Bør man alltid la far ta kontakt, uansett?

[Gjest]

Datteren min er 10 år. Hun har aldri sett sin far, som bor 70 mil unna, fordi han ikke ville ha kontakt.

 

Hun har en far nå, mannen min. Han har hatt papparolle siden hun var 4 år, og de har et kjempeforhold. Hun har alltid sagt pappa til han, og betrakter hans familie som sin, altså farmor/farfar, tanter/onkler.

 

For 3 mnd siden tok biofar kontakt. Han sa han ønsket å være en el av livet hennes uten egentlig å bleklage for de 10 årene han ga faen.

I løpet av denne tiden har han sendt mange mld, ringt osv.. Men for et par uker sien begynte han å sende MEG slibrige mld, skal ikke gå i detaljer. Jeg ble provosert, og sa at en sånn tone vil jeg IKKE ha med han. Fikk bare Hehe til svar, og siden har han sendt vanlige mld, sånn som "hvordan er det med****" osv.

 

Datteren min har snakket med han på telefonen 2 ganger, og fått et par mld i løpet av disse mnd. Og han sier at han vil møte henne.

 

Snakket med han på mail i dag, der jeg spurte hva han egentlig ønsket å oppnå med denne kontakten, og da skrev han dette:

 

jeg vil bare at **** skal vite hvem jeg er og at jeg er faren hennes. blir jo litt vanskelig om vi har kontakt og møtes og så vet hun ikke hvem jeg er liksom... plager ikke meg om hun kaller han pappa da bare hun vet hvordan ting er. hun må jo vite at han ikke er faren hennes men bor sammen og fungerer som pappa da på en måte. alt er jo en vanesak og tar litt tid og er vanskelig i førsten da....

 

Jeg ble så provosert!!! "hun må jo vite at han ikke er faren hennes men bor sammen og fungerer som pappa på en måte??????"

 

Datteren min vet at hun har en annen far som sagt, men sier selv at hun ikke vil bytte ut den hun bor sammen med til fordel for denne "nye" pappaen langt unna.

 

Nå kjenner jeg at jeg virkelig IKKE vil opprettholde denne kontakten med han. Jeg vil ha de slik som vi hadde det, da det bare var En pappa her...

 

Hva tenker dere?!

[melkekua™]

Dette må bli på datteren din sine premisser, spør henne hva hun synes om saken. Og så ta saken videre derifra!

[Gjest]

Hun vil ikke kalle han pappa sier hun. g heller ikke reise og besøke han men går med på å møte han hvis jeg er med.

 

Men er det kanskje best å la det være?? Og KAN jeg juridisk nekte han kontakt? Er det noen jeg kan ringe for å få noen råd?

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Vanskelig situasjon og jeg forstår din frustrasjon. Men vil datteren din bli kjent med biopappan sin? Det trenger ikke bety at hun må bytte ut den nye pappaen. Tror jeg hadde snakket mer med biofar og hatt en god dialog over litt tid for å vurdere om han mener dette og vil gå inn for det uten å bare forsvinne fra livet hennes igjen, sette noen regler. Til syvende og sist er det vel opp til datteren deres også, hun er jo såpass stor at det er noe dere kan snakke om sammen uten å påvirke henne.

 

Vrient det der, men lykke til :=)

[ana baroma]

Det er ingen enkel situasjon dette, og jeg ville nok bedt om hjelp fra noen utenforstående for å finne ut av ting og kanskje få noen knagger å henge ting på. FVK kan kanskje være et sted å henvende seg, og du kan jo spørre faren om han er interessert i å stille på et slikt møte. Det er jo greit for de aller fleste unger å kjenne de biologiske røttene sine - selv om man har en annen forelder som fungerer bedre enn den biologiske.

Ti år kan jo forandre folk, og det ville jo vært greit for jenta også kanskje? Selv om hun ikke trenger å bytte ut stefaren sin - som sikkert på mange måter er den beste pappan hun kan ha.

Jeg er ikke sikker selv, og man blir jo så preget av oppfatninger og følelser, så derfor ville jeg nok funnet noen utenforstående som kunne hjulpet litt:)

Lykke til!!

[Gjest]

Biofar ønsker at hun etterhvert skal slutte å se på mannen min som pappa, og heller se han som stepappa. Jeg synes ikke dette er riktig!

 

-Og det vil jo være veldig forvirrende for henne og ha 2 pappaer også!

 

Datteren min sier selv at hun ser på mannen min som pappa.

[Gjest]

FVK? Hva er det? Skulle gjerne hatt noen jeg kan ringe å snakke med..

[Gjest]

Familievernkontoret. Anbefaler deg å prate med dem, de har lang erfaring og god kompetanse på familie og barn

[Mamma83 ♥♀08♂10♥]

Utifra egne erfaringer tenker jeg at det kan være greit hun får møte ham hvis hun vil. Da får hun muligheten til å danne seg et bilde av ham. Om det blir til at de får litt kontakt så kommer han sikkert til å skuffe henne, muligens flere ganger. Men, da vet hun hvem den biologiske faren er, og også hvem som er hennes egentlige far. Så lenge hun har dere som er glad i henne og støtter henne, så kommer hun sannsynligvis styrket ut av det. Har selv en far som har stilt opp litt, i perioder. Han var borte i flere år, før han plutselig dukket opp igjen og ville ha kontakt. Min mor lot oss treffe han, og vi hadde litt kontakt, til og fra i flere år. Men, så ble det full stopp. Det har vært litt tøft til tider, men jeg og moren min snakket litt om det for en stund siden. Og som hun sa, om vi ikke hadde fått treffe ham, så ville kanksje vi ha hatt et mer rosenrødt forhold til ham og kanskje klandret henne og min stefar for å ha kommet i veien for det vi kunne ha trodd kunne ha blitt et godt forhold mellom far og døtre..

Still opp for henne og la henne ta beslutningene.Husk at det er dere hun er hos og kommer til å være hos!

[solstråle69]

Jeg må si at jeg ikke ser det helt store problemet?

 

Synes det virker som om biofar (endelig) er blitt sitt ansvar bevisst, og det må da være positivt? Regner med at du har tenkt tanken at dette kunne komme?

 

Synes du absolutt bør la dem få en mulighet til å bli kjent, det har datteren deres krav på. Og han ER da virkelig hennes biologiske far - at dere har valgt å la henne kalle din nye mann for pappa, er jo en helt annen sak?

 

Skjønner heller ikke hvorfor du ble så provosert av "hun må jo vite at han ikke er faren hennes men bor sammen og fungerer som pappa på en måte??????" Det er jo helt riktig?

 

 

[(S)TinkerBelle <3]

Litt enig med solstråle her ja, men skjønner at det er vanskelig for deg og for han som nå er pappa'n hennes. Kan hun ikke kalle den biologiske pappa'n ved navn da, eller far? Hun er jo såpass stor at hun selv bør bli hørt i saken også da. Jeg ville også tatt kontakt med familievern kontoret i kommunen og bedt bio pappa komme ned for ett møte der.

 

 

[Kanutten83]

Jeg hadde vært skeptisk, men det er fordi jeg har vært i samme situasjon som datteren din. Har en (ste)pappa som kom inn i livet mitt da jeg 5 år, biofar brydde seg ikke. Men da jeg var 16/17 år så kom han plutselig og ville ha kontakt og jeg skulle kjenne den ordentlige pappaen min, han andre telte jo ikke selv om han hadde tatt på seg alt ansvaret. Det viste seg at eneste grunn han ville ha kontakt for var å slippe unna barnebidrag... Mamma og pappa som fortalte det. Jeg nektet å tro det, holdt kontakt, skrev mail med hverandre, mest kona hans til slutt, besøkte ham da jeg var 19 i god tro om han faktisk ville ha meg i livet sitt. Kort fortalt, det gikk til helvete, jeg var ikke noe spennede, og per dags dato så vil ikke min biofar og hans familie ha noe med meg å gjøre... Det viste seg at etter han fikk kontakt med meg så søkte han om å få slippe barnebidraget siden han nå hadde kontakt med datteren sin.

 

Nå sier ikke jeg at det er derfor din datters biofar vill ha kontakt, men jeg ville nok tatt en tur på FVK, er han virkelig interesrt i å være en pappa for jenta så møter han opp, han gjør alt som betinges og han prøver ikke presse (ste)pappaen ut av bildet:) Men la datteren din også få sitt ord, det er tross alt henne det går på

 

Masse lykke til:)

[Gjest]

Nei jeg synes ikke det er riktig. Jeg synes mannen min ER pappan hennes på ALLE måter, og han som er biofar kun er en som bidro til at hun ble til.

 

Årsaker til at jeg ser det sånn er måten han har håndtert ting på.

 

Han stakk da jeg ble gravid.

 

Nektet å erkjenne farskap.

 

Nektet å stille til blodprøve.

 

Sendt en sms på 10 år, der det kun sto: Ser du er gift. Er mannen din interessert i en adopsjon slik at jeg kan slippe bidraget?

 

Jeg sendte MASSE bilder fra hun var 0-4 år, aldri et eneste svar,

 

Aldri en bursdagshilsen. Aldri et julekort.

 

Foreldrene hans ringte meg og sa at jeg hadde ødelagt livet til sønnen deres. (Jeg har aldri møtt de en gang,)

 

Han har 4 unger med 4 forskjellige damer, og ikke kontakt med et eneste barn.

 

Ringer 10 år etterpå og forventer at jeg skal synes at dette er helt greit, klart du skal få kontakt.

 

Sa til datteren min i tlf at hun måtte slutte å kalle mannen min for pappa, for det er HAN som er pappa.(Etter det ville ikke datteren min snakke med han mer)

 

Sendte meg en mail etter vi gjennopptok kontakten om at han ønsket privat avtale, og om jeg kunne gå med på en reduksjon av bidraget på kr 1000 pr mnd.

 

Beklager om jeg ikke er enig med deg Solstråle, men jeg synes det skal litt mere til enn å pule for å kalle seg pappa. (Brutalt sagt)

[Gjest]

Det er jo akkurat det han vil! Les det jeg skrev lengre ned:-)

[(S)TinkerBelle <3]

vel, her kom det jo mye informasjon frem som ikke kom frem i hovedinnlegget da. :s

 

 

[Kanutten83]

Vet du, be biofar dra til helvete! Sånne menn er ikke fedre. Datteren din vil jo ikke heller, enkel sak:) Og for at et barn er deres biologisk gjør dem ikke til pappa, men det de gjør for barnet. Så i mine øyne så er det mannen din som er pappa, han andre har bare bidratt med 30 min:) Blod er ikke alltid tjukkere enn vann:)

[*Lissi*]

Helt enig med deg! Virker kun som han er ute etter å lage "kvalm" spør du meg.

Hadde fått en avtale med familievernkontoret om jeg var deg. Juridisk tror jeg ikke du kan hindre han å se/ha datteren sin.

Sett klare regler/krav. Snakk med datteren din. Er sikkert ikke lett for henne. Lykke til!!

[Gjest Siklerotte]

"jeg vil bare at **** skal vite hvem jeg er og at jeg er faren hennes. blir jo litt vanskelig om vi har kontakt og møtes og så vet hun ikke hvem jeg er liksom... plager ikke meg om hun kaller han pappa da bare hun vet hvordan ting er. hun må jo vite at han ikke er faren hennes men bor sammen og fungerer som pappa da på en måte. alt er jo en vanesak og tar litt tid og er vanskelig i førsten da.... "

 

Sier du, og nå som plutselig MASSE ny informasjon kommer frem, sier du; "Sa til datteren min i tlf at hun måtte slutte å kalle mannen min for pappa, for det er HAN som er pappa.(Etter det ville ikke datteren min snakke med han mer)"

 

Her kommer plutselig masse ny informasjon. Allikevel synes jeg at han skal få mulighet til å møte datteren sin hvis hun ønsker det, og du bør som mor strekke deg så langt at du også kan bli med på møtet. Hva som skjer etter det får en jo bare vente å se. Om datteren din med tiden skulle ønske å kalle han Pappa, og se mer på han som en far enn "stefaren" sin, så er det hennes valg, og ikke noe du kan gjøre noe med. Da velger hun det selv, og du bør jo forsøke å se positivt på det.

 

[Gjest]

Prinsippet om at barn har rett til å kjenne foreldrene sine står sterkt i vårt rettssystem. Spørsmålet du må stille deg er hvorfor vil du eventuelt nekte kontakt? Hvilke konsekvenser vil dette ha for deg og din datter på sikt? Også må du veie for og imot og ta en avgjørelse.

 

Rent prinsipielt er jeg veldig enig i at barn skal få bli kjent med foreldrene sine. Du er i en situasjon hvor du ikke kan spare datteren din for det faktum at hennes biologiske far sviktet da hun ble født. Så er spørsmålet om det vil være positivt eller negativt for henne å lære hvem han er ved å se han. Det sårbare ved å bli sviktet vil jo alltid kunne ligge i bakgrunnen, vil det å erfare hvem han er på godt og vondt være en belastning for henne, eller en positiv ting? Det at han vil spare penger i form av barnebidrag må han jo gjerne drømme om, han kommer ikke så langt med det med første uansett.

 

At han sviktet sin datter, ikke ville vedkjenne seg farskapet osv er åpenbart ting som har vært vonde for deg, med god grunn! Men, er du imot kontakt mellom far og datter fordi du er sint på han? Eller er du imot kontakt fordi du tror det vil være direkte skadelig for henne å ha det? Og hvis du frykter for datteren din, er frykten reell? Eller er den farget av dine antipatier mot denne mannen?

 

Slik jeg ser situasjonen din, er det ganske irrelevant at han ikke vedkjente seg farskapet, at han er opptatt av penger, at han ikke har vært der i 10 år. Han er der nå. Kan han være positiv for henne? Kan han være en negativ ting for henne? Det er igrunnen det eneste som betyr noe nå idag. Uansett hvor mye du skulle ønsket det annerledes er han faren hennes, og hun har en rett til å treffe han. Hvis han ikke er alvorlig rusmisbruker eller farlig, har hun en rett til å kjenne sin far..

 

Føler med deg, og ønsker deg lykke til!

 

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Syns ikke det er rett at han kan komme inn og tro at alt løser seg.

En dag datteren din selv vil møte sin far , ville jeg fått det til.

Men inntil den tid syns jeg det er rett å ikke la han ha kontakt.

Han har fraskrevet seg ansvaret.

Har aldri vært en pappa.Kun en far.

Skal litt mer til får å slippe en sånn person inn i livet til barnet sitt.

Jeg tror han kommer til å skuffe dattern din dypt.

 

Så nei jeg ville ikke latt han hatt kontakt

[Kanutten83]

Nå er det jo slik at datteren ikke vil ha kontakt heller, burde ikke det da respekteres? Og hvis biofar synes det er leit, så har han jo faktisk lagt opp til det selv. La heller jenta får styre om hun vil ha bifar inne i bildet nå, om noen år eller aldri.

 

Og skal han gå rettens vei får å få kontakt og mindre barnebidrag må han nok belage seg på en skikkelig kamp som nok ikke går i hans favør, og det vet han nok i og med at han vil ta kontakt, barnebidrag og slikt privat.

[Gjest]

Ja, dette skrev han til meg på mail når jeg konfrontere han med hva han sa til datteren min! Han rodde seg unna hele greia.

 

Grunnen til at jeg ikke skrev alt i hovedinnlegget var fordi det hadde blitt et alvorlig langt hovedinnlegg om jeg skal skrive lt som har skjedd/blitt sagt.

 

Som jeg har sagt tidligere, datteren min ønsker ikke å møte han. jeg ba han vente til hun evt tok kontakt selv... Og det skrev jeg til han nå. Fikk beskjed om at han da går til sak:-/

[Gjest]

Ja beklager, prøvde å gjøre hovedinnlegget så kort som mulig.

[Gjest]

Ringte FVK, de sa etterjeg fortalte alt at det skulle MYE til om han ikke fikk samvær på tross av alt. Det skulle grove ting til for at en far ikke får samvær...

[Kanutten83]

Skaff deg en advokat allerede i dag, sørg for at han/hun vel absolutt alt, fortid og nåtid, ja ALT, gi beskjed til biofar og jeg tror nok han trekker seg. Min biofar prøvde seg også med den trusselen, fikk beskjed om at det blir kamp og han ville nok ikke vunnet, da det ikke er til det beste for barnet å bli påtvunget samvært med en fremmed person som ikke har vist interesse for barnet i alle år. Deres biofar har jo flere barn som kan bevise dette så han stiller ikke så sterkt som mange mener.