Snakker du til frekke barn i bhg?

[___]

Den reaksjonen er jeg helt enig i at om ikke var helt perfekt så i hvertfal grei nok. Den store forskjellen var at du ikke krevde at han skulle gjøre noe spessielt i ettertid som å be om undskyldning.

[Jennie på slanker`n ;-)]

Og den andre store forskjellen var nok også at hun ikke hadde spes.ped. på linje med HI...

[-Hengebuksvinet-]

Det hjelper ikke hvor mye du påpeker at du er spesialpedagog og småskolelærer, din håndtering av situasjonen blir likevel feil.

 

Jeg har som lærer opplevd at foreldre har kommet løpende inn på skolen, fordi de vil ta en alvorssnakk med en medelev som barnet deres er i konflikt med. Men dette er ikke måten å gjøre det på. Det er viktig at barn er trygge på skolen og i barnehagen, og man kan ikke la tilfeldige mennesker begynne å oppdra dem der. Hvordan skulle det da bli?

 

Ønsker du at fremmede voksne skal gå inn i sånne situasjoner med barnet ditt? Selvfølgelig helt ok at du sa fra om at sånn språkbruk ikke er vanlig, det bør de fleste gjøre. Men å gå inn i en konfrontasjon med andres barn, blir helt feil. (Hadde barnet vært hjemme hos deg, hadde det vært en helt annen sak).

[Anonym bruker]

tusen takk for det poamin:)

 

forresten så kan jeg tilføye at da han kom og skulle "overta" kosen ble jeg smigret av han og han fikk sitte på det ene fanget mitt ved porten og jenten min på det andre så jeg tok imot han jeg. Han var like gammel som jenten min da.

 

Så overså "tullet" hans lenge nok selv om jeg syntes han var stygg med jenten, men forsto jo at det hjalp ikke å "dikkedikke" eller avlede han for at han skulle slutte å angripe jenten min, så da ble det altså kjeft å få til slutt..

 

men ok, nok om det, kom bare på hele situasjonen nå, er jo flere år siden dette her

[Anonym bruker]

Nå er dette en gutt jeg ser og nesten alltid snakker med hver dag, da, så jeg anser ikke meg selv som en "fremmed".

 

Men ja; jeg ikke bare ønsker, men jeg FORVENTER at andre voksne griper inn i og løser opp konflikter - også med mine barn.

 

Lærer ikke ungene å si unnskyld lenger?

[-Hengebuksvinet-]

med å gå i konfrontasjoner med andres barn. Barn som du ikke kjenner privat, og som du bare ser ved levering i en barnehage.

 

Er dette barnet så utfordrende som du påstår, vil jeg tro de har et spikret oppleg rundt han. I så fall kan det være veldig uheldig at andre blander seg inn. Barn er forskjellige. Å ta konfrontasjoner som denne kan være en utfordring for dem som kjenner barnet godt, om barnet har spesielle diagnoser eller problemer. Og da sier det seg selv at det ikke er noe enklere for deg, som ikke kjenner barnet.

[___]

Så vidt keg forsto løste jo ikke dette noe. Du skapte vel heller en konflikt enn å løse en.

 

Jeg mener også at man normalt bare skal be om unskyldning når man mener man har gjort noe galt. Det er det langt fra sikkert at denne gutten følte at han hadde gjort i denne situasjoner.

[Anonym bruker]

Der har du ett poeng, - jeg kjenner ham ikke veldig godt. Men det gikk vedig fint å snakke med ham før, han skjerpet seg i flere uker. Så han kan kontrollere seg, hvis han vil.

 

Og nei, bhg sier de bare venter på at han skal begynne på skolen.

 

Vil heller ikke kalle det en konfrontasjon - hadde rollene vært byttet om (min sønn - denne gutten), ville jeg gjort akkurat det samme; si fra at det ikke er akseptert, og bedt om en unnskyldning til den andre.

[Anonym bruker]

Vet ikke helt om jeg synes det er greit at du ba gutten be om unnskyldning. Ville vel heller sagt at sånn snakker man ikke til andre, og spurt om han synes det hadde vært hyggelig om noen hadde sagt det samme til han...

Reagerer på at ped leder i barnehagen kaller han problembarn. Ingen barn er problembarn sånn som jeg ser det. Noen barn trenger mer oppfølging enn andre grunnet sosiale vansker.

Jeg har selv en sønn med meget store adferdsvansker. Han har ADHD og er meget ukontrollert. Jeg var tidlig ute med å gi beskjed til de andre foreldrene at de kan snakke til han på en vennlig og ordentlig måte hvis han har gjort noe (noe han dessverre ofte gjør.. sier og gjør stygge ting uten at han mener det.. ). Da ting bare blir verre hvis ukjente snakker hardt til han og han føler seg presset. Alle har forståelse for at alle ikke er like og at han trenger ekstra oppfølging. Hadde jeg hørt at noen av de ansatte i bhg hadde kalt han problembarn til andre foreldre hadde jeg reagert veldig sterkt på det. Nå får jeg vite av foreldre og bhg ansatte hvis noe skjer da han har egen bok i bhg jeg kan lese om hva som har skjedd i løpet av dagen (både positive og negative ting). Dette for å kunne kartlegge hvilke behov han har i forhold til skolestart.

vet ikke helt hva jeg ville med alt jeg skrev nå, men man må tenke på at alle barn ikke er like enkle å håndtere og at det kan være bakomliggende grunner til at barn er mer "frekke" og utragende enn andre barn... De mener ikke alltid å være slemme,,, det bare skjer.

[Anonym bruker]

Å vokse opp til å bli et hyggelig og høflig individ dreier seg like mye om å motta sosiale reaksjoner fra omgivelsene på egen atferd, som mors/ fars oppdragelse! Så jeg er helt enig med deg HI.

 

I dette tilfellet var ikke foreldrene til stede og kunne korrigere atferden, og da er det naturlig at de det går ut over viser at dette gjør vondt/ ikke er hyggelig oppførsel.

 

I andre situasjoner vil det nok derimot ikke alltid være like enkelt å vite hvor grensen for å bidra med en normal sosial reaksjon på barns atferd, og å blande seg inn i foreldrenes oppdragelse, går.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig med 3små her. HI må skjønne at hun ikke har noen myndighet i denne sammenhengen. Alle er vel enige i at det er greit å si fra, si at ungen ikke skal si sånn til hennes sønn. Men det blir noe annet når hun skal sette inn oppdragelsesvirkemidler. Hvilken rett har hun til å kreve å stå der og glane på ungen til han roer seg. Han må ha rett til å få være i fred hvis han vil det, og dette var ikke noe hun bare sa fra om. Neste hadde vel vært at hun satte ungen i time-out, selv om hun ikke var ansatt i bhg.

[Anonym bruker]

Hvorfor tar du ikke dette opp med sønnen din? Du kan ikke holde ham i hånda hele tiden - han må lære at han kan si fra selv og med egne ord. Jeg hadde opplevd det som en TOTAL ydmykelse om jeg hadde vært din sønn i den situasjonen. Oppleve at ens egen mamma prøver å ta kontroll over en gutt i barnehagen, og så mislykkes hun så fullstendig.

 

Og det er ikke så merkelig heller. Hvor du var i pedagogikktimene, skjønner jeg ikke - men mentalt til stede kan du umulig ha vært. Stuntet ditt kunne sikkert gitt deg tilfredsstillelse på et personlig plan, men pedagogisk forankret kan det ikke ha vært.

 

Jeg lurer på hva gutten din gjorde mens du herset med den "frekke" ungen. Trakk han seg unna? Prøvde han å dra deg vekk? Eller sto han passivt og så på mens du dreit deg ut, med et smil om munnen og delte dine ønsker om snarlig hevn?

[malingus]

Blir helt sjokkert her jeg!

Mulig det er jeg som er "gammeldags", men det er vel greit å be andre, det være seg barn eller voksne, om å si unskyld!

Dette er da langt ifra noe bare foreldre har rett til!

Som en her påpekte, vi lever sammen i et samfunn. Man må være klar over at gjør man noe andre ikke syns er ok, får man reaksjon og må be om unskyldning! Vil man ha full kontroll over egne barn, uten "innblanding" av andre, får man flytte alene ut i skogen og ha hjemmeundervisning!

Dette dreier seg ikke om utdannelse i "barnehage-faget", man trenger da ikke det i denne diskusjonen! Det dreier seg om å tenke og handle fornuftig! Jeg håper inderlig andre voksne sier ifra til min datter om hun oppfører seg stygt. Be henne be om unskyldning hvis hun har vært slem. Jeg er jo ikke der i alle situasjoner og vil jo dermed ikke se alt som foregår. Barn får ikke sen-skader av å bli irettesatt! Barn nå til dags trenger det heller. Hvem har bestemt at det bare er foreldrene og de ansatte i barnehagen som får være med på å vise barna hva som er akseptert og ikke i dette samfunnet?

[Anonym bruker]

Til 18.10

 

I barnehagen har du ingen rett. Du går til ped.leder.

Hi høres ikke god ut hun heller og derfor virker det litt rart at hun en dag etterpå skal kreve unnskyldning. Da burde hun ha gått til styrereren. Det er faktisk ofte dere som tror dere ordner opp på kjeftemåten som får verst unger..... Hilsen en med lang erfaring.

Vaktbikkjemødrene fikk ikke snille kjekke unger. Hun får unger som skriker og bestemmer/dominerer over andre barn. Helt greit å si på en fin måte at sånn får du ikke lov å si, men etter det er det bare å gå til styrer hvis man har et problem.

[Anonym bruker]

Tror nok de fleste synes det er helt ok at andre irettesetter barna, men da i form av mennesker som er ansatt som, eller valgt ut av en selv til, å ha en viss form for ansvar for barnet. Alle er nok enige i at det er greit å si fra, men å dra det videre ved å prøve å bruke teknikker på barnet er å gå for langt.

 

Jeg mener barn har rett til å bli behandlet med samme respekt som voksne. Jeg går ut fra at ingen her ville krevd en unnskyldning, eller nektet å gå før personen lystret, hvis det gjaldt et voksent menneske. Er man ansatt til å oppdra blir saken en annen.

 

Jeg vil ha en viss kontroll over hvem som oppdrar barnet mitt, ja. Fordi jeg vil sikre ham mot fremmede voksne som ser det som sin rett å intervere. En ting er som sagt å gi beskjed om at noe er uakseptabelt. Da har man vist en reaksjon. Men å fortelle et barn at man ikke går derfra før han har roet seg, og at han må be om unnskyldning blir noe helt annet.

 

Jeg snakker til nabobarna, og deres foreldre til mine barn, men det er fordi vi har avklart med hverandre at det er ok. Fordi vi kjenner hverandres verdier, og fordi barna mine er godt knyttet til disse foreldrene, og omvendt.

[Anonym bruker]

hun skriver jo at hendelsen skjedde rett foran øynene hennes, da, ikke dagen før (da skjedde det noe annet som hun ikke tok opp)

 

hvordan vet du at hun kjeftet?

 

helt enig med Hi, jeg

[malingus]

Men hva lærer disse barna da? At så lenge mamma eller pappa ikke hører det, er det værste om skjer at de får en mild reaksjon ("fy, gutten min, dette er galt...") hvis de spytter, klorer, slår?

Foreldre får ikke med seg alt. De skjønner jo da fort at det bare er mamma, pappa og barnehagepersonalet/lærerene som virkelig irettesetter dem. Ikke rart denne gutten oppførte seg dårlig! Hverken mamma eller personalet var jo der!

Og syns det virkelig det er uhørt å be en person som har kalt noen noe stygt å si unnskyld? Virkelig? Bare overser du det og tenker at det ikke er ditt problem? Hva om en voksen mann på trikken ropte mongo etter en psykisk utviklingshemmet. Ville du ikke bedt denne personen holde kjeft og si unnskyld? Vi har faktisk et kollektivt ansvar også!

Jeg har ikke enretten over mitt barn!

[Anonym bruker]

De lærer ihvertfall ikke på den måten HI gjør det. Hi kan si at dette må du ikke si, men det er det. Så får noen som kjenner barnet sette seg ned og snakke med barnet. Hvis det var så enkelt å oppdra barn så hadde vi ikke hatt problemer i det hele tatt. Dette barnet kommer antakeligvis fra en familie der det får nok kjeft (det er ofte de som blir sånn) så det kan være andre ting dette barnet trenger. Vanlige unger er det greit med, men hi forteller jo at denne ungen er helt umulig.

[Anonym bruker]

hun sier litt lenger ned att hun har snakket med han før, og da ble han grei en stund.