Gjest ronja røverdatter Skrevet 20. desember 2008 #26 Skrevet 20. desember 2008 Du er slettes ikke hysterisk. Mannen din høres ut som om han fremdeles lever sitt barnløse singel-liv, og det er både umodent og egoistisk. På tide å bli voksen kanskje, men vil han ikke det, så får du vurdere om du virkelig gidder å leve i parforhold med en som er singel.
millie+2klumper Skrevet 20. desember 2008 Forfatter #27 Skrevet 20. desember 2008 ronja røverdatter: Ja jeg vet. Han sto opp klokken tre da JEG VEKKET han fordi kompisen hans ringte etter han på min telefon. Så dro han kvart over tre og hadde tenkt og komme hjem i natt en gang. Synst ikke småen så noe syk ut han sa han.. han er ikke veldig syk men er jo ikke frisk og kan jo faktisk bli verre! Jeg sa han ikke fikk komme hjem igjen. Er selvfølgelig mye mer til denne "historien". Men ser ut til jeg blir alenemmama rett før jul gitt. God jul... Jeg håper bare ikke han klarer og overbevise meg til å få komme hjem igjen denne gangen. Det er filosofien hans skjønner du. Gjøre hva han vil og så ønsker jeg han bare velkommen når han ber om det igjen.. Men det blir ikke så stor omveltning for å si det sånn. er stort sett alene hele tiden alikavel. med alt ansvaret. Nå har jeg bare en "unge" mindre og bekymre meg for..
Gjest ronja røverdatter Skrevet 20. desember 2008 #28 Skrevet 20. desember 2008 Føler med deg Dette er kanskje ikke den letteste tiden på året, men hva du nå enn gjør, så ikke la ham få lov til å tråkke på deg og behandle deg som inventar i huset. Om du nå skulle gi etter å la ham komme tilbake, så begynn i alle fall tankeprosessen for å få et bedre liv for deg og din selvfølelse. Lykke til!
Alba44 Skrevet 20. desember 2008 #29 Skrevet 20. desember 2008 Vi står opp som oftest samtidig alle mann. Eller så står vi opp først en dag hver.
Helene <3 Sarah&Anniken Skrevet 20. desember 2008 #30 Skrevet 20. desember 2008 Han er som din. Sover til midt på dag, og hvis jeg tvinger han til å stå opp først så legger han seg igjen når jeg står opp.. Vi har alt for sjeldent morgenstunder sammen siden jeg har forskjellige vakter og han alltid tar bussen kl 7. Han mener han fortjener å få sove lenge hver helg siden jeg enkelte dager begynner 9 på jobb, og han er jo så sliiiiten av jobb.(han har "kontorjobb", jeg jobber 80% i bhg er 25uker gravid og tar meg av vesla på 19mnd i tillegg) I bunn og grunn får jeg sove lenge enkelte dager - sniker meg også til en lur samtidig som vesla når jeg trenger det, men familiefrokoster o.l er dårlig prioritert her.. Det gremmer jeg meg over, men er for sliten til å ta den kampen nå - får ta det når minsten er født!
Tarantellamora Skrevet 20. desember 2008 #31 Skrevet 20. desember 2008 I hverdagen står vi opp tidlig alle mann. Da pakker vi oss ut for å dra på jobb og i barnehage. Vi bytter på å kjøre i barnehage. Vi begynner ca likt på jobb.. I helgene står vi opp en dag hver, Da får en andre sove til ti. Men det hender vel så ofte at vi står opp alle mann samtidig. Jeg hadde aldri i livet orket å leve sammen med en som levde livet som om han fremdeles var singel. Men det er meg....
Fire småtroll Skrevet 20. desember 2008 #32 Skrevet 20. desember 2008 Her starter dagen mellom klokka seks og halv sju hver dag. I ukedagene står vi opp samtidig, og i helgene sover vi lenge en dag hver. Den som sover lenge står da opp før ni, da har vi tross alt sovet flere timer lenger enn vi gjør til hverdags... Nå som jeg er gravid og sover dårlig om natta pga alt fra tissetrang til halsebrann står han opp begge dagene i helga også. I dag sto jeg opp siden han var på julebord i går, men han kom klokka ni og etter frokost tok han med seg ungene for å skaffe juletre mens jeg slappet av på sofaen. Men nå er vel vi A-mennesker begge to da, vi legger oss jo nesten aldri senere enn halv elleve-elleve om kvelden. Tror jeg hadde passet dårlig sammen med et B-menneske som kan sove bort hele dagen, det har jeg gjort bare en håndfull ganger da jeg var tenåring tror jeg
Nussa80 Skrevet 20. desember 2008 #33 Skrevet 20. desember 2008 Oi- her er det noen som trenger å lære betydningen av "ansvar". Vi har ei tulle på 6 måneder, som vi må stå opp med alt fra klokken 8- 10 I ukedagene står kjæresten opp halv 7 og drar på jobb- og i helgene tar han faktisk å står opp med henne. Er egentlig sjokket, for han trenger myye søvn- men han gjør det siden jeg nattammer og det blir lite sammenhengende søvn for meg- og ikke klarer jeg sove når jeg først har stått opp... Så hender det han legger seg litt på dagen om han er veldig sliten. Innser nå at jeg er heldig- og tror han setter pris på alenetiden på morgenen- da er hun så blid og fornøyd. Jeg hadde aldri godtatt å sitte alene annehver helg og ikke få noe hjelp- er jo 2 om denne ungen. Litt synd på han og- da går han jo glipp av alle de flotte stundene man har med barnet når det lærer kjenne verden- de har du! Uansett hva som skjer, ha en goooood første jul med din lille og forsøk å ikke la dette ødelegge!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå