Dere som ikke er i permisjon, jobber dere ?

[LilleBjella]

Jeg ble sykemeldt rundt uke 30. Først 40%, og noen uker senere 100%. Pga bekkenløsning. Var veldig deppa og lei meg en stund pga dette. Liker jobben min godt, og syns det var deilig å bruke hodet mitt og ha andre ting å tenke på enn graviditet og baby. Men å bli sykemeldt er det beste jeg kunne gjort i den situasjonen. Jeg hadde overlevd å presse meg! Men jeg ble så mye bedre av å ikke jobbe, at det føltes som en velsignelse. Jeg ble nesten smertefri, så lenge jeg holdt meg i ro og tok hensyn. Dagene mine var ganske fullt opp med besøk til fysioterapaut et par ganger i uka, "trening" på egenhånd og legebesøk. Et høyt blodtrykk droppet ned og ble kjempebra, og humøret steg. Hadde jeg presset meg veldig de siste ukene, hadde sjansene for å få senvirkninger av bekkenløsningen vært mye større.

 

Man har også et ansvar for å ta vare på sin egen kropp, det er jo den viktigste ressursen man har, også når det gjelder barnas fremtid!

 

Men, jeg er enig i at det er lett lett lett å få sykemelding. Legen undersøkte meg ikke engang (det gjorde imidlertid fysio, men det var jo ikke hun som skrev sykemelding), og jeg fikk de prosentene jeg ba om. Legen presiserte imidlertid at jeg virket som en oppegående person, som ikke var ute etter å ha fri, og at han stolte på at jeg visste hva som var bra for meg .Men likevel ubehagelige å ha det ansvaret selv. Jordmor pushet imidlertid aktivt på for sykemelding mye tidligere, uten egentlig noen grunn. Og det syns jeg blir litt feil.

[jejeje]

Jeg har vært delvis sykemeldt hele svangerskapet og har vært 100% sykemeldt siden uke 20.

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal jukse til seg en sykemelding. Hva er poenget med det? Det er jo kjempe kjedelig å gå sykemeldt. Jeg er sykemeldt pga bekkenet mitt. Men når bekkenet er så ille så får man jo ikke gjort noe annet heller så det er lite med sosiale aktiviteter også i denne perioden. Jeg må stort sett sitte/ligge i ro hele dagen for å kunne ha mulighet til å leke litt og stelle datteren min på snart 2 når hun kommer fra barnehagen. Noen dager orker jeg ikke engang bade og stelle henne.

Det må jo være helt topp å kunne jobbe frem til permisjonen!! Dette er hvertfall ikke noe å hige etter.

[Endeligtobarnsmamma]

Jeg er enig i at enkelte gravide jubler med en gang de ser pluss tegnet og tenker at de nå kan være sykemeldt hele svangerskapet og så i permisjon etterpå,dessverre.

Samtidig så er jeg ikke enig i at man skal tåle alle plager osv ved å være gravid og at jobben skal ha førsteprioritet. Jeg får veldig lite overskudd av å kun orke å gå på jobb og sove. Så for at jeg skal yte bra på jobb så krever det at jeg også har det ok på ettermidagen. Dessuten så er det faktisk ingen som takker deg for at du sliter deg ut på jobb.... Foreløbig jobber jeg 100% og håper selvfølgelig å fortsette med det til tross for at jeg har en fysisk krevende og stressende jobb. Arbeidsplassen min er fantastiske på tilrettelegging og det er vannvittig mye fremover jeg gleder meg til å være med på, så jeg ønsker overhodet ikke noen sykemelding. Men jeg ser det an fra uke til uke hvordan formen er.

 

 

[mooch]

Jeg er i uke 29 nå og har vært 50% sm i noen uker. Før det var jeg 30% sykemeldt siden ferien. Jeg har "bare" en kontorjobb, og er vanligvis på jobb uavhengig av feber og vondter (det er ingen som tar over mine oppgaver hvis jeg er borte, så enten må jeg selv ta igjen etterpå eller så må jeg på jobb). Elsker jobben min.

 

Jeg er ikke dødssyk nå, men fikk masse problemer med bekkenet og kynnere når jeg jobbet 100%. Resultatet var at jeg ble veldig ueffektiv på jobb når jeg prøvde å jobbe 100%. Når jeg etterhvert ble 30% sykemeldt fikk jeg gjort mye mer. Etterhvert ble kynnerne så kraftige at jeg gikk over i 50% sm i håp om å da kunne jobbe frem til permisjon, men det ser desverre ut til å bli problematisk. Jeg ønsker virkelig ikke å bli sykemeldt, har masse jeg ønsker å gjøre ferdig på jobb før jeg skal ut i permisjon, men for tidlig fødsel er ikke noe jeg har tenkt å gamble med så når kynnerne har blitt vonde og magen konstant er steinhard så blir det nok 100% desverre.

 

Skulle så gjerne vært en av dem som var friske og spreke gjennom hele graviditen, men slikt kan man ikke velge. Derimot synes jeg ikke det er noen vits i å presse seg mye mer enn man ville gjort hvis man ikke var gravid, man skal ha overskudd til både fødsel og barseltid, og det er ingen som kan garantere at babyen venter til termin slik at man får tre vileuker før fødsel.

[¤suzy¤07¤09¤okt10]

Ja det er kanskje for lett å få sykemelding i Norge, men jeg tror at hvis det hadde vært andre veien hadde det vært klaging på det også! Jeg syns hver enkelt må føle på seg selv om de skal sykemelde seg eller ikke. Man blir ikke et dårligere mennesk pga det:)

 

Jeg jobber i barnehage, og ting går i ett, og da jeg gikk med første var jeg ikke hjemme eller syk en eneste dag!!! Jobbet heeelt ut til siste dag, og kunne ha jobbet lengere om det var så. Men er godt å ha de tre ukene på seg for å gjøre "alt klart", selv om jeg gikk å kjedet meg!

 

Denne gangen ble det ikke slik, nå jobber jeg 40%. Jeg sliter med blødninger, bekken og prematur kynnere hele svangerskapet,men elsker å gå gravid for det om, vet hva jeg har i vente!! Jeg har hatt tre spontanaborter, så jeg tar ikke noen sjangser, så når legen sier jeg skal jobbe 40 så jobber jeg 40!!

 

For dere som jobber fult, så er dere kjempe heldige, nyt det!! Skulle ønske det var meg:)

 

[Maya_1]

Ingen som takker deg? Hva er dette - værnet bedrift?

Det er jobben vår å møte på jobb. Vi går på jobb, jobber, og får vår lønn i penger. Forventer du seriøst å få takk for å gidde å møte opp i tillegg?

 

Ser og hører stadig vekk folk som sykemelder seg fordi de er slitne. Hørte ei f.eks. som sykemeldte seg slik at hun kunne opprettholde et normalt sosialt liv, hvis ikke orket hun ikke gå på café med venninner lenger. Og flere lignende eksempler.

Det har med arbeidsmoral å gjøre, og det er det tydeligvis en del som ikke har. Det er ikke rart mange bedrifter vegrer seg for å ansette jenter i vår alder, når de er beryktet for å sykemelde seg i tide og utide. Det er vårt ansvar å bevise at de tar feil, men så gjør de ikke det.

 

Det er ikke arbeidsgiver sitt problem at vi er gravide - det er vårt!

Trenger man litt ekstra fri så gjør som jeg da vel, ta ut feriedager!

Har tatt meg et par ubetalte fridager nå, slik at jeg får kortere arbeidsdager frem til permisjon. Siden jeg er sliten, og ikke syk.

[Stine-mora]

Jeg sykemeldte meg 50% for noen uker siden. Har en kjempe fysisk og tung jobb, som innebærer mye løfting og ugunstige stillinger. Og jeg står hele dagen!

Så jeg laget min egen "aktive sykemelding" da jeg ønsker å være heltid på jobb.Grunnen til at jeg sykemeldte meg var, at jeg synes det var "urettferdig" at arbeidgiver skulle betale hele lønna mi, da jeg ikke greide å holde en effektivitet på 100%++ lengre. Følte at jeg ikke greide å jobbe like fort som de andre, og det skal sies at vi jobber på bonus, så det er mye stress. Så de første ukene på 50% sykemelding jobbet jeg hele dager, men med 50% effektivitet. Funket veldig fint for meg!:-)

Men nå har jeg blitt overflyttet til en annen avdeling, så jeg jobber nå med papirarbeid. Arb.giveren har tilrettelagt kjempe bra for meg, slik at jeg skulle kunne ha muligheten til å jobbe frem til jeg går ut i permisjon..

 

I mitt yrke er det rett og slett ikke mulig å jobbe helt frem til permisjon med mindre man får tilrettelegging. Den er alt for fysisk krevende til at man skal kunne jobbe full tid hele veien. Så da blir man nødt for å sykemelde seg, selv om jeg bare er gravid. Magen er veien for at jeg skal kunne utføre jobben min, hehe.. :-) Er ingen sykdom akkurat, men i forhold til arb.giver så er en sykemelding det eneste rette føler jeg.

[mooch]

Vel, deg om det. Jeg velger å vurdere formen min på samme måte som om jeg ikke hadde vært gravid. Er jeg for dårlig til å være på jobb så er jeg det. Uavhengig av grunn.

 

Mange andre tilfeller i livet hvor det visstnok er helt ok å sykemelde seg selv om det er helt selvforskyldt (skadet under fotballkamp feks. Eller hva med de som kjører for fort og kræsjer slik at de blir skadet? Det er jo også selvforskyldt)

 

Det finnes ulike grader av å være sliten også. Jeg er enig i at det ikke er god nok grunn hvis man må sykemeldes for at man ikke orker å møte venninner ellers, men mange av oss har andre barn også, og de trenger bittelitt oppmerksomhet de og. Jeg har ingen problemer med å gi nesten alt av energien min på jobb, men litt må være igjen til det barnet jeg allerede har. (som regel stuper jeg i seng det øyeblikket han er under dyna, dvs kl 19.00)

 

Mulig at du synes det er moralsk forkastlig, men det er faktisk en holdning som også gjenspeiles fra myndighetene iom at de betaler fra første dag når man er sm pga graviditesrelaterte problemer. Man ønsker at det skal fødes flere barn i Norge og da har man heldigvis lagt det opp slik at gravide ikke skal trenge å lide seg igjennom svangerskap.