skrike til en baby?

[Gjest]

Hadde ingenting med sinne å gjøre..

[Anonym bruker]

Ja, for det skal man liksom regne med at små barn har klart for seg? Nei, vet du hva, Småsporvinj, med respekt å melde synes jeg ikke om din "metode".

[Gjest]

Synd for deg

[Anonym bruker]

Dessuten er det synd at du ødelegger tråden, Småsporvinj. Temaet her er altfor viktig til at det bables i vei om alt mulig og hovedtema kommer ut av fokus. Derfor trekker jeg meg herved.

[Gjest]

Hun har vel fått svar på det hun spurte om, har hun ikke?

[KaMa]

Du trenger da ikke å synes noe om småsporvinjens metode, anonym. Det var ganske sikkert ikke en metode men et resultat.

Selv satt jeg å grein på kjøkkenet med min 2 og 1/2 åring som skreik voldsomt fordi han ikke fikk kjeks til frokost, etter å ha vært våken siden kl 3.15 i natt. Heller ikke en metode, men et resultat av å være frustrert og sliten.

Sånt skjer, men det er milevis langt fra å skrike til ungen og å være fysisk.

 

[Gjest]

Det var forøvrig ikke et resultat av å være resultat av å være frustrert og sliten heller. Mer for å finne på noe å avlede oppmerksomheten hennes fra å være sur for å ikke få viljen sin.

 

Gjorde noe av det samme da jeg jobbet i barnehage. Hadde en gutt som aldri ville ha på seg sko da han skulle ut. Så en dag vi skulle ut satte jeg meg ned og sutret ved siden av ham og sa jeg ikke ville ha på meg skoene mine. Funket som bare det, gutten ble med ett veldig behjelpelig og skulle vise meg hvordan han tok på sine sko, og så hjelpe meg med mine..