Burde jeg gjøre som han ønsker?

[Anonym bruker]

Bestefar døde i går, så i morra reiser jeg hjem til mamma som bor et godt stykke unna for å være med på minnestund og begravelse fredag. Samboeren sa jeg måtte komme hjem før lørdag ettermiddag, for da skal han på bursdagsfest til ei venninne. Jeg vet ikke om jeg føler for å skynde meg hjem slik at han får gått på fest, men han sier, at siden han skal være alene med barnet vårt fra i morra til lørdag, så fortjener han å få slappet litt av i helga.

Søstra mi bor her jeg bor, og skal være hos mamma til iallfall søndag.

Burde jeg satse på å få komme meg hjem så tidlig lørdag at han får kommet seg på festen, eller skal jeg heller prioritere å være sammen med familien?

[Anonym bruker]

Ikke kom og fortell meg at du stiller spørsmålet fordi du faktisk lurer..

 

Uansett, kan stille motspm jeg da: Bor du sammen med en idiot?

[Anonym bruker]

Synes det ligger litt i kortene, at du selv vet hva som er riktig i denne situasjonen.

 

En fest er virklig ikke viktig i denne sammenheng!

 

Forslag: Be din samboer å komme seg avgårde tidlig fra jobb fredag, og komme etter på besøk til mamman din. På den måten kan dere dele på "ansvaret" og han kan stille opp for din familie.

[*bolla pinnsvin*]

Beklager at jeg er litt krass her, men hvis du faktisk lurer på dette, så synes jeg du er en enda større idiot enn samboeren din...

[Anonym bruker]

Jeg ville da forventet at sambo ble med i begravelse til bestemor (som er eneste jeg har igjen av besteforeldre...)

 

Kommer mange fester etter denne..

[Anonym bruker]

Ja fort deg hjem , stakkars mann, flere dager alene sammen med barnet sitt! Suppehue, unnskyld at jeg sier det, enten er du meget lite intelligent eller så er dette bare kødd......

[Anonym bruker]

øhhh... Jeg hadde faktisk vært veldig lei meg hvis sambo ikke var med i bestefars begravelse.

 

Vet ikke hva som er viktigst jeg, stille opp for familien i en slik stund, eller tydlig la en idiot dra på fest..

[Anonym bruker]

Han skulle gjerne vært med, men vi har ikke råd til at han er borte fra jobb. (han jobber som vikar, og får kun betalt for de timene han faktisk jobber). Dessuten bor mamma 4 timer unna med buss, så vi har ikke råd til at han skal ta bussen dit også.

Han ville gjerne vært med om det hadde vært nærmere, da han aldri har truffet andre i familien min enn mamma og søstra mi.

Men slik er det nå, og jeg syns det er greit at jeg drar alene.

 

Og til de som lurte på om jeg er mindre intelligent... det er en grunn til at jeg og samboeren nok kommer til å flytte fra hverandre om en stund. Han forstår meg sjelden. Han ser nok ikke på dødsfall på samme måte som meg. Da bestemora hans døde for et års tid siden, så var det vel ikke mer enn at han nevnte det i en setning. Så det jeg lurer på er jo bare om jeg er helt urimelig. Det er jo ikke alltid måten jeg ser på ting er den rette.....

 

Og angående å være hjemme med barnet vårt. Det blir litt ekstra stress for han, da han starter på jobb før bhg åpner, så når jeg da er borte, må han komme sent på jobb, så hjem og hente barnet vårt før bhg stenger, for så å ta med seg barnet på jobb og gjøre ferdig resten av arbeidet til neste dag. (og barnet vårt er en to-åring som ikke sitter stille et sekund) Han har to jobber, og den ene må han bare droppe, da den er fra 3-6 om morraen. Så til vanlig jobber han mye, og er stortsett alltid sliten. Så jeg skjønner at han vil slappe av. Men det er vel bare det at jeg skal komme hjem for at han skal gå i bursdag. (ikke ei nær venninne som har bursdag, men flere av kameratene hans skal dit, så er vel pga de han vil gå)

[Anonym bruker]

Hvorfor må du være så nedlatende mot henne, stakkars jente? Kom deg over til kranglesiden...

[Anonym bruker]

Det hadde vært koselig om han hadde blitt med, men vi har ikke råd til at han ikke tar seg fri fra jobb. I tillegg har han aldri truffet bestefar da.. Han har sagt at han syns det hadde vært koselig å blitt med, og hadde vi bodd nærmere, hadde han nok blitt det.

Men jeg kan jo forsåvidt skjønne at han ikke sørger noe særlig over en person han aldri har truffet.

[Anonym bruker]

Takk for det.

Om jeg er mindre intelligent eller ikke som er sammen med han er vel en annen diskusjon? (og mye lengre?)

Jeg bare lurte deres synspunkt på dette spørsmålet. :-)

[Gjest]

det har jo ikke noe å si hva han føler oppi dette.. han burde kunne skyve sine behov til sies å se det fra ditt ståsted.

 

du har tross alt mistet et menneske som har betydd masse for deg.

 

så dere har tenkt til å flytte fra hverandre? syns jo bare du skal bli jeg. om han går glipp av en fest har jo ingenting å si heller..

 

mener han at du skal være hjemme med barna hele tiden?

 

ser han på dette som din "frihelg" når du er borte i begravelse??

 

kjempebra visst du blir kvitt han.. det blir nok godt for deg

 

heller finne deg en voksen mann

[Anonym bruker]

Ting er jo litt annerledes etter siste innlegget ditt da...

Jeg synes du skal være der til søndag om det er viktig for deg. En begravelse er en gang i livet.

 

Fester og helger er det mange av HVERT år.

 

Om han ønsker å dra på fest. Ingen i hans familie som bor i nærheten som kan passe ungen?

 

Om ikke, vel sånn er det noen ganger å ha unger, og sånn er livet. Man kommer seg rett og slett ikke på alle fester man ønsker å komme seg på. Selv om jeg jo forsåvidt skjønner at han ønsker å dra.

 

[Anonym bruker]

Greit han ikke sørger, men han er samboeren din (selv om det ikke ser ut som det varer) Så handler det om og støtte deg. Og har dere så dårlig råd, så burde vel han ikke feste heller.

[Anonym bruker]

Ja, der sa du noe... En begravelse er en gang i livet. Og jeg og bestefar hadde et veldig nært forhold. Jeg var "jenta hans" :-)

Det er ingen som kan passe barnet vårt nei. Samboeren har ingen familie i Norge, og tror heller ikke at han vil at noen av de single kompisene hans skal passe sønnen vår. (han liker heller ikke å ha barnevakt til sønnen vår, da han ikke tror at noen andre enn jeg og han klarer å passe på han godt nok)

 

Takk for at dere gir meg litt argumenter. Har ikke lyst til å gjøre en krangel ut av dette. Forholdet går som jeg sa antakeligvis mot slutten, men jeg prøver mitt beste for å iallfall holde en god tone her hjemme så lenge vi bor sammen. Dvs jeg biter tennene litt sammen iblant. Men jeg lurte på om dette var et tilfelle der jeg burde bite tennene sammen, eller om jeg bare burde gjøre det jeg vil....

[Anonym bruker]

Da hadde jeg tatt med ungen og bedt gubben seile sin egen sjø! Slike mannfolk hadde jeg klart meg uten! Sikkert et forhold til hun venninna iom hun er vitigere enn deg og ungen

[Gjest]

syns du er flink jeg som er i en så bedriten situasjon, men ikke blir helt rabiat..

 

akkurat her syns jeg du skal bruke tid på deg selv å bearbeide hva som har skjedd..

 

 

[Anonym bruker]

Han er ikke veldig flink til å se ting fra mitt ståsted, da vi ofte ser på ting på veldig ulik måte. Han var veldig flink å trøste meg i går, men han skjønner nok ikke helt hva jeg føler. Han kom med argumenter som at jeg jo har barnet vårt, så jeg har jo ingen grunn til å være lei meg.

Han selv har vel grått maks 5 ganger i sitt liv, og to av de var da moren og faren hans døde. Han viser ikke mye følelser, så om han ble lei seg da bestemoren hans døde vet jeg egentlig ikke, da han verken snakket om det eller viste noe følelser.

 

Vi har tenkt å flytte fra hverandre (eller jeg har iallfall tenkt. Han sier at det er opp til meg, men jeg lar være å si at jeg har tatt en endelig avgjørelse til den dagen det faktisk skal skje), men det er litt kompliserte omgivelser som gjør at det nok ikke blir før til neste år en gang.

Han mener ikke at jeg skal være hjemme med barnet hele tiden, og han er stortsett en veldig flink pappa. Jeg får stortsett gjøre hva jeg vil, så om jeg har lyst til å besøke en venninne eller noe, er det aldri noe problem for han å være hjemme med barnet vårt.

 

Kanskje han ser på det som at jeg har litt fri. Jeg vet ikke. Han fremhevet at det kom til å bli en belastning for både meg, han og barnet vårt dette her. Men om han sitter hjemme lørdag (han gjør forresten det stortsett hver lørdag pga vi har veldig dårlig råd for tiden) eller går i bursdag, spiller det ingen rolle for barnet vårt iallfall.

 

Jeg både gruer meg og gleder meg til den dagen da vi nok skal flytte fra hverandre. Jeg er veldig glad i han, og han er en kjempeflott far, og hjelper meg stortsett veldig mye med barnet vårt(og i huset), men som kjæreste er han ikke like bra, så jeg har nok innsett at det er til det beste.

[Anonym bruker]

Oki.. Jeg fikk med meg poenget ditt.. :-)

Er nok veldig sikkert at han ikke har et forhold til henne, da han er kamerat med kjæresten hennes og stortsett alltid er hjemme sammen med meg. (jobber ofte 12 timer om dagen, og legger seg nesten alltid før 21). Tror nok ikke det er det at bursdagen er så viktig. Var vel heller det at han ønsker å slappe litt av før nok en hard arbeidsuke.

[Anonym bruker]

Jeg synes absoltt dine behov skal gaa foran hans akkurat naa!! Naar det er sagt, er det en mulighet for at du kan ta med deg barnet deres til moren din?

[Anonym bruker]

Regner med dette er et tulleinnlegg. Selvsagt blir du med familien. Jeg tar alltid barna med på minnestund og begravelser, men jeg forstår at noen ikke vil det. Mannen din er svært urimelig, og jeg håper ikke det er typisk oppførsel.

[Anonym bruker]

Det er det jeg helst ikke har lyst til. Han har som nevnt tidligere ikke tålmodighet til å sitte stille mer enn i maks 5 minutter. I tillegg er han veldig sta, så når han ikke får det som han vil, så kan han gjerne kaste seg i gulvet og hyyyle. Dette passer seg jo ikke i en begravelse, så da blir det vel sikkert til at jeg må gå ut og vente utenfor, og det har jeg lite lyst til. Det er jo ingen til å passe han heller, siden familien jo skal i begravelsen.

 

I tillegg kjenner jeg meg selv så godt at jeg vet jeg kommer til å gråte nesten konstant. I bestemor sin begravelse gråt jeg både når jeg var trist og når jeg så andre gråte, dvs så og si hele tiden. Han er ennå litt for liten til å skjønne hva som skjer, så jeg tror det kan bli litt fælt for han å se alle han er glad i gråte så masse. (selv om han nok skjønner litt. Jeg sa til han i går at mamma var lei seg pga oldefar er borte. Da jeg gråt i går, sa han til meg at jeg skulle "legge kose" og ville jeg skulle legge meg på sofaen og kose med koseteppet hans. Søte, lille vennen min.)

[Anonym bruker]

Godt at du hever deg over slike kommentarer :-) Fra folk som mest sannsynlig ikke har lest hele tråden heller...

 

Du skriver jo at han stiller mye opp og er flink. Noen ganger kan det være vanskelig å sette seg inn i andres følelser. Kanskje han ikke har hatt LIKE godt forhold til sine besteforeldre som det du har hatt til din bestefar. Da kan det være vanskelig å forså.

 

Og, er jo ikke akkurat så han prioriterer fest hver helg. kan i så måte skjønne at han hadde veldig lyst til å dra denne gangen.

 

Han har mistet begge foreldrene sine, var han ung da? Kan dette være med på å gjøre at han "stenger følelser mer inne" At han ikke er så flink til å snakke om følelser?

Har dette gjort at han er redd for å miste de rundt seg som han er glad i? (Deg og ungen)

 

Man kan da "reagere" på ulike måter, mange "stålsetter" seg og lar vær å vise følelser. Kan nesten virke litt "kald" for omverden. Men, egentlig er dette for å beskytte seg selv mot mer smerte.

Da tenker jeg ikke på begravelsen spes..

 

Dere har en unge sammen, kan det være en ide å få hjelp til å snakke mer sammen? At han stiller mer opp på det planet også?

[Gjest]

anonym 14:46 som tror det er et tulleinnlegg

 

du lever tydeligvis i en boks helt alene som ikke tror at verden har flere nyanser og mennesker enn som så..

 

kom deg ut litt du

[Anonym bruker]

Er det et tulleinnlegg pga man ikke alltid vet hva man skal gjøre? Jeg spurte mamma også om jeg burde ta med barnet vårt, men hun så også helst at jeg ikke gjorde det, da hun kjenner han, og vet han kommer til å kreve masse oppmerksomhet.

Godt å høre at andre mener han er urimelig. Det er nok dessverre litt typisk oppførsel. Han har sjelden planer, men de gangene han har planer, så mener han at de kommer foran alt. Som regel pleier han ikke opplyse meg om slik før like før han skal det da, så det er jo forbedring at jeg faktisk vet om at han har lyst til å gå i bursdag. I eksamensperiodene mine har jeg måttet ta pause i lesingen for at han har skullet få reise til byen og se på fotballkamp. Selv på bursdagen til barnet vår, så reiste han til byen for å se fotball, mens jeg og barnet vårt reiste for å bade. Han mente han hadde gjort noe for sønnen sin da, siden han gav meg penger til å dra og bade....... HI