Det gikk riktig dårlig på ultralyd

[Anonym bruker]

Kjære tobarnsmamma neste år.

 

Å, som eg hadde håpa vi kunne ta følge inn i neste svangerskap. Håper du kjem raskt etter, januarbarn hadde jo vore fint... Forstår at du vert fortvila. Det er tungt å gå slik, og sjå termin som ein skulle hatt nerme seg. Sender deg all mulig lykke til. Det skal bli din tur også, det SKAL!

 

Forstår at du ikkje vil vere her så mykje, men eg håper å sjå deg innom i blant.

 

Klem

Har to, nummer tre i hjartet, og lille spire.

[Tobarnsmamma!!!]

Hei igjen.

Går det fortsatt bra med deg? Hvor langt er du på vei? Har du vært hos lege ennå?

 

Er spent på å høre hvordan det går. Kjempefint at det klaffa for deg.

 

Jeg er innom her fremdeles, men går mange runder om dagen. Er redd for at det er alderen som innhenter meg nå. Er jo 41, og begynner å bli redd det er de gode eggene det skorter på. Og ja, det var jo der det butta sist..

 

Akupunktøren min synes jeg skal gå til gynekolog og eventuelt få satt i gang hormonbehandling, men jeg har ikke orka å bestille time ennå. Er så redd for å få en nedslående beskjed. Men jeg bør vel gjøre det, kan jo hende det er det som skal til!

 

Tunge dager. Tenker på alle alternativer. Skal i gang med prøving nå, men har nesten ikke lyst. Har liksom ikke trua, men kanskje er det bra med en mer likegyldig holdning også.

 

Lykke til! Vil gjerne høre fra deg.

 

 

[Anonym bruker]

Hei igjen!

 

Her går det tilsynelatande bra iallefall. Har framleis litt vanskar med å halde trua på plass, men er no ca 7+4, så eg må da berre håpe og tru så godt eg kan. Var hos legen i dag. Har vore ein del uvel, så eg ville ha litt sjukmelding. Når blodtykket i tillegg var alt for høgt sa det seg i grunn sjølv, så no er eg 100% sjukmeldt. Litt godt å kunne ta det med ro, men dagane kan jo bli litt lange. Er spent på å høyre fra Riksen, kva eg får derfra. Veit jo at det vert ul rundt veke 12, men eg kunne jo håpa å få noko før, men har ikkje så veldig trua på det. Måtte dei neste 5 vekene flyge... (og alt gå bra så klart).

 

Forstår at det ikkje er enkelt for deg no. Du skulle jo snart vore mamma igjen no, så må du istaden slite med å bli gravid. Ein vert jo redd for enda meir motgang. Håper du tek mot til deg, får hormonhjelp og vert gravid, hadde så veldig unna deg det!

 

Håper det snart er din tur. Ikkje gi opp håpet! Håper du vert tobarnsmamma TIDLEG neste år!

 

Klem

Ha to, nr. 3 i hjartet, lille spire i magen

[Anonym bruker]

Så er dagen her. Termindagen til Bittelillesøster...

 

Har vore ein rar dag. Skulle vore ein dag full av glede eller forventning til det som skulle skje...

 

I staden vart det ein dag til ettertanke, ein dag for å tenke på det som ikkje vart. Har på ein måte akseptert det, ho var for skada, det vart for hardt å vokse og leve i magen. Men, det gjer da ikkje at eg er mindre lei meg av den grunn, skulle hatt babyen min no.

 

Vi markerte dagen med tur på minnelunden. Eldstejenta plukka ut ein av sine minste bamsar som ho ville gi, og vi hadde med ein bukett roser. Vart ei fin stund, trass alt. Har snakka mykje med spesielt størstejenta i dag.

 

Så er det det ny spire i magen. Er sjølvsagt veldig glad for det, men framleis redd. Er 9+2 no, alt ser tilsynelatande ut til å vere i orden, men det er jo ingen garanti. Har fått time til UL 11. mai, føles lenge til men det er trass alt berre ei veke, så det får eg klare. Rart å tenke på at denne spiren fekk sjansen sin fordi Bittelillesøster ikkje klarte seg.

Håper så inderleg at denne lille klarer seg, og at vi i desember endeleg har tre barn i huset... Bittelillesøster ber vi med oss, ho er ein av oss, uansett om ho ikkje får vere her reint fysisk.

 

Har to, nr.3 i hjartet, lille spire i magen

[Tobarnsmamma!!!]

Hei igjen.

 

Hyggelig å høre fra deg, og det høres ut som dere hadde en fin markering av termindagen. Vår er 19. mai. Tenker en del på den, og tror nok det blir en tur på minnelunden.

Jeg skjønner at dere har fortalt det til jentene deres. Når sa dere det? Hvordan reagerte de? Vi har ikke sagt det, og jeg kommer heller ikke til å gjøre det med det første. Kanskje hvis jeg blir gravid igjen og det går bra - da kan vi også inkludere den lille som ligger på minnelunden og ikke hadde livets rett. Men hvis jenta mi skulle få vite det nå ville hun vel bare bli forferdelig lei seg for at hun "nesten" har fått et småsøsken, det vil jeg ikke utsette henne for.

 

Vi har feira bursdagen hennes med brask og bram de siste dagene. Godt å være opptatt med det, og da nå jeg jeg også holde humøret oppe. Har hatt mye familie på besøk. Det er ikke så mange i min familie som vet om det som skjedde, vi hadde jo ikke rukket å fortelle det til så mange før aborten, og sa det bare til noen få etterpå. Angrer på en måte litt på at det er så få som vet hva vi har gått igjennom, og jeg har problemer når det blir snakk om andre graviditeter, andre over 40 som får barn og der er alt går bra. Synes det er veldig urettferdig noen ganger, selv om jeg også har forsonet med med at h*n ikke kunne overleve.

 

Håper det går bra med deg framover, men det tror jeg nok! Meld fra når du har vært på ultralyd, da! Jeg går mot avklaring i løpet av helga. Håper selvfølgelig jeg er gravid, men tør ikke tro det. Får komme meg til legen hvis det ikke er noe denne måneden, men gruer fælt for det. Innstiller meg imidlertid på en "kamp" for å få dette til. Jeg klarer jo ikke gi det opp, men er forferdelig lei av å ha så stort fokus på det.

 

[Anonym bruker]

Hei igjen tobarnsmamma!

 

Ja, vi har fortalt det til jentene, det er ikkje så veldig lenge sidan. Stort sett bere eldste som forstår noko av det. Det kom i grunn ei så god anledning at eg ikkje kunne la den gå fra meg. Eg og jentene sat og såg i ei bok om koleis barn blir til, men bilder av kor store dei er til ulike tider av svangerskapet ol. Plutselig seier eldstejenta :"Mamman til *** (veninne) hadde ein baby i magen, men den døde". "så trist" svarte eg. "Det er desverre slik som skjer nokon gongar, når babyen i magen er veldig sjuk eller det skjer noko gale." "Har det skjedd med deg mamma?" spurte ho da, og eg hadde jo ei meir enn gyllen anledning til å fortelle at det hadde det. Ho spute litt om når det hadde vore, kor stor babyen var osv. Så begynte ho å snakke om noko anna. Nokre dagar seinare tok ho det opp att, at det var rart at vi egentlig skulle hatt ein baby til, ein annan dag spurte ho om det var gut eller jente, og enda ein annan dag kvar babyen var no. Da avtalte eg at vi skulle reise på minnelunden. Klarte ikkje å seie at det var termindagen vi var der på, men no veit ho iallefall litt, og eg synes det er godt. Eg hadde bestemt meg for at ho skulle få vite ein gong, men hadde kanskje tenkt det passa bra når vi evt kunne fortelle om nytt søsken på veg, men når ho la så opp til det sjølv passa det fint.

 

Mandag skal eg på første UL. Er spent og gruer meg litt, men gleder meg til å ha det overstått. Eit par veker etterpå kjem dou-test ULen. Skal vere SÅ glad viss mai er over og alt ser bra ut, da trur eg at eg skal klare å glede meg litt meir...

 

No håper eg så inderleg at det er DIN tur også. Forstår godt at du ikkje heilt tør å tru, det gjer jo ikkje eg som er gravid ein gong... Krysser fingrar og bein!

 

Klem

Ha to, nr. 3 i hjartet, og lille håp i magen

 

[Tidemann]

Har lest gjennom det dere har skrevet her,,,,fikk nemlig beskjed på mandag at vår lillegutt hadde diverse avvik på ultralyden,tisdag ble vi sendt til trondheim...alt gikk veldig fort og det var tøft. nakkefolden var på 6,5 detvar vann i hodet..det var korte lårbein,hjerte så ut til å være tett mellom kammerene,ja,den ene nyra lå på feil plass..

Vi tok en fostervannsprøve og skal få vite svaret imorgen. på den hurtigtesten.

Vi ber for at han skal klare å komme til verden uten å dø og vi er klare for en gutt med downs,vi er bare så uendelig redd for at han trisomi 13 eller 18. det har enda ikke gått opp for meg!!!! er det noen av dere som var i trondheim under utredningen?

[Ruska67]

Kjære Tidemann,

så utrolig trist tilbakemelding. Jeg håper inderlig at den lille gutten deres vil klare seg. Lyke, lykke til - MASSE.

[Anonym bruker]

Kjære deg Tidemann

 

Så vondt å lese at de også har fått den vonde beskjeden de har fått no. Føler veldig med deg, og veit jo litt om korleis du har det. Eg var på Riksen til utredning. Har inntrykk av at Trondheim og Riksen er dei som kanskje sit på den største ekspertisa, så du er i gode hender.

Håper vesleguten din viser seg å ikkje ha større skader enn at han kan få leve eit godt liv. Kor langt på veg er du no? Du er nok litt lenger enn eg var da eg fekk dei vonde beskjedane sidan du har fostervannsprøve.

Sender deg varme tankar, og du må berre kome og skrive her for å dele tankar med nokon som har opplevd noko lignande som du gjer no. Det er forferdeleg vondt, nesten uverkeleg, og så er det det med håpet opp mot alt det håplause. Sender deg mange styrkeklemmar. Måtte di historie ende lykkeleg!

 

Klem

Har to, nr. 3 i hjartet, lille håp i magen

[Tidemann]

Jeg er nå 19+4 dager...var faktisk på ultralyd i uke tolv fordi vi har hatt spontanabort to ganger på rad ifjord... var liksom veldig rolig da jeg skulle inn dit på mandag og hadde skyhøye forventninger!!!

de fortalte meg i trondheim at de hadde en grense på 6mm når det kom til nakkefold,,,men syns det hørtes så rart ut for her inne skriver de jo mye om 2,5 osv..

Jeg kan jo faktisk se på ultralydbildene hvor flat han er i ansiktet,har to barn fra før og de har helt andre profiler på fjeset..

Trist dette her! søker stadig på youtube over filmsnutter over disse barna,gråter og gråter,syns de er så utrolig fine!!!!

Det er godt å høre at du har et lite håp i magen!Lykke til med den,håper du får god oppfølging

[Tobarnsmamma!!!]

Kjære deg, Tidemann.

Så trist at du melder deg inn her hos oss. Men alt er jo ikke klart ennå, det er vel i dag du får svaret - kanskje går det bra! men det er helt forferdelig å få en sånn beskjed på ultralyd, og særlig når alt var bra hos deg tidligere. Da regner man jo med at det går fint! Det er rett og slett et sjokk. Jeg kommer for alltid til å husker øyeblikket da jeg lå på benken og regnet med å høre at alt var bra, og legen istedet fortalte at fosteret hadde en veldig tykk nakkefold - hvor tykk sa han ikke, men det var ekstemt. Og masse væske i kroppen også.

 

Til meg sa de omtrent med en gang at den lille sannsynligvis ikke kunne overleve. Likevel var det fælt å vente på svaret på morkakeprøven, men den viste til slutt at det var Downs, altså. Jeg var på Ullevål, der var de også kjempedyktige - jeg vil tro alle de store sykehusene er flinke.

 

Ta vare på deg selv. Håper du har en fin mann, og at dere tar vare på hverandre. Og gi oss en meldig så snart du vet svaret på morkakeprøven.

 

God klem fra meg!

[Tidemann]

Hva er egentlig morkakeprøve? jeg tok en fostervannsprøve...fikk et rart svar idag,ikke påvist trisomi 18 og 21,men hun hadde ikke fått beskjed om det var trisomi 13..det var jo rart sa hun,men hun sa at resten av svaret ville jeg få om ca tre uker til.Jeg ble sendt til trondheim fordi de hadde ett av verdens beste leger der,de sa at på rikshospitalet hadde de ikke den samme type ekspertise,men godt apparat der også altså!!!!

Jeg er nok litt mer engstelig nå,pga jeg hadde håpet på downs,de fant jo en hel haug med misdannelser...jeg får sette meg i venteboksen så lenge..det er utrolig tøft dette og det uroer meg at den trisomien ikke var oppført,de lovet meg svar på de tre trisomiene ved hurtigsvaret. Åssen går det med deg nå om dagen?

[Tobarnsmamma!!!]

Stakkars deg, for en forferdelig situasjon. Men rart at du ikke kunne si om det avr den siste trisomien. Som en annen sa på en annen tråd, ring og mas! Det kan hende det hjelper. Skulle jo tro det er mulig for dem å ha svaret klart på alle disse tre siden de sier det på forhånd. Snakk i hvert fall med dem om hvordan du skal forholde deg. Da jeg stod oppi dette, hadde jeg hele tiden direkte kontakt med legen som tok ultralyd og oppdaget feilene - håper du også kan ha det sånn. Eller i hvert fall snakke direkte med en lege hvis du ønsker, ikke bare gå og vente!

 

Morkakeprøve avduker det samme som FVP, men kan tas tidligere - det er vel den største forskjellen.

 

Sender en god klem til den i denne grusomme tiden. Jeg har det ok, takk som spør. Håper å bli gravid igjen snart, og tenker en del på at jeg nå skulle vært fødeklar, nærmest. Det går litt opp og ned, men nå om dagen går det ikke så verst. Men håper inderlig at jeg snart blir gravid på nytt, og at jeg kommer over alle milepælene og ut på den andre siden med et levende barn.

 

Lykke, lykke til

 

 

 

[Tidemann]

Masse lykkeønskninger til deg også!!!

Jeg får prøve å ringe på mandag da..sukk..

[Anonym bruker]

Så frustrerande å få berre delar av dei svara ein venta på! Einig med tobarnsmamma neste år, ring og mas! Ventetida er ganske umenneskleg, og det vert jo berre verre av at du er så langt på veg som du er i svangerskapet. Det er jo godt å ha utelukka to kromosomfeil, håper så inderleg for din del at dei heller ikkje finn noko anna på prøvene. Da du var på UL i veke 12, veit du om dei såg på nakkefolden da (det er jo ikkje standard at dei skal gjere det anna enn ved fosterdiagnostikk).

Krysser fingrane og håper på det beste for deg og vesleguten din.

 

Og Tobarnsmamma, var det ikkje no i helga du ser om det vart noko resultat denne månaden. Krysser fingrane!

 

Klem

Har 2, nr. 3 i hjartet, lille håp i magen

[Tidemann]

Da jeg var inne i uke tolv,skjønte jeg det som han målte nakkefolden pga jeg hadde hatt to spontanaborter tidligere.. jeg er jo nokså redd og engstelig for at det nå viser seg å være trisomi 13

vi skal jo inn 2 juni for å sjekke hjertet og da er jo jeg også veldig spent på om noe av dette nakkefold greiene har endret seg noe. jeg har så utrolig lite peiling og har sittet hele helga og lest på nettet,side opp og side ned om det ene og det andre. men det resulterer bare i at jeg blir enda mer engstelig for at gutten vår skal DØ!!! jeg får jo åndenød bare jeg ser ordet. jeg kjenner jo hvor aktiv han er i magen og det er nokså underlig å tenke på at ikke han som har dette helt vanlige fostermønsteret ikke er som han skal være. vet ikke hvorfor,men trodde vel at jeg skulle kjenne mindre liv osvosv...man gjør seg jo så mange tanker,på godt og vondt. tror de fleste i familien har fått seg en trøkk.. de som maste og maste om at de håpet det var en gutt pga familien har mange pikebarn. jeg var jo nokså opprørt over dette,og nå tror jeg de fleste har dette til ettertanke...

[Anonym bruker]

Hurra! I magen min sprella eit lite knøtt med armar og bein og bankande hjarte!

Føler meg ikkje sikker enda, men har roa meg mykje, og er eit stort steg nærare. Om to og ei halv veke er det organgjennomgang og nakkefoldmåling. Måtte eg bli like letta da!

Etter menstermin er eg 10+3 i dag. Trudde kanskje eg ville bli satt tilbake til ca 10, men istaden fekk eg 10+5.

 

Tenker mykje på deg Tidemann, håper du snart får nokre svar, og at dei er gode.

 

Klem

Har to, nr.3 i hjartet, lille håp spreller i magen

[Tidemann]

GRATULERER:)!!!

Kjempekoselig å få høre slikt!Kan tenke meg du er letta,man må jo kose seg med hvert positivt svar man får:)

Gleder meg til å høre videre. jeg har tro på at det skal gå i orden for deg!

[Anonym bruker]

Kjære tobarnsmamma neste år...

 

I dag er det eit halvt år sidan våre små englar kom til verda, stille og alt for tidleg... Rart å tenke på. Lenge sidan, men på same tid som i går.

Vi skulle hatt kvar vår lille baby her no, istadenfor må vi på minnelunden for å besøke dei. Det føles urettferdig.

Skal tenne to lys for to små englar i kveld.

 

Klem

Har to, nr. 3 i hjartet, lille håp i magen

[Tidemann]

Uff,kjenner jeg blir så lei meg på deres vegne. frykten for at det same skal skje oss kommer også når jeg leser at det skjedde med dere.

håper at dere snart får oppleve noen små hos dere igjen.

All medfølelse sendes din vei..

[Tobarnsmamma!!!]

Kjære Anonym

Ja, tenk det. Det er merkelig at det er så lenge siden. Men samtidig, når jeg ser alle høygravide rundt meg og tenker på at jeg skulle vært sånn nå, så er det jo ikke rart at tida har gått.

 

Det er rart hva man klarer. Når jeg tenker på de kullsvarte novemberdagene nå, høljregn, mørkt når jeg møtte opp på Ullevål tidlig om morgenen, og for ikke å snakke om bunnfortvilelsen og alle tårene, skjønner jeg nesten ikke at det gikk. Men det gjorde jo det. Jeg skal ta en tur på minnelunden en av dagene, med blomster og kanskje en liten leke. Får høre om mannen min har lyst til å være med, ellers kan jeg godt gå alene, sitte der og tenke litt. Men jenta vår holder vi utenfor - hun skal ikke få vite dette før på en stund. Men kanskje kan det være fint å ha henne med seinere.

 

Men gratulerer med vellykket ultralyd! Så herlig! Tenk at du er 10+5 alt, da nærmer det seg jo 12 uker. Vi vet selvsagt at det ikke er noen garanti å komme seg dit, men jeg vedder på at det går bra for deg videre.

 

Litt rare dager her om dagen, jeg har fått innkalling til genetisk veiledning på Ullevål i forbindelse med det som skjedde. På torsdag. Skal vel snakke igjennom det som skjedde, risiko for gjentakelse, oppfølging seinere etc. Gruer meg litt til det, men det er vel lurt å gå. Men det kjennes ltt rarrt nå når det er såpass lenge siden.

 

Og ja, mensen har ikke kommet ennå. Er spent, håper litt, men tror ingenting ennå. Har kommet så langt at jeg har vært i badeskapet og sett at jeg har en test liggende. Får se når jeg tar den i bruk, kanskje i morgen? Men egentlig er det godt å bare drøye det, jeg skjønner ikke dem som begynner å teste lenge før mensen er ventet. Samtidig blir jo skuffelsen så stor hvis man er nesten sikker på at man er gravid etter som dagene går, og likevel tester negativt.

 

Har forresten ringt gynekologen jeg har fått anbefalt, og fikk beskjed om at jeg bare kunne melde når denne måneden var avklart, så skulle jeg få time og behandling. "Det er da ingen alder"sa han, da jeg sa hvor gammel jeg var, og han var veldig positiv. Så da kjører jeg i gang det opplegegt hvis jeg ikke er gravid nå.

 

Vi får se. Faktisk er jeg fornøyd om dagen, selv om det er den tida det er.

 

Lykke til til deg igjen, Tidemann! Har du ringt og mast?

 

[Anonym bruker]

Hei igjen tobarnsmamma neste år?

 

Så spennande med mensen som uteblir. Forstår tankane dine med å vente med testing... var ei veke over før eg turde teste denne gongen, da var eg litt sikrare på positivt svar, og samtidig var eg kome ei veke lenger på veg da eg testa...

 

Elles har eg faktisk vore på genetisk veiledning på Ullevål i dag eg. Ikkje så mykje eg ikkje visste fra før akkurat, men litt info på nytt, og snakk om gjentakelsesrisiko. Ho sa det var liten sjanse for gjentagelse, men ville ikkje talfeste det heilt, iallefall under 5% sa ho (+ normalt tillegg for alder). Synes 5% er mykje eg da... Vi gjekk gjennom valga våre for oppfølging, og valgte det vi hadde tenkt, duo-test inkl. nakkefoldmåling og organgjennomgang på UL (enten etter 15-16 veker eller utvida på ordinær UL, alt etter kva Riksen seier). Vi hadde jo også valg fostervann/morkakeprøve, men eg vil ikkje ta det og ta dden abortrisikoen det medfører viss alt ser greit ut på duo-testen. Fekk ogsåd tatt blodprøvebiten av duo-testen i dag. UL om 15 dagar...

 

Så positiv kontakt med gynekologen da! No vart eg glad! Håper du ikkje treng det fordi du får positiv test da... men godt å ha den muligheita open iallefall. Håper på gladnyheit fra deg snart.

 

og til Tidemann. Tenker mykje på deg. Har du høyrt noko om kvifor ikkje trisomi 13-svara var klare? Håper du snart får nokre fleire svar (og sjølvsagt at dei er som du og vi håper), ventetida er grusom.

 

Klem til dykk begge fra meg!

 

Har to, nr.3 i hjartet, lille håp i magen

[Tobarnsmamma!!!]

Hei!!!!

Da har det skjedd her og. Testa positivt i morges!

 

Fant ut at jeg ville få det avklart, det er så veldig dumt å gå dag etter dag og tro at en er gravid, og likevel ikke er det. Men her var det ingen tvil.

 

Er selvsagt veldig glad, men har selvsagt også blandete følelser. Både tror og ikke tror at det kan gå bra. Ser for meg et januarbarn, tenker at dette kan ikke gå bra, gruer meg til ukene som kommer. Har talt ukene framover sommeren og håper veldig at jeg kommer til å begynne på jobb etter sommerferien med en liten mage.

 

Jeg får ta en dag og en uke av gangen. Genetisk veiledning i morgen, altså, nå får den jo en ny aktualitet. Skjønner godt at du synes 5% høres mye ut, og i medisinsk sammenheng kan det jo virke sånn. Men det er jo 95 % sjanse for at det går bra. Imidlertid har jo både du og jeg opplevd at det går galt til tross for at vi har prosentene på vår side. Men - ikke en gang til vel?

 

Hadde en pussig opplevelse på vei til jobben. Midt på Karl Johan stod Wenche Myhre og sang "Vi lever" med et storband. Jeg har aldri likt den låten, men nå ble jeg helt rørt. "Morgendagen er vår venn, det er alltid håp for den...for livet skal vi slåss..." Plutselig passet den, liksom.

 

Vi holder kontakten!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Kjære tobarnsmamma neste år!

 

JIPPI! No fekk eg lyst å hoppe av glede og vart rørt på same tid! No er det din tur også! HURRA!

 

Veit akkurat kor blanda kjenslene nok er for deg no. Alt håpet som kjem med den positive testen, og den usikkerheita som følger med, på ein heilt annan måte enn i tidlegare svangerskap.

Men, vi to skal få kvart vårt vinterbarn! Vi må tru på det!

 

Det var jo veldig god timing å teste positivt dagen før genetisk veiledning da, da kan dei sikkert sette opp ein plan allereie no.

 

Wenche Myhre ja... Har liksom aldri tenkt noko over henna sangar, men desse tekstlinjene var gode å ha med seg!

 

Lykke, lykke til vidare, vi skrivast!

 

Klem

Har to, nr. 3 i hjartet, lille håp i magen

[Tidemann]

GRATULERER til dere!!!! så gøy med positiv strek,det må jo bety lykke!!

Jeg fikk nettopp telefon fra trondheim,svaret på trisomi 13 var kommet. det var IKKE dette:)

Jeg spurte hva de TRODDE det kunne være,de sa det var nok alvorlig sykt med alle de misdannelsene som var å se,men vi måtte også være glade for at disse tingene var utelukket...må bare vente videre på svar.

Lykke til alle dere! jeg syns det er utrolig godt å komme inn hit å dele erfaringer:)