Gidder ikke denne diskusjonen på anonymforum lenger

[Gjest]

for det blir så utrolig mye stygge innlegg.....

 

Synes du det burde blitt forbud mot senabort? Eventuelt hvorfor.

 

Hvis du ikke er for et forbud, når er det "lov" å ta en senabort?

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg syns det brude være lov med senabort fram til barnet har muligheter til å overleve utenfor mors kropp. og det er vel fra uke 23?

[Gjest]

Jeg er i prinsippet imot abort etter uke 12. I de tilfellene hvor det er fare for mors liv, eller fosteret aldri vil være levedyktig (altså dør kort tid etter fødselen), er jeg for senabort frem til uke 20.

 

Jeg synes abortspørsmålet er vanskelig, jeg synes folk tar abort altfor lettvint, men jeg ønsker ikke et samfunn hvor koner i bakgater utførte aborter med strikkepinner og kleshengere.

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Eg syns at det er heilt greit slik det er i dag. Kun når det er medisinsk begrunna er det greit med seinare abortar, som feks siamesiske tvillinger i form av to huer og tre armar, veit om ei som var gravid med det men oppdaga i uke 10 grunna ein blødning. Og hvis barnet har så store skader at det ikkje vil leve når det blir født.

 

Ellers så syns eg det er heilt greit slik det er i dag. Eg er ikkje abort motstandar men er heller ikkje for. Det er ein induviduell avgjørelse. Men det burde ikkje vera noko seinare enn det er i dag, det er eit lite foster med hjerte som slår når det er komme til uke 12.......

[Sunshine med småtroll:)]

Ja jeg syns det med eller mindre det viser seg at barnet ikke kommer til å være levedyktig. Husker for en god stund tilbake så var det snakk om senaborter i Russland. Klinikker som fjernet levedyktige spebarn etter 7-8mnd i magen.Mange av de sykepleierne sleit da de dro ut hele barn. Det er grusomt.

 

Hvorfor jeg vil at det skal bli forbudt er at mange kan misbruke dette og det er en baby det er snakk om. Et liv.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jo også syns jeg at om det opptages at man bærer på et svært sykt eller ikke levedyktig barn, burde man kunne få ta abort når det oppdages. framfor å måtte bære det fram å så se det dø.

i tillegg syns jeg disse kvinnene burde få velge keisersnitt, slik at de slipper og føde et døende barn.

en venninne av meg har fått valget om og bære fram barnet og la de dø, eller bære fram barnet og prøve og redde det med mange store opprasjoner. hva hun velger vet jeg ikke, men det er ingen tvil om at det er en heftig ting å gå igjennom over lang tid.

[Gjest]

Hvordan kan noen misbruke senabort? Er jo en nemd som må godkjenne.

[Twintipp og himmelblå]

Jeg synes generellt sett mennesker bør ta i betraktning FØR de blir gravide at det finnes en mulighet for at barnet\a ikke er friske eller helt slik normalpopulasjonen er.

 

Det er mange etiske aspekter ved dette, og i tilfeller hvor det er snakk og grove misdannelser uforenlig med liv utenfor mors liv, eller fare for mors liv er det jo veldig klart det positive ved en slik lovbestemmelse.

 

I tilfeller hvor det viser seg at barnet har eller _kanskje_ har et syndrom eller feil og mangler synes jeg medaljens bakside gjør seg gjeldene.

Synes det blir helt feil å velge hvilke barn man ønsker seg. Er man ikke istand til å ta vare på barn med slike vansker, er man ikke skikket overhodet mener jeg. Ting kan skje selv om de er født friske også. Og mange av årsakene til bl.a psykisk utv.hemming skjer også perinatalt, under fødsel.

 

Ofte liker jeg litt den paternalistiske tankegangen vi har her til lands.

[~sjiraff~]

Jeg kan for lite om hvordan det fungerer ved senabort i dag. Men jeg ser ingen grunn til å endre på et regelverk som i dag gir kvinner mulighet til å velge senabort ved skader/misdannelser på fosteret.

[~sjiraff~]

Ikke skikket? Ja vel...

 

Synes meningen din tyder på et snevert syn og manglende evne til å se forskjellige situasjoner.

[mamarama og lille banan]

jeg sier meg enig med Teline.

[Gjest]

Jeg unner ivertfall ikke mine barn samme liv som onkelen min har og har hatt.... hvis jeg kan velge. Mange drar inn adopsjon som et argument i debatten på anonym. De tror jeg ikke helt har forstått årsakene til at man velger slik man gjør. For meg er livet så mye mere enn det å ha en rett til å bli født. Mer enn å kun eksistere på andres premisser. Samfunnet vårt har ikke tilpasset seg de spesielle behovene som mange har. Jeg orker ikke kjempe hver dag for at ungene mine skal ha et verdig liv. Mulig jeg ville valgt annerledes med nr 1 enn med nr 3. Mange faktorer spiller inn når man skal ta et slikt vanskelig valg. Mange som jobber med f.eks downs barn mener at de har erfaring nok til å eventuelt dømme de som velger annerledes. Det er stor forskjell på å gå på jobb og ha et barn som krever ekstra oppfølging 24 timer 365 dager i året i x antall år. Hele barndommen min er preget av en onkel med spesielle behov..... og den dag i dag er han mitt ansvar. Et ansvar som er vanskelig å følge opp i det daglige.

[Joikaboll@]

For å spekulere litt LOPT. Jeg vil tro at å få en funksjonshemmet onkel sitt ansvar føles tyngre og vanskligere enn selv å få et barn med spesielle behov.

 

Jeg har selv en sønn som har større behov enn et barn med Downs, dette sier jeg til tross for at jeg ikke selv har barn med downs. Mitt barns funksjonshemning vises ikke på noen UL, i de fleste tilfeller ser man ikke funksjonshemningen før i 1 årsalder.

 

Etter å ha fulgt litt med på anonymsiden sin uvettige diskusjon ser jeg jo at det er mange som helst hadde sett at jeg tok abort, at sønn min ikke er verdt et liv. Jeg vil påstå at dette er en diskusjon som ingen ende vil ta, de som faktisk ikke selv har fått sitt eget barn med spesielle behov har ikke grunnlag til å gjøre seg opp en sikker konklusjon på hva dem faktisk ville gjort.

 

Jeg er mot abort pga diagnoser eller hva som måtte finnes ut på UL, jeg er for at naturen selv skal ordne opp. Ser jo i mange tilfeller at det kan høres groteskt, kaldt og kynisk ut, men sånn er livet. Hardt og brutalt.

 

Abort er i altfor ofte situasjoner blitt et prevansjonsmiddel.

[Verdens tøffeste mamma]

Jeg synes også abortspørsmålet er vanskelig.

 

Det er lov å ta abort helt frem til grensa for å redde for tidlig fødte barn..

Jeg synes ikke det bør være lov å ta senabort etter uke 20, men det er bare fordi jeg synes det er vanskelig med dette at de kan redde barn fra uke 21..

 

Noen som vet hvilke kriterier som skal til for å få invilget senabort? Jeg vet at alvorlig sykdom hos forsteret kan innvilge dette, men hvor går grensen?

 

 

 

 

[Gjest]

Jeg synes det burde tilbys UL til alle i uke 10-12 så hadde man kanskje sluppet endel av disse senabortene! Er helt latterlig at det skal måtte gå så langt som til uke 16-20 før store avik evt oppdages på en UL i et land som Norge. Man kan være mot abort på fostere med avik så mye man bare vil, men fakta er at mange velger vekk slike barn og det må da være bedre for alle parter å kunne ta et sånt valg i uke 11-12 i stede for i uke 18-19...

 

Nå var det kanskje ikke noe svar på det du lurte på da, men jeg mener det burde være lov ja, bare at det er unødvendig at det skal måtte gå så langt først. Om jeg ikke hadde fått tidlig UL med de siste barna mine av medisinske årsaker på den tiden uansett, ville jeg bestilt time til UL i uke 10-12, og betalt for det selv, for å unngå belstningen av et evt umenneskelig valg senere.

[Gjest]

Man har jo ingen garantier i livet generelt. Ungene mine kan bli utsatt for ulykker når som helst som vil påvirke våre liv for alltid. Det kan man bare forebygge så godt man kan. Når det gjelder avvik man kan se på ul så får man jo faktisk et valg. Et valg alle må ta på egne premisser. Jeg respekterer alle som ønsker å beholde. Men da gjør jeg utfra at de velger det som er best for seg og sin familie. Ikke fordi de synes at alternativet er drap, egoistisk osv. Så har vi definisjonen på et verdig liv. Ja hva er det? Vi har alle forskjellige definisjoner på det. For meg er det ikke et verdig liv å leve på en institusjon med begrenset ansatte. En uke inneholder 168 timer. Min onkel f.eks har 4 timer støttekontakt i uken, dvs at 164 timer pr uke er han innesperret på et begrenset område og uten tilgang til frisk luft. Han er jo ikke enestående på det området. Hvor mange her hadde godtatt at bhg var ute kun 4 timer pr uke f.eks?

 

Abort som prevensjonsmiddel er en helt annen diskusjon.

[Joikaboll@]

Dette høres ut som min sønns fremtid. Hadde enda bhg hatt han med ut 4 timer i uka, han har enda ikke brukt dressen sin der som jeg hang opp i høst. Dem har ikke tid. Derfor er vi ute hjemme.

[Gjest]

Ja sånn er jo dette samfunnet selv i år 2008. Er det noen man burde forbanne så er det at det faktisk ikke er tilrettelagt for de med spesielle behov. Om man i tillegg er uheldig og mister sine foreldre tidlig. La oss si at barnet har blitt 20 år. Da er sansynligheten for at dette barnet skal leve som min onkel stor.... er det et verdig liv for alle? Kunne du tenkt deg å leve et slikt liv selv? Jeg kan spørre deg om det og du kan svare.... spørre ds barn om det samme blir ikke akkurat det samme.

[Joikaboll@]

Jeg har hele veien sagt at jeg håper inderlig at jeg overlever tassen vår, for slik som landet vårt er, kan jeg ikke se at han får noe verdig liv uten sine foreldre. Han har heldigvis en storesøster som forguder han, så han vil nok uansett ha henne der så lenge det er liv laga. Hun er 11 år eldre enn lillebror.

Vi veit aldri hvor lenge vi vil ha han hos oss, han har en diagnose som plutselig kan sette i gang utvikling og da vil vi miste han litt dag for dag. Dette er noe som kunne hvert sett på en UL, men som ikke blei sett, men denne sjansen ville vi tatt uansett.

 

Om jeg snur meg rundt og ser på andre har jeg ikke problemer med å forstå begge retninger, men jeg er nok litt gammeldags til denne valgmuligheten som er kommet til landet.

Jeg er ikke moden for sorteringssamfunnet, og hvem er egentlig i sin rett til å ta slike avgjørelser? Foreldre, helsepersonell? Jeg syntes ikke vi som foreldre er kunnskapsrike nok til å ta en slik avgjørelse så sant en ikke alt har opplevd den erfaringsmessig.

[(S)TinkerBelle <3]

Jeg er enig med sjiraff her. Ser ingen grunn til endring slik det er i dag.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke hadde taklet å få et barn med feks downs og ville valgt abort. Både fordi jeg kjenner meg selv og min begrensning og fordi jeg har sett hvordan det sliter ut foreldre og søsken. Personlig synes jeg det ville vært fryktelig urettferdig å håpe at det barnet sine søsken kunne utføre "mine" oppgaver etter jeg var borte. Det er ikke bare barnet med sykdommen som har rett til sitt eget liv.. Det er mange hensyn å ta her. For meg ville barnet jeg har fra før veie tyngst og hensyn til hennes videre liv.

 

Det betyr ikke at jeg synes alle barn med downs eller andre sykdommer ikke burde vært født, og jeg beundrer også den styrke folk med syke barn finner inni seg.

 

Selvfølgelig er det ikke noen garanti for at man ikke blir utsatt for sykdom eller feks får funksjonhemmede barn etter ulykke. Alikevel synes jeg det er anderledes da det er noe uforutsett.

 

 

[Cat.68]

joikabolla, det er jo akkurat det som er essensen her. Det er ikke aldtid naturen ordner opp på egen hånd.

[Joikaboll@]

Så lenge naturen ikke har ordnet opp er det en mening med det slik som jeg ser det. Tassen her har et fullverdig liv på sin måte, men kan overhode ikke sammenliknes med et normalt liv. Og slik er det for mange.

[Cat.68]

Vi måtte avslutte et svangerskap og det var ved uke 22.( Avviket hos vår sønn var så stort at det ikke var forenlig med liv utenfor livmora. Det måtte selvfølgelig igjennom en nemnd, med det var bare en formalitet i vårt tilfelle og ikke noe vi ble belemret med.. Dette er så fryketlig at jeg ikke ønsker min værste fiende å måtte gjennomleve noe slikt. Det er nå over 4 år siden jeg fødte ham, og sorgen over å ha mistet ham kommer aldrig at gå over.

[Cat.68]

Naturen ordnet ikke opp i vårt tilfelle, og vår sønn hadde uansett dødd etter fødselen hadde jeg gått svangerskapet ut.

[Joikaboll@]

Jeg har fått med meg historien din Cat.68

Du er en sterk kvinne. Jeg tror jeg ville hvert for feig til å klare å ta en slik avgjørelse. Så om dette ville hvert min situasjon hadde det nok gått naturens gang.