Og det var ikke rom for dem i herberget

[Anonym bruker]

Ringte et krisesenter fordi jeg trenger et sted å bo for meg og barna mine, men de har ikke plass til oss.Noen som har hørt om noe sånt før? Jeg må si det sjokkerer meg, når jeg så sårt trenger et sted å bo, og må ut av huset, pga mannen min.

[Anonym bruker]

Er det ikke plass så er det ikke plass. Ikke stort de kan gjøre med det vel? Du får ta det til politikerne der du bor.

[Anonym bruker]

Takker så mye for medfølelsen.

Han slo heldigvis bare hull i veggen denne gangen, og ikke meg eller barna.

 

HI

[Anonym bruker]

Har du ingen venner eller familie du kan dra til??

Noe hotell i nærheten der du kan ta inn under annet navn?

[Anonym bruker]

Nei, dessverre flyttet jeg mange kommuner fra familie og venner. Ingen her jeg kjenner.Jeg er hjemmeværende, så jeg har absolutt ingen vennekrets. Høres trist ut, og det er det også.

 

HI

[Gjest]

For en skrekkelig situasjon! Det finnes sikkert plass et sted. Ring rundt og sleng dere på første buss/tog. Masse trøsteklemmer herifra.

[Anonym bruker]

Noen fra barnehagen eller skolen til barna?

Ring familien din likevel, det er familie, om ikke annet kan de komme så de er hos deg imorgen eller dagen etter og får dere med bort!

[Anonym bruker]

Det er ikke så lett, skjønner du. Jeg har skolebarn.

 

HI

[Anonym bruker]

De skulle hatt en reserveløsning.. uff det hørtes ikke noe greit ut.. ring politiet og anmeld han og få dem til å ta han med seg og så tar du buss, tog ett eller annet til nærmeste slektning/venn! Kom deg bort uansett! Lykke til!!!

[Gjest]

Kjære vene, i en slik situasjon er det forståelig om barna plutselig må bytte skolekrets vil jeg tro. Ellers får du ringe politiet og be dem om hjelp. Om det er et hull i veggen så burde det være god nok grunn til at du kan stenge ham ute og skifte lås.

[Anonym bruker]

Huff, jeg får skikkelig vondt av deg HI! Selv om det er skolebarn, så bør du ta de med deg, eller ring krisesenteret igjen og spør om de kan hjelpe med plass i nærmeste krisesenter. Det er viktigere at barna dine og du er trygge enn at de er på skolen. Et par dager skal vel gå bra?

[Anonym bruker]

Vil du bort så klarer du det.. ingen unnskyldninger nå

 

Ta med deg barna og kom deg bort.. forklar skolen, de skjønner det så finner dere ut av noe.

 

vi rømte mange ganger fra pappa når jeg var liten..

[Anonym bruker]

Politiet kom hit, og det var ingenting de kunne gjøre så lenge han ike hadde lagt hånd på meg eller ungene.

 

Systemet er dårlig lagt opp. Jeg hadde fått hjelp tvert, hadde han slått meg, eller barna.

Jeg får sikkert hjelp om han prøver å drepe meg.

 

Blir jeg førstesideoppslag i avisene, så får de kanskje ekstra penger til krisesenteret. Men før det skjer, så må de vel gå på sparebluss.

Jeg har ikke grått så mye på lenge.

 

Nei,jeg kan ike ringe familie eller venner. Komplisert. Jeg er nok en av de dumme som aldri kommer seg unna en psykopat.

 

Så da får jeg vel bare ha det så godt.

Jeg syntes jeg var modig som ringte etter hjelp, og så fikk jeg det ikke. Føler meg flau nå. Det var et stort skritt å ta, og se hvor langt jeg kom meg. Ved utgangspunktet.

 

 

HI

[Anonym bruker]

De har satt meg på venteliste. En trøst, det da.

[Anonym bruker]

Du er tøff og flink som innser at dere trenger hjelp! Men ikke gi deg! Ring og si de må hjelpe deg til et annet krisesenter!!

[Gjest]

Ja, du var kjempemodig som ringte og ba om hjelp!!! Du bør være stolt av deg selv for det. Men det er først og fremst ditt ansvar å ta vare på deg selv, uansett hvor vanskelig det måtte høres ut. Skift lås, ta ut separasjon og flytt når du har fått summet deg. Ofte mister psykopaten mye av motet sitt når offeret slutter å være redd!

[Anonym bruker]

Jeg skal klare meg. Jeg har lagt en plan, og prøver det jeg kan med å finne ut hva vi kan gjøre for å komme oss bort, når han aller minst venter det. Men jeg må ha penger. Kontoen min er slunken, men hvis jeg sparer, så skal det la seg gjøre å får til en del. Jeg kan greie det, og vi kan komme oss i trygghet sammen.

Ikke noe jeg heller vil enn å la barna få det trygt og godt.

 

Det er så lett for andre å si at det er bare å dra. Det er ikke så lett. Det praktiske er vanskelig, og det er mye å legge bak seg. Vi eier ikke huset, så det går fint an å legge det bak seg. Men jeg har mye jeg må ta med meg, og hvis jeg drar, vet jeg han kommer til å fks ødelegge alle familiebildene fra min side av familien. Så ondskapsfull er han. Så sånne ting må jeg ta med meg når jeg drar.

 

HI

[Lillemus&mamma'n]

Er det ikke et annet krisesenter i nærheten, da? Barna dine får skyss med taxi om nødvendig mens dere bor på krisesenter. Du må ikke gi opp nå som du har bestemt deg!

Altfor mange jenter blir en del av statistikken i sånne situasjoner som den du er i. Dra til et menighetskontor om ingen andre kan hjelpe! De tar jo inn asylsøkere i kirkeasyl, da bør de jo kunne ta inn deg også!

Masse, masse lykke til! Håper det ordner seg for dere!

[Anonym bruker]

Tusen takk. Nei, dette er det eneste.

 

HI

[Gjest]

Jeg vet det er vanskelig HI, jeg bare prøver å opprettholde motet dit. Hvis du ikke tror det er fare for livene deres kan du vente til tiden er riktig, men om du er i det minste tvil bør du bare glemme å bekymre deg for ting som bilder og skole, for i forhold til liv blir det bagateller.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er enig med deg. Det er irasjonelle tanker. Blir nesten som de som står utenfor huset sitt som brenner, og alt de har reddet er TV`n..

 

HI

[Anonym bruker]

Hvilken landsdel bor dere i?

[Anonym bruker]

Tror dette er et tulleinnlegg.. eller så vil hun bare ikke gå.. Alt for mange unnskyldninger..

[Anonym bruker]

Det er ingen i slike forhold som egentlig vil gå, det er et veldig stor skritt å gjøre det. Jeg vet, jeg er datter av en som ikke ville gå selv om det var soleklart at det var det eneste smarte å gjøre.

[Anonym bruker]

Du tror det er et tulleinnlegg fordi det er for mange unnskyldinger? Du må virkelig ha det veldig godt i ditt eget forhold. Aldri opplevd mye vondt heller, du?

 

Jeg skal love deg dette ikke er tull.

 

HI