Lypsyl. (Ang tråden om adopsjon)

[Gjest]

Hvorfor har du problemer med å tro at vår adopsjonsprosess ikke har vært komplisert? Og hva i allverden har jeg å oppnå med å påstå det om det ikke er tilfelle?

 

Om du jobber i barnehage og kjenner et par stykker som har vært i en komplisert adopsjonsprosess, trenger da vitterlig ikke vår og være det. Det kommer jo helt an på kommune man bor i, saksbehandlere i kommune, saksbehandlere i bufetat, landet man adopterer fra, og mye, mye mer. Og ikke minst innstilling! For det er klart at prosessen blir komplisert om man forventer å få barn dagen etter man søker.

 

Vi var bevisste på at hvert ledd i adopsjonen kunne ta fryktelig lang tid, noe den ikke gjorde. Så for oss har det vært komplikasjonsfritt, selv om dine venner har opplevd en annen side.

[Eplejuice Fødeklar]

Jeg sa ikke jeg kjente et par, jeg sa jeg kjente noen, altså flere.

 

Det finnes ikke noe på denne jord som får meg til å tro det du skriver.

 

 

For måten du har ordlagt deg på (tidligere), får det til å virke som du mener at siden du har det slik så har alle det slikt, å folk har ikke lov til å synes det er vanskelig, å at hvis det er det, så er det de som er problemet. Er i allefall slik jeg tolker deg.

 

 

[Gjest]

Haha, herregud:-)

[Gjest]

Bare for å spørre: Hvilke komplikasjoner kan man støte på da, iflg deg?

[Anonym bruker]

hei du flinke flinkekjerringa...og lypsyl

 

Jeg har lagt merke til mange tråder lypsyl har svart, og ubevist har hennes nick festet seg... jeg forbinder henne med svært kloke innlegg, og gjennomtenkte svar.. Hun er en reflektert kvinne (ett inntrykk jeg har etter dette forumet)

 

det syns jeg ikke alltid du er... la folk få dele sine erfaringer, uten å bli motsagt... du kan være uenig, men ikke i ting hun faktisk har opplevd...for det er da vel reelt. på lik linje at dine opplevelser er reele! Folk opplever nemlig forskjellige ting i livet de lever, og møter forskjellige mennesker!!!

 

hilsen meg

[Gjest]

Selvfølgelig kommer det mye useriøst på at anonymforum.

Men å påstå at jeg juger om vår adopsjonsprosess og erfaringene vi har gjort oss, (Uten å faktisk ha annen erfaring om adopsjon enn å kjenne noen som har adoptert) blir for meg litt dumt, altså.

[Anonym bruker]

Hilsen Lypsyl mener du vel:o) Lypsyl reflektert?! Hvor?

[Anonym bruker]

å du vet jo at noen (i dette tilfelle deg) opplever så mye som virker litt usansynlig(og jeg sier ikke du juger..) jeg også har opplevd ting til tider som jeg selv vanskelig kan tro er sant...og når jeg forteller om det så ser jeg jo mistillitten i øynene på folk (ikke ofte, men med 2 litt alvorlige tilfeller tidligere i mitt liv)

 

Ta det med en klype salt... det hadde jeg gjort..

[Anonym bruker]

neida...ikke hilsen lypsyl.. jeg har bare likt hennes innlegg...

 

hilsen meg (annonym....altså ikke lypsyl....)

[Gjest]

Hva har jeg opplevd som er så usannsynlig?

[Eplejuice Fødeklar]

Selvfølgelig så har folk forskjelige erfaringer.

Men jeg har vondt for å tro Flinke osv etter blantannet:

 

_____________

Enig med anonym 22:30.

Enhver som har satt seg inn i adopsjon, vet at det stemmer.

Det er mye man skal igjennom som adopsjonsforeldre ikke halvparten av det som skal til for å få egne barn (hvis man kan).

Men selvfølgelig er det verdt det.. Har ingenting med det å gjøre!

 

Anonym

_______________

Vel, uenig. Vi er snart ferdige med prosessen, og den har vært helt ukomplisert:-)

FLINKE FLINKEKJERRINGA

 

___________

 

Mer jeg har reagert på, men det er ikke så farlig, jeg er ikke så veldig for tråder hvor man diskuterer person å ikke sak.

 

Jeg personlig, tror at folk som er adoptsystemet, har forstårelse for at selvom det har gått lett for dem, så opplever de fleste flere hindre og skuffelser på veien. Men som anonym skrev, det betyr jo ikke at det er verdt det.

 

Kan være hun skrev noe annet enn hva hun mente, kan være jeg tolket henne feil. Men for meg virket det som hun mener, at det hun har opplevd er den eneste sannhet, å at det da er tull at det er vanskelig, siden det har vært lett for hene.

Det er da i tolkning med flere av hennes innlegg, men somsagt, unødvenig å ta opp, da jeg ikke er ute etter å TA noen.

 

Jeg kan som sagt ha tolket henne feil, men at lille meg ikke greier å ta hva hun sier for god fisk, har da ingenting å si. Det er da rimelig betydnings løst. Men jeg har da rett til å si det.

 

Men takk anonym 09:34, men jeg er vel verken klokere eller dummere enn folk flest, jeg er glad i en god diskusjon, å prøver å tenke igjenom hva jeg skriver, å ikke skrive noe jeg ikke ville sagt til noen ansikt til ansikt.

 

Å så til anonym som trodde jeg skørt av meg selv, jeg trenger da ikke være anonym for å gjøre det.

Men å skryte av seg selv på nette er ganske meningsløst, da det ikke er godt for noenting.

 

Å hadde jeg skrevet et innlegg om meg selv, da ville jeg ha støttet det jeg mener i det, å ikke antydet at jeg tiltider er vanskelig å sta.

 

Noe jeg er, men jeg ville ikke ha hentydet det hvis jeg ville støtte meg selv i hemmelighet.

[Anonym bruker]

Flinke flinkekjerringa: så heldig du har vært som har hatt en ukomplisert adopsjonsprosess. Men jeg tror nok at den siden som Lipsyl skriver om er mer vanlig. En adopsjon er oftest langvarig og man møter på mange hindre (ja, jeg har førstehåndserfaring) og komplikasjoner. Uansett hvor engasjert og lengtende man er etter et barn kan man syns at denne prosessen er vanskelig. så jeg tenker som så at enten har du vært kjempeheldig med alle ledd i prosessen, eller så er du litt sånn som meg som ta alle sorger på forskudd og dermed bae kan blir positivt overrasket :/

[Anonym bruker]

Vel, da får du vel lese litt bedre da Lypsyl, eller tolke litt mindre negativt? Jeg leser det du refererer til som at hun er uenig i at det må være sånn, da hennes prosess har vært ukomplisert. Hva er problemet ditt?

 

Folk har forskjellig terskel for hva de tåler av press også, kanskje Flinke sin prosess har vært like omstendelig som de fleste andres, men at hun har et er pragmatisk syn på det? Siden hun faktisk har et barn fra før, kan det være at hun ikke stresset så mye som de som ikke har barn fra før?

 

Greit nok at Lypsyl kan være reflektert, men hun kan jaggu være ufin også.

[Gjest]

Forsto du virkelig ikke at årsaken til at jeg skrev at jeg var uenig i at adopsjonsprosessen er komplisert er at:

 

1) Jeg ikke har opplevd den slik

2) At jeg synes det er synd noen kanskje lar vær å adoptere på bakgrunn av at de TROR det er så komplisert og vanskelig.

3) Og at med å fortelle hvordan jeg opplever vår sak, håper på å oppmuntre de som evt ønsker å starte opp prosessen.

 

Det er ganske teit av deg og sitte der å tro at jeg dikter opp hvordan vår prosess har vært, når det ikke finnes en eneste ting jeg kan oppnå med det. Jeg kjenner mange som opplever nedturer i saken sin, og mange som ikke opplever motgang i det hele tatt. Og jeg har heller aldri påstått at man ikke kan oppleve vanskeligheter på veien, jeg sier at jeg ikke har gjort det, og dermed trenger ikke alle andre gjøre det heller.

 

Jeg tror at du har svart deg selv på tråden her, men glattet over det med å si at du kan være litt vanskelig å sta:-) Så når jeg tror det, så er det sånn.

[Gjest]

Begge deler kanskje.

 

Vi har vært heldig med saksbehandlingstiden i kommunen, og det er vi selvfølgelig glade for. Men nå har ikke vi akkurat valgt et land med kort ventetid, men det er da uansett ukomlisert for min del. Jeg greier å vente jeg, for jeg vet at det blir barn til slutt.

 

Jeg har hatt 14 innsettinger med IVf, og 2 avbrutte forsøk. Store hormondoser hver gang, og det eneste jeg oppnådde var å miste 3 ganger. En adopsjon med ventetider, dokumentinnsamlinger og møter blir forferdelig behagelig i forhold. Jeg vet at det kommer et barn om en stund, det gjorde vi aldri med ivf.

 

Jeg skjønner at mange synes adopsjonsprosessen er lang og tøff, men det er jo viktig å prøve å fokusere på andre ting i prosessen også. Tenk så heldige vi egentlig er, vi ble jo godkjente!:-) Jeg var så glad den dagen, det kan ingen forestille seg. Så for min del, gleden av at vi skal få et barn, overskygger nok ventetider, utspørringer og alt det en prosess fører med seg.

[Eplejuice Fødeklar]

Å hva du tror, akurat som hva jeg tror.

Har ingenting å si =)

 

Men det betyr ikke at vi ikke har rett til å si hva vi tror.

 

Jeg har forøverig ikke diktet opp hvordan prosessen deres har vært, har ikke sagt noe om prosessen deres. Jeg har ment å si at dersom du selv mener at det er helt uproblomatisk å adoptere, å ikke kan se at det er ikke altid sånn, da tviler jeg på at dere i det hele tatt er i den prosessen.

 

Jeg har heller aldri skrevet at det jeg skriver er sannhet, jeg har skrevet hva jeg tror, å har aldri utelukket at jeg kan ta feil.

Men at jeg har vondt for å tro det du sier, å i o med at dette bare er en internett debatt, så er det ikke noe du kan si for å få meg til å forandre mening.

 

Dette er hva jeg først skrev:

 

Jeg var en liten tur på månen i sta, satt på kua som hopper over månen.

 

Bare fordi du sier noe, så vet ikke vi om det bare er noe du sier, eller om det er sant. Det er ikke akurat vanskelig å komme med en "sannhet" på nette.

Kjenner flere som har adoptert barn (via min jobb i bhg), å prossesen de har vært igjenom, er alt annen en enkel.

 

Selvfølgelig kan dere ha vært heldige, men jeg har ingen tro på det du sier.

Lypsyl

 

____

 

Som du ser, jeg skriver at dere KAN ha vært heldige, men at JEG ikke tror på hva du skriver.

 

Skjønner ikke at det er noe å ta sånn på vei for, at en person du ikke kjenner, som sitter et eller annet sted i norge, tror du sitter å fantaserer. Jeg bryr meg da ikke et sekund om at du tror jeg anonymt driver min egen støttekampanje. For jeg vet hva som stemmer, å da er din mening helt ubetydelig for meg.

Om du så tror jeg er en dritt unge på 15 eller ei eldre dame på 50, forandrer ikke sannheten, men du har da uansett lov til å si det om du tror det.

[Anonym bruker]

Så utrolig arrogant. Du tror du vet best hvordan virkeligheten er, så da tror ikke du på at folk kan positive erfaringer med noe. Men du har ikke hatt erfaring fra området selv.

 

Det var omtrent nå jeg ikke tar noe særlig du sier for god fisk mer, for makan til innstilling er det en srtund siden jeg har sett.

[Gjest]

Jeg tar da på ingen måte på vei som du sier, men stillte deg et spørsmål. Hva skal jeg oppnå med å bløffe om prosessen vår? (Noe du enda ikke har klart å svare på.) Og ja, jeg synes det er litt merkelig at du ikke tror på det jeg sier, da du ikke har noen grunnlag for å tro at jeg juger.

[Eplejuice Fødeklar]

Hvis ikke folk tåler og tar seg nær av, at andre er uenig med dem, eller sier sine tanker og synser.

Da får de nesten slutte å legge ut innlegg.

 

Folk må da gjerne hoppe over mine tråder og innlegg, er da mange tråder og innlegg jeg ikke gidder å lese/svare når jeg ser hvem som har skrevet det. Ville vært rart om ikke noen gjore det samme med meg.

 

[Anonym bruker]

Uenighet er helt greit. Arroganse på grensen til dumhet er noe helt annet. I denne saken virker du bare lite gjennomtenkt og lite reflektert.

[Gjest]

Kan du ikke lese? Jeg tar meg på langt nær ikke nær av hva du skriver, jeg lurer på hvorfor. Stor forskjell på nysgjerrighet og nærtakenhet. Men glem det du, siden du ikke klarte å komme med svar på det jeg lurte på.

[Eplejuice Fødeklar]

Å det er din mening, å jeg støtter din rett til å mene og skrive det. =D

[Gjest]

Anonym 1045, jeg kan på et vis forstå at Lypsyl tror at alle adopsjonssaker ar kronglete og kompliserte. Men slik er det altså ikke, og det var det jeg ville få fram her. Jeg er på fub sine adopsjonssider, og der er det mange adoptanter. Ei jeg leste litt om for en tid siden, fikk tildeling 4 mnd etter hun ble godkjent, og fikk barnet 2 uker etterpå. Skulle jeg da, som har hatt myyye lengre ventetider da si at: "Nei det tror jeg ikke på. Ingenting du sier, kan få meg til å tro på det du sier."

 

Sannheten er jo at hver adopsjonssak er forskjellig. Mange venter opp til et år før kommunen begynner med saken deres, jeg ventet 6 dager. (Ingen ventetid i kommunen vår, og saksbehandler var veldig ivrig siden han ikke hadde vært borti adopsjon før) Noen venter 3-4 mnd før Bufetat gir klarsignal til videre saksgang, vi ventet 6 uker.

 

Så vi har vært heldige, og så for oss mye lengre ventetider. Derfor synes jeg dette har vært veldig ukomplisert. Og da er det vanskelig for meg å forstå hvorfor noen ikke skulle tro meg på det, om du skjønner:-)

[Eplejuice Fødeklar]

Nei gudene veit hva du skulle oppnå.

Folk finner da på så mye rart på nette, at jeg har sluttet å gjette.

 

Hun dama som fant på historien om at sønnen hennes hadde død etter at han hadde funnet noen piller i en sukkertøy eske i farmorens veske, oppno vel ikke så veldig mye.

Men hun fant på historien for det.

 

 

Denne saken er gammel nå, var vel rundt jule/nyttårstider eller rund der en gang for 2 år siden det var ei dame her inne som påstod dette.

Historien ble bekreftet usann av en moderator.

[Gjest]

Hun oppnådde sympati, så det er ikke helt sant at hun ikke oppnå noe da. Men uansett, Lypsyl, jeg juger ikke. Og denne tråden var ment for å prøve å forklare deg hvordan vår prosess har vært hittil, den har vært så fin som jeg vil ha det til. Jeg skal fortelle deg noe som jeg strengt tatt egentlig ikke burde, men jeg gjør det alikevel:-)

 

Hele mitt ekteskap har vært preget av savn etter barn, prøving, ivf, medisiner, sorg etter å miste (den ene gangen ganske langt på vei) og lite kvalitetstid med mannen min.

 

Nå i adopsjonstiden, er vi kjærester. Vi lever godt, prøver ikke på barn, teller ikke syklusdager, og griner ikke når noe går galt. Vi er kjærester, som venter på en lillebror. Skjønner du nå at jeg ikke synes det er så komplisert?