Gå til innhold

Har et problem jeg gjerne vil lufte for dere..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Et problem som omhandler svigerfamilien min. Jeg og min mann har en sønn på litt over 8 måneder. Og fra et par måneder før sønnen vår ble født har svigerinnen min oppført seg dårlig mot oss, og spesiellt meg. I starten overså vi hennes dårlige oppførsel, og tilga henne da hun ba om unnskyldning. Men så gikk det et par uker, og hun oppførte seg dårlig mot oss igjen og igjen. Siden det er min manns søster har vi godtatt mer enn hva vi hadde gjort normalt sett. Nå de siste månedene har hun gått så langt at vi ikke ønsker å ha noe kontakt med henne lenger, og det vet hele min manns familie. Hun ville ordne opp med oss for en stund siden, og da vi sa at hun godt kunne ha kontakt med oss, men at hun ikke skulle være i nærheten av sønnen vår så klikket ut, og løp gråtende til sine foreldre og beklagde seg over oss (meg). Nå har det seg sånn at vi skulle på julemiddag hos mine svigerforeldre 1. juledag, og da var hele familien samlet. Også svigerinnen min. Vi sa tydelig ifra til mine svigerforledre på forhånd om at vi ikke hadde noe å snakke med henne om, men at vi godt kunne komme, og de sa det at var greit. Kvelden gikk greit, vi overså henne og hun overså oss. Helt til min manns bror, som holdt sønnen vår, ga han til svigerinnen min. Da reiste jeg meg ganske enkelt opp og tok han ut av hendene hennes. Da klikket hun, og løp ut! Både svogeren min og svigerinnen min VISSTE at hun ikke skal ha noe kontakt med sønnen min, men begge to overkjørte det jeg og min mann hadde bestemt. Da svigerinnen min løp ut ble alle sure på meg, svigerfar kjeftet og sa at det var unødvendig og svogeren min kalte meg barnslig. Mannen min støttet meg, og sa at det ikke var min skyld at det ble sånn. Alle visste jo at hun ikke skulle holde han eller ha noe konakt med han. De vet at hun ikke skal være en del av vårt liv. Så spør jeg - er det ikke vi, foreldrene til barnet som bestemmer hvem som skal holde han, og hvem som skal få delta i livet hans? Har vi rett til å føle oss overkjørt av svigerfamilien min? Jeg tenker bare at siden de "overhører" det vi har bestemt, så overhører de sikkert andre ting også.. begynner å tenke på om de har gikk han matvarer vi har bestemt at han ikke skal få smake på mens de har passet han osv..De har jo tydeligvis ingen respekt for det vi bestemmer angående VÅR sønn. Dere tenker sikkert at det ikke er noen krise at hun holder han i 5 minutter, og det er det sikkert ikke. Men poenget er at de alle sammen mente at det er DE som bestemmer saker om vår sønn, ikke vi. Jeg føler at svogeren min overkjørte oss som satte han i fanget hennes, og hun overkjørte oss ved å ta han i mot. Som sagt visste de veldig godt begge to at hun ikke skulle ha han. Akkurat nå blir jeg helt kvalm av hele familien, og ønsker ikke å se noen av de på en stund. Andre som hadde reagert som meg??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Må legge til begge søsknene til mannen min er voksne, i midten av 20åra. Og bare for å understreke det jeg mener : hvis vi feks hadde bestemt at sønnen vår ikke skal få smake på sjokolade før han er 5år, så er vel det vårt valg, og da kan ikke svigers fore han med sjokolade når vi ikke ser det? Det blir jo på samme måte, når vi har bestemt noe så er det bestemt, da kan ikke andre komme med innvendinger.. sant? Det er jo vår sønn, ikke dems!

 

HI

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hva du frem til med innlegget ditt....

 

Selv om dere er uvenner med henne skal vel ikke det gå utover deres sønns kontakt med tante?

 

Kan hende jeg er skikkelig teit akkurat nå men jeg skjønner ikke..

 

 

Skrevet

Jeg skulle gjerne ha svart deg,men orker ikke lese det rotet der.

Avsnitt er en fin fugl! :)

Skrevet

Dronningen : Hun kan vel oppføre seg ordentlig mot foreldrene før hun skal ha konakt med barnet? Ville du latt noen som har vært drittsekk mot deg i nesten ett år ha kontakt med babyen din?

 

Det er uansett ikke poenget, sånn er det, det er bestemt! Bør ikke vårt valg respekteres da, siden det er vår sønn?

 

Anonym : Beklager, jeg ble litt ivrig ;) Håper du likvel gidder å lese gjennom...

 

HI

Skrevet

Herregud menneske, nå må du se på deg selv og ta deg sammen. Man oppfører seg ikke sånn i et familieselskap.

Javisst, det kan være vanskelig å komme overens med svigerfamilien noen ganger, men det er familien til mannen din - og han er glad i dem.

Alt det du snakker om er bagateller, og oppførselen din er umoden.

Det der "du får ikke holde sønnen min for jeg er sur på deg" er helt utrolig håpløst og på grensen til omsorgssvikt. Tenk å dra et barn inn i de barnslige kranglene dine!

Håper virkelig du er villig til å gå i deg selv, ellers så kommer du til å ødelegge både din manns og din sønns forhold til familien til din mann. Og det vil være et stort tap for dem, tenk over det.

Du tok din manns familie på kjøpet, og dere vil bare bli ulykkelige hvis dere blir sittende igjen alene, dere tre.

Skrevet

Ja hun kan oppføre seg ordentlig mot foreldrene, altså dere, men samtidig ha kontakt med sønnen deres. OG ja jeg har drittsekker i min omgangskrets/familie som fortsatt får ha kontakt med mitt barn....

 

Livet er for kort til å stenge folk ute av sitt eget liv fordi de ikke oppfører seg etter mine rammer og regler.

Jeg setter på meg smilet mitt og lar Flisa være sammen med de allikevel....

 

OM det er bestemt at hun ikke skal være en naturlig del av livet deres så må dere faktisk holde dere borte fra enhver situasjon hvor hun normalt vil være. Men på den andre siden vil dere da også tape tid med resten av familien iom at hun er i slekt med de andre også....

 

HUn må ha gjort noe graverende overfor dere....

Skrevet

Det har hun virkelig gjort. Vil ikke gå nærmere inn på det her, men det er så ille at svigerforeldrene mine støtter oss i hele situasjonen, og mener at hun skal unnskylde seg ovenfor oss. Hun er også ganske ustabil og bor på et slikt hjem mye av tiden. Sønnen vår har det helt klart bedre uten kontakt med henne, og derfor har vi bestemt det slik. Hennes beste venninne har tilogmed sagt at hun forstår hvorfor vi nekter henne kontakt med sønnen vår, og sa at hun ville gjort det på samme måte hvis hun var meg.

 

Middagen 1. juledag hadde gått helt fint den hvis de hadde respektert hva vi hadde bestemt. Det var koselig frem til de overkjørte oss.

 

HI

Skrevet

Bare en kommentar til det med at voksne er drittsekker; jeg er alenemor, og syns barnefar har oppført seg som drittsekk i mange år. Likevel har han samvær, og jeg sier ingenting til barnet om hva jeg syns om faren. Det blir det samme.

 

Jeg syns ikke det er gøy å sende barnet til en som har slått meg og kalt meg de styggeste navn en kan komme opp med, baksnakket meg, tar ingen hensyn osv osv. Men det er mitt forhold til barnefar, og ikke barnas forhold.

 

Dersom dere holder på at hun ikke skal ha noen kontakt med barnet, så hold dere vekk fra henne.

 

Hva skal du gjøre den dagen barnet selv kryper opp i tantas fang? Røske det ut av fanget, og si "FY"?

 

Det er noe i det å heve seg over, og å ikke bry seg. Overse utbruddene.

Skrevet

Hun må jo være et grusomt menneske dersom du ikke lar henne få holde tantebarnet sitt i noen minutter...

 

Og hvilket menneske er du som kan bestemme at barnet ditt ikke skal få ha noe med sin tante å gjøre???

 

Som voksen må man faktisk svelge noen kameler!

 

Jeg kan forstå deg dersom hun har gjort noe veldig graverende, men da bør dere vel heller ikke oppsøke situasjoner der hun er.

 

Tenk på det du gjør mot mannen din, barnet ditt og hele svigerfamilien.

 

Er du villig til å risikere å miste familie pga bagateller?

 

Du bør tenke over at livet kan være kort!

Skrevet

Hvis hun er så ustabil at hun bor på hjem, så er det vel urimelig å forlange at hun skal se konsekvensen av sine handlinger og be om unnskyldning, så da er det dere som må være de voksne.

Hva som er best for din sønn er at menneskene rundt han kan omgåes uten sånn drama som du lagde i juleselskapet.

Du virker som en stolt og lite smidig person, som rir dine kjepphester samme hva.

Skrevet

Til anonym med eksmann som slår:

 

Når han slo deg, kan han vel også være hard mot barnet!

Sende barn til omsorgspersoner som har vist frem voldelige sider, mener jeg er omsorgssvikt!

Har du noen garanti for at han ikke slår deres felles unge?

Skrevet

Vil si at det er forkjell på tante og pappa da. En pappa har faktisk "rett" på samvær med barnet. En tante har ingen rettigheter når det gjelder barnet, og det er det jo en grunn til. Hun er "bare" tante.

 

Vi har ingen kontakt med henne. Vi har ikke sett henne på flere måneder nå, men dro på middagen for svigerforeldrene mine sin skyld. De visste alle sammen at vi tre ikke snakker sammen, men de ville likevel at vi skulle komme. Og siden de overkjørte det vi hadde bestemt kommer ikke det til å skje flere ganger nei.. så det blir ikke noe problem i fremtiden. Og til de som ikke skjønte det - min mann er med på denne avgjørelsen. Det er ikke noe jeg har bestemt alene. Han vil også spare sønnen vår for hennes galskap.

 

hi

Skrevet

Bør en så ustabil person få være i konakt med små barn? NEI!

Skrevet

Ja for all del, lur deg selv til å tro at mannen din er med på en løsning som vil hindre han i å være sammen med sine egne foreldre.

Skulle ønske du kunne ta et par skritt tilbake, ta innleggene her på alvor, og dermed svelge stoltheten og la være å ødelegge en hel familie.

Skrevet
Mannen min kjeftet på foreldrene sine og broren sin etterpå fordi de overkjørte oss. Så jo, han var med på å ta avgjørelsen. Vi har kontakt med foreldrene hans vi, selv om vi ikke snakker med søsteren hans. Det fungerer fint når folk ikke overkjører oss. Men etter 1. juledag kommer ikke jeg til å ta initiativ på en stund iallefall..
Skrevet

Kommer an på hvordan ustabil.

Uansett; passe ungen alene- kanskje ikke.

Holde den på fanget i et juleselskap omgitt av familie inkludert foreldrene - absolutt ingen fare (så lenge det ikke er fare for at hun skal ta ungen i kveletak, løpe ut på kjøkkenet og finne en kniv, for så å holde ungen fanget mens hun skriker hysterisk)

Skrevet

Han skal uansett ikke ha noe med henne å gjøre i fremtiden, så hun trenger ikke å late som at hun er tante nå heller....

Skrevet

det var jo ikke snakk om at hun skulle være alene med babyen. Det ville i såfall blitt helt galt. Men å holde han med andre voksne tilstede er jo noe helt annet. Hva er galt med det?

Skrevet

Men hvorfor fikk du da kjeft av svigerfar og svogeren din om de er enige med dere i deres avgjørelse om null kontakt med tante?

 

Og hvorfor forventes det at hun skal si unnskyld når hun bor på et "slikt hjem"?

 

Hva er et "slikt hjem"?

 

 

Skrevet

Svigerforeldrene mine vet hva hun har gjort mot oss, og har derfor fått henne på slikt hvilehjem hvor hun kan få hjelp. De forstår hvorfor vi ikke vil ha kontakt med henne, men vil selvfølgelig at vi skal ordne opp. Svigerfar kjefet fordi han mente at vi burde være voksne nok til å la henne holde babyen. Svogeren min kom på besøk i går kveld og unnskyldte det han hadde gjort, så han er tydeligvis enig med oss han også. Han sa at han ikke tenkte over at han satte han på hennes fang, og skjønte reaksjonen vår. Og at det ikke kom til å skje igjen. Så han mente også at han gjorde noe dumt altså...

 

Hvorfor hun skal si unnskyld? Forventes det ikke at barn sier unnskyld til hverandre når de har slått hverandre? Eller trenger de ikke det siden de er små barn? Når man har oppført seg som en dritt i 1 år, så sier ber man om unnskylding jo, uansett hvor ustabil man er...

Skrevet

Ja, hun er et grusomt menneske som har gjort veldig stygge ting mot oss gjentatte ganger.

Skrevet

av et barn forventes det at det skal si unnskyld, men det er jo fordi et barn skal lære det, og skal skjønne hvorfor det skal gjøres.

En voksen persom som virker ustabil og må på hjem, kan det ikke forventes av. Hun er sikkert syk, og forstår kanskje ikke situasjonen. Hun er litt vanskeligstilt, og dermed har hun ikke helt innsikt i livet. Derfor kan ikke du, som et normal, oppegående menneske vente på at en syk person skal si unnakyld.

Du må jo vise litt forståelse og toleranse for syke mennesker!

Skrevet

Vi forventer ikke lenger at hun skal si unnskyld, svigerforeldrene mine forventer at hun skal gjøre det. Vi vil ganske enkelt ikke se henne igjen noen gang. Vårt valg, vi bestemmer selv hvem vi vil omgåes. Folk som gjør oss vondt velger vi å ikke ha i livet vårt. Det siste året har vært vanskelig for oss pga henne, og hun ødela barseltiden for oss. Vi gjør livet vårt bedre ved å holde oss borte fra faktorer som ødelegger for oss.

Hi

Skrevet

Jeg blir litt nysgjerrig; hvorfor skriver du inn her?

Så vidt jeg kan se er alle som har skrevet inn uenige med deg, men det eneste du gjør er å forsvare deg.

Så derfor; hvorfor ber du om tilbakemeldinger fra oss når du så vidt jeg kan se ikke er villig til å ta til deg noe av det vi svarer?

 

Det som blir min reaksjon etter å ha lest alle forsvarene dine, er at enten er du veldig usikker på om du egentlig har handlet rett - og må dermed forsvare deg inntenst.

Alternativ to er at du er en meget bestemt, stolt og sterk person, som dirigerer dine omgivelser slik du vil ha dem.

 

Kan du ikke gå ut av forsvars-/eller kampmodus og svelge de kamelene som må til for at familien din kan feire en rolig jul og andre høytider, uten drama, drama, drama?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...