Gå til innhold

Gidder ikke denne diskusjonen på anonymforum lenger


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er generelt imot abort så lenge det ikke står om mors liv eller hvis det er snakk om at det ikke er mulig å berge livet til barnet uten for mors liv. Uansett uke i svangerskapet...

Men hver enkelt får selv avgjøre hva som er riktig for dem selv, men jeg blir lei meg og får lyst til å hyle og gråte når levedyktige barn blir tatt livet av....for meg er det ren avliving rett og slett og totalt meningsløst og feil selv om det barnet måtte had hjelp livet ut. Her i Norge får man hjelp både fysisk, psykisk og økonomisk hvis man får barn med handikap og sykdom tross alt.

 

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

ugla

 

om du leser litt lenger opp her så ser du at man ikke akkurat får så veldig mye hjelp her heller.desverre.

 

 

Skrevet

Jeg har inntrykk av at det fungerer fnt som det er i dag. Er for at kvinnen selv skal få bestemme frem til uke 12, og etter det er det jo leger som avgjør om det bør innvilges senabort.

 

Er mye mer opptatt av barn som faktisk lever i dag (overalt i verden...) og ville nok selv valgt å avslutte et slikt svangerskap - hovedsaklig av hensyn til mine to barn.

Skrevet

Det er så mange aspekter og så vanvittig mye informasjon som ligger til bunns for den avgjørelsen vi tok til slutt. Og slik er det nok for alle de som står der for å gå igjennom en "senabort"

 

Det valget er grusomt å måtte ta, men siden det forelåg masse smerter for ham lenger ut i svangerskapet og ikke minst den smerten han ville følt ved sitt første pust da lungene hans ville ha kolapset av luften. Så ble ikke valget så vanskelig likevel.

 

Det er derfor man skal være forsiktig med å generalisere "senaborter" og de som føler de må utføre dem. Grunnene deres er deres egne og hva som ligger bak avgjørelen kan være så mye mer kompleks en det finnes logikk til å forklare. Ikke synes jeg noen skulle være nødt til å forklare det heller.

 

Du er heldigvis en varm, forstandig kvinne som ikke fordømmer Joikabolla. Men fy søren det finnes mange som snakker langt før innen de tenker..

Skrevet

Spørs hvor man bor og hvilke ressurser man selv har. Jeg kjenner flere med handikapede og /eller syke barn som trenger hjelp og har jobbet med barn med ekstra behov på en skole tidligere og samtlige av de jeg kjenner får den hjelpen de trenger, både assistenter, avlastning og økonomisk hjelp. Det kan alltid bli bedre selvsagt, men sett på verdens basis så er Norge et land man virkelig får hjelp, men noen kommuner henger etter og man må ofte kjempe noen runder med systemet enkelte steder desverre.

 

De jeg kjenner som har disse barna kunne aldri vært barna foruten, så de som velger det bort pga slike ting mister noe stort. Jeg synes ikke det er greit at lovgivingen gir rom for et "sorteringssamfunn", det burde det virkelig kjempes imot. At de som kan leve i hvertfall får den muligheten, så slipper vi slike etiske dilemma.

 

Er man ikke i stand til å ta vare på et sykt barn så bør man ikke får barn...så enkelt er det. Barn kan skade seg tross alt og bli multihandikapet av den grunn, skal man da "avlive" dem også? For det er faktisk i praksis akkurat samme sak.

 

 

 

 

Skrevet

Litt paradoks dette at hvis det står om mors liv så er det plutselig greit. Da er ikke det ufødte livet mere verdt lenger. Da snakker vi ikke lenger om at naturen bør få gå sin gang........

 

Og jeg vet ikke helt hva du mener med at man får støtte både fysisk, psykisk og økonomisk.

Skrevet

ugla

 

så du mener helt alvorlig at jeg ikke burde ha fått min datter fordi jeg velger henne fremfor et evt senere sykt barn? snodig.

 

som jeg også sa over her så synes jeg det er noe helt annet når man ender opp med et multihandikapet barn på senere tidspunkt. det er noe helt annet og man har allerede knyttet sterke bånd og man har faktisk levd utenfor mors liv. men det er nå bare min mening.

 

litt leit er det jo når man får beskjed om at man ikke er skikket til å få barn fordi man innrømmer at man har sine svakheter og ser sine begrensninger. trolig burde flere enn meg begynne å gjøre det.

Skrevet

Ja, det er virkelig et paradoks.

Akkurat som om det ufødte fosteret bryr seg om det er på grunn av mors helse eller fordi mor er en voldtatt 14-åring...

Skrevet

For meg blir det like teite argumenter som at alle som velger å få et sykt barn er naive og selvfølgelig blonde.

Skrevet

hm. nå snakket jeg om meg selv her da lotp.

Skrevet

skjønner at det kom litt feil ut. Jeg mente at hvis jeg er uegnet som mor i det hele tatt, fordi jeg sier jeg ville valgt bort et barn med misdannelser, og derfor ikke er i stand til å ta meg av barn som eventuelt blir syke/skadet....... så synes jeg det er like teit som at de som velger å beholde nødvendigvis må være naive og derfor selvfølgelig blonde. Argumentasjonen er på samme nivå i begge tilfeller..... skjønte du nå?

Skrevet

Folk må få ha det synet de selv føler for. I mine øyne er livet hellig uansett. Slik føler og tenker jeg. Her inne på nett kan jeg tenke "høyt", men i RL så er jeg mer forsiktig i mine uttalelser, særlig siden jeg utdanner meg som sykepleier. Folk får tåle at andre har det synet de har, jeg "tåler" at andre har et annet syn, selv om det svir til tider i hjertet mitt så ville jeg aldri presset mitt syn på feks en pasient eller en venninne for den del. Men her inne når debatten kommer opp så synes jeg det er greit å få dele mitt syn.

 

Folk må gjerne synes at mine argumenter er harde og "vrange", "blonde" for den del. Jeg vet det ikke er lett å ta slike valg, tok selv et valg som var tøft for mange år sia og det har farget mitt syn kraftig. Jeg valgte å få et barn som i følge mange aldri burde vært født pga måten han ble "laget".

 

Men dagens abort lovgiving er i det minste bedre enn at kvinner går til "kloke koner"....det sier jeg meg enig i jeg også.

 

Skrevet

skjønner. synes du argumenterte for det samme syn som jeg gjorde her oppe serru, også plutselig snudde du. skjønte ingen ting. hehe.

 

 

Skrevet

Støtte fysisk, psykisk og økonomisk utarter seg vel med flere sykedager, hjelpe- og grunnstønad, egen assistent i bhg/skole, spes.ped opplæring, avlastning og generelt oppfølging.

Skrevet

Kall meg gjerne snever, men min mening vil jeg ha uavhengig av hvilke navnelapper du stempler meg med. (til lenger opp)

 

Jeg mener oppriktig og ærlig at dersom man ikke egner seg til å ta vare på et barn med særskilte behov, så bør man tenke seg om før man blir gravide. Ja, det er annerledes, men mye kan skje både under og etter fødsel, og vil om mulig bli enda vanskeligere å håndtere da.

 

Jeg kjenner til så mange utrolige, nydelige, vakre mennesker, som ble født med en litt annen bagasje enn oss andre.. Og bare tanken på at de skulle være fjernet livets rett, er forferdelig for meg å tenke.

 

Og nå er de aller aller fleste av menneskene med Down syndrom i gruppen moderat til mild retardasjon, og har kjempe gode utsikter..

 

Vårt samfunn trenger det mangfoldet vi har i dag!:)

 

 

Skrevet

Jeg syns vi har ganske fornuftige regler på dette i dag, og har ikke noe personlig behov for at de endres.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...