Burde jeg gjøre som han ønsker?

[Anonym bruker]

Takk for et flott svar!

Jeg aner ikke hva slags forhold han har hatt til besteforeldre. Han mistet faren da han var 14 og moren da han var 20.

 

Vi har vært på familievernkontoret og snakket flere ganger. Så jeg forstår hvorfor han stenger alt inni seg. Da han var barn vokste han bl.a. opp med ei stemor som slo han og både henne og faren som brydde seg lite. Hvis han hadde et problem, var det hans problem som han måtte løse selv. Var han lei seg, var det liten trøst å få. Var han syk, fikk han lite omsorg da også. Så han er veldig kald ja, nettopp pga at han stenger alt inne. Det er hans måte å forsvare seg selv på. Så jeg forstår hvorfor han gjør som han gjør, men det gjør det ikke enklere å leve med av den grunn. F.eks. om jeg gråter uten at han mener jeg har grunn til det, så bryr han seg ikke og bare fortsetter med det han driver med. Og en dag jeg var syk, så kjeftet han på meg pga jeg ikke gjorde husarbeid..... Så dette er nok pga det er slik han er vant til at ting skal være. Men det gjør det jo ikke noe bedre for meg da...

 

Han selv er stolt av at han er så mentalt sterk, og sier han kan takle alt mulig. F.eks.. så han i fjor en fyr bli påkjørt og drept rett foran han uten at det gikk noe særlig inn på han.

 

At han er redd for å miste de rundt seg kan hende.. jeg vet ikke.. Han brukte laang tid på å stole på meg. Jeg vet ennå ikke om han gjør det helt, for han prater som sagt lite om følelser og slike ting. Men om han er redd for å miste meg, viser han det ikke iallfall. De gangene jeg i en krangel har sagt at jeg ønsker han flytter ut, så har han vært veldig enig i det, og sagt ting som at det har han hatt lyst til lenge. Men så flytter han aldri ut, og et par dager etterpå, kan han begynne å snakke om alle planene han har for meg og han mange år fram i tid, så jeg forstår meg ikke helt på han.

 

Men jeg vet ikke hva mer jeg skal forsøke for å få ting til å funke. Jeg har forklart han hundre ganger hva jeg ønsker og trenger for å ha det bra, men ingenting blir forandret på. Så da har jeg vel innsett at det ikke er mulig å forandre enkelte ting, og at jeg kanskje heller bør finne noen som slipper å forandre seg. Det er vel det mest rettferdige mot han også.

 

Angående helga, så tror jeg at jeg bare skal la være å snakke om det til det nærmer seg. Da han ringte meg tidligere for å spørre når jeg kommer hjem, så sa jeg bare at jeg får se...

 

Men godt å høre at andre tenker någelunde samme som meg. Da vet jeg at jeg ikke er urimelig iallfall.... HI

 

 

[Kyllingbein]

Må være mer avslappende å være hjemme med en 2åring enn å reise på ferst.

 

[Kyllingbein]

fest

[... <3 ...]

Om han ikke har penger til bussen så har han vel heller ikke råd til å dra ut å feste?

 

Han må vel forstå at han må skaffe en barnevakt evt. om han skal på fest når du er borte i forbindelse med et dødsfall?

 

Tillater du deg virkelig at han har så lite respekt ovenfor dine familiemedlemmer? De døde og gjenlevende?

 

Nei, sett deg på bussen og bli til søndag. Om noen kom til meg for å støtte meg i forbindelse med en begravelse hadde det SKUFFET meg om de dro pga at de skulle på fest.. Eller verre, fordi noen andre skulle på fest..

[Anonym bruker]

Det koster jo ingenting for han å reise på bursdagsfest til venninna da. I hans kultur funker det slik at den som inviterer til fest er den som betaler mat og drikke til alle som kommer. I tillegg er ikke han den som drikker så mye. På den tiden vi har vært sammen har han kun vært litt brisen en gang.

 

Skaffe barnevakt er lettere sakt enn gjort. Vi har hatt barnevakt en gang siden barnet vårt ble født, og det var da søstra mi som passet han noen timer. Ei venninne av meg skal passe barnet vårt litt torsdag og fredag ettermiddag slik at han får gjort seg ferdig på jobb, men tror ikke jeg vil be henne om mer enn det. Hun har aldri passet barnet vårt før, og ikke sett det på noen mnd.

 

Men jeg har lest alle deres meninger, og vel innsett at dere har rett. Eneste grunnen til at jeg skulle komme hjem lørdag er vel at jeg kommer til å savne barnet vårt. Har aldri vært borte fra det mer enn to dager. Men ellers blir jeg nok til søndag, så får han gå på fest en annen gang.

[Anonym bruker]

Ojojoj.. Dette kjenner jeg meg så altfor godt igjen i!! Bare at min samboer er nok "verre".. Snuppa mi er straks et år, og jeg kan vel telle på en hånd hvor mange ganger han har hatt henne alene på kvelden mens jeg har vært no sted.. Ble bedt på klesparty hos en venninne en dag (en ukedag),- det gikk helt greit for han sa han. Men samme dagen sa han at jeg måtte være hjemme til halv ni, for da begynte en fotballkamp han måtte se (han hadde glemt at de spilte den dagen visst..). Fikk en DEL kommentarer da jeg fortalte hvorfor jeg måtte dra etter bare halvannen time ja.. Rart hvor tak han har på meg gitt! Heldigvis er jeg på vei ut..

 

Bli til søndag HI!! Og lykke til..

[Meesah og HattiFnattene♡]

Det er det dummeste jeg har hørt. Hvorfor er han ikke med!?

Eller..det skjønner jeg jo når jeg leser innlegget ditt.

Ærlig talt altså. hvor gammel er ungen?

[Anonym bruker]

Han er ikke med pga vi ikke har råd til at han skal ta seg fri fra jobb og å betale bussbillett for han også.

Ungen er 2 år. HI

[Anonym bruker]

Han har hatt barnet vårt alene på kvelden mange ganger da. Som regel blir jeg til jeg får lagt barnet vårt, siden det er min jobb da. (jeg legger han, og samboeren står opp med han). Men som jeg har nevnt legger samboeren seg ca 21 hver dag, så jeg sitter jo alene på kveldene uansett.

Samboeren har fotballdilla, og mååå se enkelte kamper. Det er mange grunner til at jeg ikke vil mer. Blant annet det at vi aldri gjør noe sammen. I uka er det spise, sove og jobbe som gjelder for han, og i helgen skal han se fotball og kokke mat. (han lager mat for hele uka i helga, som han bare varmer opp og lager tilbehør til hver dag. Så han bruker maange timer på å lage mat da han gjør alt fra bunnen. Og siden vi ikke spiser samme mat, er det bare seg selv han lager til da. Så hele helga gjør han ting for seg selv.)

Jeg nevnte før han la seg i kveld at det kunne hende jeg blir til søndag, og da fikk jeg bare noen grynt.. han sa ingenting. Gleder meg til å komme til mamma i morra iallfall. Har ikke helt klart å ta innover meg at bestefar faktisk er død ennå. Det blir nok litt mer virkelig når jeg får se de alle sammen og se han.

[Anonym bruker]

skjønner begges ståsted jeg, men, ville det ikke løse hele problemet om du og barnet dro i begravelse, og han ble igjen hjemme for å jobbe OG dra på fest???

[Anonym bruker]

Men om jeg tar med meg barnet i begravelse, så kommer det jo ikke til å bli mye begravelse på meg. Barnet har kanskje tålmodighet til å sitte stille i 5 min. Hvis jeg prøver å holde han stille mer enn det, kommer han til å hyyle og klore og sparke for å komme seg ned og løpe. Så da må jo jeg gå ut etter 5 min, og heller prøve å løpe rundt på kirkegården med han. Og alt dette mens jeg gråter som bare det pga bestefar er død... Og at han skal se alle sammen gråte. Han er jo ikke så stor at han skjønner hva som skjer når mamma gråter så mye..

Så jeg kunne jo alltids gjort det, men tror ikke det hadde blitt noe bra for noen av oss..... HI