Lot henne skrike til hun sovet.

[Anonym bruker]

12 min er ikke verst.

Gratulerer med å ha tatt tilbake kvelden.

 

Dette er ikke ille, jeg er selv motstander av Ferber, men 12 min, det er søren ikke skikkelig ferber, det er trass fra en trøtt unge.

 

 

[Anonym bruker]

Her var det mange uopplyste mennesker gitt....

Nyere forskning har vist at Ferber faktisk er skadelig på babyhjernen. Og dessuten skriker de alltid for en grunn..

Et barn på 9-10 mnd har ikke evnen til å trasse!!! Kjære vene... Desverre så er det mange helsesøstere som fortsatt anbefaler denne metoden, men den er gudskjelov på vei ut da mange har fått med seg nyere forskning som tilsier at dette kan være farlig. Det øker faren for å bli psykisk syk i voksen alder, det siste jeg leste var at Ferber kan knyttes opp mot krybbedød. Jeg driter i hva dere gjør med ungene deres, bare pass på at dere tar et opplyst valg...

[Anonym bruker]

herregud, selvsagt kan de føle det.. redde er de nok ikke, fleste barn vet ikke hva redsel er! ensomme ja, men kan ikke alltid få som de vil.. Dessuten lærer man seg fort å høre forskjell på trass gråt, og annen gråt..

Rart barnelegen anbefaler dette for småbarnsforeldre som sliter med soving,, Er ikke meningen foreldrene skal bli helt utbrent!

 

og barn er veldig lure og skjønner fort det hvis du alltid gir etter.. Lar dere virkelig de små være sjefene i huset?!?

[Anonym bruker]

Åhhhhh kjære vene så mange over hysteriske mødre det er her inne...Og dere tror pokker i meg at dere er så forbanna perfekte selv..

 

Om HI har lyst til og få tilbake kvelden sin ved å la ungen skrike litt før hun/han sovner så skal vel resten av verden drite i det?????

 

Og dessuten så sier helsesøter at det ikke er farlig...tror vel hun har mer peiling enn dere...Selvom dere har fått et barn eller flere så har dere ikke fasit svaret på alle barn!!

[Anonym bruker]

Herregud.. Hva er det folk stresser med? Synes HI ikke trenger å tenke på det en gang.. Det er DU som oppdrar barnet og har sikkert prøvd andre ting.

Jeg hadde selv gjort det slik som du gjorde det. Hun kommer nok til å forstå etterhvert at det bare er til å sove, fordi hun ikke klarer å "lure" dere mer. Hvis dere tar hun opp hver gang hun holder på å grine, kan det bli ganske slitsomt ja. Prøv hvertfall dette ut, fortsett i en uke til, og se..

Til dere som mener dette var slemt, eller til og med barnemishandling.. Dette er en teknikk de bruker på "sos barnevakten" eller hva det nå heter. Det som går på TV. Og det viser seg å fungere.

[Anonym bruker]

Noen ganger må man faktisk gjøre sånn, barn har ikke vondt av å gråte litt. Jeg hadde nok også latt mitt barn gråte i 12 minutter hvis det faktisk hadde sovet hele natten etter det. Neste dag sovner hun kanskje før.. og til slutt er ikke leggingen et problem. Dere som absolutt skal springe inn med en gang barnet skriker; værsågo bli tullerusk!

[Sunshine med småtroll:)]

Hvis febrer er skadelig på babyhjernen så vil jo det si at 3/4 av Norges befolkning er hjerneskadet da? Før lot de babyene gråte seg i søvn og vet du/dere hva? Det ble folk av de også!WOW!!! Mora di lot nok deg ligge å grine litt å og er du hjerneskadet? Og bestemora di gjorde nok d samme;)

Og småbarn vet hva de skal gjøre for å få foreldrenes oppmerksomhet. Det lærer de med en gang de kommer ut;)

Tror du legene spør foreldre som har mista ungen sin i krybbedød: "Tok dere Febrermetoden/lot barnet skrike? Javel, da er nok det grunnen".

Høres ikke så opplyst det gjør det vel?

 

Hva skjer med de ungene som aldri får sutre litt? Jo de blir noen bortskjemte drittunger som griner når de ikke får det som de vil..du har noe å glede deg til;)

[Anonym bruker]

Nå til dags finnes deg mange curlingforeldre - barna er steinen og foreldrene er kosten....ingen hinder på sin vei....

 

Kjør på HI, ingen skade skjedd:-)

[Anonym bruker]

Så enig, så enig.

Er så altfor mange som hele tiden skal koste unna, barna skal skånes fra ALT! De blir oppdratt til å være små dronninger og konger, der foreldrene kommer løpende med en gang det er noe. Disse foreldrene er gjerne høyt utdanna, og har fine biler, reimadresser og alt sånt som er fint på det ytre. (IKKE alle, så vi trenger ikke gå over til en reima-diskusjon) For barna er deres fasade, og det skal se såå harmonisk og lykkelig ut. Foreldrene er livredde for å gjøre noe de tror ikke er bra for barnet, og gjøre noe barnet kanskje ikke liker, for da blir de jo dårlige foreldre. Barna får overflod av alt de trenger og mer til. De får overflod av ros og kos, og får madrasser sydd under armene. De skal skånes fra alt, og alltid være pene og rene og fornøyde og blide. Og da må de selvfølgelig få alt de peker på, for ellers kan de bli sure - og hva om noen ser dem da? Da ødelegges den perfekte fasaden!

 

Barna lærer seg ikke å ordne opp i problemer selv, da de aldri har støtt på problemer før. Foreldrene ønsker ikke å ta kampen og konfrontasjonen, og tror derfor at det beste er å bare gjøre det de tror er best for barnet. Og det beste for barnet er ikke alltid å få vilja si. For hva lærer de da? Foreldrene setter sine egne behov til side, for å oppfylle barnas. De bruker utrolig mye tid på å gjøre morsomme ting, HELE TIDEN, sånn at barna aldri kjeder seg, for da har de det jo ikke bra, og har ikke nok venner. Og da er du ikke vellykket som forelder. Ofte er dette foreldre som er velutdannede - og de ser gjerne ned på de som ikke har utdanning, fordi de tror at de er så damn perfekte, og har alt så fint og på stell. De tror at denne fasaden er det som er viktigst i livet.

 

Barna lærer seg ikke å takle negative følelser, fordi de aldri opplever å ha egne negative følelser. De lærer seg ikke at det er normalt å mislykkes av og til, for verden ER faktisk fæl og urettferdig til tider.

De klarer ikke å glede seg over andres lykke, fordi de da føler seg mislykka selv. De klarer ikke å sette seg inn i andres følelser, for de er vant til å ikke ha det vondt.

Hva skjer når de opplever den virkelige verden?

 

Sånne foreldre har også helt klare bilder i hodet sitt på hva det vil si å lykkes, og prøver å overføre dette til alle andre, og til å tro at de som ikke praktiserer det ikke er gode foreldre. "Stakkars unger" osv hører man ofte fra sånne foreldre. Hva med barna deres da?

 

Foreldrene kjøper dyre ting for å dekke over den dårlige samvittigheten fordi de ikke har nok tid til barna, fordi barna ikke ser lykkelige ut. Men sånn lykke varer ikke lenge, og da må man kjøpe nye dyre ting.

 

Grensesetting og oppdragelse er fremmedord. For det forsurer jo stemningen i det ellers så harmoniske hjemmet. Og det går jo ikke an, da blir jo ikke barna lykkelige. Barna blir velpolstrede, og foreldrene lager unnskyldning etter unnskyldning etterhvert barna oppfører seg som de er: bortskjemte drittunger!

 

Skillet mellom voksen og barn forsvinner, det skapes små venner og venninner, som de hele tiden føler de må tilfredsstille. Barna utvikler ikke sosiale ferdigheter, da de aldri opplever at ting føles urettferdig, og de hele tiden får det de peker på. De får bare kvalmende dulling og misforstått omsorg, som overhodet ikke er sunt!

 

De lærer seg ikke å sette pris på de små, men likevel viktige tingene i livet, og føler seg sånn sjelden lykkelig selv, da de aldri blir metta.

De takler ikke motgang, for det har de jo aldri opplevd før. Konflikter som oppstår gjr store problemer, og da må foreldrene igjen stille opp, og ordne opp for gullene deres.

De lærer at lykke er dyre og fine ting, og får ikke oppleve annet en materiell glede. De mangler empati. Selvfølgelig fordi de aldri har hatt det vondt selv, hvordan kan de da forstå at andre har det?

 

Foreldrene skaper utrygge og usikre barn, men tør ikke vise dette, da usikkerhet er et tegn på mislykkethet, og det skal de iallefall ikke ha noe av. Barna er vant til å hele tiden være i sentrum, og får et stort sjokk den dagen de ikke er det lenger. Da er de jo ikke vellykka lengre, og hva skjer da? De oppdager at andre faktisk også er flinke og dyktige, og da får de en evig gnagende følelse av sjalusi og manglende mestring.

 

Så hurra for HI som ikke hører på curlingforeldrene

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvis et barn på 9 mnd har evne til å forutsi konsekvensene av sine handlinger på den måten som en del her inne fremstiller det, så har dere vidunderbarn alle sammen!

Hjernen er ikke nok utviklet til at barnet kan tenke så langt som at "jeg kjeder meg, men hvis jeg bare skriker lenge nok så kommer mamma eller pappa til å ta meg opp og kose og da blir alt bra". Sorry, men slik er det bare ikke!

 

Hvis du lurer på hva som kan skje med barn som utsettes for denne type stress i tidlig alder, så kan du lese her bl.a.:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9230630

http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=43681

 

Jeg tror det er en grunn for at psykiatrien aldri har hatt så lange køer som vi har i dag, siden de fleste av disse 'teoriene' om at barn må tåle å ligge alene, at lungene blir sterkere av å skrike og at det lille barnet manipulerer sine foreldre oppstod på 40-og 50-tallet og eskalerte i bruk på 70-tallet.

 

Jeg skjønner at det er slitsomt å ikke ha noen 'alene-tid' eller 'voksen-tid'. Men tenk litt fremover: om en 17-18 års tid, hva vil dere tenke om denne perioden da, at a) jeg er såååååå glad at vi lot babyen skrike slik at vi fikk med oss alle episodene av The L Word. Eller Jeg er glad for at vi nøt tiden sammen med den lille babyen, den tiden varte jo så kort!

 

[Anonym bruker]

"Et barn på 9-10 mnd har ikke evnen til å trasse!!!"

Jo det har de, og det heter sosial gråt! Og den er like viktig å av og til overse, som det er viktig å ikke overse den! For jada, barna trenger jo kos, og selvfølgelig skal de få det. Men de trenger ikke oppmerksomhet HELE tiden!

[Anonym bruker]

hihi, må le litt nå - jeg er hu som nevnte curling-foreldrene - og har jaggu reima-dress på ungen!!:-) MEN, vi går ikke dit nå!

 

Jeg er lærer og ser mange curling-foreldre....men det går ikke an å få de til å forstå at de ødelegger mye for egne barn!!!

[Anonym bruker]

Jeg kommer sikkert til å kjøpe Reima selv, til barnet mitt når det kommer..

MEN, det er en vesentlig forskjell på å ha Reima fordi det er bra, og ha Reima fordi man tror INGENTING annet er godt nok! See?

[sjokolademams]

Hun er bare 9 måneder. Det er ikke så rart at hun ikke vil legge seg alene. Mine 4 barn har alle vært "vanskelige" når det kommer til soving om kveldene. Ingen av dem sovnet fint før de var ca 3 år gamle. Men jeg fant ut at det var ok å legge seg sammen med dem til de sovnet, så følte de seg trygge, og sovnet fint, og jeg hadde ikke dårlig samvittighet for at jeg hadde latt dem skrike.

[Anonym bruker]

See:-)