Jeg hater hunden vår...

[Anonym bruker]

Sykt at jeg må leve med den i kanskje 10 år til...

 

Jeg har alltid vært glad i dyr og elsket hunder, så gleden var stor da vi bestemte oss for å få en valp. Men det ble ikke sånn som jeg hadde tenkt.

 

For to år siden da vi hadde hatt den i ett år sa jeg at jeg ikke klarte med den mer. Jeg var gravid og sliten. Mannen nektet å kvitte seg med hunden, så jeg overlot ansvaret til ham. Dessverre synes jeg ikke han skjøtter hunden godt nok. Den får mosjon kanskje max 1 gang i uka, klørne klippes såpass skjeldent at de vokser langt ut. Ingen annet pleie, stell eller trening.

 

Jeg synes jeg har nok nå med 1 barn og en graviditet. Jeg er så lei av de forbanna hårene som er overalt, den røyter jo så enormt. Den syter og er urolig.

 

Vi ender alltid opp med en diger krangel når jeg prøver å snakke med ham om at det ikke er sunt for hunden å være hos oss. Og at jeg heller ikke trives med hunden i huset. Hva skal man gjøre, jeg vet ikke annet enn å vente til hunden dør... Men vet at det skal aldri inn noe dyr i vårt hjem igjen!

[Anonym bruker]

Stakkars hund.

 

[Anonym bruker]

Kvitt deg med den på finn.no

 

 

 

[Gjest]

Dere tok jo begge ansvaret når dere skaffet den.

 

Omplasser den til noen som kan gi den ett godt hjem.

[Anonym bruker]

Ja det er det jeg og vil, men hvordan får jeg overtalt mannen til det?

[Anonym bruker]

Går dere tur med hunden 1 gang i uka er dette dyreplageri. Finn noen som kan gi den et verdig hundeliv med masse mosjon og daglig stimulering.

 

 

[Anonym bruker]

Synes mannen skal kvitte seg med deg, jeg.

 

Syke kjerring. Hunden var liksom bare fin så lenge den var valp? Gjør du like kort prosess med ungene dine også? Overser dem og driter i dem når de er over det søte babystadiet?

[Anonym bruker]

Stakkars hund ! Dette blir nesten på kanten av dyremishandling dette.

Si til samboeren din at det får være deg eller hunden... Det høres slett ikke bra ut...

Hilsen snill hundeeier =)

[Anonym bruker]

Enig med første anonym her....stakkars hund som endte opp hos deg. "Alltid elsket hunder, men ble ikke som du hadde tenkt"...for en idiotisk ting å si. Du virker som en bortskjemt unge.

[Anonym bruker]

Nei, det var ikke bare det at den var valp. Jeg har aldri hatt dyr og visste ikke hva jeg gikk til. Den ble mer og mer slitsom, og jeg fikk ikke til å oppdra den som jeg ville. Når jeg forsøkte å sette noen regler å være konsekvent med den gav mannen blaffen. Og det går ikke an å oppdra hunden alene. Jeg gav opp til slutt.

 

Jeg synes synd i hunden jeg og. Jeg har prøvd å få mannen til å ta bedre vare på den og mosjonere den og stimulere den mer, det går kanskje i to uker, så er det tilbake til det samme gamle...

[Anonym bruker]

...akkurat det tenkte jeg også da jeg leste tråden...som anonym 22.51 skriver synes mannen skulle kvitte seg med deg!!!!! Håper det blir som du har tenkt med den nye babyen da.

[Gjest]

Av og til blir ikke forventningene som man hadde håpet på på forhånd, og det er desverre mange som får hund og tror det skal bli bare idyllisk.

Likevel sliter mange med stellet, trimmen og andre oppgaver som følger med, rett og slett fordi man ikke har overskudd eller annet.

 

Hunden deres har det ikke godt som den har det, råder dere til å omplassere den til noen som har tid til den. Lite mosjon, stell og kos kan til sist føre til unormal, og kanskje agressiv, atferd hos hunden, og dette kan igjen gå utover både dere og barna.

 

[Anonym bruker]

Gå og skaff deg modellkitt, med litt trening så blir det som du vil!!!!!!!!! idiotiske dame.

[Anonym bruker]

du hadde vel ingen barn før du fikk barn heller? Men gir du opp barna for det?

Om ikke mannen din gidder å ta vare på hunden og mosjonere den, kan ikke du gjøre det da??

Hvis ingen av dere gidder MÅ dere gi den til noen som bryr seg.stakkars hund!

[Anonym bruker]

Enten så må dere begge skjerpe dere, og du må ta din del av oppdragelsen og turer.. (kanskje dere bør ta hundekurs sammen.)

 

Eller så bør dere få gitt den vekk til noen som kan ta bedre vare på den enn dere.

 

Hunden kan ikke ha det slik dere har det nå..

[Anonym bruker]

Jeg vil jo omplassere den, men vet ikke hvordan jeg skal få mannen til å gå med på det. Han flyr i fistel når jeg forsøker å ta opp temaet...

 

Jeg trodde ikke det skulle bli idyllisk. Jeg hadde bare trodd den skulle være mer "tilstede". Syntes den var vanskelig fra valpestadiet, og når mannen ikke hjalp til ble det ekstra vanskelig.

 

Jeg tror man kan mislike et dyrs personlighet på omtrent lik linje med et annet menneske. Det betyr jo ikke at jeg ønsker hunden vondt. Jeg vil jo at den skal ha det godt, og det har den ikke hos oss!

 

Den får det jo ikke noe bedre om jeg skulle flytte ut heller... Mannen vil jo ikke skjøtte den noe bedre... (myntet på noen suringer lenger opp)

[Anonym bruker]

Nei det føler jeg og, men er litt rådvill og vet ikke hvordan jeg skal få mannen til å bli enig... Har forsøkt å skjerpe oss begge, og det går i kanskje to uker. Så det er ingen langvarig løsning. Jeg vil ikke ha den lenger, både for min og hundens skyld. Men mannen nekter å gi den fra seg! Hva gjør man da?

[Anonym bruker]

Huff, fikk vondt i magen av å lese dette.. Stakkars dyr. Unnskyld meg, men dere virker ganske ubrukelige begge to, både du og mannen din. Håper hunden deres får en nytt og bedre hjem. Jeg kan ta ham jeg? Stakkars liten

[Anonym bruker]

 

LES

 

Sammenligne å anskaffe seg hund med å få baby? Er dere helt idiot eller? Hunden er jo ikke ens kjøtt og blod... Det er en hund, ikke et menneske! Jeg har jo en helt annen kjærlighet for barna mine enn for en hund...

 

Jeg innså ihvertfall at jeg ikke klarte å leve med hund. Jeg var nok naiv og dum da vi anskaffet den, og tro meg, angrer som en hund!

 

Jeg vil ikke ha den, synes synd på den fordi mannen ikke tar vare på den, men orker ikke ha noe med den å gjøre selv. Har den rett og slett oppi halsen! Så jeg vil mer enn gjerne få den vekk fra oss, men mannen vil ikke gi slipp...

 

HI

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

slapp nå av alle dere hormonelle dåser! At HI er lei hunden og vil kvitte seg med den er jo ikke det samme som at hun blir lei ungen! Hun sier hun har NOK med barn og gravidmage, og ikke orker bikkja, og SYNS SYND på den, og derfor VIL at den skal ha det BEDRE hos andre, er ikke dette riktig tankegang? eller skal hun på død og liv beholde hunden og la den pines fordi de ikke har tid? skal hun sette barnet og den nye babyen på vent for å ta seg av hunden da?? herrefred damer, skjerpings! Tror hormonene koker litt over her om dagen!

[Anonym bruker]

Det er ike hunden som har valgt å være hos deg. Det er du som har tatt den til deg!!!!!!!!!!!!! og så behandler du den på det viset. Du sier jo selv at den ikke har det bra så ta deg sammen da og stell bedre med den!!!!!!!!!!!! Hvis du har litt i hodet så burde du vite at det å skaffe seg et levende dyr er en stor jobb og ikke alltid blir som en har tenkt. Så virker du helt utrolig kald og følelses løs som vet hunden ikke har det bra og ikke gjør noe med det. Den stakkars hunden kan jo ikke gjøre noe med det selv.

[Anonym bruker]

Hvis jeg var deg så ville jeg levert bikkja til omplassering, og hvis mannen blei sur av den grunn så ville jeg satt bort han også.. Å behandle hunden som dere gjør vitner om lav intelligens, empati og mangel på respekt for liv som man har påtatt seg ansvar for, og jeg skammer meg på dine vegne..

 

Jeg har hund og barn selv, og er også sliten og vil bare legge meg på sofaen, men går ut med hunden fordet! Jeg gikk t.o.m. tur med den med rier i fødsel, fordi jeg visste den da ville bli alene hjemme en stund når jeg dro på føden!

 

Så spar meg - enten ta vare på bikkja eller gi den bort til noen som kan!

[Anonym bruker]

Gi den bort uten at mannen din vet det .få hunden avlevert eller hentet mens mannen din er på jobb eller lignende.

 

Og om han blir sur ,så bare la han være sur .en dag kan hn jo ikke være sur lenger..

[Anonym bruker]

Faktisk HI, jeg synes du viser grei omtanke for hunden i form av å ønske å omplassere den, for dere klarer jo helt tydelig ikke å ta vare på den.

Jeg har selv omplassert hund omtrent av samme grunner som deg, forskjellen var at vi ikke valgte å anskaffe oss hund, vi flyttet inn i en bolig der det allerede bodde en hund og en eier som søren ikke tok vare på den stakkars NYDELIGE hunden. (som hadde en herlig personlighet, nydelig utseende og rett og slett bare var fantastisk med unntak av røytinga)

 

Så, pell gravidrumpa ut av sofaen, ta med unge og bikkje på tur, gjerne til nærmeste skog. Der er det ikke båndtvang og bikkja kan løpe fra seg uten at du trenger å slite deg ut på lang tur, også legger du ut et innlegg her inne og spør om noen kan tenke seg å overta dyret.

Min hund flyttet nemlig til en annen dibber, etter at jeg la ut et innlegg her inne.

 

 

[Anonym bruker]

HI. Det er et levende vesen du snakker om, ikke en bruk og kast gjenstand. Så flott at dine barn får vokse opp med hund.