter i dette landet er faktisk ikke planlagt! Hva sier det om oss kvinner? Vi gjør alt for å bli gravide, vi går til og med så langt at vi lurer partneren til å gjøre oss gravid, sier at vi går på prevensjon bla bla. Jeg blir rett og slett flau over mine medsøstre som sitter her og ynker seg og syter over at barnefaren vil at dere skal ta abort, og at han kommer til å gå fra dere dersom det ikke blir gjort. Dere har selv satt dere i denne situasjonen. Etter den søte kløe kommer den sure svie!

[Anonym bruker]

Hvorfor er hovedargumentet her at abort ikke skal brukes som en prevensjonsmetode???

Det er da ikke det, når kvinnen bruker prevensjon og likevel blir gravid??

Abort er en nødløsning, da prevensjonen ikke fungerte!Det er jo en grunn til at man bruker nettopp prevensjon, man ønsker ikke barn!Dere abortmotstandere mener at selv om man gjør det som er fysisk mulig for å unngå en slik situasjon, så må man likevel bære frem barnet selv om man sikret seg på alle måter!

Og det dummeste jeg har hørt, er at mannen kan bruke kondom!Hvem er det som gjør det i praksis, om man vet at kvinnen går på P-piller feks?!Jeg hadde tatt det som en dyp fornærmelse om min partner valgte å bruke kondom, selv om jeg sto på P-piller!

 

[Anonym bruker]

hmmm - mye temperatur her.... Sitter i samme situasjonen som første taler - er blitt gravid med en gutt/mann.. har brukt prevensjon, men jammen satt den ikke allikevel og han vil ikke ha noe med dette å gjøre... Jeg er 36 år - han er noen år yngre, har en god jobb - masse gode venner som har fått barn de siste årene og er sånn rimelig oppadgående - så jeg følte vel at det ikke var noen grunn til panikk da jeg oppdaget både graviditeten og hans reaksjon. Jeg valgte å beholde barnet, også fordi jeg er såpass voksen og ikke klarte tanken på en abort. Jeg er ingen abortmotstander, har gjennomført en da jeg var tidlig i 20 årene - og har ikke angret på det... Er litt over halvveis nå, og dette har vært tøffere enn jeg tenkte meg - jeg gleder meg for all del til barnet kommer - har ikke fått med far på dette, selv om vi ihvertfall snakker om det. Men det er masse hormoner, en veldig ensomhet og mye tårer, masse følelser og det svinger veldig - selv om jeg vet at jeg klarer meg selv, uten far.... Dersom førstemann i innlegget skulle velge å beholde barnet, så klarer vi mennesker mer enn vi tror i utgangspunktet... men å trekke inn som noen har gjort her, at jenter går ut å "lurer" gutter mm - det blir vel litt i overkant med tanke på innlegget.... Tror førstemann her skal tenke over hva slags støtte hun har rundt seg - og hvem hun kan regne med at stiller opp, utenom barnefaren - og ta beslutningen på det grunnlaget... Jeg vet iallefall ikke hva jeg skulle gjort uten gode venner som passer på meg og plukker meg opp.... i tillegg til familien min som gleder seg til å være barnevakt når barnet kommer... Lykke til med valget! Klem

[las chicas]

heia.

 

jeg har nå bestemt meg for å beholde barnet. var først idag jeg bestemte meg. har vært mye frem og tilbake siden bf er så negativ til å beholde, men nå er det endelig. er nå 12 uker på vei på mandag.

 

dette blir jeg sannsynligvis å gjennomføre alene, og jeg skal gjøre det bra. dette barnet blir å få det helt fint. selvom det mest sannsynlig blir å vokse opp med minimal kontakt med biologisk far.

 

*may*

[Anonym bruker]

Du kommer ikke til å angre, og en dag vil det dukke opp en som vil bli glad i dere begge.

 

Gratulerer med et godt valg!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med anonym 09:23. Hvem bruker kondom i praksis?? Når dama går på p-pille?? Blir man gravid på pillene så er det fordi man slurver, og dette er et grovt tillitsbrudd! Skam dere.....

[Anonym bruker]

...OG NEI, det er ingen selvfølge å bli gravid, og det er heller inngen MENNESKERETT! Husk det.