Det gikk riktig dårlig på ultralyd

[Anonym bruker]

Må bare fortelle at jeg også har fulgt tråden her, og sitter med tårer i øynene. Er så glad for at det endelig ser ut til være "Tobarnsmamma neste år?" sin tur til å bli mor igjen!

 

De fleste av oss "godt voksne" tar det ikke som en like stor selvfølge å bli mor som den yngre garden. Fortsatt kan jeg nesten ikke tro at jeg er mamma til en 15 måneder gammel gutt. Det hele er så fantastisk. Barn er verdens største under, ikke tvil om det!

 

Ønsker deg ("Tobarnsmamma neste år?") masse lykke til, og krysser fingerene for alle andre som er inne på tråden og som prøver å bli gravide.

[Tobarnsmamma!!!]

Lykke til med fvp! Det går sikkert fint. Jeg hører gjerne fra deg når du har vært der.

 

Jeg får blodprøvesvarene rundt kommende helg. Er selvsagt spent.

[Kristin43]

Hei

 

Fikk hurtigsvar på de trisomitesten i dag - alt så helt fint ut. Ble så superglad og lettet. Fikk videre vite at risikoen for feil på de resterende testene er mikrospopisk og at den er lavere hos meg enn hos en på 22.

 

Er bare så superhappy.

[Gri]

Korleis går det med deg Tobarnsmamma neste år? Ut fra mine beregningar må det vel omtrent vere tid for ordinær UL no?

Håper alt går bra med både deg og den lille i magen.

Klem!

[Tobarnsmamma!!!]

Jo takk. Ting har gått så bra at jeg faktisk begynte å tro at det ville fortsette løpet ut, og at jeg kanskje skulle slutte å skrive på denne tråden med det litt nedslående navnet. Men jeg gledet meg litt for tidlig.

 

Var på ordinær UL på fredag. Jo, det kunne jo gått verre, men etter at alt hadde sett fint ut gjennom hele undersøkelsen skulle jordmor til slutt se på ansiktet. Det var vanskelig å se leppen fordi den lille holdt hendene foran og navlestrengen lå i veien. Til slutt ville hun ha en lege til å ta 3D ultralyd, og samtidig begynte jeg å ane uråd. Heldigvis hadde en lege tid med en gang, og ganske kjapt så han at den lille hadde leppespalte Så ble det en ny, grundig gjennomgang av hele barnet. Han fant ikke noe mer galt, så antakelig er dette en isolert leppespalte. Selvfølgelig ikke så ille som mye annet hvis det er riktig, men nok til å ta fra med det jeg hadde begynt å¨få av ro og glede. Så ble det nok en gang tårer og bekymring.

 

Så ble vi tilbudt fostervannsprøve, og siden tida er knapp fikk jeg ta den en halvtime etter. Så nok en gang ble det jeg hadde håpet skulle bli et kort og hyggelig Ullevål-besøk til en nesten tre timers seanse med uro og skuffelse og tårer.

 

Hvorfor kan det ikke bare gå helt bra?

 

Nå er det ny venting på svar på fvp. Får de første i slutten av uka nå. Fikk jo ganske gode svar på duotesten, så jeg tror forsåvidt ikke det er kromosomfeil, men blir ikke en døyt overraska om det er det - det har vist seg at jeg aldri har flaksen på min side. Mange tanker raser gjennom hodet. Legen understreker jo at hvis det bare er dette er det ikke noen stor krise, men den lille må opereres når den er noen måneder og selvsagt blir starten en helt annen enn det den normalt ville blitt. Svangerskapet også, jeg skal tilbake til kontroll om tre uker alt.Jeg er selvsagt også redd for at det finnes andre skader, fysiske og mentrale, som de ikke kan se. Kommer til å fortsette å grue meg veldig til hver ultralyd, og innser at jeg aldri kommer til å¨få noen ro i dette svangerskapet hvis det nå går i mål. Det tar jeg heller ikke for gitt nå.

 

Mange vil sikkert si at dette er en bagatell. Men jeg synes så til de grader at jeg har hatt mitt av problemer, og vi har ikke mer å gå på her i huset - vi har eksistensielle probelemer nok. Jeg hadde gledet meg til å begynne å fortelle om graviditeten og vise fram magen, nå har jeg bare lyst til å grave meg ned. Det er fælt, og jeg vet ikke egentlig hva jeg ønsker. Men jeg begynner å bli bitter.

 

Vel, jeg orker ikke skrive mer nå. Takk for at du er her ennå, Gri.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Å nei tobarnsmamma...Flaks er jo ikke på din side... Akkurat i det du tror du kan slappe av så får du denne beskjeden. Jeg krysser alt jeg har av fingre og tær at det bare er en leppe-ganespalte og ingenting mer. Håper du klarer å komme gjennom denne uka på et vis.

[Gri]

Kjære deg tobarnsmamma

 

No sprett tårene fra augene mine her. Var så sikker på at du skulle kome med ein utelukkande positiv rapport. Kvifor kan ikkje du få eit bekymringslaust svangerskap. Håper verkeleg det viser seg at dette "berre" er ei isolert leppespalte. Det medfører jo sjølvsagt sitt det også, men, heldigvis klarer dei jo å ordne slikt, og kirurgane har blitt veldig flinke.

 

Likevel, kunne ikkje ting gå lett og fint for dykk no? Det hadde de så veldig fortjent! Forstår at du kan bli litt bitter når de får alt, og andre slepp heilt unna. Det er jo ikkje så enkelt å slappe av når det stadig dukker opp ting. Hadde dette vore første "hump" i vegen på veg mot barnet hadde det vore ein ting, men det er liksom hump nr.... ja, eg veit ikkje kva nummer...

 

Håper virkeleg dette var siste "slag" de skal få servert, og at leppespalten viser seg å vere eit isolert, og einaste problem.

 

Sender deg store klemmar"

[Tobarnsmamma!!!]

Hei igjen.

 

Fikk akkurat telefon fra legen på Ullevål. De første prøvene var normale, dvs. at den lille har ikke trisomi 13, 18 eller 21. - Nå kan du slappe av, sa han, men jeg tror vel ikke jeg gjør det helt, akkurat! Men han understreket i hvert fall at at disse prøvene er det viktigste, og at det er lite sannsynlig at det dukker opp noe når det endelige kromosombildet foreligger. Jeg hadde jo egentlig ikke trodd at det skulle være noen av disse trisomiene heller, men godt å få det bekreftet.

 

Vel, så får jeg vente igjen. Er straks 20 uker, magen vokser og det er spark og liv i den, nå det kjennes egentlig absurd med all denne ventingen. Tenker også på Ays her inne som nylig fødte sin lille i uke 21, og den hadde samme diagnose som min! Fikk ikke med meg hva som egentlig gikk galt der, men det skremmer meg selvfølgelig.

 

Men alle leger og fagfolk sier jo at dette kan gå veldig bra hvis det ikke blir oppdaget andre feil - operasjonen er kurant og gir gode resultater. Jeg synes jo det er en grusom tanke at en baby på noen måneder skal opereres, men en får jo tenke at en omfattende hjerteoperasjon straks etter fødsel hadde vært mye verre - dette er tross alt en lokal, liten skavank. Skulle veldig gjerne sluppet den og bare gledet meg nå, men jeg får ta det som det er.

 

Fremdeles er det så som vet om graviditeten, men jeg fortalte det til en god venninne her en dag - har ikke sett henne på en stund. Hun sa imidlertid at: - Magen din er synlig, så du kan bare begynne å fortelle det. Så jeg må vel til pers nå. Men faktisk synes jeg det er godt at ikke så mange vet om det, selv om det er godt med støtte når det butter - graviditeten blir mindre virkelig når ingen andre spør om åssen det går, og jeg kan "skru av" og late som at jeg slett ikke er gravid og si til meg sjøl at dette blir ikke noe av. Det høres kanskje trist ut, men jeg synes det er bedre. Og jeg orker fremdeles ikke tanken på å fortelle jenta mi om dette - lurer på hvor lenge jeg kan vente?

 

Vel. Legen sa jeg skulle ha en god helg, og det får jeg prøve. God helg til dere som hjelper meg her!

[Gri]

Så godt å høyre at hurtigsvara var gode! Da er jo sjansane veldig små for at dei finn feil på fullstendige prøver, men eg forstår jo godt at du ikkje tør slappe av.

 

Tenk, du er halvvegs i svangerskapet. Håper du snart får dei fullstendige svara, og at dei er gode. Så håper eg du kan få begynne å glede deg ordentleg over svangerskapet, lille babyen din er perfekt til tross for at starten nok vert litt annleis. Håper du da etter kvart vert litt meir komfortabel med at andre veit om svangerskapet, og at du skal glede deg til å fortelle jenta di at ho skal få verte storesøster. Kanskje vil gleden ho sikkert vi oppleve hjelpe deg å glede deg ordentlig også? Barn har så mykje lettare for å akseptere enn vaksne, kanskje vil ikkje ho sjå på dette med spalten med vaksne "problembriller". Barnet i magen er jo eit lite under, med eit eige lite merke, men like perfekt likevel. Eg forstår at du ikkje ser fram til å måtte gjennom operasjon med eit lite barn, og det vert nok tøft, men det går heilt sikkert veldig bra.

 

 

Eg heier på deg iallefall!

 

Mange klemmar

[Anonym bruker]

Så bra at det foreløpig var gode nyheter! Krysser alt av fingre og tær at de ikke finner noen andre kromosomavvik. Det finnes mange friske mennesker med leppe-ganespalte. Men jeg skjønner at du ikke tør å håpe for mye. klem til deg og mannen

[Alida*Englebarn]

Takk for historiene deres som dere har delt med oss andre, jeg synes dere er ordentlige helter:-)

Selv har jeg et normalt svangerskap (som du "tobarnsmamma nete år") og venter ei lita jente, jeg har termin 18 august. Jeg er 45 år og blir 46 år når babyen kommer:-)

 

Hyggelig å følge tråden deres, og fint å se at alt går bra:-)

 

Blir gjerne med på treffet, men kan ikke den 28 april..

 

Klem:-)

[Gri]

Hei igjen tobarnsmamma!

 

Tenker no på deg eg da, og ville høyre korleis det går. Eg håper du har fått gode fullstendige svar på fostervannsprøva, og at de ser lyst på tida som kjem. Lurer jo også på kva komande storesøster seier, for ho har vel sikkert fått vite det no?

 

Tenker iallefall på deg og ønsker deg alt godt!

[Tobarnsmamma!!!]

Takk for at du henger med! Joda, jeg sitter her på jobben og kjenner at krabaten sparker i magen - tenk at jeg er her igjen. Er 24+4 eller noe sånt nå, og det er selvsagt en milepæl.

 

Har ennå ikke fått de siste svarene på fostervannsprøven, og jeg er av typen som ikke orker å ringe selv. Sånn var det etter duotesten også. Men alle har jo forsikret meg om at sjansene for at noe var galt på de siste svarene var veldig små, og når jeg ikke har fått noen telefon nå regner jeg med at de er bra - i morgen er det 6 uker siden jeg tok prøven.

 

Den vordende storesøsteren fikk vite det rett før påske, og ble selvsagt veldig ovverrasket og veldig glad. Det var nydelig å se. Etter som vi skulle treffe mye av familien i påsken var det også hun som buste ut med nyheten til dem, og glad var jeg for det, så slapp jeg. Ikke alle var like overrasket, jeg har veø kanskje ikke klart å kamuflere så godt som jeg hadde trodd..

 

Var på en ny ultralyd på Ullevål for et par uker siden. Fremdeles ser alt annet bra ut, så det er lite trolig at det er noe annet galt enn denne spalten. Ofte er det er isolert sak, visst nok, Men legen så ikke ansiktet så godt da, fordi hendene lå foran. Jeg er fremdeles urolig for dette og håper ikke det vise seg å være en større spalte som inkluderer kjeven og ganen. Lurer veldig på hvordan den lille kommer til å se ut og Og ja, jeg synes det er utgjort at de ikke bare kunne gå helt bra denne gangen, og det er et skår i gleden når jeg snakker om nyheten. For dette har vi ikke fortalt til noen, jeg sier bare at det har vært en del usikkerhet og oppfølging. Vi forteller det vel til de nærmeste om en stund, med drøyer det. Men det er leit når alle tar det for gitt at alt er bra når jeg har kommet så langt.

 

Men stort sett klarer jeg å tenke ganske positivt nå. Er faktisk 60% sykmeldt nå bare fordi jeg har lyst til å ta det litt med ro - er i grei form, men mye trøtt og sover fortsatt på sofaen tidlig på kvelden. Derfor vil jeg gjerne frigjøre litt dagtid. Så jeg håper det blir bra, dette, og at dette en en snill variant med minst mulig komplikajoner.

[Gri]

Tenk at du alt har passert 24 veker! Det er ein milepæl! Så godt at storesøster vart glad, ikkje at eg hadde forventa noko anna da, ho har jo venta

 

Godt alt anna framleis såg bra ut på UL. I grunn rart at de ikkje har fått dei fullstendige svara fra prøvene. Du kan jo får mannen din til å ringe viss du gjerne vil ha svar, men ikkje orker ringe. På den andre side så hadde dei jo ringt om dei fann noko, så eg trur du kan vere ganske sikker på at alt er fint.

 

Forstår sjølvsagt godt at du skulle ønske de slapp denne tilleggsbelastninga, og håper det er isolert leppespalte. Det medfører jo litt ekstra for dykk dette, men eg trur det trass alt er bedre å vite på førehand og kunne førebu seg litt, f.eks når det gjeld spaltebarn og mating. Det føles nok framandt å skulle sjå for seg den lille babyen litt "annleis" enn ein ser for seg ein nyfødt baby, men eg er sikker på at den lille blir kjempesøt og at du vert forelska på eit blunk! Babyen din er jo ikkje nokon annan på grunn av dette, og det eg stort sett har høyrt folk i tilsvarande situasjonar seie er at dei raskt "ikkje ser" det som er annleis. Og dette er jo også noko som legane kan hjelpe med etter kvart. Seier ikkje dette for å bagatellisere altså, forstår godt at det er belastande, men dette kjem til å gå bra!

 

Godt å høyre at du tek vare på deg sjølv og tek deg tid til deg sjølv no!

Lykke til i tida framover!

 

Klem

[Anonym bruker]

Hvordan går det Tobarnsmamma neste år? Fulgte tråden her da jeg selv var gravid og gråt masse. Håper alt er bra med deg og lillebabyen i magen og det går fint med operasjon rett etter fødselen.

 

Stor klem til deg

 

 

Anna

[Gri]

Hei igjen!

 

Lenge sidan du har skrive noko her no tobarnsmamma (ja, no er du verkeleg det snart!).

No kan det jammen ikkje vere så forferdeleg mange vekene att (sjølv om det kanskje føles sånn? )

Ville berre innom å seie at eg tenker på deg, og håper det går bra både med magen og deg og dine tankar. Håper også de har fått dei endelege svara etter prøvene og at alt er fint.

 

Håper du får ein fin sommar!

 

Klem

[Tobarnsmamma!!!]

Hei igjen.

 

Takk for hilsen! Ja, det er lenge siden jeg har skrevet noe - synes egentlig det er greit å ligge lavt i landskapet, men jeg er stadig inne og leser litt.

 

Ting går sin gang her. Tror det er 41 dager igjen i dag, terminen er 15. august, så da er jeg vel høygravid i morgen, da. Merkelige greier, dette svangerskapet har gått så fort - kanskje ikke så rart etter som jeg var åtte uker på vei da jeg fikk vite det. Men innholdsrikt har det jo vært. Magen er stor og livlig, alt kjennes bra og det ligger vel an til en normal fødsel. Bortsett fra denne lille skavanken, da. Men de fullstendige svarene på fvp var også normale - fikk dem faktisk ikke før jeg var på ny kontroll ¨på Ullevål for to uker siden. Fikk også vite kjønnet da. Hadde jo ikke tenkt det, men det kommer jo fram på fvp og den vanlige gynekologen min, som også tar ultralyder, forsnakket seg en gang - og forsnakkelsen stemte med fvp. Men det har jeg ikke sagt til en sjel, ikke til mannen engang - det får få bli en overraskelse for ham, i hvert fall! Alt annet enn leppa ser heldigvis fremdeles bra ut, den vokser og har det fint på alle måter.

 

De tror fremdeles at det bare er en leppespalte, men det kan jo være vanskelig å se skikkelig før den er født. Jeg håper veldig på det, og ikke minst håper jeg at det vil gå an å amme, med eller uten noen form for hjelpemidler. Men det får vi ikke vite sikkert før den lille er ute.

 

Jeg skulle fremdeles gjerne ønske at det ikke var sånn som dette, men samtidig er jeg selvsagt glad for at det ikke er verre. Alle legene toner dette veldig ned og forsikrer meg om at det skal gå bra, det er jo også godt at vi bor i Oslo og har kort vei til spesialkompetansen. Har ikke sagt det til så mange ennå, men får vel si det til de nærmeste nå mot slutten. Men uansett gleder jeg meg stadig mer til å møte den vesle, og ikke minst til å gjøre jenta mi til storesøster.

[Gri]

Da er vi jammen inne i august! Tenk, no er du verkeleg snart i mål! Ønsker deg all mulig lykke til med fødselen! (Viss du ikkje alt har født da ) Du må kome og gi rapport når du er i mål, når du endeleg ER tobarnsmamma!

 

Klem fra

[Anonym bruker]

Uff så forferdelig, men valget burde ikke være så vanskelig, det er ikke liv laga for det fosteret, det vil ikke være humant å fortsette. Dere får prøve igjen og ikke gi opp håpet. Lykke til!

[Anonym bruker]

Vil også bare ønske deg lykke til og håper du får en fin fødsel. Lillebabyen er heldig som er så etterlengtet av både foreldre og storesøsken. Klem til hele familien.

 

Anna

[Tobarnsmamma!!!]

Takk skal dere ha. Jeg venter fortsatt, men tror ikke det drøyer så lenge. Termin om åtte dager, og jeg kommer ikke til å gå noe over - da vil de sette meg i gang. Jeg kjenner på meg at det godt kan skje før. Er spent på uka som kommer!

Er selvsagt spent på spalten og det den medfører, men først og fremst gleder jeg meg til å treffe den vesle. Oppdaterer så snart jeg har noe nytt!

[bIomstre]

Hei Tobarnsmamma neste år?

Ser det er over terminen din nå, så kanskje du allerede sitter med din lille i armene og er fortapt i det skjønne spaltesmilet :-) Jeg har selv et barn som er født med spalte, og ville bare tipse deg om at Leppe-Ganespalteforeningen har noe som heter fylkeskontakt som dere kan ta kontakt med dersom dere trenger hjelp eller lurer på noe i forbindelse med spalten. Du finner en fylkesoversikt her:

http://www.lgs.no/index.php?option=com_content&task=view&id=37&Itemid=56

Skulle det mangle en i ditt fylke så ikke nøl med å ta kontakt med en i nabofylket isteden!

[Tobarnsmamma!!!]

Så, endelig, endelig kan jeg skrive dette innlegget og endre nicket mitt. I vogna på verandaen ligger en stor og søt gutt og sover sin søteste søvn. Han ble født 18. august og er dermed hele åtte dager i dag.

 

Han har leppe- og kjevespalte, men det har vi allerede vendt oss til. Heldigvis går amming og mating veldig greit nå, og det ser ikke ut til at vi skal få noen problemer med det. Dermed er det bare å vente på operasjon og flott oppfølging på Riksen.

 

Fødselen ble satt i gang tre dager over termin. Det var det vel mest jeg som insisterte på, jeg var så livredd for at noe galt skulle skje på målstreken etter 3,5 års prøving og slit og nedturer. Kanskje var ikke det det beste valget, i hvert fall ble det en overraskende lang og slitsom fødsel som endte med at han måtte tas med sugekopp og jeg fikk stort blodtap. Dermed var formen min temmelig dårlig de første dagene og det tok tid før amminga kom i gang. Men nå er alt mye bedre, merker også at det er mye lettere med baby nr. to fordi vi har erfaring, og storesøster er verdens stolteste og absolutt til hjelp. Endelig fikk jeg oppleve det jeg har drømt om så lenge: At hun kom på besøk på sykehuset for å hilse på for første gang. At hun først og fremst ønsket seg en lillesøster var heldigvis fort glemt.

 

Nå gleder jeg meg til å få ledig kapasitet i hodet etter hvert. Denne mislykkete barneproduksjonen har jo tatt mye tankevirksomhet i mange år, og jeg gleder meg til å kose meg med de to barna mine og ellers bruke hodet på noe annet etter hvert.

 

Takk for alt fellesskap og alle oppmuntrende ord i dette forumet!!

 

 

 

 

[To tette <3]

Gratulerer såååå mye!! Dette var jo fantastisk lesing Har fulgt med på tråden her lenge og ble veldig glad for å høre at ting er bra, til tross for ganespalten. Må innrømme at tårene spratt frem her

 

Gleder meg også til å bli tobarnsmamma Vi slet i 4 år og ble gravid på 3. ivf og så ble jeg spontant gravid da babyen var 7,5 mnd Fikk nå samme type fødsel som deg da, sugekopp, 2,5 liter blødning, full revning og halebensbrudd. Aldri mer igangsetting her (var på 14. dag over).

 

Kos deg masse med barna dine og god bedring etter en tøff fødsel

[Anonym bruker]

Gratulerer! Veldig godt å høre at alt gikk bra. Kos deg masse med familien din!

 

Anna