Gå til innhold

Hun er kanskje blitt for gammel for slikt....?


Anbefalte innlegg

Skrevet

fleipen var så nær at jeg kunne lukte den... alikevel tok jeg den ikke. ;p

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg jeg vet godt at en tenåring til tider kan være langt verre enn ett barn i trass. Trassalderen har jeg aldri opplevd på mine, i hvertfall ikke sett i sammenheng med hvordan en tenåring kan svare foreldrene sine Hvis en tenåring er stor nok til å lire av seg en masse dritt til foreldrene sine, er de store nok til å ta konsekvensen av det. Ikke for å være belærende her, men enkelte bør prøve seg på ett tenåringsbarn først og da i ettertid gjerne komme med en masse pedagogisk korrekte løsninger. Tipper at disse løsningene ikke bestandig lar seg gjennomføre i praksis. Understreker. Har få kamper her i huset, men dem forekommer. Altså. De er barn og barn kaller ikke foredrene sine for f...., megge osv uten konsekvenser. Det gjør de nemlig...helt uten at du har lagt opp til det selv. Det tror jeg tenåringsforeldre vet.

Skrevet

Drit og dra, Tinker. Unødvendig å insinuere at jeg er voldelig mot min datter. At du ikke eier evnen til å se ironi gir deg ikke lov til å være ekkel. De siste menneskene jeg gidder å diskutere med er de som er så skinnhelllige at det formelig uler av egne svin på skogen.

Skrevet

ehm.. hvilke svin? du vet da vel ingen ting om hvordan jeg oppdrar mitt barn gjør du vel?

 

og om du følte du måtte gå så i forsvar over ditt eget innlegg så får du skylde deg selv for at jeg setter spørsmålstegn ved det du bruker som oppdragelse.

 

Skrevet

Men du vet alt om hvordan jeg oppdrar mitt barn? Du vet hvordan det er å daglig måtte hamle opp med ei 15 år gammel hormonell jente? Jeg forsvarer ikke hovedinnlegget. Jeg forsvarer meg overfor dine antydinger. Hvis du hadde lest innlegget mitt så står det faktisk der at det rant over for meg. Heldig er du som er så sindig og avbalansert. Hadde jeg visst hvilken pille du går på, skulle jeg gjerne tatt den.

Skrevet

jeg sa også at jeg ikke vet noe om oppdragelse av 14åringer, men at ingen oppdro meg på den måten heller... heldigvis.

 

jeg har forståelse for at det renner over, og som jeg også sa så kan jeg nesten rive av meg selv håret i frustrasjon over en 4åring. alikevel synes jeg man har tapt grunding om man må ty til slike metoder. det må være lov for meg å ha den oppfattningen.

 

og hadde du skrevet at ungen var 4 år og du hadde oppført deg på samme måte så hadde mange flere fått "hakeslepp" enn bare meg. så jeg lurer da på hvor den magiske grensen går for når det er "lov" å ta ungen sin på den måten.

 

forøvrig lurer du jo på om hun nå har blitt for gammel til det, og da lurer jeg på om du har gjort det ofte før og om det har funket for deg.

Skrevet

Svært få gode råd, men store mengder sympati. Tenåringsjævler skal jamen være glad deres foreldre ikke er mer voldelige enn de er, da hadde de ikke overlevd.

Skrevet

Har nok brukt rommet som en "straffemetode" noen ganger, ja. Og det har fungert fint. Inntil hun ble så stor at hun begynte å nekte og si meg i mot. F.eks. "Du kan gå på rommet ditt sjøl". Jeg tror ikke barn blir ødelagte og får traumer av å bli tatt litt i nå det røyner på. Men der er vi vel forskjellige.

Problemet nå er at hun er større og sikkert sterkere enn meg nå og da kan jeg kanskje ta litt for hardt i. Og dessuten føltes det teit å geleide store mennesket inn i senga som hun gladelig tilbringer mesteparten av døgnet i.

Beklager at jeg tente, tinker. Vi er forskjellige.

Skrevet

det er helt i orden og ja vi er alle forskjellig. har forståelse for at det renner over og jeg bør vel vente til lille er 14 før jeg sier noe.. ;p

 

 

Gjest varmsjokolade
Skrevet

Hvorfor bad hun deg holde kjeft?

 

 

Skrevet

Vel, sympati er vel og bra. Men det hjelper lite neste gang trollet dukker opp. Nå funker ikke dype samtaler, inndragelser eller husarrest. Juling har jeg ikke lov eller så veldig lyst til å gi henne (i frykt for å få en karamell tilbake). Så da gjenstår bare min knakende gode ide om brat-camp på Bjørnøya.

Skrevet

Fordi jeg bad henne for millionte gang den dagen å bære ut søpla og rydde benken på badet. Hun kom med masse utflukter og jeg sa at hun bare kunne gjøre det med en gang uten mer gnål. Mer skal det faktisk ikke til.

Skrevet

Hoff, kan ikke annet enn å le. Kjenner meg så godt igjen. Tror jeg må være den største jævlen som fantes på den tiden. Konstant frekk og ufordragelig. Null interesse av å høre på mine foreldre, null interesse for å hjelpe til eller være rundt dem:)

Hadde min mor tatt meg i armen og hutet meg inn på rommet, så tviler jeg på at jeg hadde tatt skade av det. Hadde helt sikkert ikke blitt noe snillerer, men heller ikke slemmere og hadde værtfall ikke, som noen skrev over her, rømt hjemmefra:)

Skrevet

Hva med belønningssystem i form av opptjening av lommepenger i form av god oppførsel?

Prøve å snu det mot noe positivt. Ha klare retningslinjer på hva som fører til reduksjon i lommepengene, og hva som skal til for å oppnå max av lommepenger.

Og penger bruker jo å være en god motivasjonsfaktor for tenåringsjenter.

 

Skrevet

Som tidligere sagt så jobber hun og tjener egne penger. Slutta med lommepenger i sommer da hun løy for meg, faren og besteforeldrene og snek seg på fest. hehe......

Skrevet

Så flink hun er da!:-))

Ja ja, da har du ihvertfall en normal tenåring i hus, du får se på det slik:o)

Skrevet

Det er vel i grunn ikke så mye du får gjort. Husker så godt selv hvordan jeg var som 15 åring, ufordragelig og spydig. Det hadde ikke hjulpet en femmer om mamma hadde lempet meg inn på rommet og låst døren,hadde i grunn bare blitt mer bråk og hevn fra min side!

 

Du må nok bare si som det er neste gang dere krangler/er uenige, at nå sårer du meg og dette er dårlig gjort. Jeg liker ikke oppførselen din, men det er faktisk ikke så mye jeg mer jeg kan gjøre, men vit at du sårer meg!

 

Så er det bare og håpe at den dårlige samvittigheten hennes sniker seg innpå, og trøste deg med at dette er veldig typisk for de aller fleste tennåringsmødre, vil jeg tro :-)

Skrevet

Det er dei øyeblikka der, det er viktig å lagt godt grunnlag for den djupare respekta for foreldrene. Ein ting er at dei kan seie mykje stygt, men om du "tek" dei for det dei seier, så skal dei reagere med respekt og lye deg. Det skal vere nok å sei at dei må gå på rommet.

 

Dette var noko eg tenkte på tidleg. Eg har tenåringsgut, og visste at han kom til å bli større og sterkare enn meg;) Så eg har ikkje tatt i han på mange år. Berre det eg seier skal vere nok, og foreløpig ser det ut til å virke.

 

Det har noko med respekt for tenåringen som individ, også. Respektere privatsona dei utviklar. Trur mange av dei kjenner på ei ganske vid privatsone når det gjeld fysisk nærhet til foreldrene i denne perioden. Det er ikkje berre at ein tek i dei, men ein invaderer dei på ein måte. Kan nok kjennast psykisk meir krenkande enn det var meint.

 

Å vere tenåringsforelder er ikkje lett, nei;)

Skrevet

Der satt du ord på det jeg følte ble feil med at jeg lempa henne på rommet. Jeg tror jeg følte at jeg tråkke over ei grense eller privat sone som du kaller det. Det føltes i allefall ikke riktig og ganske "teit".... Finner ikke rette ordene, men det er nok som du sier...

Skrevet

Grunnen til at eg tenker på dette, er at eg ser at han kan gje f eks besteforeldre og onkel/tante klem, men IKKJE meg. Eg får ikkje komme så nær han slik han er no(full av hormonar og tenker kun på damer;)). Einaste gangane eg får vere så nær, er om vi leikeslåss litt. Det går med ein gut, men veit ikkje om det er det samme med jenter og mor:)

 

Og eg trur at om eg hadde tatt han i armen, slik du gjorde, så ville det nesten kjennast som om det var ein annan vaksen eg gjorde det mot. Skal ikkje seie at det ikkje har vore nære på, mange gangar, men eg stoppar meg sjølv. Det freistar ofte å gjere som du gjorde.

 

Det eg heller har gjort om det er gale nok, er å ta døra til soverommet hans. DET er ikkje populært;)

 

Det er ikkje lett, men ein må jo berre gjere sitt beste. Om det er det rette, er jo ikkje sikkert, men kva ellers skal ein gjere? Ein kjenner seg jo ganske hjelpeslaus og oppgitt overfor ein halvvaksen, obsternasig unge. Det er berre å håpe at noko sig inn, slik at dei blir respektable vaksne;)

 

Og husk at i den alderen er alle foreldre totalt idiotar og heilt håplause. Vi veit ingenting om noko som helst, og forstår endå mindre;) Det går over.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...