Gjest Skrevet 28. januar 2009 #26 Skrevet 28. januar 2009 hei bursdagssnuppa!! håper du har hatt en fin fin dag og får en like fin kveld ))))) skal være morro med bursdag, og du er langt fra gammel, jeg rekker å fylle 32 år før lily kommer, så jeg er er urgammel hehehe... så deilig at dere fikk en alene natt i helgen, jeg har vært bortskjemt med det siden lara var året, så nå når det er færre av de så merker jeg det godt. D synes nemlig det er best å ha henne hjemme, og heller ha henne bort i ny og ne, istedet for regelmessig.. er nå greit nok det, men tror nok det blir en uke til besteforeldrene før lily kommer for å si det sånn!! for jeg er sliten som bare rakkern! hvordan går det med tven? fått den til å funke?? vi har hatt to runder på ikea nå, og jeg må si at jeg er imponert over D sin tålmodighet for jeg fyrer jo opp av ingenting hehe.. men nå har vi endelig funnet det vi trengte til skilleveggen vår, så nå blir det super fint. kjøpte inn flere fisker i dag også, men jeg synes enda akvariumet ser litt små tomt ut jeg da, så vil gjerne ha flere om disse overlever hehe.. ble ikke svømming denne uken, dagene bare flyr jo!! imorgen skal vi vaske leiligheten, er litt for mange uker siden sist, så det skal bli godt. hele neste uke er full også, så får heller se om ejg får det til uken etter der igjen hm... håper igjen du har hatt en fin bursdag og at du er i relativt fin form. begynner jo å nærme seg nå stoooooooooooooooooooooooooor klem
Mayken Skrevet 28. januar 2009 #27 Skrevet 28. januar 2009 Takk, takk:) Dagen har stort sett blitt brukt i sengen, er så sliten for tiden. Er litt redd for å gå på en liten knekk nå, for nå begynner jeg å forberede meg og bearbeide fødselen til Ina, er litt tøfft psykisk, kjenner jeg går rundt med vondt i magen og isolerer meg mer og mer, orker ikke møte folk, vil helst ikke snakke med folk i telefonen og hvis folk oppsøker meg på msn når jeg går inn på dataen blir jeg nesten irritert og kjenner mattheten kommer innover meg. Var til jordmorsamtale på føden i går og fikk se rommet hvor Ina kom til verden, det ble så pass tøfft at jeg stod og sippet, kjente jeg fikk litt hetta, men glad vi gjorde det, kunne jo blitt skikkelig ille om jeg gikk i fødsel og fikk tildelt den stuen igjen uten å ha vært der før. Satt meg ned og fikk skrevet det hersens fødebrevet i går også, så da er heldigvis det unnagjort og. Jordmoren jeg snakket med i går sa at hun ville bli veldig overrasket om jeg gikk til termin, for hun mente at alle smertene jeg er plaget med tydet på modning. Nå har jeg gått rundt med mensmurringer siden i går kveld, våknet noen ganger i natt av at magen strammet seg slik at jeg ble kvalm. Skal til jordmor i morgen og vil gjerne høre om hun kan sjekke meg for å se om disse smertene gjør noe nytte for seg, men regner med at hun sier det er for tidlig. Men modningsakupunktur skal hun i hvertfall få sette på meg. Så fint at dere har fått kjøpt inn alt dere trenger for å gjøre det koselig hjemme da. Og så fint at du endelig møter litt forståelse fra D. Er søren meg på tide at han gir litt igjen med tanke på alt du har gjennomgått for han i det siste. Synes Lara det er stas med fisker eller? Her hjemme går ting veldig bra for tiden, Ina legger seg i sin egen seng på kvelden så T og jeg får sove sammen i fred på vårt eget soverom. T går rundt som om han er nyforelset, klemmer, susser og koser på meg hele tiden, synes visst at jeg er flottere enn noen gang og forteller meg det hele tiden. Deilig å føle seg atraktiv i noens øyne når man selv egentlig føler seg som en dass og kjempe feit og klumpete. Tv'n funker forresten fint nå, måtte bytte den på mandag for den var visst ødelagt, men nå kan jeg sitte og kose meg forran tv'n, i kveld er det jo skikkelig tv kveld:) Utrolig hvor fort dagene går nå, nesten litt skremmende. Nærmer seg med stormskritt, føler meg ikke helt klar denne gangen, selv om jeg gjerne vil ha ungen ut og bli ferdig nå. Kos og klem
Mayken Skrevet 29. januar 2009 #28 Skrevet 29. januar 2009 Dytter litt jeg. Har vært hos jordmor og ble enige om at hun skal sette akupunktur og sjekke meg når jeg har time igjen om 14 dager.
Gjest Skrevet 30. januar 2009 #29 Skrevet 30. januar 2009 hei vennen, har hatt noen kjipe dager så har ikek orket å skrive.. er så livredd for at jeg er på vei inn i en depresjon igjen, bare lyst til å sove og gråte og har masse kjipe tanker.. men har kontaktet psykologen min så håper på en time snart! har det litt tungt med D om dagen også, klarer ikke støtte han helt.. han skal nå begynne med sovetabl og jeg sa hva jeg mente om det.. så da ville han ikke ha meg med til legen idag (en lege han ikek kan kommunisere med ?!?!) så jeg har en vond følelse av at han skal be om høyere dose antidepressiva også... det er helt kommunikasjons svikt og jeg klarer ikke åpen meg uten å angripe og bli sint.. så må bare svelge alle tankene mine og håpe jeg ikke har tatt et feil valg ... jeg fikk forresten litt angst når jeg leste om opplevelsen din på fødestua... om kom på at jeg nok vil få en ekkel opplevelse når jeg skal inn på sykehuset igjen, så skal spørre om å få se operasjonsstua i god tid også så jeg ikke går på en smell... takk for påminnelsen, det var godt å finne ut av hvordan er ting ellers? ina frisk og rask? lara er i fin form, men holdt henne hjemme idag, klarte ikke komme meg ut av senga før D hadde dratt til legen.. og så er det masse husarbeid som må gjøres så må bare brette opp armene og komme igang.. i tillegg så kommer ungeflokken i dag :S ikke helt klar for den, men men!! må bare smøre på et smil og prøve så godt jeg kan å være tilstedeværende... håper du har en bedre dag enn det her vennen!!! stoooooooooooooooooooooooooor klem
Mayken Skrevet 30. januar 2009 #30 Skrevet 30. januar 2009 Fint at du har fått time hos psykologen din da. Håper du slipper å gå på en smell nå. Jeg snakket litt med T om følelsene mine i går, og han viste god forståelse for hvordan jeg har det, og gav meg instrukser om å slappe av og ta det med ro så mye som mulig, trenger jeg å ligge i senga en hel dag så gjør jeg det, ikke ha dårlig samvittighet for ting som burde vært gjort og slikt, det ordner vi sammen senere. Merker på han at han ikke har det helt godt for tiden han heller, gruer seg ganske mye til fødselen han og. Hmm...hvorfor skal D ha større dose med antidepressiva da? Har han prøvd ut de han har lenge nok til det? Virker de ikke på han? Hvor ofte går han til psykolog da? Må jo behandles paralellt dette da. Kan nok være lurt for deg å få en omvisning på operasjonsstua ja, er deilig å ha det unnagjort. Husker første gangen jeg var innom føden etter fødselen, holdt på å knekke sammen og begynne å gråte, men klarte å ta meg sammen. Ble sikkelig sjokket over reaksjonen min, var ikke forberedt på den i det hele tatt. Ina er frisk og rask og veldig glaaaaaaad i mamman sin for tiden. Skal kose meg hele tiden, hun merker nok at noe er på gang vil jeg tro. Flink å hjelpe er hun også, plukker opp ting fra gulvet for meg og skal kose magen min så ofte som mulig. HUn er forresten sikker på at hun skal få en bror. Og han skal hete Bror eller Rune sier hun når vi spør henne...hehehehe Prøver å forberede henne på at jeg snart kommer til å være borte noen dager og at jeg kommer hjem sammen med babyen etterpå. Hun var litt lei seg da jeg dro ut for å spise middag i går kveld, men veldig glad da jeg la meg i natt og hun åpnet øynene og oppdaget at jeg var der. T hadde lagt henne i sengen vår igjen...hehehe, han er helt myk når det gjelder den lille jenta si. Synes det er så synd at du skal slite sånn vennen. Håper det roer seg snart for deg nå. Du har hatt det ganske turbulent de siste mnd, så er jo ikke så rart om kroppen sier i fra og reagerer. Håper du får det litt bedre snart. Kos og klem
Gjest Skrevet 31. januar 2009 #32 Skrevet 31. januar 2009 ja jeg er vel i smellen kan du si... ser hverken frem eller tilbake på noen ting, klarer ikke finne starten eller slutten, eller hvor og hva som skjer.. føler alt bare er kaos og jeg føler meg fanget og tom ... her er det null forståelse å få også, jeg får bare beskjed om at jeg har nok en depresjon og at jeg må få hjelp og at han blir dårligere av meg.. så det gjør det ikke lettere å sette ord på og prøve å forstå heller... men, gleder meg til onsdag, da får jeg vel litt hjelp til å sortere i hjernen min.. selv om jeg nok vet hva det blir til.. sånn dypt inni meg.. men jeg kan ikke gjøre det slutt nå heller.. for han har jo mistet leiligheten sin og bor her 100%. så jeg er fang i mitt eget liv.. uff så fælt det høres ut når jeg skriver det ned.. men jeg har bestemt meg for at om ting er som nå når lily blir født så er det bare å pakke seg ut og aldri se seg tilbake! da er jeg ferdig for godt!! hvorfor han skal ha større dose antidepressiva vet jeg ærlig talt ikke!! ikke vet jeg om han fikk det heller, for han har bestemt seg for å holde meg utenfor den prosessen nå, for han mener det tærer for mye på meg.. men jeg må jo si at å plutselig bli eksludert skaper mer problemer enn det løser noe.. for nå er jeg bare skeptisk, urolig og klarer ikke stole på han i det hele tatt. så nå setter jeg opp en forsvars mur og stenger han ute også. for jeg må beskytte meg selv, er livredd for alt som kan skje nå, for nå føler jeg muligheten for at han bare drar er der igjen.. jeg føler jeg står der jeg sto i september når han dro. og det er den vondeste følelsen jeg noen gang har hatt, trodde aldri av hele mitt hjertet at jeg ville havne her igjen.. skremmer emg veldig!!!! han har vært hos psykolog en gang og da fikk han sovetabletter.. han skulel komme tilbake etter 2 uker.. antidepressiva får han av fastlegen, og der var han igår. om de ikek virker som de skal aner jeg ikke, for han snakker ikke om noe lenger. men han avlyste en sverige tur til uka fordi han ikke kan kjøre, så jeg regner med han er ruset nok ... lara er på samme måte som ina, fryktelig oppå meg og skal ha kos hele tiden men nå merker hun jo også veldig godt det som skjer mellom meg og D da. for han har jo ikke takt og tone til å snakke med meg om ting før hun er i seng, så jeg har jo knekt noen ganger forann henne desverre.. men hun er også desverre vandt med det nå, og trøster meg.. får helt vondt i mamma hjertet mitt når jeg leser hva jeg skriver, for min lille tre åring skal jo ikke gjøre eller oppleve det her!!! uff skammer meg... jeg ser ikke noe lyspunkt akkurat nå ifht livet mitt, tror ikek ting vil bli bedre med det første.. jeg håper bare ikke alt dette stresset fører til for tidlig fødsel.. det skremmer meg mest av alt!!er heldigvis bare noen uker før den magiske prematur grensen er nådd.. så får krysse alt for at jeg holder til det.. skal heldigvis være mye ute neste uke, så da får jeg jo koblet ut hodet litt.. får heller slite med en vond kropp.. håpløst å måtte velge, men sånn er det nå engang.. takk så mye for at du lar meg tømme meg !! jeg føler det sprenger snart, og når jeg prøver å forklare han så bare stopper alt opp, det kommer ingne ord og jeg føler bare alt er min skyld.. så godt å kunne få det ned og ut.. håper dere har en fin helg!!!! stooooooooooooooooooooooooooooor klem
Mayken Skrevet 31. januar 2009 #33 Skrevet 31. januar 2009 Uff vennen, får helt vondt inni meg jeg, sitter med tårer i øynene. Synes det er så ille at du skal slite sånn hele tiden. Det er jo noen voldsomme bølgedaler du er i, det er jo ingen mellomting virker det som. Enten er alt supert eller så er alt på bånn, det må jo være utrolig slitsomt. Jeg klarer å sette meg inn i situasjonen din, for har vært igjennom noe av det samme med min sambo, men det har heldigvis roet seg. Men merker nå når det er mørketid at han blir mer innesluttet, sliten, trøtt, rett og slett litt deprimert igjen. Synes selv det er slitsomt for tiden, han er alltid sliten og trøtt og alt er så forferdelig, akkurat nå trenger jeg avlastning og forståelse for hvordan jeg har det, har myyye vondt og det sier jeg, han sier han forstår, men hjelper ikke til med noe, bare forsvinner ned i kjelleren til data'n eller tv-spillet sitt og overlater alt annet til meg. Jeg lager mat, rydder, vasker klær, steller, bader og legger snuppa, hver eneste dag. Ganske frustrerende, han spør aldri om det er noe han skal hjelpe meg med. Jeg eksploderte på han i går kveld, og da ble han skikkelig fornærmet og sur. Vet at han har mye å tenke på for tiden, han gruer seg veldig til fødselen han også, men det gjør jo jeg og....og det er jo jeg som skal ha overskudd til å gjennomføre en fødsel. Håper du får litt klarhet i ting på onsdag da vennen, er jo så slitsomt å leve i tvil hele tiden, og det er jo ikke noe godt for deg å se at det går ut over Lara på denne måten. Du må gjerne bruke meg til å blåse ut når du har behov for det. Håper helgen blir litt bedre enn forventet kos og klem
Gjest Skrevet 1. februar 2009 #34 Skrevet 1. februar 2009 det er så godt å snakke med deg!! du har så mye forståelse, og jeg er glad (på en rar måte) at vi har de samme type mennen, har ingen rundt meg som er i min situasjon så alle er så krasse og sier jeg bare må dumpe han.. men han sliter og jeg ser jo det, så jeg klarer jo ikke bare gi opp... men men uansett, igår rett etter jeg hadde skrevet innlegget til deg så tok han tak i alt. han slo av tven og sa jeg måtte snakke med han! han sa jeg kunne sitte med ryggen til om det hjalp hehe og det gjorde det. jeg fikk ut alt og han prøvde å forstå. det ble endel krangling, men også mye forståelse. og han sier han ikke klarer å hjelpe til mer i huset av seg selv og at jeg må slutte å forvente det når han er syk, men at jeg kan be om hjelp og at jeg alltid vil få det. så jeg må bare lære meg å be om det, selv om det er vanskelig! fikk også ut masse grums som har liggi der ang tabl, og vi skal fortsette å jobbe sammen istedet for hver for oss. vi har en lang vei forann oss, men når vi bare klarer å snakke sammen så går det bedre enn når vi begge bare stenger av. hadde noen forferdelige kynnere igår også, gikk bak i rompa og kjentes ut som når jeg var i fødsel med lara, holdt på i noen minutter og så ga det seg. har ikke hatt noe mer av det etterpå, bare vanlige kynnere og menssmerter. håper bare dette er modning og ikke noe tidlig fødsels symptomer.. det er litt skummelt.. skal fortsatt til psykologen min på onsdag, trenger å få litt veiledning. og så håper jeg at nå som det blir lysere tider så får vi begge menn med mer energi og ståpåvilje!!!!! maaaaaaaaaaaaaaasse varme tanker og klemmer til deg!!!!!
Mayken Skrevet 1. februar 2009 #35 Skrevet 1. februar 2009 Så bra at dere fikk snakket sammen da. Kommunikasjon har nok utrolig mye å si, i hvertfall i slike situasjoner. Han viser jo interesse for annet enn seg selv nå da, og det er jo et stort skritt i riktig rettning. Det viser jo at du betyr utrolig mye for han. Dere må nok igjennom en del tøffe perioder, både oppturer og nedturer, men så lenge dere snakker sammen tror jeg dere vil klare dere fint:) Dere har jo begge den rette innstillingen virker det som. I dag har vi så og si ligget i sengen til kl 14.00. Var oppe med Ina kl 8-9.30, da fikk jeg beskjed om å gå og legge meg igjen. 5 min etter at jeg hadde lagt meg, kom Ina kravlende opp i sengen og skulle kose, hun kan ikke være borte fra meg et øyeblikk så lenge vi oppholder oss i samme hus. Så da lå T og jeg og dubbet av og sov, mens hun lå i midten og skravlet og sang frem til hun sovnet i 13.00 tiden. Litt dårlig samvittighet, må jo være utrolig kjedelig for henne, men vi sa at hun kunne gå og leke på rommet sitt, men det ville hun ikke. Så stod vi opp kl 14.00 da og spiste litt. Kledde godt på oss og gikk bort i den store akebakken rett borti her. Boretslaget arrangerte akedag med pølser og varm solbærsaft. Ina storkoste seg, spiste vel 3 pølser og drakk flere glass med varm saft. Og så fikk vi prøvd ut akebrettet hennes for første gang også. Men da jeg ville hjem, skulle hun også, var ikke snakk om å være igjen å ake med pappa. Var ganske kaldt, så var godt å komme hjem igjen. Har hatt ganske mange og voldsomme kynnere jeg også, men trenger ikke bety at babyen kommer før termin desverre. Er så voldsomt press inni der til tider at jeg er sikker på at nå må vannet gå. Ser virkelig frem til våren og kanskje en mann som er litt mer optimistisk og med litt mer energi ja. Må få begynt å pusse opp snart. Håper du har det litt bedre i dag da vennen. Kos og klem
Gjest Skrevet 2. februar 2009 #36 Skrevet 2. februar 2009 ja du har rett, han viser at han har mer interesse for oss nå.. har ikke tenkt det sånn jeg.. fantastisk! hørtes ut som dere hadde en deilig dag igår! vi har mange av de der i helgene, og lara stor koser seg hehe.. så jeg tror ina også har hatt det fint jeg da vi hadde en fin dag, var på kafe og koste oss og hadde en rolig kveld hjemme. idag har jeg vært på vekstestimering og lily er ingen liten frøken hehe.. hun beregnet henne til å bli samme str som lara eller litt større.. ca 4600.. så hun sa faktisk at jeg burde være glad for ks så jeg ikke skulle ende i samme situasjon som sist. så nå er jeg 100% sikker på at jeg har valgt rett!! hun sjekket åpning og modning også og alt er lukket og fint, så ikke noe på gang enda heldigvis ) jeg er ikke helt klar for en så for tidlig fødsel, har jo 8 uker igjen til termin idag.. så greit om ikke noe starter tidlig nå hvordan er formen din? håper du har en god dag!! og så får vi bare ønske og drømme om sola som kommer snart stooor klem
Mayken Skrevet 2. februar 2009 #37 Skrevet 2. februar 2009 Jeg sitter så og si lenket til sofaen for tiden. Gruer meg til hver gang jeg må bevege på meg eller gjøre noe. Har så vondt i magen, lurer på om det kan være muskulært. Ringte føden til slutt i dag, etter en pepptalk fra ei venninne, hun syntes ikke jeg skulle finne meg i å ha det så vondt, for det hørtes ikke normalt ut. Snakket med vakthavende gyn, men hun sa at jeg skulle kontakte legen min i morgen, så da får jeg ringe legekontoret i morgen og se om jeg får en time. Lurer på om det kan være en muskelbrist eller noe i den duren. Vondt er det i hvertfall og det blir bare værre og værre:( Føler meg helt invalid, irriterende at denne smerten skal styre de siste ukene mine før fødselen. I morgen skal jeg til byen og få nuppet øyenbrynene mine. Og så har jeg forsøkt å få tak i en fotterapeut i dag, så jeg skal kose meg med fotmassasje. Men må bare få time først. Høres ut som om Lily trives godt i mammas mage til tross for mye oppkast og kvalme, det er jo bra da:) Du jeg lurer på en liten ting, du som kan se litt mer enn alle andre. Du får ikke opp en dato når du tenker på meg vel? Er så lei av å gå gravid nå at jeg håper på å føde nå i februar, har hengt meg litt opp i 14. men aner ikke hvorfor. Hva tror du? kos og klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå