skrike til en baby?

[Anonym bruker]

hva mener dere om å skrike til en baby som skriker?

jeg syns det er forferdelig, mannen min blir lett irritert å når lille skriker skriker han til henne. Jeg får vondt inni meg å prøver å si han ikke skal gjøre det, men han fortsetter.

 

Hva skal jeg gjøre og kan det være skadelig for den lille?

Han er 1 mnd.

[Anonym bruker]

Åååå, dette gjør skikkelig vondt å lese... Hva i all verden tenker din mann på? En uskyldig liten baby må da få skrike uten å få en spnn behandling? Tror han virkelig at dette har noe for seg så lurer jeg seriøst på hva som er galt med den mannen. Dette er såpass ille at jeg kvir meg for å tenke hva det neste blir. DU må gripe inn og ikke tillate at babyen blir utsatt for sånt. Du har også ansvar her for at den lille ikke tar skade. Hva med å ta det opp med helsesøster på helsestasjonen i første omgang? Dette må være en umoden mann som tillater seg sånt overfor den lille. Jeg tror faktisk jeg hadde tatt med meg barnet og reist til mine foreldre (eller andre jeg stoler på) og blitt der inntil jeg var sikker på at han ikke utsetter babyen for sånt.

Slik oppførsel er et veeeedlig sårlig tegn i mine øyne...

[Anonym bruker]

Slik oppførsel er et veldig DÅRLIG tegn, mente jeg selvsagt.

[Anonym bruker]

er sånn jeg tenker også!

blir redd det kan utvikle seg til verre, å jeg tør ikke at han skal være alene med babyn.

 

babyn vår skriker en del, men det er jo måten di kommuniserer med oss på får å få ting som den vil om det er mat eller kos.. men mannen min blir veldig fort hissig å irritert å da skriker til baby.

 

jeg kan ta det opp med helsesøster ja, kan kansje være lurt.

 

får babyer utvikler seg helt fra starten å skal lære å kunne stole på oss, da vil det vel være veldig negativt å være hissige på den lille?!

 

hilsen hi, tusen takk får svar :-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde hivd han på dør og bedt ham om å ikke komme tilbake før han skjønte og aksepterte at dette er en baby på noen få uker som IKKE gjør dette for å irritere ham. Verden dreier seg nemlig ikke om han lenger. Og ja, jeg hadde blitt sint, og om han hadde blitt sint tilbake, så er det jaggu hans problem!

 

Ta tak!

[Anonym bruker]

Uff, da.

 

Hva tror han det gjør? Hjelper det på noen måte å skrike til babyen? Og vær obs på at dette lover ikke bra for fremtidig oppdragelse fra mannen din. Hva om mannen din føler at skrikingen ikke hjelper, og da tyr til risting? Shaken baby-syndrom.....

 

Blir han frustrert fordi en baby som er SÅ liten skriker, hva vil han da gjøre med en trassig 2-3 åring som både skriker og trasser? Eller 1-åringen som ikke vil høre på at å rive ned ting ikke er lov?

 

Du må bare beskytte barnet, og forklare din mann hva han gjør(mishandling er ikke helt borte fra mine tanker om dette, tenk bare på skrekken og hørselen til babyen).

 

En så liten baby gråter pga at han vil ha basale behov dekket; bleie, mat, søvn og selskap/omsorg/kos. Eller smerter. Og kun det!

 

vil ikke din mann høre etter, så ville jeg vurdert flytting. Hvertfall for en periode.

[Anonym bruker]

I all verden! En voksen mann skriker til en baby på 1 måndte?!?

Du får si til gubben din at hvis han ikke tåler all skrikinga fra baby`n får han ta seg fem min på verandan eller no, å skrike til en baby er IKKE akseptabelt!

Sett deg ned og snakk rolig med ham (noen fedre får litt hetta etter de har blitt fdre og kan være ganske hårsåre) og fortell ham at dette er ikke måten å gjøre det på. Forstår han det ikke får du ta ham ned til helsestasjonen og ta en prat med helsesøster der.

Barnet kan bli fryktelig redd og utrygg på sin far, og det er vel ikke det han ønsker?

 

[Anonym bruker]

Når jeg har sagt til han at han ikke kan holde på sånn så bare fortsetter han, tror han virklig misliker at jeg snakker til han eller ber han slutte med en ting. Får sånn er han mot meg å.

 

Vi har vært sammen ¨4år nå og han har aldri vært aggressiv mot meg, men nå når vi har fått baby begynner han å bli aggressiv i moten han behandler den lille når babyn skriker.

[Anonym bruker]

Det er godt å høre at dere er enig med meg, takk

 

Men han har også rista ho ja, så er redd når baby blir eldre som dere nevner. Han ser nok ikke konsekvensene av hva som kan skje når han behandler en liten som skriker.

 

Jeg føler at det jeg sier til han ikke når helt fram, flere ganger jeg må gjenta å gjenta meg selv. Og så fort jeg hever stemmen til han blir han forbanna på meg, så han tåler ingen ting så å si.. Så det gjør det litt vansklig får meg å snakke til han.

 

Hilsen hi.

[VenterAdrian]

er du dum eller spiller du dum?

[Anonym bruker]

jeg er ikke dum og jeg spiller ikke dum ?!

 

[Anonym bruker]

Herregud!! En kan ikke skrike til en baby!!!! Stakkars liten!!!!!

Gi streng beskjed til mannen din om at sånnt gjør man bare ikke!!!

Eni med en annen anonym at dette er et dårlig tegn.. Hva kan han ellers finne på da mon tro, når han har så lite tålmodighet / og temperament vil jeg si??

 

Hva når barnet blir større? Ville ha tenkt litt over om det kan utvikle seg til mer enn bare skriking i fra mannen din sin side...

[Vintersol]

Kom deg bort fra denne mannen! Umiddelbart!

[Vintersol]

Det står i et svar over at han også har ristet barnet. Det er ikke bare et 'dårlig tegn'. Det er mishandling, og barnet trenger beskyttelse.

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Kjære deg, HI

Dette må du ikke godta! Babyen må snarlig beskyttes fra slik oppførsel! Du har all min sympati og støtte.

Håper du finner styrke til å finne en løsning på situasjonen. Dessverre mener jeg nok at om du ikke når frem til faren, så må du snarest ta affære og enten sørge for at han flytter eller at du og den lille reiser til besteforeldre eller andre dere stoler på slik at babyen beskyttes fra sånt. Hva blir ellers det neste? Du har ikke råd og anledning til å la tiden vise det, mener jeg. Den lilles trygghet kommer først. Inntil faren har endret oppførsel: søk ly!

Klem fra

[blond]

Ta med mannen din på helsestasjonen slik at han kan lære hvordan man skal oppføre seg sammen med en baby. For babyen er det utrygt når han blir skreket til. Han skriker ikke for moro skyld, men fordi han ikke har noen andre måter å uttrykke seg på.

[Anonym bruker]

Hvis han skriker til henne, ille nok, men og i tillegg har ristet henne!!!?!!!

Da er det ditt ansvar å få han til enten å slutte, eller komme seg til helvete bort! Hvis ikke så kommer du til å angre den dagen hun havner på sykehus eller verre! Tro meg!

 

Dessuten,. å skrike til en baby vil da bare gjøre at den blir redd og skriker mer....

 

Ordn opp i dette med en gang, dette er mishandling!

[Anonym bruker]

ja.. var ikke sånn her jeg hadde tenkt meg det skulle bli når vi fikk barn, er jo mye som ikke blir som man tenker seg, men at han ikke kan kontrolere sinne sitt hadde jeg aldri trodd skulle skje oss.

 

han er jo nesten ikke med baby, jeg har jo baby hele dagen så han burde kunne takle di få timene selv om han har dårlig tålmodighet og et teperament, men..

 

er jo ikke lenge siden jeg fødte så er ikke kommet helt til hektene så hadde vært deilig med litt avlastning får meg, men tør ikke det heller.

[blond]

Jeg tenker også at mannen din må lære sinnemestring. Om han ikke er villig til det og viser bedring, tror jeg det er best om dere ikke bor sammen. Klarer ikke mannen din bedre seg kan han ikke ha kontakt med ungen sin, for å riste baby og skrike til han er skadelig NÅ, ikke bare ettersom ungen vokser opp.

[Anonym bruker]

Enkelte ganger må man bare være voksen, og dette er en av tilfellene. Mannen din rister barnet med deg tilstede. Barnet kan dø av dette. Tenk deg hva han ville ha gjort med barnet alene uten deg til å dekke over og roe ned barnet. Om du ikke har samvittighet til å sitte med et hardt skadet barn eller verre enn det så få ræva di i gir og gjør noe med situasjonen! Du er klar over situasjonen, og er derfor også skyldig om noe skjer med det forsvarsløse barnet.

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Hei igjen HI

 

Jeg er bekymret for den lille og for deg. Håper du holder oss orientert om hvordan det går med dere.

Fatt mot, dette klarer du! Sørg for at babyen og du får det godt og trygt med en gang.

 

Vennlig hilsen

[Anonym bruker]

jeg skal få gjort noe med det, ser mer alvoret i hvordan han behanlder baby nå når jeg har fått svar fra dere, da ser jeg litt mer en bare at jeg syns det er forferdelig å synes synd på han lille.

Tusen takk, jeg skal si fra hvordan det går :-)

Håper dety ordner seg ganske fort, selv om sinne ikke er så lett å gjøre med over natta =/

 

klem fra

Hi

[blond]

Han kan ikke være sammen med babyen hvis han ikke mestrer sinnet sitt bedre enn det du beskriver. Det er hjelp å få.

[Gjest]

Jeg kan skjønne at lysten til å skrike er der. Flere ganger jeg har hatt lyst til å bare hyyyyyle "slutt å gråt" Men det vill jo bare gjøre situasjonen ti ganger værre. Baren vil jo da bli fryktelig redd og bare gråte mer... I slike situasjoner har jeg funnet ut at det er best og gå i fra rommet, telle til ti og puste ut;)

 

 

Ikke helt det samme, men for litt siden fikk vi en liten forsmak på trassen. Jenta ble kjempesint fordi hun ikke fikk dra alle klærne sine utover gulvet, så hun la seg ned på gulvet og hylte som en stukken gris. Det jeg gjorde da var rett og slett og legge meg ved siden av og begynne og hyle jeg også. Hehe, jenta fikk helt hakeslepp, så sprang hun på rommet, hentet smokken sin og kom for å gi den til meg. Søøøøøtt!

[Anonym bruker]

Og denne oppførselen skryter du av, Småsporvinj! Herregud, virker som du trenger litt angermanagement du også...