Gå til innhold

Jeg takler ikke stesønnen min mer!!!!!!!!!!!!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

ja! gi beskjed at etter 3. gangen blir han oversett!!

 

er det ting som skal skje han lurer på så skriv alt opp på en kalender å vis han det( vist han kan å lese vel å merke:)

 

men han er 6 år, har han altid vært slik?

 

mine gutter ble "monstre" rundt den alderen.. er vist hormonellt, en mini pubertert!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

jeg syns Masselatterbletildatter (x2) har et fint innlegg med masse gode råd.

 

å være streng er også kjærlighet. et barn skal ikke få lov til og mase 10 ganger om samme ting. i tillegg går det fint an og gjøre det samme med han, det gjør jeg med min. om han sier det samme 10 ganger, så sier jeg det samme 10 ganger også blir det ofte litt morsomt samtidig som han tar poenget.

men pass på at du kontakter han positivt først noen ganger, sånn at kontakten går begge veier.

 

jeg syns du er flink som tar dette opp! og alle har lov til og være lei, stemødre også

Skrevet

Denne oppførselen må jo foreldrene ta tak i. Det er jo ikke ditt ansvar å oppdra gutten. Min samboers sønner er likedann, både han fra før og han de har sammen. Det er bare det at han vi har sammen han er tre og han som var fra forgie forhold er tretten. Jeg føler det er jo litt mer normalt for en treåring å si alt tusen ganger, en som holder på å lære å prate, og jeg synest jo også at det er temmelig forståelg at en treåring peller på ting i butikken. Men har litt mindre forståelse for en enormt overdrevent mas fra en tenåring, og all annen høyt og lavt oppmersomhtssøkende oppførsel der, enn fra e nsom er liten. Så spørsmålet er vel heller hvor gammel er denne gutten.

Ser heller ikke hvorfor du må ha denne utten med deg på kafe. Tar aldri med meg noen av de på kafe, verken vår eller hans. Vår er høyt og lavt, og jeg får ikkedrukket kaff'en min, og da er det bortkastet penger. Hans sønn skal bestille heleverden av kaker og kakao, men liker det somregel ikke når det blir servert, da var det feil type kakao, eller for mektig sjokoladekake, eller for mye krem, eller for lite av noe, så det gidder jeg heller ikke. Man tar ikke med barna på ting som bare blir stress.

Skrevet

Han er normal, men ikke normal likevel! For jeg har aldri opplevd et barn med så mye energi og som maser så mye som han. Alle jeg kjenner kommenterer at de ikke fatter hvordan han har så mye energi, og hvordan jeg gidder, og det etter bare å ha møtt han i ti minutter omså.

Han får lov til å se på film når han står opp på morgenen, da vi liker å sove litt lenger. Og da storkoser han seg, og lar oss gjerne sove en time eller to. Og så får han selvfølgelig lov til å se på barne-tv, og noe mer enn det synes vi ikke at han skal se, hvis det ikke var noe spesielt da. Vi vil ikke at han skal sitte å se på tv hele tiden mens han er hos oss. Men pappaen min ser mye på tv selv, og det irriterer meg. Selvfølgelig vil ungen også se da. Og vi bruker å belønne han, og skryte av han når han er flink. Han får også oppgaver av og til, som å hjelpe å dekke av bordet, og hjelpe å røre i sausen osv, så er ikke det at han føler seg liten og ikke til hjelp. Vi har det utrolig fint sammen når ting er bra, og utrolig kjipt sammen når ting ikke er bra!

Skrevet

Vi bruker egentlig ikke å være på kafé, men hadde han med en (merk dere: EN gang), og det ble den siste.. jeg var rett og slett flau! Makan til urokråke! Så er ikke sånn at han må være med så sånne kjedelige voksenting!

Han maser hele helga, og til slutt blir jeg kjempesliten! Han er snart 6 år gammel. Første gangen svarer vi ordentlig på det han spør om. Og når han spør igjen, så svarer vi at "det fikk du jo nettopp svar på!". Og likevel spør han sikkert tjue ganger til. Hva skal man gjøre da? Vi bruker å overse det, men tilslutt blir man faktisk så irritert at man blir sint!

Skrevet

går han i bhg skole??

 

snakk med de, hør hvordan han er der!

 

høres ut som en gutt med litt problemer..

 

merk at det kan ta ÅR å få utredet han så begynn NÅ!!

 

jeg startet da mitt barn var 7, er nå 11 å muligens de har en diagnose snart.. sukk

Skrevet

Han går i barnehage i byen han bor i sammen med mora. Hadde lyst til å prøve å løse dette uten å involvere mora.. har vært MYE krangling mellom mora og faren til gutten, så gidder ikke involvere henne så lenge det ikke er noe YTTERST nødvendig..

Skrevet

har gutten en diagnose kan du aldri løse det alene!!

 

har det vært mye krangling så kan det også oppklare guttens oppførsel, selv om det er lenge siden.

Skrevet

Kranglingen har ikke foregått mens han har hørt/sett på. Men han har nok sikkert likevel merka på stemningen. Ble slutt mellom mora og faren når gutten var veldig liten, så det meste av kranglingen har foregått over telefon, noe gutten selv heldigvis ikke har fått med seg.

 

Skrevet

Stakkars gutt!

Han kjenner nok kuldegufsene dine stråle imot han lenge før han kommer inn døra hos sin far! Han høres lite velkommen ut, og barn som er uvelkomne har en tendens til å oppføre seg utilpass!

 

Ta rådet fra samboeren din, reis bort og hold deg mest mulig borte en periode, f.eks til gutten er gammel nok til å bestemme om han vil komme på besøk selv!

 

Stakkars gutt, det er faktisk ikke HAN som har valgt dette.

-Hadde du vært reelt intressert i å innlemme gutten i DITT liv, hadde du ikke begynt å bygge "alianser" med dine (voksne...??) venner mot denne gutten! Nei, du bygger et fort, DIN familie, hvor denne gutten ikke er velkommen.

Skrevet

Kuldegufsene stråle lenge før han kommer? Det er faktisk ikke sånn at det begynner dårlig. Det bare ender dårlig. I går storkosa vi oss med pepperkakehusbygging, alle tre. Jeg fikk en hoppende glad gutt i fanget når jeg kom hjem fra jobb på fredag. Så han er glad for å se meg. Og jeg var glad for å se ham! Og han bruker å mase om å få komme til oss!

Det er overhodet ikke snakk om at gutten ikke er velkommen. Jeg kan ikke velge ham bort om jeg hadde ønska det, uansett. For han er sønnen til min kjære, og kommer alltid til å være der, og være viktig, uansett hva!

Hadde det vært sånn at jeg hadde bestemt meg for å hate guttungen, så hadde jo ikke denne debatten vært mye vits i. Jeg skrev den i rein frustrasjon over følelser jeg tilslutt ikke klarte å kontrollere, som jeg ikke ønsker å ha! Jeg ønsket å få tips til hvordan man kan løse dette på best mulig måte. For jeg ønsker virkelig å ha gutten i livet mitt, og ønsker at det skal funke. Men i dag gjorde det bare ikke det. Men jeg klikka jo selvfølgelig ikke, jeg ga han klem og alt som vanlig da han dro..

Skrevet

ja selvfølgelig mener noen at det er stemora sin feil at ungen ikke oppfører seg...............

er det ikke mer sannsynlig at det er foreldrene som har sviktet litt med oppdragelsen? det er vel neppe sånn at det aldri har skjedd før?

 

har du uoppdragne barn selv, hvis umulige oppførsel du ikke ønsker å ta ansvaret for selv? det er jo vanlig å tenke på foreldrene som udugelige når ungene ikke oppfører seg, ikke på utenforstående.

 

ja så lenge den problematiske oppførselen stammer fra en diagnose eller annet. dessuten er det jo vanlig at skilsmisse barn er litt utagerende. men det er vel pga av skilsmissen og foreldrene, ikke pga far sin nye dame?

Skrevet

Første jeg la merke til i innlegget ditt var skrivefeilene dine.. Spesielt denne: Svara !??!

SVARTE heter det. Jeeeezuss

Skrevet

Gjør det slutt med faren da, så slipper du drittungen...

Skrevet

Hei og hå. Har ikke vært i samme situasjon som deg men jeg har noen synspunkter.

a) Det ser ut til at dere gjør mye sammen. Kanskje du kunne trappe litt ned på de koslige aktivitetene slik at du kan bruke de som belønning for god oppførsel.

B) Legg ned sverden. Og få faren hans på bane. Du skal ikke slite deg ut på et annet menneske uansett hvor glad i dette menneske du er. Ta deg en tur til ei venninne eller et langt bad når det stormer som verst. Du og bare du setter grenser for deg.

c) Du er gravid skriver du. Da blir man ekstra sensitiv på partners barn. Helt normalt. (Vi vet hva som skjer i dyreverden med barn fra føre dette forhold.)

Husk at selv om han ikke viser at han er takknemlig for at du er du nå, så husker han det du har gjørt når han blir større.

Skrevet

Dette er DITT problem og ikke guttens! Han er en helt normal gutt som oppfører seg helt normalt! Det er du som er kald og kynisk og har et merkelig syn på hva det vil si både å være stemor og hvordan små gutter er.

Grunnen til at han ikke hører på deg er jo at han ser på deg som en trussel og det at du blir sint og sur bare forverrer enda mer.

Husk at nå som det nye barnet kommer er det enda viktigere å gi han masse oppmerksomhet og gjøre ekstra stas på han.

Det er veldig innlysende at du kommer til å forskjellsbehandle han og ditt kommende barn, for du hater gutten du bare sier det ikke rett ut.

Det at han spør om samme ting om og om igjen er at han er kontaktsøkende og vil prøve deg..

 

Jeg får helt vondt inni meg når jeg leser innlegget ditt.. Du er egoistist, trangsynt og ganske kald. Hvordan tror du selv dette skal gå med et nytt barn i huset? Husk at han trenger masse oppmerksomhet nå!

Jeg tror heller det ikke har noe hensikt å ha et sett regler hos mamma og et hos pappa. Dere får oppføre dere som voksne folk og snakke sammen både moren hans, faren og du. Bli enige om hvordan dere vil han skal ha det. Du har jo tydeligvis også lagt moren hans for hat, og du omgås gutten bare fordi du "må"... Du høres jo seriøst ut som en 10 åring som ikke fikk lipglossen hun ønsket seg og nå furter..

 

Skjerp deg, bli voksen. Det handler ikke om deg og at du er sliten.. Tenk på den stakkars gutten, som har opplevd samlivsbrudd og intoget av deg, en sur og nebbete kjerring, som har "tatt" pappan hans.

Skrevet

at han høres ut som en normal seksåring, vil jeg ikke si meg uenig i. men sansynligvis en av det litt krevende slaget, siden mange reagerer på oppførselen hans.

men det er da verken hi sin feil, eller henne sitt ansvar. det er foreldrene som må ta tak i dette. ikke stemor.

må ærligtalt si at jeg ble litt trøtt på min egen unge bår jeg var høygravid med nummer to, lei mas, lei av aldri å få ro, og gledet meg til at faren kunne passe litt og jeg slappe av. hatet jo ikke ungen av den grunn. nå når jeg har to, synest jeg da også at det er greit å slappe unna litt. herre min hatt. alt handler ikke om ungene av og til er det lov å tenke på seg selv, hva en selv vil og hvordan en selv vil ha det.

blir helt matt av disse skyhøye kravene en skal ha til stemødre jeg. mye høyere enn til seg selv.

Skrevet

Jeg syns det virker som oppførselen til en normal 6 åring. Jeg har en jente i den alderen, og jeg kan si at det er absolutt den mest krevende alderen så langt.

 

De prøver ut alt de kan av grenser, spør myyye om alt mulig, skal bestemme selv, vet alt og kan alt, påståelig og sta. Er som noen andre her sa som en minipubertet. Er ikke så greit for dem heller mange ganger tror jeg. Og barn hater shopping, så lenge det ikke er lekebutikker man går innom.

 

Jeg tror at det er flere ting som gjør at det topper seg for deg nå. For det første at han muligens har vært ekstra krevende i det siste pga alderen. For det andre at du er ekstra sliten nå, og dermed tåler mindre mas. Og for det tredje at du er gravid og egentlig skulle ønske at samboeren din ikke hadde barn fra før. Du sier det jo selv i et innlegg her, at du faktisk ikke taker det som henger igjen fra fortiden hans. Det tolker jeg dit at du har mer problemer nå som dere skal lage deres egen familie. Det blir plutselig annerledes da.

 

 

Skrevet

Vil bare si at jeg vet hvordan du har det, sliter selv med stebarn... Det er ikke lett å skjønne seg på det viss du ikke er oppi det selv. Enklere blir det ikke når xen er vanskelig itilegg. Nei dette med stebarn er ikke noe gøy! Høres veldig slemt ut å si, men JEG mener iallefall det!

Skrevet

Hvorfor får han ikke spille spill og se på TV når han er hos dere? Dere kan jo ikke snu den daglige trenden hans på en helg. Men det går an å begrense det litt, selvfølgelig.

 

Mitt beste tips, kle på han og gå ut. Sørg for store mengder med frisk luft og masse aktivitet. Skaff han noen lekekamerater der dere bor. Høres ut som om han kjeder dritten av seg!!

Skrevet

Så du mener at han bare skal sitte å glo på tv og spille tv-spill hele dagen FORDI HAN GJØR DET HOS MORA? Unnskyld meg, har jeg HELT misforstått her eller? Trodde faktisk at det var lov til å lage egne regler, når man ikke synes de andre duger. Jeg synes ikke at han skal det, fordi han blir ufattelig lat av det, og det er ikke sunt. Han har godt av å "kjede seg" for det er da kreativiteten kommer fram.

Og det er jo faktisk ikke sånn at han aldri ser på tv heller. Som jeg skrev tidligere så ser han på film når han står opp på morgenen, og på barne-tv. Og hvis det skulle være noe spesielt, utover det. Og han får spille litt, men ikke så mye. Fordi jeg heller vil at han skal ha sunne interesser!

Skrevet

Jeg har vært i livet hans noen år, og han har alltid vært krevende, men har toppet seg nå! Kan kanskje være alderen ja!

Mulig han også reagerer på at han skal bli storebror, og vet babyen kommer om ikke så lenge. Det kan jo skape en god del sjalusi, da han får noen han må dele oppmerksomheta med. Og noen av dere svarer som om vi ikke gjør annet enn å la ungen sitte alene hele helga. Tror dere seriøst det? Han får jo oppmerksomhet, men vi må jo få lov til å konsentrere oss om andre ting i 5 minutter også, må vi ikke?

Skrevet

"Dette er DITT problem og ikke guttens!" <-- gratulerer, du forsto hva jeg mente? Er jo en grunn til at jeg skrev innlegget!

 

"Det er du som er kald og kynisk og har et merkelig syn på hva det vil si både å være stemor og hvordan små gutter er." <-- hva mener du er en stemors oppgave? Jeg er jo ikke mammaen hans, og prøver heller ikke å være det. Men jeg har jo ansvar jeg også, har jeg ikke? Skal jeg liksom bare drite i hele gutten fordi han ikke er min?

 

"Grunnen til at han ikke hører på deg er jo at han ser på deg som en trussel og det at du blir sint og sur bare forverrer enda mer." <--- han hører heller ikke på pappaen, så det er ikke akkurat meg problemet er!

 

"Husk at nå som det nye barnet kommer er det enda viktigere å gi han masse oppmerksomhet og gjøre ekstra stas på han." <-- det er jeg FULLSTENDIG klar over, og jeg kommer ikke til å slutte å kjøpe ting til han selv om jeg får et eget barn. Og heller ikke slutte å finne på morsomme ting med han. Han blir storebror, og storebror er jo viktig for min egen unge!

 

"Det er veldig innlysende at du kommer til å forskjellsbehandle han og ditt kommende barn, for du hater gutten du bare sier det ikke rett ut."

<--- hvordan kan man hate et barn? Å hate er et sterkt ord, og jeg bruker det ikke om ikke høyst nødvendig, og det er det IKKE her! Og ja, det blir helt sikkert gjort litt forskjell på dem, først og fremst fordi gutten ikke bor hos oss, og jeg sånnsett ikke blir kjent med han på helt samme måte som jeg blir kjent med mitt eget barn. Jeg kan jo ikke la være å gi mitt eget barn det jeg ønsker, bare fordi jeg ikke har samme mulighet til å gjøre det samme med gutten?

 

"Jeg tror heller det ikke har noe hensikt å ha et sett regler hos mamma og et hos pappa." <-- barn venner seg til mye rart, f.eks regler. Tror du det er første plassen han får forskjellige regler? Nei! Bare forskjellen mellom hjem og barnehage er så stor, men har barn problemer med det? Nei, som oftest ikke. De tilpasser seg. Og han godtar at det er forskjellige regler. Skal jeg la gutten sitte å se på tv HELE helga fordi mammaen kanskje gjør det? Eh?

 

"Du har jo tydeligvis også lagt moren hans for hat, og du omgås gutten bare fordi du "må"..." <-- vel, det var dine ord, og ikke mine! Mora har vært frekk mot meg, derfor backer jeg ut akkurat der. Gidder ikke. Men samtidig har hun sagt til meg at hun er kjempeglad for alt jeg gjør for gutten.

 

"Skjerp deg, bli voksen. Det handler ikke om deg og at du er sliten.. Tenk på den stakkars gutten, som har opplevd samlivsbrudd og intoget av deg, en sur og nebbete kjerring, som har "tatt" pappan hans."

 

<-- Hadde jeg ikke vært voksen så hadde jeg gitt blanke faen og ikke tatt opp dette. Her må man faktisk være litt voksen for å tørre å stå frem med sånne negative følelser, for man får MYE pryl bare fordi man ikke bestandig føler "rett"!

Skrevet

"Første jeg la merke til i innlegget ditt var skrivefeilene dine.. Spesielt denne: Svara !??!

SVARTE heter det. Jeeeezuss"

 

Og første jeg la merke til hos deg var nok desverre også skrivefeilene DINE! Det heter "Jesus", og man skriver ikke z i annet enn zebra og sånne ord det SKAL være i! Men er vel lov å skrive sebra nå da, akkurat som det er lov å skrive "jus" og ikke "juice".

Skrevet

Du viser fint lite forståelse for guttens situasjon...

 

Du årsaksforklarer DIN frustrasjon utifra at gutten blir pålagt DINE regler, og ikke de han er vant med.

Du påstår at mora hans ikke er i stand til å gi han riktige regler,og derfor er det DITT privilegium å dytte på han DINE regler når han er i DITT hus...Du sier dere har PLAGDES med han lenge.

Og fordi han ikke greier å leve opp til DINE regler og krav, oppfører han seg ikke etter DINE forventninger, og derfor liker DU han ikke lenger...

 

Å bare for at jeg er nyskjerrig, tror du HAN liker DEG??..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...