Mannen min utro?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har vært sammen i 6 år nå. Men han har begynnt å gå ut flere og flere kvelder nå. Av og til svarer han ikke på tekstmeldinger, eller telefonen. Noen ganger når jeg ringer så får jeg en tekstmelding bare med at han er opptatt, han og en venn spiller pc spill eller ser på fotball. Men jeg vet jo aldri om han egentlig er hos den vennen han forteller han er hos. Virker som han unngår å ta telefonen. Dette har pågått siden fødselen, har aldri konfrontert han med å spørre om han er utro. Vet han hadde blitt hissig og sint, og jeg har jo ingen beviser. Men har en så dårlig følelse bare, og jeg elsker han og vil ikke miste han. Som oftest når jeg har en dårlig følelse så pleier den å være sann.

 

Hva skal jeg gjøre syns dere? Han er så fraværende, ikke får jeg kyss lenger, han sier sjelden han er glad i meg hvis jeg sier det til han. Er bekymret. Vil bare ha noen trøstende ord om at han ikke gjør noe han ikke skal og at han blir oss meg å sønnen min. Vil ikke miste han.

[Anonym bruker]

Syns du skal prøve og snakke med mannen din jeg. Si hvordan du føler, og at du ikke har det bra sånn som tingene er i dag. Jeg tror mange menn føler en trang til å komme seg mer ut etter at de har blitt fedre, uten at det trenger å bety at de er utro osv. Sånn var det iallefall her. Mannen gikk stadig ut på kveldene mens jeg satt hjemme, men etter at jeg tok det opp med han har han blitt flinkere til å være hjemme.

Håper det ordner seg for dere! Men, ikke gå rundt og lur på hva som skjer. Snakk om det og finn ut av det

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt en kjøre tur forbi huset til denne kameraten...lånt en bil eller fått ei venninne til å sitte barnevakt så låner du bilen hennes og kjører å ser. Da slipper du å "anklage" mannen din pluss at du får vite sannheten. Hvis han sier at han er det han er så er nok alt greit...

 

[Anonym bruker]

Takk for svarene. Har vurdert å kjøre ut for å sjekke, men er ikke det å bryte tilitten ? Er så redd for å både risikere å se at bilen hans ikke står der og at han finner ut at jeg har sjekket han. Står ikke bilen hans der kommer jeg bare til å bryte sammen ;(

Men jeg må nok gjøre det, er så nysgjerrig om han lyver for meg. For hvorfor skal han aldri ta telefonen når jeg ringer. Hadde det skjedd noen få ganger så forstår jeg det, men det er jo nesten hver gang. Og dette har pågått nå i nesten 1 år jo. Hvis han bare sitter der alene med en kamerat så han sier.... så burde det ikke være umulig å ta telefonen eller ringe tilbake.

 

Så da blir det nok en tur ut på meg neste gang, og kanskje gangen etterpå Da har jeg nå sjekket 2 ganger, så da burde det være sikkert;) Han burde hatt fotlenke;)

Håper for hans del at han snakker sant, for jeg takler ikke å finne ut at han kun har meg hjemme som en sikkerhet og trygghet.

 

HI

[Anonym bruker]

Synes du bør sjekke dette ut på et eller annet vis, å gå rundt å lure på slike ting er skikkelig energisugende. Synes ikke du skal tenke på at du bryter tilliten, han har jo en snodig oppførsel og da er det ikke så rart at du reagerer.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hmm.. Kunne nesten tro det var jeg som startet denne tråden. Jeg hadde det sånn dessverre. Og ikke for å skremme deg. Men jeg gjorde som de andre sier og kjørte å sjekket han midt på nettene. Og jeg fant ut noe jeg ikke ville vite. Han var ikke der, så jeg ble kjørende rundt endel netter hehe:) av og til var han der mens andre ikke. Til slutt så ble jeg så sint og spurdte hva i helsikke han drev på med om nettene. Først nektet han og sa jeg hadde hørt feil, han var hos en annen. Hvem da spurte jeg, så sa han en annen kamerat, jeg ringte han og neeeiiida. Han hadde ikke vært hos han på mange måneder. Så da brøt han sammen og sa han hadde vært hos ei jente som han hadde blitt kjent med på nettet en plass. Og dette hadde utviklet seg og han hadde levd et dobbelt liv i nesten 2 år! Joda, jeg ble så lei, sint, såret og jeg flyttet. Jeg følte meg så skitten og såret. Ikke rart sa han til meg, vi har jo nesten aldri sex. Nei men hvorfor tar du det ikke opp med meg da? Må vel kunne snakke om det, har jo vært sammen i 7 år. Dette fortjener jeg ikke. Han gråt og ba om unnskyldninger. Vi hadde 3 barn, jeg flyttet tilbake etter noen mnd med overtalinger. Men dessverre så klarte han ikke å kutte ut henne. De er sammen den dag i dag.

 

Sorry, kanskje litt rotete! Men håper bare ikke du får oppleve det jeg gjorde når du skal leke detektiv ;( Ingen som fortjener dette.

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det HI??? Har du funnet ut noe mere??

[Anonym bruker]

Takk for at dere tenker på meg. Er jo en fin trøst oppi det hele. Nå bør jeg og våre 2 barn hos min mor. Så på en måte angrer jeg på at jeg gjorde som dere sa. For dere hadde rett;( Han var ikke der han sa han var, jeg ringte og ringte til han tok telefonen. Så sa han at han var der, å sa jeg. Jeg er jo her og bilen din er ikke her. Så la han bare på. Da gikk jeg hjem og tok med meg tingene og ungene våre dagen etterpå. Han kom ikke hjem og prøvde å unnskylde seg engang:( Jeg er så lei meg og skuffet. Mamma har vært kjempe flink med ungene for jeg har ikke klart å komme meg utav sengen før nå.

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre, men angrer iallfall på at jeg gjorde dette. Har tenkt masse på om det hadde vært bedre å ikke vite:(

 

Takk for at dere hørte på meg og var hyggelige mot meg. Alt er ødelagt for meg:(

 

HI

[Anonym bruker]

Uff.... tenker på deg her....

Du sier at det hadde vært bedre å ikke vite..... men hva skulle du ha gjort da? Blitt med mannen din og hatt det som du hadde det når du først skrev inn her? Nei uansett er det bedre og vite og få gjort noe med det!

Nå må du reise deg og gå videre, jeg vet ikke lett men med hatet til han så klarer du det! Du skal vise han at du kan klare deg kjempebra uten han!!! Du skal bare ha hatet innom deg og for han viser du bare att du er skuffet men stark!! Dette klarer du!!!

Du skal finne deg en mann som setter pris på deg og som elsker deg av hele ditt hjerte!

 

Lykke til og vær stark!

 

klem

[Anonym bruker]

Tusen takk igjen for at du tenker på meg.

 

Men jeg føler meg helt hjelpesløs.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, jeg hadde det så perfekt jo. jeg og BF har jo alltid hatt det fint og jeg elsker han jo mer enn noe annet. Jeg har ikke lyst at barna skal vokse opp uten bf heller. Skal jeg prøve å tilgi han ? Syns det er vanskelig nå, og jeg kommer aldri til å glemme dette. Og han er utrolig sint og sur på meg for jeg drev å sjekket han:( Kan du tenke deg det??? Han er sur på meg ??? årh! Han er så fæl mot meg nå. Er jo jeg som skulle vært fæl mot han. Han hadde holdt på med henne i 1 år nå, hun er endel eldre enn henne og han sa han var ikke forelsket i henne. Han trengte spenningen og han syns ikke han fikk nok sex hjemme. Men jeg prøver jo så godt jeg kan, er ikke alltid så lett når man må gjøre husarbeid, passe barna, jobbe og alt. Da orker ikke jeg å ha sex hver dag for å si det slik.

 

Føler ikke jeg har gnist til å klare meg videre, jeg har mistet all energien og humøret mitt

 

Hva syns dere jeg skal gjøre? Jeg elsker han, jeg vil ikke miste han heller... men vet ikke hva jeg skal gjøre, hva som er best.

Takk for at dere tenker på meg ja, er eneste dere jeg har fortalt dette til bortsett fra min mor.

[Anonym bruker]

En viktig ting nå, ta EN dag av gangen. Ikke ta NOEN beslutninger nå. Tankene raser og en kan gjøre mye overilt, både i den ene og den andre retninga. En ting er uansett sikkert, en er født alene, og skal dø alene, så da klarer en å være litt alene midt mellom også!

 

Jeg har dessverre erfart at en gang utro, allitd utro. og jeg unner ingen den usikkerheta en lever med til slutt må overse om en velger å tilgi.

 

Og, DU har ingenting å skamme deg over!!!! Hadde du hatt tillit til han, og ikke stolt på magefølelsen din, ja da hadde han fortsatt bak din rygg. Du gjorde det eneste rette. men nå er han selvfølgelig fortvilet og prøver febrilsk å skuffe unna skylda på alle andre enn seg selv. Spør han om han mener han har gjort noe galt, om du absolutt må prate med han nå den nærmeste tida. Vær rolig, kald og ta kontroll!

 

Pust dypt og trøst deg med at ting ikke kan bli verre heretter, selv om kvalmen og den totalte tomhetsfølelsen av og til truer med å ta overhånd og en føler en vil kveles.

 

Vær glad for at magen og fornuften din viser deg vei!

[Anonym bruker]

du skal ihvertfall ikke gå tilbake til han!!

Men det tror jeg vel at du skjønner også.... hvordan skal du kunne leve med han etter alt han gjort! Sex tex... du kommer bare tenke hvordan han hadde det med henne osv....

Ja jeg vet.... det er lett å begynne tenke tilbake på hvordan dere hadde det.... når det var som best ja..... men tenk på hva han sa om hvorfor han hadde gjort det.... jo for spenningen og at han ikke fikk nok sex hjemme!!!! Og si det til en person!

Er det det eneste som teller!!

Nei! finn deg en mann som setter pris på deg og elsker deg for den du er, no mather what!!

Alt er nytt nå og du bare tenker og angrer men når du får litt perspektiv så ser du ikke hvordan du kunne tvivle.....

 

lykke til så masse!

klem

[Anonym bruker]

huff, syns virkelig synd på deg. heilt jævli, at noen kan være så stygg!!! snakk om å ødeliege livet til en person!!

 

 

[Anonym bruker]

Hjelper ikke så masse når dere sier han er jævlig og sånn. Han er egentlig en herlig mann, kjærlig og far til mine barn. Jeg er bare så såra. Tror dere vi kan ha det fint hvis vi jobber med dette sammen? Jeg savner han sånn. Han innrømte alt på tlf i dag, gråt og var helt i fra seg. Hun var ikke den eneste han hadde vært med. 2 andre var det men kun engangs tilfeller sa han. For jeg sa når han først har såret meg på denne måten sa får han si alt til meg. For hvis vi skal prøve igjen vil jeg ikke at noe nytt skal komme opp.

 

Men lurer på, kan man stole på han igjen? Noen sier engang utro alltid utro. Er det sant eller en myte? Jeg vet dere kun vil hjelpe meg og mitt beste. Men er så annerledes når en er oppi det. Er så utafor, savner han jo, får ikke sove. Takk for hjelpen igjen. Dere er så snille mot meg:)

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis du vurderer å gå tilbake til denne mannen må du virkelig være naiv og utrolig dum..Han har vært sammen med 3 damer mens du har sittet hjemme med ungene, finn deg en som setter pris på deg.Han er ikke nok glad i deg når han klarer og gjøre noe sånt.Du sier han er en herlig å snill mann, tenk igjennom det han bør du bare glemme og kvitte deg med..Når han har vært utro så mange ganger så gjør han det igjen, vet hva jeg snakker om.Du må få mer selvtillitt..

[Anonym bruker]

Hei! Jeg tror de fleste som svarer deg her har opplevd no liknende selv, og vi vet hva vi snakker om. Men det jo ditt liv og ditt valg du må leve med uansett hva det blir. Selv sløste jeg bort to år av mitt liv (fra 31 til 33) med å tilgi" og håpe at jeg skulle få det bra, BORTKASTET!

 

Har ei venninne, endel år eldre som valgte å "tilgi" og fortsette ekteskapet. Ho sier den dag i dag at ho angrer, men nå er så gammel at ho ikke orker å gjøre noe med det, men jeg er ikke i tvil om at hennes liv ville vært bedre om ho hadde tatt det tøffeste valget.

 

PS! Det finnes et utall herlige og snille menn som er ærlige, har selv erfart det, selv om det såg veldig mørkt ut lenge.

 

 

Lykke til uansett!

 

[Anonym bruker]

Syns så synd på deg. Jeg syns du skal prøve med mannen din hvis du selv vil. Ofte kommer par sterke utav det etter en slik situasjon. Så hvis dere begge vil dette så syns jeg dere skal prøve det.

 

Han har jo oppført seg helt jævlig, men han bør jo kunne si unnskyld og ikke skylde på deg. Men for lite sex i et forhold som han skylder på er ofte den største grunnen til at begge kjønn er utro. Så dere bør begynne å kommunisere skikkelig sammen og gi det en prøve igjen. Jeg syns iallfall det siden det virker for meg at du vil det selv:)

[Anonym bruker]

Jeg er enig. Hvis du savner og elsker han og han gjør det samme så bør dere gi det en sjangs. Det samme skjedde med meg også, det var også fordi vi hadde et ikke eksisterende sexliv.

Men vi snakket masse sammen om alle problemer og jobbet sammen med dette sakte men sikkert. Nå er vi gift og har 3 unger og alt er perfekt hos oss. Kommunikasjon er det aller viktigste. Og at han viser at han angrer.

[Anonym bruker]

Takk alle sammen! Dere har vært kjempe snille og kommet med gode råd.

 

Beklager, men det blir nok ikke til at vi finner sammen Jeg har nemlig funnet ut hvem disse damene er. Og har ringt til 2 av dei. Spurdt hvorfor det har pult mannen min og om de ikke visste at han hadde samboer. Hun ene beklaget seg veldig og sa hun ikke visste om det. Han hadde såklart sagt han var singel og hun var bare 17 år! Ble helt utafor og skrek og gråt. Hun siste jeg fikk tak i skal ha BARN med han! Hun var 6 mnd på vei og de skal gifte seg. Dette er den værste dagen i mitt liv. Han har jo leve masse liv han med andre, hvordan kan jeg ha vært så blind?? Er jo sånne ting som skjer på film. Føler meg så utnytta, jeg har gjort alt for han i alle år, altid prioritert han og barna før meg selv. Skal si det svarte seg for meg. Jeg gikk og skulle snakke med han i dag. Joda når jeg kom så åpnet han ikke, jeg prøvde å låse meg inn med nøkkelen min, men det var skiftet lås! Han sendte meg sms mens jeg stod der og sa tingene våre stod garasjen og han skulle frakte resten av tingene hjem til min mor på mandag. Hvorfor gjør han dette?? Jeg har jo aldri gjort noe galt. Jeg har nesten ikke lyst å leve, han ville ikke si hadet eller se ungene. Ente opp med at pappa kom med tilhenger og hentet tingene og meg å barna. Følte meg som en idiot, naboene kom jo til vinduene og tittet... Hadde lyst å grave meg ned. Værste uken i mitt liv, for ei uke siden si var livet mitt nesten alt som jeg ønsket. I dag har jeg ingenting of vil ikke leve.

 

Jeg klarer ikke skrive mer med noen. Håper til slutt det var verd det å kjøre ut om natta å sjekke han:(

 

HI

[Anonym bruker]

det er vondt å høre dette. men ikke la han ødelegge deg, det er han ikke verdt. jeg sitter selv her m en mann som hadde tenkt å gå fra meg etter barnet vårt ble født...fem uker til termin. her har det vært masse krangling. og jeg kunne rivd av meg håret til tider, men barna trenger meg og dine deg. reis deg opp. vet dette er helt surealistisk og utrolig vanskelig, men reis deg, få noen å snakke med.

forandre situasjonen rundt deg og prøv å klare deg så godt som overhode mulig!!!!!!!!!!!!

du har jo en familie bak deg som støtter deg kjempe bra!!!

det er mer enn mange har, så bruk dem som en ressurs til å få deg et nytt liv!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Slumdog]

Kjaere deg... uff, ville bare si at jeg foeler veldig med deg og den situasjonen du har kommet i. Det hoeres kanskje rart ut, og er vanskelig naa, men proev aa tenke hvor bra det egentlig er at du fant ut av ting! Naa har du sjansen til aa bli kvitt fyren, du fortjener mye bedre enn det her. Det beste hadde selvsagt vaert om dette aldri hadde skjedd, men det har det, og du er sterk nok til aa komme deg videre selv om det ikke foeles saann akkurat naa.

 

Og du, det er HAN som skal skamme seg, ikke du!

[Anonym bruker]

Tenkte jeg skulle gi dere en oppdatering. Nå har ting roet seg. Jeg og barna bor hos min mor. Exen min har roet seg og angrer, han vil nå gå til behandling for problemene sine... hva nå enn det betyr. Tror ikke det finnes kurs for å holde tissen sin i buksa!

 

Han sier han har gjort det slutt med hun han skal ha barn sammen med, og kuttet kontakten med de andre damene han også har holdt på med. Så nå vil han altså ha meg tilbake. Jeg elsker denne mannen og tror aldri jeg kommer til å elske noen andre. Hva skal jeg egentlig gjøre ? Mamma sier jeg bør tenke meg godt om og mener egentlig at jeg ikke skal gå tilbake. Jeg er jo også klar over alt han har gjort, men jeg elsker han jo.. og han er faren til mine barn.

[Anonym bruker]

Dette er egentlig altfor ferskt til at du skal la deg påvirke til å ta en avgjørelse du ikke er klar til å ta. Han sitter jo plutselig alene, og det er alltid kjipt. Det er følelsen av savn som gjør at man finner tilbake til hverandre gang på gang, eller gammel vane om du vil. At man savner er ikke synonymt med at dere er rett for hverandre.

 

Jeg vil anbefale deg å få ting på avstand. Ta en pause, rett og slett. Etter det han har gjort mot deg må du ikke løpe tilbake med en gang han roper på deg, da viser du svakhet og han vet akkurat hvor han har deg. Går du tilbake må du leve med usikkerheten om at det kan være andre damer. Etterhvert blir det annet barn tilstede (han kan dumpe dama, men ikke ungen vet du), som for alltid vil være et bevis på utroskapen hans. Sånt noe er hardt å leve med. Ikke minst må jo dette være svært pinlig ettersom både naboer og familie har fått med seg hva som har skjedd. Hadde datteren min opplevd noe sånt, ville aldri mannen vært velkommen i mitt hus igjen.

 

Jeg kunne kanskje tilgitt utroskap, hvis det hadde vært et engangstilfelle. Men å tilgi at lengre forhold, der det i tillegg innebærer en unge (og jenta der føler seg sikkert også lurt og deppa kan jeg tenke meg, ikke godt å vite hva slags historier han har foret henne med)., så kan jeg med sikkerhet si at det ville vært uaktuelt.

 

Se det an, gi tanken og situasjonen et par måneders modningstid, så ser du hvordan ståa er. Kanskje tenker du annerledes og ser du kan klare deg fint uten ham.

 

Uansett, lykke til!

[Anonym bruker]

Hei HI.

 

Veldig spent på hvordan det går med deg. Skriv noen ord når du orker!

Håper ikke alle 24t i døgnet er bare marerittaktige..!

 

*klem*

[Anonym bruker]

Hei dere!

 

Jo da, det går nå litt fremover. Har fått meg en liten koselig og helt ny leilighet. Pappa kjøpte den til meg så jeg kunne komme meg tilbake på bena. Kjempe snillt gjort av han.

Jeg har snakket med hun dama han skal ha barn med. Hun virket veldig hyggelig. Hun trodde ikke han hadde dame, om hun lyver vet jeg ikke. Han har sagt til henne at han jobber mye utenlands, derfor kunne han ikke være så mye med han. De hadde også mistet et barn sammen i SA. Kjenner jeg ble helt dårlig og begynte å gråte der jeg satt. Hun var veldig lei seg for slik han hadde oppført seg mot meg, men hun sier at hun ikke visste at han hadde samboer. De 2 er også forlovet ;( Kan dere tenke dere dette??? Hvordan kan man gjøre dette ?? Leve 2 helt ulike liv? Forlove seg og få barn med ei annen mens vi liksom skal ha verdens beste familieliv. Føler meg så ufattelig skuffet. Han skiftet jo låser på huset vårt, fikk tingene mine levert hjem, men driver enda og ringer meg om han ikke kan få en ny sjangse. Han sier han vil få hjelp og skal skjerpe seg. Tenk på alle de som er voldelige sier han, jeg har aldri vært det med deg. Javel?? Så du har vært snill du da siden du ikke har vært voldelig mot meg? Kjenner jeg blir så frustrert.

 

Jeg liker ikke å bo alene, jeg kunne ønske dette ikke hadde hendt, jeg savner han så mye, veldig mye.

Skal gi prøve å gå til samtaler hos psykolog? Bare for å se om det kan hjelpe? Eller skal jeg kutte all kontakt? Han sier han ikke klarer å se barna våre når situasjonen er som den er. Men jeg mener han bør ikke straffe barna. Jeg får melding av "dama" hans som hele tiden lurer på hvordan det går med meg, hun syns så synd på meg og vil hjelpe meg.

Skal jeg tro på henne? Om at hun ikke visste om noe av dette??

 

Hilsen HI

 

Takk for at dere skriver til meg, setter veldig pris på dere som faktisk bryr seg om meg, tusen takk.