Mannen min urinerte på sin fars grav

[Anonym bruker]

Han har ikke fnugg av respekt for den døde faren sin, og kommer aldri til å få det. Jeg har ikke fått vite så mye av hva som foregikk, men mannen min var ærlig fra den dagen vi ble kjærester, ettersom han ikke ville vi skulle ha et forhold uten at jeg visste hva han hadde gått igjennom da han var liten.

 

Faren hans voldtok han på det groveste fra han var en neve stor, og han var ikke alene om å bli voldtatt. Søsknene fikk gjennomgå også. Han har ei stesøster som faren gjorde gravid i tenårene. En grufull oppvekst, og en bakgrunn jeg ikke unner mine verste fiender. Jeg var lenge sint på svigermor, fordi hun ikke dro fra denne mannen. Hun måtte jo ha visst hva som foregikk. Men på en måte var hun vel også et offer for denne gale mannen! En Fritz. Sikkert en av mange skjulte drittsekker.

Så da han døde var det ingen som gråt. Iallefall ikke av sorg.

 

Dette er et gammelt innlegg, men jeg må svare. Jeg skjønner mannen min bedre nå. Han måtte bare gjøre dette, for å hevne seg. For å føle seg bedre, og på en måte få en slags utløsning for alle de grusomme og vonde følelsene som var stengt inni han i mange tiår.

 

Vi hadde kanskje gjort det samme!

 

HI

[Anonym bruker]

ville bare si at det er flott at han gjorde det... viser at han har selvrespekt!! Etter en slik oppvekst er det ganske modig å pisse på sin fars grav... sikkert ganske "helbredende" på sinnet

 

Men jeg forstår deg også HI, sikkert ikke lett å høre/se at mannen du elsker har hatt det slik, og konsekvensene av en vond oppvekst. Man vil jo gjerne at de man elsker skal ha det fint!!

[Anonym bruker]

Nei, ikke lett. Og han har det vanskelig til tider. Han er heller ikke alltid så lett å forstå. Men han er ikke pedofil og er en flink pappa.

 

Han fortalte meg at han drakk ei stor flaske øl før han dro til graven, sånn at han visste det kom mye

Tror egentlig han har kommet seg over det meste. Bare jeg ikke nevner det, så går det helt fint. Jeg har en tendens til å spørre litt innimellom, og da vekker jeg opp vonde minner. Men det hender han snakker om det. Ikke det groveste, men noe av det. Og det er jo helt grusomt at barn skal gå igjennom sånne ting.

 

Han opplevde dette helt til han var 14 år. Da begynte han å sloss, og det ble slutt på møkka. Han reiste hjemmefra etterpå, og bodde et annet sted. Så han fikk fred.

 

HI

[Anonym bruker]

Kanskje ingen dum idè å gjøre opp med døde overgripere på!søsteren min ble misbrukt på 70 tallet av en eldre mann, som dessverre er død nå.

Men det kan kanskje være en grei ting å gjøre for henne, å dra til grava hans, og kanskje snakke til han (kjefte han opp!!) som om han var der!

 

Overgripere irriterer meg noe så grenseløst, og jeg skulle gjerne tatt tak i dem, og satt dem i gapestokk alle sammen.