Til dere som skriver her om MA og SA

[togutter]

var vel i utgangspunktet ikke en ufin tråd.. bare en mening hun hadde..

 

[....()....]

Jeg syns at temaet ma/sa hører hjemme på 1.trimester-debatten. Det er jo en del av det hele de første 12 ukene. Vi kommer ikke bort fra det. På samme måte er det med vonde fødselsopplevelser på 3.semester, fødselsdebatten og forumet for fødselsangst. Det er realiteten enten vi liker det eller ikke.

[Mikkemafian]

Jeg trekker tilbake de siste setingene:) leste litt grundigere ¨denne tråden etter innspillet ditt lillebille, og ser at denne er mer saklig og ryddig enn de andre slike tråder jeg har lest. De kommer med jevne mellomrom, og jeg klarer ikke helt å forholde meg rolig til dem, fordi jeg synes det i utgangspunktet er en litt arrogant holdning å si at "du må ikke nevne at du har det vondt fordi det kan gjøre meg skremt" Husk at vi som opplever dette går fra den største glede til den største sorg på bare noen få timer/dager (spesielt de som virkelig har strevet i lang tid for å få spiren til å sitte.) Dette er i tillegg neo som man gjerne ikke kan diskutere med familie og venner fordi det er så tidlig at mange ikke har sagt det til så mange. Derfor er det godt å ha et forum med takhøyde for alle sider av svangerskapet, ikke bare de rosenrøde....

[Bonanza]

Enig med deg Baby it`s you. Dette er en ganske så stor del av 1.trimester, desverre må jeg jo si.

[Nybakt tobarnsmamma]

Fullstendig enig med deg SkumGummi!!! Daglig er det innlegg om SA og MA, holder på å klikke av det... Virker som om ALLE som mister, har en sinnsyk trang til å fortelle det, snarest mulig.

Forslag til alle dere dette gjelder:

Gå inn på den debattsiden som nevnt, og skriv deres innlegg der, så blir det aktivitet der!! Evt få opprettet et forum som passer til det temaet.

Synes disse innleggene ødelegger mye av den fine graviditeten, for alle vi andre blir pissredde for å miste vi også, selv om vi ikke har hatt aldri så lite som en dråpe blod i trusa. Å selv om vi ikke går inn å leser innleggene som står MA/SA på, så ser vi jo at de er der!! Å da vet vi jo at det er noen som har mistet, IGJEN!!

[Innflytteren]

Er så enig med trådstarter!

Jeg er førstegangsgravid og blir jo nesten skremt av det dere skriver!

 

Takk, og helt enig!

Bruk de rette trådene og la oss koose oss litt her inne )

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Er innom å leser noen innlegg her og der, ADVARSEL.. Kommer et skummelt ord her..1 mnd siden jeg hadde SA! Sjelden jeg svare på noen innlegg, er kun hvis noen av mine erfaringer kan hjelpe noen andre som har opplevd det samme. Av alle innleggene på denne tråden, provoserte denne meg mest!! syntes rett og slett du ikke har noe rett til å uttale deg om noe du tydeligvis ikke har peiling på! Når jeg var gravid, var jeg "fast" inne på dette forumet, ante fred og ingen fare, og var lykkelig. Jeg levde i den lille "boblen" om at dette ikke kom til å skje meg.. hvordan kunne det gjøre det.. jeg var jo så lykkelig. Tenkte over tråden om MA/SA, men var klar over at det kan jo skje.. med alle andre enn meg så klart! (tanken lå jo så klart gjemt langt bak, greit å være litt realistisk, uten å være pessimistisk!) Hypotetisk sett.. du mister spiren...Hva gjør du? hvem snakker du med? Inne på 1. trimester er det mange andre kvinner som har mistet, men som er lykkelig inn i ett nytt svangerskap. Og gud hvor godt det er å høre trøstene ord fra dem. Vil ikke tro de kommer inn på ufrivillige aborter for å gi folk en oppmuntring! Hvis du ikke er voksen nok til se realiteten.. hvordan skal du da kunne beskytte et barn fra den store stygge verden, hvis du ikke selv klarer å takle den selv... Når man er barn beskytter foreldrene deg for denne "skumle" verden.. men så har det seg sånn at en gang må man vokse opp, og se hvordan ting virkelig fungere. Beklager hvis hvis dette innlegget ble for ufint. Men orker ikke legge meg med all denne irritasjonen. Men dessverre kommer kvinner til å miste IGJEN, IGJEN og IGJEN. Samtidig som det er flere barn som blir født IGJEN, IGJEN og IGJEN. Dessverre så er livet sånn! Dette er ikke noe jeg unner noen (SA/MA altså).

 

Jeg håper inderlig det går bra med dere. Og lykke til videre, til alle dere som må begynne helt på nytt, og dere som lever i lykken og er så heldige å ha spiren. Misunner dere, uten tvil. Skulle vært godt inn i 2. trimester nå, og det er surt å sitte her igjen uten noe.

 

(ikke ta det alt for personlig det her. Akkurat fått mensen etter SA. Litt over gjennomsnittet irritabel! for de som kan kjenne seg igjen der..)

[mamma og my]

Jeg forstår godt at dere som har friske spirer ikke synes det er så moro når vi som mister ødelegger idyllen.

 

Men slik er det faktisk- det er en av de mindre hyggelige sidene ved å være gravid, at en kan risikere at en plutselig ikke er det lenger. Og da har en ofte et behov for å formidle det til noen, men for mange er det ikke så mange å fortelle det til, fordi det ikke er så mange som vet det enda. Jeg har nettopp vært ute med kolleger og svart svæært rundt om sykemeldingen min, fordi jeg ikke vet helt hvordan "jeg har nettopp spontanbortert" høres ut i deres øre. Men her inne har jeg opplevd at det er mulig å formidle dette, og få høre andres historier. Godt å vite at det er flere der som reagerer som meg- og det HJELPER...

 

Nå har jeg mistet, og må si at det er en sorg som er mulig å komme over. Jeg faktisk mindre redd for å miste neste gang nå som jeg har opplevd det tidligere, for jeg vet at livet er ikke slutt fordi. Det er godt å komme dit, og jeg hadde vel ikke kommet dit så rakst om jeg ikke hadde hatt muligheten til å gå inn hit og lese om andre som opplever det samme som meg.

 

Så kjære dere som ikke har tenkt å spontanabortere- dere må nok dessverre venne dere til at vi "plager" dere iblant...

[Innflytteren]

Ingen glede uten sorg ...

Satt og reflekterte videre for meg selv i sted,

og kom frem til at det er en bra ting å lese litt kjipe historier også.

Kanskje det hører med, kanskje gleden blir enda større når vi forlater denne tråden over til 2. trimester. Det gleder jeg meg til

[SkumGummi]

Okai... Til dere som kommer med "sinte innlegg" til meg som trådstarter - LES HELE DEBATTEN!! Jeg HAR beklaget meg og sagt jeg FORSTÅR at dere ønske rå skrive her på 1. trimester, og har FULL forståelse med det nå. Jeg viste ikke at det var lite aktivitet på de andre forumene fordi jeg ikke har vært inne på de tråene/undertamaene som har med debatt og gjøre...

 

Særlig deg, a_m. som jeg skjønner ble veldig provesert av denne tråen, please les hele debatten fordi jeg har sagt at jeg nå syns det er helt greit å bruke 1. trimester til slike innlegg!!

 

Jeg håper virkelig ikke jeg sårer mange av dere, det var virkelig ikke meningen og jeg beklager så MYE om jeg har gjort det. Skulle gjerne slettet tråen men det funker ikke trur jeg.

 

Jeg vil dere iallfall skal vite at jeg støtter dere i å skrive her på 1. trimester, men fortsatt som jeg har sagt tildigere kan det være lurt å fortsette med å merke innleggene med SA og MA

 

Igjen, BEKLAGER om noen følte seg truffet. Jeg føler med dere, selvom jeg ikke aner hvordan det kan være å miste. Håper alt går bra med dere nå, og at ny spire sitter snart.

 

Og dere, god helg og gud jul

[CaMeLiA ♥ er mamma til to ♥]

må si jeg blie litt provosert av enklete av svarene her inne (mener ikke deg hi) jeg er også en av de som "ødelegger" gleden for dere her inne. mistet i juli, var 10 uker på vei og det kom mildt sagt som et sjokk. hadde snakket en del med flere her inne og følte at jeg måtte fortelle hva som hadde skjedd. da var det en liknende tråd her inne, men jeg valgte og skrive et eget innlegg om at det ikke hadde gått bra på ul likevel. hvorfor skulle jeg ikke? bare noen timer før hadde jeg vært en av de lykkelige gravide her inne som hadde tenkt "det hender ikke meg". men det gjode det! og det kan hende hvem som helst.

 

dere som skriver at dere blir nervøse og stresset av at andre skriver at de har mistet, blør eller er bekymret, hva med hvis det skjer dere? hvis dere begynner å blø, er det rett inn på ufrivillig abort med en gang da eller? man hører faktisk til 1 trimester helt fram til man har mistet, både på godt og vondt. skrev en del innlegg på ufrivillig abort etter at jeg hadde mistet, og fikk etterhvert svar der også. og jeg tror veldig få fortsetter å skriver her inne etter de har mistet, men mange vil selvfølgelig fortelle folk de har snakket med her inne hva som har skjedd, og det er ikke akkuratt som om man utveksler tlf nr her inne så da blir det naturlig å skrive det her hvor man selv nettopp hørte til.

 

er selv gravid igjen nå, og bekymringer har vært en stor del av svangerskapet. det har vært godt å ha noen å snakke med her inne da, for det er mange som har erfaringer med det samme som meg, og som deler mine bekymringer. holder mest sannsynlig på å miste igjen nå,i uke 10 igjen. noe som er frykltelig vondt. men fram til jeg har mistet hører både meg og bekymringene mine til her på 1 trimester, og hvis noen ikke takler det så får dere enten hoppe over trådene, eller hoppe over 1 trimester. dette er virkeligheten, og det må dere bare takle.

[....()....]

Jeg må få være ærlig å si at jeg syns det vitner om stor naivitet og ikke minst høy grad av selvopptatthet når enkelte nekter å forholde seg til realiteten her inne. "Å, nei, ikke si nor trist for da blir JEG redd og lei meg!". Husk at ca halvparten av alle befruktninger går til grunne. Oftest lenge før man i det hele tatt vet man er gravid.

Kanskje det er en ide å opprette et forum for dem som lever i en rosa sky, og ikke vil innse at det kan gå galt, selv om det heldigvis som regel går godt. Spesielt de første 12 ukene, men også under fødsel. Det er alt en del av graviditeten.

[Lillevenn33]

Takk for at du unnskyldte deg Skummgunni (HI). Fint at du nå skjønner hvor sårende innlegget diit var. Jeg må si at jeg ble provosert av noen som svarte på innlegget (Snikskytteren, Veslemy, Flickan, Gravid med nr. 2). Jeg håper dere aldri mister, men hvis dere gjør det, så skjønner dere kanskje at holdingen deres er bare så egosentriske. Fint Innflytteren at du har skjønt det litt bedre nå. Jeg var også en av dem som var bekymret av innleggene med SA, men jeg vurderte derimot aldri at de ikke hører hjemme i denne tråden. Jeg tenkte at det ikke skulle hende meg, men det gjorde det. Jeg kommer av og til tilbake hit for å gi en trøsteklem til dem som mistet etter meg. Jeg føler at jeg hører med her litt ennå, sammen med de andre som mistet i 1. trimester, og håper å komme tilbake snart igjen med en ny spire. Hvis dere som er støtt av SA innlegg noen gang mister selv, så kan dere regne med min støtte og da får dere en trøsteklem av meg.

[Thessa og Bebbis]

Å herregud! 1. Trimester er ALLE redde! Sånn er det bare! Dette forumet er til for at man skal kunne spørre om ALT! Og som sikkert fler har opplevd så er det ikke like mye action på abortforumene.. HELDIGVIS!

Jeg blir fortsatt bekymret over mange innlegg både på 1. trimester, 2. trimester og skravlesiden. Hva man kan og ikke kan spise, dødfødsler og alt annet vi gravide bekymrer oss for. Men aldri i livet om jeg ville personlig irritert meg over de som skrev det fordi de har gjort meg redd! Herregud, snakk om å sparke folk som ligger nede!

Jeg synes det er flott at det er så mange som spør når de er engstelige for SA og MA. Er inne på 1. trimester innimellom og jeg pleier å svare alle som enten er lei seg fordi de har mistet eller er redde for blødninger og sådann! For jeg vet hvor jævelig det var å miste selv! Det er en realitet, sorry! Er endel som mister, men mange slipper det heldigvis! Hvis du ikke har skjønt det så er du bare naiv. Og hvis du ikke klarer å høre om andre som har det vondt så har du et enda større problem! For sånn er livet på godt og vondt! Man skal selvfølgelig ikke gå rundt å bekymre seg heller, er ikke det jeg sier. Men man kan ikke gå å bli mer bekymret for at andre har mistet.

 

Ser nå at det har kommet en unnskyldning fra deg! Det er jeg glad for. Da kan dette innlegget være til de andre som føler seg truffet! For dette syns jeg var trist å lese! Syns det må være det mest egoistiske som finnes og ikke kunne føle medlidenhet for de som har det vondt!

Æsj, jeg er glad jeg er den jeg er nå for å si det sånn!

 

Og til alle dere som leser dette som mister/har mistet: for gudsskyld ikke hør på dette tullet! Har selv mistet og ble gravid kjempe fort og nå sitter jeg her 18 uker på vei! Jeg hadde ikke klart meg bra uten støtten jeg har fått her inne :-)

 

Og dere som har så store empatiproblemer: Bare ikke klikk dere inn på innlegg som dere skjønner hva er! Eller er dere så vannvittig dumme at dere ikke skjønner det heller! Stikk fingern i jorda og vær litt medmenneskelig!

 

[-flickan-]

Synd om jeg provoserte, men merker at dette forumet ikke passer for meg. Alt for uoversiktlig og rar tone. Synd det ikke har et eget underforum hvor man kan ta opp ting man synes kunne vært gjort annerledes på forumet. Jeg er enig i at SA og MA er en del av 1. trimester, men forumet her er delt opp på en slik måte at man tydeligvis må ha vært bruker en stund for å skjønne at ikke alle underforumene fungerer. Ingen som har jaget noen her. Kos dere her, men jeg kommer ikke til å besøke dette forumet mer.

 

Takk for meg =)

[Lillevenn33]

Flickan, jeg bare spør, hvilket forum liker du best da? Snartmamma eller noe annet?

[-flickan-]

Jeg bruker kvinneguiden sitt graviditetsforum når jeg lurer på ting ang graviditeten. =)

 

Ikke noe galt med brukerne her altså, men etter hva jeg har hørt er det flere som har etterlyst litt mer oversikt i forumet. Så lenge de som drifter stedet overser sånne innspill totalt, ønsker jeg ikke bruke dette.

[Lillevenn33]

Jeg er enig i at det er uoversiktelig og altfor mange underforum, i alfabetisk rekkefølge, slik at du ikke finner godt fram. Jeg fant ikke engang Ufrivillig abortforumet før i går!! 3 uker etter min SA. Jeg bruke "Mistet, gravid på ny" til mine spørsmål, som også er feil forum egentlig.

[Gjest]

Jeg tror det er veldig lett for å tenke slik helt til man kanskje selv er den som blir bekymret en dag og gjerne mister.

 

Jeg er her inne på 1. trimester for 5 gang nå faktisk, 3 fullgåtte svangerskap, en SA og nå gravid med fjerdemann. Da jeg mistet var det mellom nr 2 og nr 3. Før dette irriterte jeg meg også litt over alle innleggene med SA/MA, synes det var "unødvendig" å skremme oss andre, ville ikke vite av det helst. Da jeg mistet spiren min derimot fikk jeg et veldig anderledes syn på dette, hvor viktig det er å kunne dele bekymringer og tanker med de man alt er blitt "kjent med" her inne, fra andre med erfaringer som kan trøste og hjelpe. Det er helt naturlig å bruke denne siden, ikke bytte til en annen. Håper du slipper å oppleve selv å miste, men gjør du det engang, tror jeg du også vil forstå hva jeg mener.

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

Jeg er også enig i at man må få dele sine tanker og bekymringer i første trimester. Dem som ikke vil høre om det kan vel bare styre unna tråder som handler om SA/MA. Det er veldig mange som har mistet hær inne og som har kommet seg så bra i ettertid fordi dem har fått så mye støtte og hjelp fra andre hær på bim,og det synes jeg er flott.Det er nemmelig ikke alle som klarer å prate med de nærmeste om slike ting..og som synes det letter stort å få skrive det ned.