Angående innlegget til "MortilkosepluttenSeb"

[Dronningen!]

http://www.dinbaby.com/forum/thread/139138998

 

Hvor mange av dere som svarer at Hi må vise litt forståelse for pappan har mistet sin egen mor? Eller stått i samme situasjon?

 

Jeg synes det er respektløst å ikke ha fortåelse for at HIs sorg handler om en bunnløs fortvilelse fordi mor tok livet sitt på en tragisk måte (jeg vet ikke helt hvordan det skjedde men tragisk er det) og at far nå har funnet seg en ung dame som skal flytte inn (for 3 mnd) i foreldrenes felles hjem og tilbringe julen der.

 

Julen er dritvond når du har mistet noen og du blir minnet på det konstant. Det mangler en person rundt bordet, det mangler en person du kan klemme, familien mangler ett medlem og alle de vante tingene er borte.

Selv om man lager nye tradisjoner vil det allikevel mangle noe og det "noe" er denne personens tilstedeværelse.....

Det er 6 år siden jeg mistet pappa og julen er fortsatt vond!

 

MortilkosepluttenSeb

 

Dette går seg til. Lag julefeiringen slik det passer dere og prøv å kos dere så godt dere kan. Jeg vet du klarer det! (Dette har vi pratet om mange ganger)

 

PS: Jeg har stått i akkurat samme situasjon og om du trenger noen å dele tankene med er det bare å sende en pm.

 

 

 

 

[cherry coke]

Jeg er ikke sagt at hun er egosistisk og jeg forstår godt hva hun tenker og føler. Synes også det var dårlig timing av faren og jeg forstår godt at HI ville holde seg på avstand. Men jeg synes ikke man skal dømme pappaen hennes nord og ne heller, for dessverre (eller heldigvis?) dukker kjærligheten opp når man minst venter det.

 

Og jeg ønsker også MortilkosepluttenSeb en fin jul og jeg håper at det vil ordne seg for alle...

[mamma søker barn-har fått 2]

Ja, jeg har gått med de samme skoene.... Og vet hvor tungt det er.

Selv om jeg er laaaangt foran i sorgprosessen.

Det er snart 9 år siden pappa døde.

 

Men jeg håper at de som har svart krassest til Hi slipper og oppleve det noen av oss har gjort.........

 

Det går seg til, men fy så vanskelig det er i starten..

Heldigvis er mammas samboer i på mammas alder om ikke annet....

[Twintipp og himmelblå]

Signerer deg Dronningen.

 

Men på en annen side, er det vel godt de ikke forstår, for det er uforståelig. Også håper jeg de aldri vil forstå.

 

God klem til deg

[Dronningen!]

Jeg er egentlig enig med deg men noen ganger bør man ha en stor porsjon med takt og tone.

 

Ja jeg som barn ønsker min mor et liv hvor hun er lykkelig og har en armkrok hun kan finne trygghet i men noen ganger er den kamelen vond å svelge for barna.

 

Spesielt om den kamelen blir i mange mnd, skal feire den første julen sammen med familien og skal sove i mamma og pappas ekteseng!

 

 

 

[indigo76]

Helt enig, folk er litt for selvgode her inne!

 

Mine foreldre er skilt, og pappa flyttet rett inn til en annen nå i voksen alder. "Heldigvis" var hun bare 15 år yngre, og jeg forsøkte/forsøker å være hyggelig osv for pappa sin del, men det er jammen ikke lett! Det er sårt og vondt, og man blir irritert og sinna på den mannen som liksom var den snille, gode pappaen min, men som nå er den nyforelska, egoistiske tosken som går fra mammaen min. :-(

 

Jeg kan bare forestille meg hvordan det er når mammaen er død og faren gjør noe slikt! Følelsene må være så mye sterkere enn mine...

 

Ift alderen hadde jeg nok aldri "godtatt" det om min far hadde funnet seg en på min alder. Og så dra denne damen med hjem i 3 mnd i julen, i barndomshjemmet. Nei, fy!

 

Du har all min medlidenhet, mortilkoseplutten Seb! Drit i de selvhøytidelige, frekke menneskene her inne!

 

Ønsker deg en god jul likevel! :-)

[Gjest nanny carrie 3pp etter 2sa]

Jeg mistet moren min da jeg var veldig ung.. Allikevel er jeg enig i de som sier man bør utvise litt smypati for faren til HI også.. Jeg skjønner at hun har det vanskelig, jeg syns den første julen uten mamma var helt jævlig, men er det noen som tenker på hvor jævlig det er for faren å være alene? Det er jo helt usaklig å ta opp at kjæresten hans er ung, som om det skulle bety at han var mindre glad i moren deres etc? Syns det er synd å fryse ut noen fordi man ikke syns de skal ha kjæreste akkurat nå... Det er sånt som ødelegger familier! :-(

[Banshee]

Har ikke svart på den andre tråden, men fulgt med den.

 

Jeg er ikke i samme situasjon som henne, men jeg hadde reagert på akkurat samme måten - det vet jeg helt sikkert med meg selv.

 

Jeg hadde aldri tilgitt pappa noe slikt, eller mamma for den del hadde det vært den veien. Kan si i samme åndedrag at jeg hadde aldri villet prate med pappa hadde han ordnet seg med en importert ei heller.

 

 

*ønsker deg og dine en god jul mortilkosepluttenseb*

[Gjest]

Jeg har ikke mistet en forelder, men jeg har erfart sorg.

 

For meg blir situasjonen todelt. Jeg synes det er veldig drøyt at pappaen til HI i andre innlegget skal feire jul med ny kjæreste. Det burde han ha ventet med, og tenkt at det kanskje hadde vært fint å være sammen med familien sin første julen uten den andre.

 

Når det gjelder det at han har fått ny kjæreste synes jeg det er hans sak, hans rett og noe andre familiemedlemmer må respektere. Samtidig som han ikke skal presse en ny partner på dem enda. Men han har mistet sin partner, hvis han finner en ny er det hans rett. Det betyr ikke at han ikke sørger over partneren han mistet.

[Gjest]

Mer interessant er vel egentlig hvor mange som har vært i pappaens situasjon og mistet sin ektefelle, og som vet noe om prosessen rundt det!

 

Jeg forstår mortilkoseplutten godt jeg, at det er forferdelig sårt. Men på en måte kan jeg godt forstå pappaen hennes også.

 

Tillater meg å sitere et innlegg fra tråden HI viser til.

(Teline, håper du ikke tar det ille opp, men jeg mener det er viktig å få frem og du uttrykte deg så godt)

 

 

 

 

"Her er det mange som ikke skjønner seg på sorg hvertfall. Alle sørger forskjellig. Hvor lenge man sørger er individuelt, men å tro at et nytt forhold er det samme som at man ikke sørger over tapet av en partner, det er veldig naivt. Mennesket er et flokkdyr, for noen som har vært i forhold lenge er det utrolig vanskelig å stå alene, og man søker inn i et nytt forhold. Det betyr ikke at man ikke var glad i den man mistet.

 

Jeg fatter ikke hva dette har med respekt å gjøre? Jeg synes heller det er respektløst ikke å vise forståelse for at noen i sorg faktisk trenger noen ved sin side. Her skal det sørges på den måten andre synes sømmer seg, ellers blir det full boikott. Dette nye forholdet er da ikke de voksne barnas sak, eller de gamle svigerforeldrenes sak? Hadde min manns familie prøvd å legge seg opp i om jeg fikk et nytt forhold eller ikke, da hadde jeg satt foten ned. Et sted går grensen.

 

Det eneste jeg synes var drøyt, var at denne nye damen kommer for å bli i julen. Det kunne han unngått denne første julen. Ellers synes jeg mannen er i sin fulle rett til å å ha en kjæreste. Personliug er jeg ikke klar for et nytt forhold, og det er snart to år siden mannen døde. Men av de jeg har gått i sorggruppe med er nesten alle etablert i nye forhold, ca 1 år etter dødsfallet. Noen mye tidligere. Typisk var at de som hadde hatt syke partnere etablerte seg tidligere.Deres sorg hadde nemlig vart siden før dødsfallet."

 

 

 

Håper folk her inne er i stand til at det er flere sider av denne saken, og at det er forskjellige liv og ulike behov inne i bildet. Og at respekt i slike tragiske saker faktisk må gå begge veger.

[Reveenka]

Han kan selvfølgelig leve livet sitt som han vil, uansett hvor lang tid det har gått - men han tvinger jo resten av familien som slett ikke har kommet like langt i SIN sorgprosess til å være sammen med den nye kjæresten også - og det har han faktisk ingen rett til å kreve av dem og derfor har de krav på respekt for den situasjonen de er i!

 

[Dronningen!]

Der sa du det Reveenka....

[Gjest]

Slik jeg forstår det skal han ikke feire julen sammen med døtrene, og han har godtatt at de ikke vil treffe denne nye dama. Så det er da ingen som helst tvang med i bildet.

Han har tatt et valg på at for ham er det riktig og viktig å ha den nye kjæresten der i julen, døtrene har tilbud om å møte henne men har avslått. Et avslag han forøvrig respekterer.

[Gjest]

Før i tiden hadde man sørgeår. Det var egentlig en fin ting, da fikk familien tid til å bearbeide sorgen. Nå til dags er det viktigst at man finner kjærligheten igjen, gjerne så fort som mulig. Og på bekostning av alt annet/andre.

 

(Der hørtes jeg jammen ut som min bestemor...)

[Dronningen!]

Ja slik var det jo før....

 

Men det som er så paradoksalt er jo at en sorg berører ikke kun den som var gift med denne personen, det berør så mange andre også.

 

Og min sorg etter pappa er ikke lik min brors, min mors eller min manns sorg.

[Slalotte]

Som tinkerbell sa til meg i den tråden.. "du burde skamme deg".. Og det gjør jeg faktisk, men jeg kan virkelig ikke noe for at jeg føler det sånn.. Pappa døde for snart 3 mnd siden og hvis mamma skulle funnet seg en ny en uansett tid, så hadde jeg ikke godtatt det.. Jeg vet at mamma ikke vil leve resten av livet alene, men jeg blir rett og slett sint inni meg når folk nevner det.. Men kanskje det vil bli anderledes med tiden..

[Gjest]

Det med sørgeår og utsagn som "det er verst det første året" osv, det er jeg så inderlig uenig i. Folk sørger i forskjellig tempo, for min del sørger jeglangt over sørgeåret som er så vanlig å snakke om. Andre har en kortere sorgperidoe. Dette har mange årsaker. Lever man med en partner som er fysisk eller psyksik syk, vil man i mange tilfeller sørge lenge før dødsfallet faktisk skjer. Noen vil dermed være ferdig med den akutte fasen mye fortere enn de som helt ut av det bøå mister noen i en ulykke. De har bearbeidet scenarioet før det inntreffer. for noen hjelper det ikke med en bearbeidelse i forkant, det er et like stort sjokk når det skjer likevel.

 

Forøvrig er min erfaring, og flere andre jeg har kontakt med, at det første året slett ikke er det verste. Da fylles tiden med alt det praktiske, papirer, planlegging osv osv. Det er når hverdagen kommer, og tung normaliseres du plutselig sitter der med en følelse av tap og disse typiske merkedagene virkelig blir vonde.

 

Sorg er individuelt. Sørgeår er for meget meningsløst begrep. For noen tar det mye lengre tid, for andre mye kortere. Ingen har rett til å kritisere noen for å sørge for dårlig, eller for mye. Sorg er personlig.

 

Sånn. Etter å ha spydd alt det ut av meg må jeg få kommentere at jeg forstår poenget ditt. Og man må ta litt hensyn npr man skal introdusere en ny partner. Men om man finner en ny partner 6 mnd, 12 mneller 5 år etter et dødsfall, det er ens egen sak

[Dronningen!]

Men nå har vel ikke Tinkerbelle gått i dine sko? Man vet ALDRI hva man føler før man står i den aktuelle situasjonen... Og du EIER dine følelser:o)

 

Tro meg Lottemoj, når det første året er over og den første julen/påsken/17.mai/sommerferien og bursdagen til den døde er over vil faktisk ting bli lettere. Det blir en vane å ikke ha pappa der...

 

Og du skal ikke skamme deg for følelsene dine!

 

En hver person trenger og har behov for ømhet, gjensidige følelser og et kjærlighetsliv - til og med mammaene våre:o)

 

Tid er viktig!

 

 

[Dailis]

Nå synes jeg egentlig det er en uting å uttale seg om andres sorg for den er så indviduell.

Leste innlegget og skjønner henne godt, men også faren. Kanskje han ikke takle å ikke gjøre det. Ingen kan fortelle andre når og hvordan de skal sørge.

Men kommunikasjon er sikkert lurt for å ikke skape ytterligere problemer.

 

Har veldig vondt av familien og ønsker dem alle en så god jul som mulig.

[Slalotte]

Takk Dronningen

 

Ja, det er jo bare 3 mnd siden og sånn det er nå så hadde jeg virkelig ikke klart det, klarer nesten ikke å tenke på det.. Men det blir nok lettere etter hvert.. Jeg ønsker mamma alt her i verden og jeg ønsker at hun skal få en ny i livet sitt etter hvert.. Men det kommer til å ta lang tid før jeg aksepterer det.. Og nei jeg tror ikke tinkerbell har vært i den situasjonen selv, man klarer ikke å sette seg inn i den heller..

 

Gruer meg masse til jul også, og sønnen min fyller 1 år 23 des og pappa hadde bursdag 2 januar så alt kommer liksom etter hverandre nå.. Men jeg har mamma og hun har meg

[BettyBoob]

Tusen takk Dronningen! ))

[Dronningen!]

Bare hyggelig....

 

Håper julen blir fin allikevel og at dere som familie vil klare å velge kjærligheten til hverandre fremfor negative følelser!

[Dailis]

Når min onkel mistet sin datter sa han at han ikke skulle fortelles at han skulle sørge eller hvordan han skulle det. Han sa og at ingen skulle heller fortelle ham at nå skulle han ha kommet videre pga tiden som var gått. Sa i alle fall noe i den duren.

Synes det var klokt, man skal ikke blande seg i andres sorg. En ting er hvordan familien seg imellom må finne ut av ting.

Men slik som det her er lagt føringer for hva som er riktig eller ikke er helt på jordet. Synes ikke vi har noen rett til å uttale oss i det hele tatt.

[Brava]

Det er vel ikke det at folk ikke har forståelse for at situasjonen er tøff og vanskelig, heller at det virker lite konstruktivt å reagere slik hun gjør.

 

Jeg har opplevd omtrent det samme men la meg likevel ikke opp i at faren min fant seg en ny, yngre dame et halvt år etter at min mor døde. Han får leve sitt liv.

 

 

 

 

[Dronningen!]

Men bør ikke vi som voksne mennesker akseptere at andre ikke regaerer like konstruktivt som oss??!

 

Fint for deg at du aksepterte at din far fant en yngre dame et halvt år etter din mors død MEN alle er ikke der (selv om de ønsker den gjenlevende ektefellen et godt liv)