"Mine skattepenger"

[Anonym bruker]

Som det står i overskriften og innlegget, så handler dette om de som argumenterer med at de bruker "sine skattepenger" med god samvittighet. De har jobbet så og så lenge og har derfor "rett" til ditt og datt.

 

[Anonym bruker]

Ja, det er det jeg argumenterer for, og det står jeg for.

[Anonym bruker]

Jeg hater det her tråd-opplegget på DiB, det er umulig å skjønne hvilke innlegg folk svarer på når tråden blir litt lang.

 

HI

[Anonym bruker]

Anonym 21:09 er meg dere ikke tror har peiling;)

[Anonym bruker]

I mitt tilfelle er det slik at jeg hadde tenkt å gå tilbake til jobb, men her har de ikke klart å skaffe barnehageplasser til oss, og en del hundre til. Jeg kunne valgt å ha dagmamma, men jeg valgte å passe barnet mitt selv. Jeg har da søkt om kontantstøtte, og føler meg ikke som noen snylter i det hele tatt.

Jeg betaler skatt med glede når jeg jobber. De andre barna får støttet sin plass i barnehagen, jeg får støtte for å passe det selv. Jeg ser selvfølgelig poenget at jeg ikke betaler skatt når jeg går hjemme, men så er det heller ikke snakk om for resten av livet.

At kontantstøtten tas bort når det er full barnehagedekning, syns jeg er helt OK.

[Anonym bruker]

Høres ut som om du unnskylder deg. Hvorfor skal du det? Betaler du skatt med glede? Jeg tør å innrømme at det gjør ikke jeg! Over en tredjedel av lønna mi går til skatt. Jeg er ikke stinn av penger slik mange her inne hevder å være, og har ikke god råd.

[Anonym bruker]

Du får "argumentere" så mye du vil, men det er ikke slik det fungerer. Det blir som å "argumentere" for at Kongo er et supert land å bo i for tida.

[Lillemus&mamma'n]

Er helt enig med deg i at det er lite fett å leve på attføring. De fem første årene jeg og mannen bodde sammen, gikk han på attføring, og vi levde på min nokså beskjedne lærerlønn + hans attføringspenger, som var noe sånt som 140 000 brutto i året. Han jobbet ikke én time svart så lenge han gikk på skolen, og var dritforbanna på de andre han gikk sammen med som gjorde det. (De jobbet som regel med det samme som de hadde fått attføring fordi de ikke lenger kunne jobbe med...) Det var ikke tre ferieturer i året, to biler og middag på restaurant flere ganger i uka, men vi klarte oss. Nå er situasjonen selvfølgelig en helt annen, ettersom han er ferdig utdanna og har gått opp ca 700 000 i årslønn, og jeg er veldig glad vi har god samvittighet i forhold til de årene han gikk på skole.

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke stinn av penger. Nettopp derfor er jeg glad jeg slipper å betale hele regninga for keisersnittet jeg hadde i fjor og mandeloperasjonen storebror hadde for noen år siden. For å nevne noe. Jeg er veldig glad for den ordninga vi har her i landet.

[Anonym bruker]

Skjønner at det ikke var fett de årene han gikk på attføring. men er det ikke fantastisk at vi her i landet har slike ordninger som f.eks. attføring, slik at han kunne få seg en utdannelse og skaffe seg egen inntekt? I de fleste land i verden ville han blitt overlatt til seg selv.

[Lillemus&mamma'n]

Jo, det er jeg kjempeglad for! Nettopp derfor synes jeg det er så kjipt når det er så mange som utnytter systemet.

Mitt svar var egentlig til den som sa at de jobbet litt svart fordi det var så lite penger på attføring. Det synes jeg er helt elendig! Det er lite penger i å være attføringstrygdet, men det er en overgang! Når utdannelsen er feridg, blir man i stand til å betale for seg igjen, og dersom man har valgt "riktig" utdannelse, kan man tjene bedre enn man gjorde før skaden/sykdommen.

Jeg er kjempeglad for at jeg bor i et sosialdmokrati, der fellesskapet hjelper dem som trenger det, men jeg synes det skal være forbeholdt dem som TRENGER det, ikke dem som lurer seg til det!

Som en kamerat av oss sa: "Jeg betaler gjerne skatt for at *** skal få seg en ny utdannelse og komme seg ut i jobb igjen!"

Jeg betaler min skatt med glede- så lenge jeg vet at den går til fellesskapets nytte, men synes det er kjipt når fellesskapets penger går til folk som lurer til seg penger fordi de ikke gidder å gjøre en innsats.