Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #1 Skrevet 8. januar 2009 hun er selvstendig og kan passe lillebror innimellom om jeg må ut en liten tur. hun kan klatre i toppen av store trær, hun kan ri, hun kan egentlig veldig mye... men hun klarer ikke å greie håret sitt, skifte til nye klær hver dag, vaske seg (er i puberteten og lukter...), eller smøre seg matpakke til skolen, spise frokost, skjære brødskiver, rydde... hva er normalt? jeg fikk "kjeft" av læreren hennes i dag fordi hun har klart å komme på skolen uten mat flere ganger (jeg har trodd hun har hatt med) og fikk beskjed om at dette var ganske vanlig.... det hender jeg vekker henne og legger meg igjen og halvsover. legger alltid frem klær til henne, alt er klart på badet når hun kommer inn dit. jeg sier alltid til henne at hun må gå på badet, vaske seg, kle på seg, gre håret og gå ned og spise frokost og smøre niste. noen ganger lager jeg maten for henne, noen ganger har hun (trodde jeg) laget den selv. de gangene jeg har laget den, kommer hun hjem igjen med mesteparten uten å ha spist den... om hun ikke får tatt med seg, får hun alltid lov å gå på kantina i skolen og smøre seg en skive, så hun sulter ikke... er det mulig hun skipper matpakka fordi hun tror at hun da vil få maten på skolen som hun synes er bedre? hva skal jeg gjøre for å få jenta mi til å bry seg om utseende sitt og ta litt ansvar for seg selv om morgenen? trodde en 12-åring var gammel nok til å stå opp selv en gang iblandt jeg... der trodde jeg visst feil... hva når jeg må på jobb igjen da? da begynner jeg på jobb en time før hun skal reise.... da har jeg jo ikke noe valg! da MÅ hun greie seg selv!
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #2 Skrevet 8. januar 2009 Datteren min blir 12 år i år. Hun klarer fint å kle seg i rene klær om morgnen og er veldig opptatt av klær og hårsveis.På dette planet går det fint. Jeg eller pappaen står altid opp om morgnenen,også fordi vi har to barn til som skal opp. Jeg smører både frokost og matpakke til henne,men hun kunne sikkert fint klart det selv!Men når jeg gjør det vet jeg ihvertfall hvor mye og hva hun får i seg på dagen.Hun kan godt skippe frokost,hvis hun hadde hatt mulighet...og det er ikke altid hun spiser noe særlig på skolen. Hvis vi begge skal på jobb sørger jeg for å ha vekt begge skolebarna og smørt matpakker og satt frem frokost før vi drar. Er ikke lett å vite hva slags ansvar og hva en skal forvente av barna,da det er stor forskjell på modning! Rydde og holde rommet sitt i orden er noe jeg gnåler om hele tiden,det går ihvertfall ikke automatisk.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #3 Skrevet 8. januar 2009 Hva kan hun forvente av deg og sin far ? Hvis hun må klare seg selv, får hun også sette standern. Å smøre matpakke er en hyggelig gest jeg håper dere begynner med.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #4 Skrevet 8. januar 2009 Anbefaler deg å benytte tida godt frem til du skal begynne på jobb igjen, jeg. Hjelp tolvåringen å innarbeide gode vaner! Stå opp sammen med henne, og "prat" henne gjennom de tingene hun skal gjøre om morgenen - feks matpakkesmøring. Ros henne når hun gjør det hun skal, og spesielt når hun gjør det uten at du må si det til henne, altså når hun kommer på det selv. Når hun spiser frokost kan du jo sette deg ned sammen med henne, og ta ei skive eller en kopp kaffe. Snakk litt om dagen som kommer, og gjør det til en koselig stund for dere to sammen. Mye koseligere start på dagen for tolvåringen enn en mor som bare går og legger seg. (Skjønner at du kan være trøtt, men jeg ville ha prioritert dette for å få innprentet litt gode vaner. Det kan også være en kjempeflott investering, med tanke på at datteren din snart er tenåring. De båndene du skaper nå er de du kan dra nytte av senere...) Prat med henne på forhånd om at nå skal dere gjøre det sånn fremover, fordi det er viktig at hun lærer seg dette nå når hun har blitt så stor. Prat med henne om hygiene osv - og fortell henne at du er redd for at hun kan bli ertet hvis hun lukter svette osv. på skolen. Unngå å kjefte på henne, det fører ikke noe godt med seg. Samarbeid og ros!
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #5 Skrevet 8. januar 2009 har jo prøvd det meste da når det gjelde dette hygiene greiene.... både ris, ros, kjeft, belønning og alt annet som måtte være mulig... om jeg ikke fotfølger henne, dropper hun vaskingen, grer ikke håret, tar ikke på seg ny truse, og kler på seg de samme klærne som dagen før.... hun dropper å spise frokost og leker isteden med dukker eller ser på tv, og mat tar hun som sagt ikke med... om jeg er der, må jeg gre håret hennes med makt... masse hyl og skrik etter en lang krangel om det skal gjøres eller ikke... så må jeg spørre tre ganger om hun har byttet truse... noe hun bekrefter, men som jeg finner ut etterpå at hun ikke hadde allikevel... hun lurer seg unna tannpuss så ofte hun kan... jeg smører maten hennes, med det brødet og pålegget hun selv har valgt ut i butikken som kommer hjem igjen like hel (ikke spist). hun bruker en evighet 30 min fx på badet uten å gjøre noe som helst... da har hun jo brukt opp mye av den tiden hun har om morgenen. sitter ofte sammen med henne om morgenen når jeg kan, men når jeg er i jobb må jeg forlate huset en time før henne.... hva gjør andre da? hun blir hentet med skoleskyss og det er ikke mulig å forandre på tidene i noe grad som kan monne... er foresten alene, bor ikke sammen med bf. eller noen andre enn barna mine. jeg er sykemeldt og for å si det pent utslitt i utgangspunktet... og jeg har jobbet med henne om dette siden hun slutta med bleier... alle gode råd og forslag tas imot med takk....
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #6 Skrevet 8. januar 2009 Hvorfor kan du ikke smøre matpakke til henne dagen før og legge i kjøleskapet hvis du ikke orker om morgenen? Og orke å stå opp for å se at barnet mitt får på seg klær, får i seg frokost og får med seg det han skal ha med seg på morgenen, ja det orker selv jeg, med leddgikt og to små barn i tillegg til et skolebarn.
Miss Misantrop Skrevet 8. januar 2009 #7 Skrevet 8. januar 2009 Da jeg var skolejente 7 år begynte jeg på skolen 4 timer etter at foreldrene mine skulle på jobb. De første årene måtte jeg opp på samme tid som dem og spise frokost og gjøre meg i stand på alle punkter. Så leste jeg, la kabal eller så på tv til en vekkerklokke ringte, da var det tid for yttertøy og å gå til bussen. Dette fungerte helt fint. Da jeg ble rundt 10 var det en klokke som ringte en time før jeg måtte forlate huset mamma ringte for å se at alt var ok før jeg gikk. Det ordnet seg også. Du skriver at hun ikke spiser matpakke på skolen. Det får du jo ikke gjort noe med. Men jeg syntes alikevel du skal smøre en til henne, slik at hun har det hvis hun får lyst på. Du får være klar på at hun må dusje minst hver 3. dag. Hver dag hun har trent og etter at hun har ridd. Det syntes jeg bør være et minimum, men du har dine minimum. Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #8 Skrevet 8. januar 2009 Syntes datteren din høres veldig umoden ut. Greit nok at 12-åringer kan være ganske så late og i opposisjon,men dette høres ganske ekstremt ut. Min datter leker ikke med dukker lenger,og det går an å gi kompromisser. Er det f.eks.slik at hun ikke grer håret,får hun valget enten gjør du det eller så gjør jeg det..da velger hun jo å gjøre det selv! Hun er da så gammel at det må gå an å snakke med henne om hygiene ol.og at hun skjønner hva du sier. Hadde dette vært min datter tror jeg at jeg ville søkt hjelp. Snakk med halsesøster på skolen eller evt. bup. Men hvordan er det med de andre barna dine,er det likedann?
Miss Misantrop Skrevet 8. januar 2009 #9 Skrevet 8. januar 2009 Hmm syntes det virker som om hun har litt for mye ansvar, jeg.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #10 Skrevet 8. januar 2009 ja har jo funnet ut at hun har hatt for mye ansvar nå i allefall... det er jo helt tydelig!!! jeg visste jo ikke at hun ikke hdde med seg mat..., trodde hun snakket sant til meg når hun sa hun hadde... nå så lenge jeg er hjemme er det jo et lite problem å hjelpe henne igang med dette, eller i det minste passe på om morgenen... det skal jeg jo! men hva når jeg må ut i jobb igjen? hun er døv og kan ikke høre hverken vekkerklokker eller mobiltlf... ikke om hun sover!!!! problemet her er jo at hun har gitt utrykk for at det har vært ok..., men det kan det jo ikke ha vært... trodde faktisk hun var gammel nok til å ta litt ansvar... men hva skal jeg gjøre for å få snudd trenden? jeg har vært bekymret for mobbing pga dette jeg også... klart en unge som stiller opp på skolen med trollhufsehår og kanskje tom lukter vondt kan være svært lett utsatt for mobbing... jeg har prøvd å forklare henne dette også, på en fin måte tror jeg, men det går bare ikke inn... hun skjønner ikke poenget ser det ut for. bf er typen som gir blaffen i tingenes verdi og lar alt flyte. ligger ting ute, blir det ikke tatt inn og blir ødelagt, ting blir ikke ryddet bort og holdt orden på og blir ofte ødelagt. bruk og kast i stor grad. er redd hun har blitt veldig påvirket av den "nevermind" holdningen også!
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #11 Skrevet 8. januar 2009 og nei, søsken oppfører seg ikke sånn i det hele tatt... HI
Himmel og hav Skrevet 8. januar 2009 #12 Skrevet 8. januar 2009 Ikke alle barn er like modne. Jeg har selv en sønn på 13 som jeg må gjete gjennom morgenritualet, for han er så trøtt at han gladelig hadde dratt til skolen i morgenkåpe hvis det betydde at han slapp å gjøre noe... Det er jo ganske tydelig at hun ikke er klar for dette ansvaret enda, og da er det vel bare en ting å gjøre, og det er å hjelpe henne en stund til. Hva med å sette opp et skjema for hva hun skal igjennom om morgenen hvor hun må krysse av for hvert punkt (som må godkjennes av deg), og når hun har x antall kryss så blir dere enig om en belønning (kinotur, ny genser, pizza til middag - hva som helst som motiverer henne!) Da kan du ta en slags overvåker rolle, og sitte og slappe av med en kopp te mens hun gjennomfører morgenritualet. Hvis hun er døv (litt usikker på om du mente det bokstavlig eller på ekte), så kan hun forresten få en vekkerklokke som vibrerer under puta hennes, det har nevøen min.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #13 Skrevet 8. januar 2009 hmm..nå er det bare 11 år siden jeg var 12, så jeg husker den tiden godt. og jeg kan ikke skjønne din datters holdning.... når jeg var 12 så lekte jeg ikke med dukker, jeg ordnet meg hver morgen, smurte min egen matpakke, tok ansvar for lekser selv,hjalp min mor i huset, hjalp til med leksene til lillebror, ryddet mitt eget rom,hadde god hygiene,brydde meg om hvordan jeg så ut osv. Dette er jo veldig individuelt, men ingen av mine venninner på 12 oppførte seg slik din datter gjør. Det som jeg reagerte mest på var det du skrev om hennes holdning til personlig hygiene. Når en jente er 12, så er man som regel over middels opptatt av hvordan man tar seg ut, om gutter osv, og da kommer gjerne en periode hvor man ikke kan gå ut av huset uten å ha stelt seg etter alle kunstens regler. Dette er en trend som bare blir mer og mer synlig i samfunnet. Hvor ofte ser man ikke oppdollede jenter i 12-13 års alderen som peser verre over sminke, hår klær og gutter? Jeg syns ikke det er særlig OK med en slik utvikling, men jeg syns derimot at det er bekymrende at en jente i denne aldersgruppa gir blanke i alt som andre jenter bryr seg om. Alle er jo forskjellige, så det er mulig din jente ikke bryr seg særlig om fjas og gutter og sminke og slikt, men jeg kan ikke forstå at hun bryr seg SÅ lite. Har hun mange venninner? Er hun veldig guttete? Henger hun etter i utviklingen? Viser hun interesse for "jentete" ting? en ting er ihvertfall sikkert, du MÅ snakke med henne om dette på en VOKSEN måte. Tiltal henne som en voksen person, ingen på 12 liker å bli tiltalt som et barn selvom de er det;) Legg vekt på det at hun er i ferd med å bli en kvinne, og at hun derfor har et visst ansvar til å oppføre seg mer slik. Høres jo helt teit ut i de voksne ørene våre, men jeg tror hun vil forstå det bedre hvis du omtaler dette med å bli kvinne som en overgang, og at hun nå har muligheten til å oppføre seg og kle seg mer voksent. Kanskje det er på tide å innlemme henne i sminkens verden? Ikke noe dratisk, men kanskje lip-gloss, litt maskara og slikt? Og kanskje ta henne med til frisøren og la henne velge en frisyre selv? Ja, hun kommer nok til å velge en du er TOTALT uenig i, men husk at hår vokser, og hvis en ny frisyre gjør at hun steller seg mer, så vinner du mer på å la hene klippe seg slik hun vil:) Hvis du begynner å behandle henne som en "dame" og lar henne eksperimentere litt med sminke, nye hårstiler, nye klær som hun vil ha osv, så kanskje dette trigger den mer ungdommelige siden hennes, og gjør at hun legger den barnslige siden vekk? Håper alt gåt bra, må være tungt for deg som mor å ha dette problemet hengende over deg! og p.s: ikke spør henne om hun har tatt på ren truse, det er flaut! hun skifter jo ikke uansett, så du vinner ikke noe på det. hun begynner nok å tenke mer over slikt ganske snart;)
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #14 Skrevet 8. januar 2009 ja hun er døv "på ekte" og hun er ikke uinterrisert i hverken gutter, sminke eller klær... bare dette med hygienen.... hun sminker seg noen ganger, og er ganske flink til å være classy på det området, nøytralt og pent for en på hennes alder. hun er motebevisst og ganske høy for alderen, så hun er nå oppe i damestr i klær og sko... hun begynnte i puberteten i 9 årsalderen, men har ikke fått mensen enda, men inbiller meg den må være like om hjørnet nå.... joda, vet det finnes vibratorvekkeklokke, men tør ikke stole på det enda.... ikke om jeg ikke er hjemme og kan kontrollere at hun faktisk våkner.... kanskje et skjema eller en oversikt som nevnt her hadde vært noe??? .prøver å behandle henne som "voksen" når jeg snakker med henne..., men er usikker på om det går inn på dette området. og ja det er ganske tøfft å se hvor lite hun bryr seg.... HI
Miss Misantrop Skrevet 8. januar 2009 #15 Skrevet 8. januar 2009 Syntes det var en god plan, det med avkryssnings skjema. Jeg vil si at jeg hadde flere venninner som måtte gjetes av sine foreldre i den aldern. Pass på at hun har favoritt parfymen, og favoritt deo sånn at hun kan føle seg vel og lukte godt etter en dusj.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #16 Skrevet 8. januar 2009 Jeg hadde vært alvorlig bekymret hadde det vært min datter, kan hun ha vært utsatt for noe som gjør at hun har et vanskelig forhold til kroppen sin? Ville snarest tatt henne med til psykolog for å være på den sikre siden, kan jo være dyptliggende årsaker til at hun ikke ivaretar PH. Håper jo at det ikke er tilfelle. Har selv en gutt på 12, han står selv opp og dusjer + tar seg frokost før han skal på skolen. Men jeg smører alltid niste, er litt hønemor der siden han også er veldig distrè til tider. Spør han alltid om han har fått med seg alt før han går. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #17 Skrevet 8. januar 2009 Er ikke så mange år siden jeg var 12 år, å jeg lekte IKKE med dukker. Jeg var veldig tidlig utviklet, pupper og hår både her å der. Barberte meg nedentil da jeg var 13 år, hadde fast følge da jeg var 13 år, pulte første gang jeg var 13 år. Drakk da jeg var 13 år. Nei, jeg er ikke problem barn. Men, det er rart hvordan tiden er forandret. Synes de bare blir mindre å mindre jeg. Ser på min søster, hun er 16 år nå, jeg var nesten dobbelt så voksen og mer moden enn hva hun var.. men men..
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #18 Skrevet 8. januar 2009 jeg ER jo alvorlig bekymret.... både ppt, bup og snart psykolog er inne i bildet pga dette og en del andre ting som følge av handicapet, tilrettelegging, opplæringstilbud og separasjonen... men jeg prøver jo det jeg kan her hjemme også... og siden det er så mange foreldre her inne tenkte jeg at dere kanskje hadde noen meninger og noen tips til meg....
Eplejuice Fødeklar Skrevet 8. januar 2009 #19 Skrevet 8. januar 2009 Har ikke så mange råd å komme med. Men på melk.no så kan bestille brosjyrene "Litt sulten? Mat ungdom kan lage selv" og "Juniorkokkenes Matpakketips" (og mange andre) gratis, eller man kan laste den ned. Så kanskje det hjelper på matpakke problemet i allefall. Å så tenkte jeg, at kanskje du heller skal gå å legge deg igjen når hun har gått til skolen, er jo koselig med selvskap. Å så tenker jeg at det jo vanvittig kjedelig å spise alene. Eventuelt, så kan du jo stå opp når hun står opp, å så kan dere stelle dere sammens. Tror jenta di sikkert ville synes at det er koselig. Kan jo være hun gjør dette, for at du skal være NØDT til å stå opp å grehåret hennes ect, fordi hun føler seg alene på morningen.
Eplejuice Fødeklar Skrevet 8. januar 2009 #20 Skrevet 8. januar 2009 Sorry, hadde ikke lest alle svarene dine. Men jeg tenker uansett, at hun syns sikkert det er koselig å være sammens med deg på morningen.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #21 Skrevet 8. januar 2009 Det er du som trenger hjelp HI. Hjelp til å vise empati, hjelp til å ta ansvar. Å se å skaff jentungen en vekkeklokke som vibrerer. Du har alikevel ansvaret for at hun skal vokne, men da får hun venne seg til det litt etter litt. Du har å lage frokost til jenta og å smøre matpakke. Latsabb er du.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #22 Skrevet 8. januar 2009 Jeg leste her for litt siden hva barn i forskjellige aldere "skulle" kunne. Når de var 6 år skulle de klare å skjære brød og klare seg selv med brødmat. Så etter jeg leste det har jeg tatt meg selv i nakken og lar ungene gjøre så mye som mulig av dette selv. for her klarer ikke 11åringen å holde i brødkniven engang. Men hun viser null interesse, hun går heller uten mat en hel dag uten mat, enn å prøve sammen med oss voksne. Men før sommeren skal dette gjennomføres med de tre ungene som er i huset her over 6år. jeg skar brød før jeg begynte på skolen, meg og min søster krangla om når vi skulle ha felles brødmåltider om hvem som fikk lov å skjære brødet. Frokost laget jeg aldri før vidregående. En mor som var hjemmeværende, og meg som var morragretten og forsvant ut døra 10min etter jeg våknet. Men ingen problemer de dagene mamma var syk og kun vekte meg. 11åringen her skifter heller ikke tøy. må mase og mase og mase på henne. Jeger ste-mor til henne og vil helst slippe alt det der, men pappan husker ikke hva hun gikk med før hun forsvant i dusjen osv. enser ikke om hun går med samme illeluktene genser en uke osv. Han ser det kun på forskjellen på kleshaugen etter jeg har vasket tøy. Er man heldig er det 1klesskift på en uke. Og hun har virkelig kommet i puberteten, desverre for våres neser. Jeg syns barn i den alderen skal ha endel oppgaver de skal gjøre selv. Ikke sy puter under armene på de, det vil de svi for i ettertiden, mendet er kanskje prisen de må betale for at så mange foreldre jobber fulltid og må få ting fort unna.
Gjest Skrevet 8. januar 2009 #23 Skrevet 8. januar 2009 Jeg tror, med vekt på tror, at datteren din har "meldt seg ut", kanskje pga døvheten? Blir hun ertet på skolen? Har hun venner? Alt du lister opp er typisk for depresjon eller atferd av barn som faktisk blir mobbet. De orker ikke ta intiativ, de bryr seg ikke om utseendet, hva er vitsen? Mobbet blir man uansett. Kommer man på skolen og er "fin" så blir de ertet for det. Jeg tror at jenten din kan hvis hun vil (selv 6-åringen min skifter truse hver dag uten at jeg maser, kan vaske seg og stelle håret selv), men at hun rett og slett ikke vil! Men hvorfor?
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2009 #24 Skrevet 8. januar 2009 det er mange mulige blandete årsaker som kan være medvirkende til at hun har meldt seg ut som du sier... kan nok stemme at hun har det. hun trives ikke på skolen, og jeg jobber med å gjøre noe med det, men jeg og bf er uenige om hvilken løsning vi bør gå for. alternativene er uansett langt unna. jeg har prøvd å skjerme henne før jeg vet noe konkret, men han er ikke helt enig i den saken tydeligvis, for han opplyser henne om alt som vil skje om vi velger det ene eller det andre eller det tredje.... ungen er nok rimelig påvirket av dette siden han tar frem ting hun bryr seg om. venner har hun strengt tatt ikke i hjemmemiljøet, kun en eller to om jeg legger godvilja til. de vennene hun har bor altfor langt unna til at hun kan se dem annet når hun er på deltidsopphold på nærmeste tilrettelagte skole... hun har bare en venninde hun faktisk kan prate med som bor i nærheten...
Gjest Skrevet 8. januar 2009 #25 Skrevet 8. januar 2009 Jeg har vondt av både deg og jenta og håper dere kan komme med en løsning som gir henne en bedre hverdag. Det er ganske tøft å være tolv år gammel, prepubertal og hormonell, med mange, mange endringer i livet sitt. Pluss at hun er døv, det er nok vanskeligere for henne sosialt sett med andre barn? Nå har jeg ikke saumfart tråden din, men har dere kontakt med PPT? Kanskje en psykolog kunne hjulpet til å nøste opp i trådene og dermed finne en grunn og dermed et mål å jobbe mot.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå