Legging -jeg og mannen er litt uenige...

[Nesly]

Jeg og mannen har bestemt oss for å kjøre strengere rutiner med gutten vår på 2 år nå. Har til nå vært helt avhengig av at en av oss ligger elt rolig på en madrass på gulvet til han sovner, Jeg kjenner at nå orker jeg ikke dette mer, siden vi har fått ny baby, særlig siden mannen min reiser mye vekk med jobben og jeg er alene med ungene.

 

Tingen er at jeg vil helst kjøre "ferber" (i mild versjon) og hoppe rett i det. Gjerne gå ofte inn til han, annenhvert minutt til han sovner. Mannen min syns derimot dette høres veldig strengt ut og mener han bør få en mykere overgang,..at vi skal sitte på en stol på rommet hans først noen kvelder, til han sovner...så sitte gjerne litt på gangen, osv..

 

Så...hva er best når en skal lære dem å legge seg selv? Er ferbers metode som jeg vil utføre for grusom? Eller??

 

Blir litt irritert over at jeg ikke får mannen min med på litt strengere leggetilvending. Det er tross alt JEG som skal slite alene med denne leggingen..

[Tante Gustava]

Jeg syns det høres mest fornuftig ut med mannen din sin måte.

Aldri vært en stor fan av brå overganger for disse små, mener oppriktig at det er best for de med myke overganger, både når det gjelder innsoving og andre tinf.

[Tante Gustava]

andre ting skulle det selvfølgelig stå

[(S)TinkerBelle <3]

hejja mannen din!!

 

ferber er grusomt.

[cherry coke]

Heia mannen!!!!!!!

[Mulle :)]

Enig med mannen din jeg og

[Nesly]

hehe:-)

[Nesly]

Men alle dere som har svart til nå, er dere imot ferber? Altså imot å la de små grine? (Og gå ofte inn til dem!)

[Tante Gustava]

Kan bare svare for meg selv, men ja, jeg er imot ferber.

Jeg mener at et lite barn ikke skal være nødt til å gråte seg i søvn, det de lærer seg da er at det ikke hjelper å gråte og rope på mamma og pappa når de er fortvilet og lei seg. Syns det er bedre at de sovner i trygghet, ikke i fortvilelse.

[Gjest]

vet du hva? Snakk med gutten din! Han er 2 år og forstår så uendelig mere enn man tror de gjør! Forklar at nå er han stor flink gutt, og at nå klarer han å sovne selv. Finn en bamse eller noe annet som kan gi trygghet i stedet for dere ved legging. Har du cd spiller så fins det en cd samling jeg elsker med Minken Fosheim som er musikk og eventyr om Mozart, Bach mm. Berolignede og en koselig slutt på dagen. Det viktigste er at man ikke trekker fram den nye babyen som argument til han, det kan skape splid du ikke ønsker. Poenget mitt er at man kan godt være "streng", men samtidig gjøre legging til en hyggelig avslutting på dagen uten at man selv er direkte innvillvert på en madrass eller en stol i gangen;-) barn er utrolig tilpassingsdyktige, og selv om de ikke liker det i begynnelsen kanskje er alt bare en overgang!

[simba>>>3gutter]

jeg er også mye alene med barna under legging og har lagt inn faste rutiner som skal følges selv om gubben er hjemme og det forstår han.

 

Ut fra deres ståsted lurer jeg litt på hvor moden 2 åringen er, hvor god forståelse han har av det som blir fortalt han. Forstår han hvis dere forteller han at i kveld skal du legge deg alene også skal mamma/pappa stå/sitte utenfor døra slik at du kan se oss til du ha sovnet. Så hadde jeg gjort det.

Det hadde ikke fungert med vår tre åring, han hadde veldig dårlig språk ved to årsalderen.

Har han ikke så god språkforståelse ville jeg ha valgt litt mildere variat med å være på rommet for så å trekke meg lengre og lengre unna til jeg til slutt satt på "gangen"

[QueenIce]

Hvis det er du som tar deg av legginga så kan vel du få bestemme det.?

Er jo du som må slite med dette.

Blir kanskje litt vanskelig å legge seg med gutten på kvelden hvis du har en baby å ta deg av også=)

 

 

[Nesly]

Men han er da trygg? Vi sitter jo i stuen og han hører oss hele tiden, og vi går inn til han hele tiden, snakker roli til han osv..

 

Syns ikke det er kjekt jeg heller, men vet snart ikke mine arm råd..

 

SÅ KOM MED ANDRE RÅD DA!;-)

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Det eg har gjort og kjem til å gjera med den yngste her er veldig enkelt og skånsomt.

 

Eg er der i starten når ho skal legge seg, også sier eg at eg skal feks gå og hente noko nede, men eg kjem tilbake, så er eg borte i ca 5min og kommer tilbake, er det i ca 5min og går på nytt vekk og ut av rommet men seier at eg kjem tilbake osv. Det vil ikkje skje på første forsøk men på sikt så vil det gje den ungen den tryggheten at mamma el pappa kjem tilbake, skal bare........ Til slutt så tenker dei ikkje over at du ikkje er der og sovnar. MEN det er veldig viktig å ikkje vera borte for lenge, du må tilbake før uroen tar overhånd hos barnet.

 

Det funka veldig bra på førstemann og skal gjennomførast på nr 2 også.

 

Lykke til!!

[Nesly]

Ja, det er håpløst!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Har hendt mer enn en gang at jeg og babyen på 3 mnd har måttet legge oss begge på den pokkers madrassen og ligge der helt rolige til han sovner! Ofte opp til en halvtime fordi han er så ar på lyder og babyen ligger og lager lyder.

 

JA jeg er drittlei!!!!!!!!

[Mamma til ei nydelig prinsesse]

Jeg er også mye alene mens mannen min er borte i lengre peioder på jobb. Synes dette med legging ble helt pyton tilslutt. Brukte mye av kvelden på den legginga, satt og satt ved sengen hennes. Tilslutt fant jeg ut at nå er det nok! Mannen min var bortreist da. Dagen etter la jeg henne, sang 2 sanger og gikk ut igjen. Det var skriking ja. Gikk inn til henne med jevne mellomrom, sa at nå var det natt og la henne ned i sengen igjen. Holdt det gående sånn en times tid før hun sovnet. Sånn var det neste kveld også. Tredje kvelden hørte jeg ikke en lyd. Kjempeflink! Sånn har det fortsatt også. Nå sier hun at hun er trøtt og vil legge seg. Men, når pappa skal legge henne krever hun at han skal sitte ved henne til hun sovner, og det gjør han.

Dette er ca 1 1/2 år siden, og nå er hun 3 1/2 år. Legginga er blitt koselig og mor får kveldene får seg selv. Det er viktig når en er mye alene hjemme!

[Meesah og HattiFnattene♡]

Å herregud...here we go again..

Så lenge dere går inn til ham hver gang han begynner å gråte og roer ham ned, VET han jo at dere kommer når han gråter. Må ikke høre på dissa antiferberne..De mener ferber er barnemishandel. men det er fordi mange gjør den feil.

Man skal IKKE la ungen skrike i 5 min før man går inn. Man går ut, og så når barnet gråter, går man inn, viser at man er der, og så roer man barnet uten å løfte det, og går ut igjen. Du kan godt la ungen SE at du står utenfor i begynnelsen.

Og en toåring kan man forberede på dette, og forklare litt.

Med mannen din sin metode kommer det til å bli verre over lengre tid. Det vil også føles verre for gutten din. Han vil bli utrygg på hva som skjer neste kveld og så neste kveld og så neste kveld..hvis du skjønner..

Men sørg for å få en leggerutine med f. eks kveldsmat, tannpuss, bleieskift (evt), boklesning, en kort prat, nattasang, og så ut..

[neekap]

Jeg er enig med deg.. Og han er 2 år? Vi har ei jente på 6 mnd som vi akkurat har gjort dette med.. Funket som en drøm. Første natten gikk vi inn etter 3 min, så 5 og så 7 (skulle vært) - sovnet etter 15 min.

Andre natten var det først 5 min, så 7 (skulle vært) - sovnet etter 10 min. Tredje natten var det også inn etter 5 min, sovnet momentant etter det. Nå sovner hun med en gang vi legger henne og sover hele natten.

Funket ihvertfall for oss.

[Maribella]

Syns du skal bruke din metode jeg. Han er så stor nå at han skjønner hvorfor du gjør som du gjør...forklar han at han får legge seg fint nå å at han er så stor at mamma og pappa ikke kan ligge der til han sovner. Forklar det enkelt. Går deretter ut og la han heller skrike. Det går ikke lang tid, max to dager før han gir seg og legger seg alene. Jeg tror ikke barn tar skade av dette i det hele tatt. det er tross alt du som skal fortsette og legge han når mannen din er borte...

[Nesly]

Veldig enig med deg mamma til ei nydelig prinsesse, særlig det siste der. Men det undrer meg, er det virkelig bare du og jeg som syns det er ok at de små skriker litt, om en går inn med jevnemellomrom?

 

Det virker som at 99% her inne syns skriking er horribelt og uakseptabelt? Det får meg til å bli i tvil, og føle meg som en fæl mor når jeg forteller at jeg vurderer det..

[Gjest]

www.etutor.dk

[Ranveig R]

Ville ikkje gjort det på verken den eine eller andre måten eg )

 

Vi hadde akkurat same problemet då eldste vår var 2 (hadde ny baby og alt). Eg nekta ferber. Vi begynte å endre rutinene før legging. Viss vi var nokon plass kom vi heim seinast kl 18. Kl 18.30 var det kveldsmat, kl 19 var det tannpuss/stell og 19.30 gjekk vi ned på rommet. Der leste eg ei bok og prata/sang litt (slo av lyset etter boka). Etter synging sa eg at eg skulle f.eks. på do og skulle komme straks tilbake. Eg gjorde det og gjekk inn igjen. Deretter sa eg at eg skulle berre opp og f.eks. rydde litt, men at eg skulle komme snart tilbake - og at han berre måtte kvile seg litt så lenge. Etter nokre slike "utflukter" sov han då eg kom inn på rommet igjen. Etter nokre kveldar sovna han første gongen eg gjekk ut.

 

Det fine med 2-åringar er at dei er store nok til å forstå ein heil del. Dei skjønar at du kjem tilbake om ei lita stund viss du forklarar det.

 

Eg kan ikkje seie at vår metode vil fungere for dåke, men det kan jo vere verd eit forsøk.

 

Lykke til )

[Vilja<3]

de har ikke vondt av å gråte litt, så lenge de er trygge og man går inn til de med jevne mellomrom. Da gutten vår var 1,5år begynte han å rote veldig med leggingen, holdt på i evigheter og han våknet også på natten.

Da måtte vi være litt strengere. Vi las litt for han og koset før leggetid, sang en liten sang på sengekanten så var det godnatt, døren åpen og gå ut av rommet. Gikk inn til han ganske ofte, trøstet han litt og la han ned igjen og sa godnatt, nå er det natt og du må søve. Første tiden var det en voldsom hyling, men det varte ikke lenge når vi gjentok det hver kveld. Etter hvert lå han bare å snakket litt med seg selv før han sovner. Det gjør han fortsatt, er nå 2,5 år, koser seg når han legger seg rett og slett.

 

Kjenner til det med å sitte inne hos, ligge sammen barnet til det sovner, det gjorde jeg med eldste og det fortsatte til hun var 4-5 år.

 

Man trenger jo ikke følge den ferber metoden til prikke, lage sin egen versjon, du kjenner barnet ditt best og vet hvorfor han gråter osv

 

Lykke til:)

[QueenIce]

Skjønner godt at du er lei av det.

Jeg mener nå fortsatt at så lenge det er du som må slite med dette så får det heller bli din avgjørelse,det er jo ikke mannen som må slite med det.

Stol på deg selv å gjør det som føles rett for deg =)

 

 

[~sjiraff~]

Må jo le litt da Meesah.. du kritiserer antiferbere uten å vite hva ferber er selv...

 

Dette er ferbermetoden:

 

"Hvilken aldersgruppe passer metoden for?

Dem med erfaring fra bruk av metoden mener den passer best for barn som er mellom fem til seks og seksten til atten måneder gamle.

 

Lag et fast leggeritual:

Legg barnet i våken tilstand, i egen seng, på eget rom (hvis mulig) og med lyset av. Si ”God natt” og gå ut av rommet.

 

Den første natten:

 

Hvis barnet begynner å gråte når dere har utført det faste leggeritualet, vent tre minutter og gå inn til barnet. Hvis barnet står i sengen, legg det ned, si ”God natt” og gå ut.

Fortsetter barnet å gråte, vent fem minutter og gå inn til barnet. Stryk noen ganger over barnets hode før du på nytt sier ”God natt” og går ut.

Dersom barnet fortsetter å gråte, går du inn hvert syvende minutt.

De følgende nettene:

 

Den andre natten venter du først fem minutter, så syv og deretter ni minutter før du går inn til barnet.

Den tredje natten venter du først syv minutter, så ni og deretter ti minutter før du går inn til barnet.

Den fjerde natten venter du først ti minutter, så femten og deretter mellom tjue og tretti minutter før du går inn til barnet.

Husk:

 

Vær nøye med tiden, se på klokken og følg intervallene som er oppgitt.

Metoden kan brukes både natt og dag.

Dette handler om grensesetting og det gjelder å være konsekvent.

Barnet husker ”belønningen” det får i form av å bli tatt opp, matet og kost med. Slik belønning lærer barnet seg fort å påkalle, og det blir gunstig for barnet å våkne. Barnet blir sjefen.

Barnet skal være friskt når du innfører metoden.

Gjennomføringen fungerer best når begge foreldre jobber sammen og er motiverte og konsentrerte.

Metoden bør tilpasses det enkelte barn og hver enkelt familie.

Vær tålmodig."