Svar helt ærlig jenter, ang. sykemelding

[Snikskytteren er storebror!]

hihi, mange hissigpropper her gitt...

 

Ja jeg var nok i stand til å jobbe, men jeg valgte å sykemelde meg alikevel. Jeg jobbet i barnehage, og tanken på ungen som drakk av doskåla (som den ene hadde en tendens til å gjøre) gjorde meg spyklar og da fristet det ikke noe særlig. dessuten ville jeg være hjemme med den etterlengtede.

 

SÅ DET SÅ!

[bellemi<3 høygravid<3]

Jeg må si både og jeg også.

Jobber som nattevakt og har vært sykemeldt i fire uker, føler meg mye bedre nå, men sliter med å gå tilbake til nattevakt stilling. Jeg jobber syv dager i strekk. Kunne godt begynnt på jobb igjen nå, noe arbeidsgiver er klar over, men jeg ønsker tilrettelegging så jeg kan jobbe på dag, men har ikke fått noe tilbakemelding om dette fra arbeidsgiver.

Egentlig litt dumt synes jeg, synes egentlig ikke det er så gjevt å sitte hjemme vær dag!

[Innflytteren]

Jeg er frisk som en fisk og jobber i fjøs hver dag

Om jeg hadde hatt en annen jobb hadde jeg sykemeldt meg straks, men kuene bryr seg ikke om jeg banner eller griner og så har de en slags beroligende effekt på hormonene mine

 

Om man sykemelder seg uten at man trenger det, er det veldig viktig å bevege seg og ikke bli sittenede i ro!

[Snikskytteren er storebror!]

fjøs har jeg alltid jobbet med.... har vært avløser siden jeg var 14 år. Trodde ikke det ble sett på som en "jobb" i denne sammenheng!

[mamamaren]

Fy søren, for meg er det helt utenkelig å utnytte systemet og ta ut en sykemelding uten behov!

 

Er selv sykemeldt, men det er absolutt med grunn. Jeg prøvde å drøye det lenge og vel, jobbet så godt jeg kunne (60% friskmelding), men måtte til slutt bite i det sure eplet og få 100% sykemelding. Går her og har "dårlig samvittighet". Jeg har så lyst til å jobbe, men kan ikke. Går innom jobben av og til, men klarer ikke så mye. Det verste er at jeg ikke klarer ta vare på sønnen min nå...

 

Jeg slapper jo av, og har lest masse kjekke bøker og sovet mye (som legen har sagt at jeg må gjøre), men det betyr ikke at det er kjekt.

 

Om jeg i tillegg hadde vært hjemme uten grunn, hadde jeg skammet meg.

 

Sorry dere som gjør det, det er deres valg, men fy søren, jeg hadde ALDRI klart det!!!

[mamamaren]

Joda, enig i poengene dine, men hva hadde artikkelen med denne tråden å gjøre? Det er ikke de som tar ut "falsk" sykemelding som har skyld i at ikke alle får behandling?

[snuppene 09 og 11]

syntes ikke man skal sykemelde seg uten grunn. men hva er en grunn da? mennesker er jo veldig forskjellig, og det er forskjell på hva man syntes er aksebtabelt, og hva man klarer.

selv er jeg sykemeldt 30%, vært det siden ca uke ni (nå 17 uker)

grunnen til at jeg er sykemeld et at jeg føler meg så trøtt og sliten. har en jobb som jeg bør være opplagt på. jobber som sykepleier på sykehjem. i tillegg til alle medisinene som man har annsvar blir riktig administrert, så er det mange stell og høyt tempo, noe som jeg til vanlig syntes er helt greit. ikke på jobb for å slappe av, ha tid til å skaravle med kolegaer osv.. men for å jobbe. begynte å føle meg bedre, og jobbet da 100%, i en uke, noe som ikke gikk særlig bra, ble så sliten, gråt, fikk kvalmen tilbake osv.. så tilbake til 30% sykemelding, noe som for meg gjør at jeg fungerer på jobb. men som også gjør at jeg ikke føler meg så sliten, får derfor dårlig samvitighet for å være hjemme, for så lenge jeg jobber kun fire vakter i uka så føler jeg meg jo i ganske grei form, men er jeg på jobb to dager i strekk merker jeg jo at jeg blir veldig sliten, og trenger en dag hjemme,

så hvor går grensa ved å snylte på systemet?

 

Jeg håper at ved å jobbe fire dagers uke, kan jeg holde meg noe lenger i jobb.. mange i helsevesenet vet jeg blir tidlig sykemeldt, da det ofte blir for tungt. Jeg er glad i jobben min, og vil kunne jobbe lengst mulig.

syntes at det blir viktig å tenke forebygging også, ikke bare kortsiktig hva som lønner seg.

trenger overskudd til å kunne gå turer og holde meg i form, slik at jeg kan være lengst mulig i arbeid.

og ved å ha 30% sykemelding får jeg vekk noen av skiftene fra kveldsvakt og på tidligvakt neste morgen, det føler jeg er tungt nå som jeg er gravid.

 

ble ett langt innlegg dette, men syntes bare at man ikke nødvendigvis trenger å ligge rett ut for å være sykemeldt, noen ganger kan forebygging være vell så viktig!

 

 

[mamo82 *2 jenter*]

Mange vil kanskje si jeg er hjemme uten grunn - er 10 uker på vei, er ikke syk, men litt kvalm og har begynnende bekkenløsning, men ikke så ille at jeg ikke hadde kunnet jobbet noen uker til.

 

Til mitt forsvar hadde jeg et trøblete svangerskap sist, holdt på å føde for tidlig flere ganger samt relativt sterk b.løsning. Nå jobber jeg i et svært krevende yrke, både fysisk og psykisk, med tunge løft, mye nattarbeid, stress, og 48-72 timer på jobb i slengen. Jordmor anbefalte meg derfor på det sterkeste å søke om svangerskapspenger med det samme, for å forebygge og begrense den begynnende b.l. og abort/prematur fødsel. Jeg har ikke helt god samvittihet, men jm insisterte, og jeg ønsker ikke å ta noen sjanser når det gjelder barnet i magen min. Folk får tenke hva de vil.

[Barbarella og froskebarna]

Til 1+1 skal bli tre

 

Jeg er veldig enig med deg om at sykdom er relativt og det er individuelle grenser for hva man tåler. Men det vi snakker om her (i hvert fall på starten av tråden) er folk som faktisk selv sier at de sykemelder seg uten grunn Som sier at de sykemelder seg fordi de vil være hjemme og kose seg med magen... Sånne utsagn kan ikke feiltolkes, mener jeg.

[Gjest]

Jeg ble sykemeldt i går og er sykemdelt ut neste uke foreløpig. Jeg ville ikke bli sykemeldt, men fikk streng beskjed om å holde meg unna jobb. Grunnen er blødninger, så det er ve å regne for en god og gyldig grunn, men jeg føler meg jo ikke noe dårlig utover litt småkvalm til tider, så det kommer til å bli en lang uke. Har en stor bunke med heldagsprøver å rette da (er lærer), så kan i hvertfall gjøre noe jobb.

[Lillevenn33]

Jeg ble sykemeldt helt på slutten av forrige svangerskap grunnet bekkenløsning. Jobbet fulltid før det, selv om jeg var ganske kvalm i starten. Jeg kjenner noen (en nabo) som var 100% sykemeldt under hele graviditeten men gikk på treningsstudio hver dag og trente....begynte å bli ganske mistenksom der!

[frokenO]

Jeg er sykemeldt for litt svangerskapsplager, som jeg egentlig kan jobbe med og lider litt med å bli deprimert, spesielt me alle hormonene som hoppe og hikker..

 

Jeg og sambo har hatt en vanskelig tid, å holder på å finne tilbake igjen, samtidig som jeg er i toootal ubalanse

 

Er det go nok grunn? eller blir jeg også en snylter her?

[Uten fantasi]

Det er varierende moral ute og går ser jeg. En vet vel med seg selv om man innerst inne hadde orket å jobbe eller ikke. Selv jobber jeg 100%, har en aktiv toåring, er noen ganger så sliten at jeg bare vil grine. Legger meg veldig tidlig om kvelden, omtrent rett etter barne tv, men føler meg likevel sjelden uthvilt. Matlysten er dårlig, og kvalmen tilstede. Husarbeidet flyter, og må noen ganger må jeg inrømme at jeg syns det hadde vært godt å jobbet litt mindre (f.eks 60-80%), men det er ikke egentlig fordi jeg ikke orker jobben. Ved å fokusere all energi på å ikke bli sløv og sliten på jobb er det jo egentlig de hjemme det går utover, inkludert meg selv som blir frustrert og lei over situasjonen. Likevel regner jeg med at jeg kommer til å jobbe fullt så lenge som mulig, det er jo bare sånn det er å være gravid! I forhold til jobben syns jeg det er verdifullt å vise at jeg kan yte litt ekstra når jeg egentlig helst ville sovet til langt utpå formiddagen osv. Etter hvert kommer energien tilbake, det er jo bare for en periode nå i starten. Er enig med dere som mener at det er ren snylting å være sykemeldt helt uten grunn. (For dere som skal forebygge prematur fødsel, sa osv, så syns jeg dere har god grunn, bare så det er sagt!)

 

En annen ting er jo å jobbe redusert uten å få betalt for dette, noe jeg meget godt skjønner at noen velger å gjøre, nettopp for å få litt mer overskudd i en ekstra slitsom periode. Det står mer respekt av det, enn å snylte på andres skattepenger, som noen faktisk sliter litt ekstra for å bidra med når de er i samme situasjon.

 

[MissSofie - Jente09Baby11]

Det er rart å se hvor forskjellige holdninger folk har til sykemelding. Har både venninder som sykemelder seg fordi de ikke gidder å gå på jobb, og de som ikek en gang sykemelder seg når de er kjempe syke!

Jeg sykemelder meg nok litt fortere enn andre, men det er fordi jeg tidligere har slitt litt med depresjoner og psykiske ting, og det går ofte værre om jeg ikke får meg en pust i bakken.

Jeg styrer dette ganske selv og har nå kun vært sykemeldt 1 uke på 4 måneder(noe jeg er veeeldig fornøyd med!). MEN når kvalmen inntreffer på det værste tror jeg ikke at jeg venter med å sykemelde meg, rett og slett fordi jeg er redd for at psyken skal bli værre, og da ender jeg bare opp med å først ta en sykemelding når det er værst og slite med å komme tilbake på jobb igjen. Heldigvis har jeg en lege som forstår seg på dette, og som stoler på det jeg sier(selv om han også syns det er viktig at jeg forsøker å jobbe når jeg kan).

Jeg har slitt sååå lenge med dette og er så redd for at folk skal tro at jeg bare sykemelder meg for moro skyld, så det er veldig trist å se at noen misbruker dette:(

[*Hønemor81*]

MaliMali, jeg vil bare si tusen takk til deg for at du starten denne tråden. Jeg leste også innlegget du henviser til der vedkommende følte seg i strålende form, men var hjemme for å ta vare på "magen" (hun var vel 5-6 uker på vei). Det overrasker meg egentlig ingenting at noen utnytter trygdesystemet vårt på denne måten, men det er allikevel veldig provoserende å lese slike innlegg. Jeg synes ikke det er greit at mine skattepenger brukes til at noen går hjemme og "koser" seg når de er et par uker på vei, når de er i fin form. Dere som gjør dette er faktisk med på å undergrave hele velferdssystemet vårt! Sykemelding er en ordning for dem som faktisk er i dårlig form, og ikke i stand til å være i full jobb, eller i noen tilfeller jobbe i det hele tatt. Og dette er en medisinsk vurdring som tas av en sakkyndig lege.