Farsdag

[Anonym bruker]

du burde skame deg skikelig som sitte å seie sånn. ungene hans e like mye vert som dine og hans unger. skal si deg det at det er hart og ha barn fra før og komme i hus me ei som ikke takler at de er der.

du burde tenke på hva du har skreve og ikke sitte å si at vi ikke forstår og sånn har selv et barn på 4 med en anden og skal ha barn med han jeg er sammen med nå. han også barn men kommer ikke til å skyve henne vek uanset hvor hvor ''herlig'' det hadde vert og vere kun meg og min fam men min fam er mitt barn hans barn og det vi venter. har ikke begynt å få henne hjem til oss enda men gleder oss kjempe mye til det. ser like mye på alle som mine barn også selv om det kansje ikke er det synes det er dumt at hun må dra når den tid kommer.

hadde blitt sikelig fornermet hvis jeg hadde i en liten grad hørt min samboer si noe sånn. hadde aldrig tilgit han for det. du er en skam som har barn og siger sånn som selv er mor.

voks opp!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Signerer den. Jeg laget i stand to farsdager i helga - en for samboer (med hans barn) og en hos min egen far senere på kvelden.

 

Nå er barna til samboer ganske store, sent i tenårene, men det var ikke snakk om å handle inn gave selv eller å gjøre noe for far. Så jeg måtte ut å kjøpe gaven fra dem og bake kake og lage god middag, i år som i fjor. Bare denne gangen som høygravid med min første.

 

Både jeg og ryggen min skulle gjerne ha sluppet. So shoot me!

[Anonym bruker]

For det 1. så er innlegget ditt veldig rotete, så jeg måtte konsentrere meg for å tyde alle feilene. Ikke for å være vrang. Men komma f.eks, er en fin ting.

For det 2. så tenker jeg ikke skamme meg! For jeg har ikke gjort eller følt noe galt! Jeg tar veldig godt vare på barna hans når de er her, og de er her ofte! Jeg har alltid satt de først, og tenkt på deres ve og vel. Faktisk ofte i den grav at fellesbarnet vårt har kommet i 2.rekke.

DERFOR syntes jeg det var godt å kunne synke ned i sofaen med min samboer og vårt barn. Bruke en kveld på kun oss tre. Vi trenger også tid til å pleie hverandre. Og det har det blitt liten tid til i det siste. Så skamme meg er det siste jeg akter å gjøre! Det gjør man nok som stemor!

[Anonym bruker]

Ikke takler at de er der? Skyve de fra seg? HI syntes det var greit med litt fri, det var da ikke verre enn det. Hun har da ikke sendt noen på dør.

 

Det er ikke noen forbrytelse å føle nærere bånd til egne barn. Trenger ikke å være barnemishandler eller en "skam som har barn" for det. Jeg tror ikke HI har noe behov for å vokse opp. Hun hadde derimot et behov for å lette hjertet. Så, anonym 15:49, jeg synes reaksjonen din er både naiv og usaklig.

 

Når det er sagt så håper jeg din fremtidige situasjon men mine, dine, våre barn blir like idyllisk som du beskriver det. Dessverre er det ikke slik for alle.

[Anonym bruker]

jeg ville tro innlegget var skrevet for å provosere. men jeg blir ikke provosert, for jeg også synest livet er mye lettere, mer behagelig, morsommere når de andre barna hans ikke er her. jeg føler det slitsomt å hele tiden skulle forholde meg til dem.

men det betyr ikke at jeg ikke vil at de skal komme, det betyr heller ikke at jeg foretrekker at de ikke kommer, det betyr heller ikke at jeg ikke forstår at det sikkert er enda mer slitsomt for dem å skulle forholde seg til meg, og våre barn. de er tross alt barn, så det er nok lettere for meg.

men jeg føler ting litt trått og grått av og til. og tenker nok også en gang i blandt at de har det mye greier alle vennene mine og kollegaene mine som slipper å forholde seg til å få disse "fremmede" menneskene inn i hjemmet hele tiden. for de er jo på mange måter litt "fremmede" de er ikke helt del av meg. de deler ikke min bakgrunn, mine referanserammer, min oppdragelse, mine tanker og ideer, og de tar også med seg, mange tanker, ideer, og verdier som er veldig annerledes til hva jeg kjenner, og mange av disse tankene og måtene og holdningene liker jeg ikke, og noen bare er veldig fremmede. man merker veldig klart at de har en annen mor.

og det er helt greit, men detkan bli litt mye, for de er her mye, men det og er greit, men kan bli litt nok av og til, det er bare det, litt nok, eller litt mye, alt ettersom en elger å ordlegge seg.