Det gikk riktig dårlig på ultralyd

[Tobarnsmamma!!!]

Det samme til deg! Det har vært veldig fint å skrive og lese her, faktisk en liten redningsplanke enkelte ganger når tankene har vært som svartest. For nei, det er ingen andre som ikke har opplevd dette som kan forstå det fullt ut. Det viser seg også at vi som er i samme båten reagerer temmelig likt og følger samme prosessen.

 

En rar dag dette, ja. For et år siden lå jeg og venta på at den lille skulle fødes. Skal aldri glemme synet av ham, vi fikk jo lenge etter vite at det var en "han". Det var tøffe tider.

 

Jeg har faktisk ikke vært på minnelunden etter begravelsen. Det drøyde i vår, og da abort nummer to var et faktum orka jeg ikke. Men tror jeg skal ta en tur nå, kan jo minnes dem begge og tenne to lys, kanskje?

 

Rart å tenke på at du snart skal høre babyskrik! Jeg går inn i en prøveperiode nå. Var hos akupunktøren i dag, og hun mener fremdeles bestemt at jeg kommer til å få dette til. Kommer antakelig til å ta en skikkelig hormonkur med oppfølging neste måned hvis det ikke blir noe nå. Har lyst til å gi opp mange ganger, men må prøve å ikke gjøre det. For jeg tror jo også innerst inne at dette kommer til å gå bra til slutt, alle fagfolkene sier jo det. Det er vel snakk om å holde ut, og eventuelt kanskje holde ut enda et feilskjær, selv om jeg ikke håper det.

 

Men jeg håper vi fortsatt kan ha kontakt, selv om vi er på ulike stadier akkurat nå! Vil gjerne høre om babyen din når han kommer, kommer til å glede meg veldig over det.

 

Ha en fin dag.

[Anonym bruker]

Hei igjen

 

Ingen baby her enda, men likevel ein spesiell da, termindag i dag, så eg håper det ikkje vert for lenge å vente!

 

For eit par dagar sidan "gjenopplevde" eg litt fra i fjor. Ei eg kjenner mista babyen sin etter 17,5 veke i magen. Kjente litt av alle kjenseler som kom fram att. På ei anna side var det faktisk litt "godt" å kunne bruke mine erfaringar og tankar i det eg kunne seie til ei som plutseleg var oppe i den forferdelege situasjonen.

 

No håper eg det ikkje er mange dagane til Bittelillesøster vert storesøster til ein liten bror. Eg skal nok oppdatere

 

Håper elles alt er bra med deg tobarnsmamma neste år! Du fortjener det!

 

Klem

Har to, nr, 3 i hjartet, lillebror Håp i magen, som gjerne må kome no!

[Anonym bruker]

Hei igjen tobarnsmamma neste år?

 

Ja, da kan eg glad fortelle at eg igjen har blitt mamma, til ein nydeleg liten gut. Var på kontroll tysdag, og ettersom blodtrykk hadde gått opp og dei fann litt protein i urin vart det beslutta at eg skulle settast igang. Føltes litt rart å gå opp på føden igjen, og denne gongen skulle få babyen min. Tidleg onsdag morgon kom vår vesle gut til verda. Hadde tenkt litt på korleis eg ville reagere i forhold til forrige opphald på denne avdelinga, men ting var så annleis no at eg ikkje tenkte så mykje på det før guten min var ute, og eg kunne kjenne på takknemmelegheita og gleda. Mens vi venta på å verte flytta til barsel kom jordmora vi hadde med Bittelillesøster for å helse på oss, ho hadde kjent att namnet vårt på papira, og huska oss. Det var så godt at ho også vart huska, at nokon nemnte henne oppi alt, og gledde seg stort saman med oss for at alt hadde gått så bra.

 

Etter eit par dagar på barsel er eg no heime att, og endeleg har vi tre barn i huset. Storesøstrene er begeistra (særleg største, koser og koser) og vi har det flott.

 

klem

Har tre her, og ei lita jente i hjartet

[Fia71]

Gratulere så mye med gutten!!! Har fulgt med på denne tråden siden den startet i fjor. Jeg må si at det er mange tapre damer der ute!!! Og det var godt å høre at det gikk rette veien for deg denne gangen! Lykke til med barseltiden.

[Tobarnsmamma!!!]

Gratulerer!!!!!! Så herlig, så flott!! Tenker det er stas der hjemme. Går alt bra? Hvordan kjennes det å ha fått en gutt?

 

Høres ut som du hadde en fin fødsel. Så godt at noen husker på Bittelillesøster også.

 

Håper du fortsatt kan kikke innom her en gang iblant, hvis du er innom sidene i det hele tatt, da. Dette forumet blir vel perifert for deg etter hvert, og godt er jo det, det er jo et sted man ikke bør oppholde seg så lenge, egentlig.

 

Ikke noen nytt fra meg. Er ikke gravid, men har hatt litt rot med kroppen etter at jeg prøvde Pergotime, så egentlig er det vel bare to sykluser som det har vært reell sjanse.

 

Håper det skjer til neste år. Jeg ønsker fremdeles veldig, og HÅPER; HÅPER at jeg også en dag kan dra hjem fra sykehuset med en levende baby og også ha en stolt storesøster i huset.

 

God jul til deg og hele familien din. Og, som sagt, jeg håper vi kan ha litt kontakt fremdeles, jeg synes nesten vi har blitt venner..

[Anonym bruker]

Tusen takk!

 

Vi koser oss her heime med baby no! Endeleg har vi fått den lille vi lengta etter med oss heile vegen heim. Det kjennes i grunn veldig godt at han er gut synes eg, da blir Bittelillesøster for alltid minstejenta mi.

 

Sant nok er nok ikkje barnimagen heilt forumet for meg framover sånn på generell basis, men eg kjem heilt sikkert innom her. Har ikkje brukt BIM så mykje anna enn på dette underforumet gjennom svangerskapet heller eg. Vil gjerne halde kontakta med deg vidare, etter alt vi har delt i over eit år no. Ser også på deg som ein "ukjent" venn. Ei som forstår, og som det er lett og lov å seie akkurat det eg tenker til, noko som ikkje er like enkelt å seie til "vanlege" vener alltid. Du har vore veldig verdifull for meg sidan vi treftes her inne for over eit år sidan.

Vi gir oss ikkje så lett, no har eg kome i mål, det skal du også!

 

Ønsker deg og dine ei riktig god jul, og sender inn eit juleønske at de er de som får feire jul med baby i huset om eit år.

 

Mange klemmar

 

Har tre her, og ei lita jente i hjartet

[nick_308868]

Hei! Jeg har ikke sluppet tråden deres jeg heller, selv om jeg har lest og ikke skrevet. Må bare gratulere så mye til trebarnsmamma! Og ønske fortsatt lykke til til "tobarnsmamma neste år". Vi satser og krysser fingre og sender nyttårsønsker og hva vi nå ellers kan finne på, for at det skal bli sant - tobarnsmamma neste år!! I tillegg vil jeg få ønske dere litt romantikk oppi all prøvingen - for jeg husker litt for godt hvordan den perioden ble etter hvert... En riktig god jul og et flott 2010 til alle på tråden, med baby eller håp om baby!

Klem fra mor til to - med mellomrom

[Anonym bruker]

Hei igjen tobarnsmamma neste år? (helst i år da) og andre som er innom

 

Berre innom for å ønske godt nyttår! Måtte 2010 verte eit superår for oss alle.

 

Vi koser oss sjølvsagt veldig med veslebror her heime no. Det er deilig å endeleg ha han her. Dagane flyg! Rart å tenke på at vi ikkje hadde hatt han om vi hadde hatt Bittelillesøster her hos oss... Eit par gongar har eg faktisk blitt litt overmanna av følelsar (og sikkert diverse hormon i bevegelse) og berre sitte og grine på den lille guten min, i takk og glede for han, i lengsel og tristheit over at vi manglar ei av våre på ein unekteleg måte likevel.

 

Julaftan var vi alle fem på minnelunden. Det var vakkert der, masse lys, blomar og helsingar i snøen. Vi fekk også tent vårt lys, og da mannen min tok bilete kom ein framand mann og lurte på om han skulle ta bilete av oss alle saman der. Så no har vi bilete av "alle seks", oss fem her heime og kvileplassen til vår lille. Faktisk det første familiebiletet etter at lillebror vart født.

 

Det vart visst litt meir enn berre godt nyttår som eg hadde tenkt, men, men.

 

Klem

Ha tre her og ei lita jente i hjartet

[Anonym bruker]

Jeg har også fulgt med på tråden fra tid til annen og har grått mye når jeg har lest om det dere har opplevd. Utrolig koselig å lese at du har fått en flott liten gutt. Krysser fingrene og håper på at Tobarnsmamma neste år også snart blir mamma på nytt. Mange store klemmer til dere

 

Anna

[Tobarnsmamma!!!]

Hei igjen, du min anonyme venn med tre små og ei i hjertet.

 

Lenge siden jeg har skrevet noe her. Aner ikke om du er innom her noen gang, men så at du hadde skrevet noe et annet sted.

 

Håper det er bra med både gutten din og storesøstrene! Han er vel tre måneder eller noe sånt nå. Går alt bra? Er søstrene glade? Er du i form?

 

Håper alt er vel. Jeg har dessverre ikke så mye nytt å melde. Føler at jeg går i motbakke, og det gjør at håpet om ny graviditet er opp og ned. Er ikke gravid nå, selv om jeg prøvde en sprøyte-hormonkur forrige måned og prognosene var ganske gode. Får vel prøve en gang til, men blir råstressa av det. Er på en måte så redd for å gjøre disse forsøkene uten at det går heller. Koster ganske mye penger også.

 

Men - gynekologen sier jo at det ser bra ut, så jeg har såvidt begynt å tenke på om kanskje mannen ikke er helt på topp. Får se.

 

Og ja, blir jeg gravid veit man jo ikke åssen det ender i min alder, som kjent. Skulle på mange måter ønske jeg kunne gi opp hele greia, men jeg ønsker meg jo fremdeles så inderlig en liten en til.

 

Huff, dette ble litt tungt. Men håper alt er bra med deg!

 

God klem fra

[Gri]

Hei igjen tobarnsmamma neste år

 

Er innom her av og til. Litt for å sjå etter deg, litt for å kunne dele mine erfaringar med andre som opplever litt av det vi har opplevd.

 

Så fint å høyre fra deg igjen, sjølv om eg må innrømme at du skal kome med gode nyheiter når eg ser du har skrive i tråden vår. Skulle så ønske at du også fekk oppleve det eg gjer no, babytid.

 

Nesten så det er ekkelt å seie det, for det er jo ikkje rettferdig, men vi har det veldig bra. Lillebror fyller tre månader neste veke. Han er ein fantastisk liten skapning, og smiler, klukk-ler, søv på nettene, og lyser opp kvardagane våre. Storesøstrene er begge kjempegode med han. Eg har slitt litt med blodtrykket mitt etter svangerskapet, men no er det omtrent under kontroll. Merker ingenting av det da, men bra er det jo ikkje. Føler meg heldigvis i god form.

 

Ønsker deg og dine alt der beste framover, hadde så unna deg ein liten skatt i magen. Dei tapa ein har hatt vert enklare å takle da.

 

Eg fortsetter å kome innom eg!

 

Sender deg mange, mange gode klemmar

 

Har tre her og ei lita jente i hjartet,

som har tenkt på deg, kvifor er eg eigentleg anonym, du kan da få nicket mitt!

[april09 & oktober10]

 

 

For et vakkert dikt <3

 

[Gri]

Hei igjen tobarnsmamma neste år?

 

Korleis går det hos deg? Tenker på deg innimellom og håper på hyggelge nyheiter.

 

Mai var litt tenkemånad her igjen, skulle hatt eit 1 åring både eg og du. Var ein tur på minnelunden med blomster fra hagen.

 

Elles går det veldig fint her. Lillebror var 1/2 år i går, så tida går jammen fort! Det er litt rart å tenke på at han ikkje hadde vore her om Bittelillesøster hadde vore her. Kan på ein måte takke henne for at han er her, skjønne lille prinsen vår. Føler meg utruleg heldig som har fått han og dei to storejentene våre. Bittelillesøster er min lille skatt i hjertet, som kan stikke litt innimellom, men eg går liksom ikkje rundt og er lei meg. Tenker på henne gjer eg likevel, ofte! Ikkje vonde tankar om at ho ikkje fekk leve som regel, meir "ho er min lille skatt". Ingen andre fekk jo bli kjent med henne, men ho har vore hos meg. Ho var til i magen min!

 

Dette vart mykje prat, men ville berre gi livstegn og seie at eg tenker på deg!

 

Klem

Har tre her, og ei lita jente i hjartet

[Tobarnsmamma!!!]

Hei på deg.

Så hyggelig å høre fra deg. Jeg, jeg er innom BIM ganske ofte, men skriver nesten aldri noe. Gidder liksom ikke gå så veldig inn i historiene her, og orker heller ikke brette ut mitt eget liv.

 

Men jeg har det bra. Er ikke gravid hvis jeg ikke har blitt det denne måneden. Etter den siste aborten i fjor sommer gjorde jeg på en måte et valg om å ikke la meg knekke av dette, men dermed merka jeg også at jeg måtte distansere meg fra det. Det blir rett og slett for jævlig hvis jeg hele tiden skulle gå og lure på hvorfor det ikke går, hva som går galt og alt som er fælt. Derfor har jeg for lengst slutta å tenke på og dvele ved de ulike termindatoene og jubileer for dem. Jeg glemte fullstendig termindatoen jeg skulle hatt i januar, og "ettårsdagen" i mai var jeg ikke i nærheten av.

 

Jenta vår skal begynne på skolen til høsten, og vi har vært på førskoledager og møtt medelever med foreldre - masse nye folk. Jeg merket at jeg faktisk klarer å se både gravide mager og småsøsken i alle størrelser uten å synes det er fælt. Og jeg kan si med ganske stor ro at nei, vi har ikke flere barn, vi har bare henne.

 

Men jeg har jo ikke gitt opp, selv om dette har vært en viktig prosess. Har gått på hormomkurer og fått oppfølging hos gynekolog noen måneder. Det virker, og denne måneden så det veldig bra ut (det var til og med to egg som var modnet, men det er en hemmelighet - har ikke en gang sagt det til mannen :-)) . Både gynekologen og akupunktøren har nesten vært overrasket over at jeg ikke har blitt gravid, så mannen har også vært til test. Alt bare bra med han, ble først nesten litt skuffa over det - da er jo "ansvaret" mitt igjen. Men det er selvfølgelig kjempefint at han er som en ungdom frisk.

 

Hadde ikke trodd at det skulle skje at jeg faktisk ikke blir gravid igjen. Men faktisk er det en lettelse og - prosessen fra en påbegynt graviditet og framover er jo så tøff. Jeg tenker på den lille gutten som skulle vært født i mai i fjor, men tenker ikke at "nå skulle han ha vært så og så gammel" - han kunne jo ikke blitt det. Og jeg tenker litt ekstra hver gang jeg hører en eller annen debatt om Downs syndrom og at de barna også skal ha livets rett. Høh! Som om man bestandig har et valg!

Tenker også en del på den jeg mista i fjor sommer og hvem det var og hvorfor det gikk galt, men orker ikke prøve på å finne noe svar.

 

Kanskje blir jeg gravid denne måneden. Men orker ikke tenke så mye på det og alt som da vil forestå. Har også slutta å legge jobbplaner etc. opp etter at jeg kanskje skal ha permisjon snart. Kanskje skal jeg ikke det. Kanskje blir det aldri.

 

Skjønner at du har det bra. Nyt alle ungene dine! Jeg nyter den ene jeg har. Skulle gjerne sett henne som storesøster (hehe, kanskje blir jeg trebarnsmamma neste år?) men livet er ikke verst heller. Gleder meg til ferie, bading, vin og avslapping uten noen fæle, underliggende tanker som sommeren i fjor ble så preget av.

 

Men jeg hører gjerne fra deg igjen!

[Gri]

Heisann!

 

Godt å høyre at det går så bra med deg. Blir spennande med skulejente. Mi eldste er no straks ferdig med 1.klasse, tida flyg!

 

Du har rett i at ein på ein måte ikkje kan tenke "no hadde han vore så og så gamal..." Det er jo ein grunn til at dei små ikkje er her i dag. Eg dveler ikkje veldig ved slike dagar eg heller, men eg føler at det er godt å få minnast litt av og til. For meg er det viktig at Bittelillesøster også har ein verdi, for den tida ho fekk i magen, om den så vart kort. Slike diskusjonar om DS og seinabort ol. følger eg også på ein annan måte med dei opplevingane eg har. Har lært mykje dei siste åra.

 

Tenk om du dukker opp med to i magen da! Det hadde vore saker! Krysser fingrane for minst ein. Det er flott å bli storesøster i 1.klasse, hadde vore så gøy om jenta di også fekk oppleve det!

 

Har tre her, og ei lita jente i hjartet

[Anonym bruker]

Var på ultralyd selv for rundt en uke siden, og det var ikke helt det vi hadde forventet oss. Ungen vår hadde alt for mye vann i hode, mildt sakt. Først ble vi sjekket, kontrolert og sjekket igjen på sykehuset før de bestemete seg å sende oss til Trondheim. Der ble jeg kontrolert igjen, og det ble tatt både fostervann og blodprøve. Er på en måte glad for at legen sa det rett ut, istede fpr å prøve å pakke det inn. Framtids utsiktene var mildt sagt svart.

 

Med så sterkt vannhode ville vi få to alternativer, født uten hjerne eller med minimal hjerne funksjon (nesten ingen hjerne i det hele tatt) Hjerte, nakke og rygg var helt fin, så legen visst ikke hvorfor det hadde skjedd.

 

Det hele ende med at vi valgte å avbryte svangerskapet.Vi har fått svar på den korte kromoson testen, og den var negativ. Så nå venter vi på den lange, og mulig et svar på obduksjonen.

[Anonym bruker]

Hei dere på denne tråden. Jeg har fulgt med og lurer virkelig på hvordan det går med dere? Dere virker som noen flotte damer, håper at det går bra med dere.

[Gri]

Neimen, tenk at tråden vår framleis vert huska på.

 

Tenker på deg innimellom tobarnsmamma neste år, og håper framleis på at du skal få bli nettopp tobarnsmamma.

 

For min del går det veldig fint. Minstemann vart eit år i desember, og har no begynt i barnehage, og eg er tilbake på jobb. Hektisk, men fint! Tenker på lillesøstra familien vår ikkje fekk behalde, men ikkje slik at eg går rundt og er lei meg, meir som ei undring over korleis livet da ville vore, med tre jenter, ingen lillebror, og slik det var, ville det jo vore med ei sjuk lillesøster, kor sjuk veit ein jo ikkje. Korleis ville livet ha vore da? Er innom minnelunden innimellom, og føler det godt å vere der, men det er ikkje slik at eg MÅ dit. Opplevingane mine i slutten av 2008 har gjort noko med meg, har gitt meg nye perspektiv og tankar. Sjølv om vår bittelille søster berre var 16 veker i min mage har ho satt store spor i meg, og eg trur ho har gitt meg noko verdifullt, og for meg er ho framleis ein liten skatt, som eg berre fekk låne ei kort stund.

 

Så framleis er eg stolt mamma til tre små her, og ei bittelita jente i hjartet.

 

Håper Tobarnsmamma neste år kjem innom også, du har satt spor i meg etter at vi delte opplevingar i tida etter vi mista skattane våre. Klem til deg.

[Tobarnsmamma!!!]

Hei.

Tenk at det er folk her. Jeg er inne og leser her dann og vann, men har ikke skrevet på veldig lenge. Men merkelig nok ble denne tråden aktuell for meg nå, for for to dager siden var jeg igjen på duotestultralyd. Og heldigvis gikk det mye bedre enn den gangen for to år siden da tråden vår ble startet. Gruet meg aldeles forferdelig til å gå, etter å ha opplevd én ultralyd der de oppdaget store feil og én der den lille var død klarte jeg ikke å være optimistisk denne gangen. Men det gikk bra, hjerte, nakkefold og nesebein var fint! Hadde ikke tatt blodprøve på forhånd, visste egentlig ikke hav slags prøver jeg ønsket, men nå ble det duotest i første omgang. Tar fostervannsprøve hvis det blir nødvendig. Orker ikke morkakeprøve, det var så traumatisk sist.

 

Jeg har prøvd å bli gravid igjen siden siste abort, men har ikke lykkes. Har prøvd hormoner og oppfølging av forskjellig slag, men ingen suksess. I høst kutta jeg ut alt, begynte å tenke på IVF men prøvde samtidig å avfinne meg med at jeg nok ikke får flere barn. Det var en tung prosess, men etter jul satsa jeg masse på å skaffe meg ny jobb og gjøre andre fine og viktige forandringer i livet - ting som har ligget på vent. Samtidig kjente jeg meg ganske trøtt og uggen og fikk bare en liten blødning da jeg skulle hatt mensen, men tok det som hormonkrøll etter alle hormonkurene. Og sukket og tenkte at nå streiker vel hele kroppen, når blir det vanskelig å få til IVF.

 

Men da jeg ikke fikk mens nummer to brente jeg av en test bare for å utelukke at jeg var gravid. Den var knall positiv, jeg var allerede over 8 uker på vei. Og hadde blant annet drukket en god del alkohol i jula.

 

Så 1. trimester gikk fort! Er 13 uker i dag. Er lettet etter ultralyden, men kjenner meg på ingen måte trygg ennå. Får først få blodprøvesvarene og kanskje fvp etterpå. Men nå hadde jeg omtrent gitt opp å bli gravid naturlig, og tenkte at hvis jeg blir det ender jeg vel "karrieren" min med et par tidlige spontanaborter. Men nei.

 

Jeg har jo hele historien fra de siste årene med meg, og det er hardt. Den dagen jeg var på ultralyd tilsvarte med et par dagers margin den dagen de så alt det gale den gangen for to år siden, og det gjorde meg selvsagt ekstra nervøs. Jeg tenker på at nå er den lille i magen min omtrent så stor som den lille gutten den gangen fikk bli, og om noen dager er den større! Og jeg tenker på den andre jeg mistet etterpå og hvem det hadde vært, den veit jeg lite om. Men en ting er sikkert: Jammen har jeg blitt ydmyk i forhold til disse tingene. Redd, ja, men mest ydmyk overfor at det faktisk går an å få friske barn. Blir ganske provosert over å lese enkelte innlegg her på BIM der folk får kongerekker av barn og maser om småtterier.

 

Jeg håper det beste. Våger ikke glede meg ennå, men er fornøyd med å ha kommet så langt uansett.

 

 

[Gri]

Hurra! No vart eg glad no! Dette er jo kjempegode nyheiter. Ja, vegen fram er enda lang, og det er skummelt, men du så langt du har kome også! Du har alt passert første trimester, og UL ser veldig positiv ut! Du har kome langt på veg da, mange farar er rydda av vegen.

Ein vert audmjuk når ein har dei opplevingane du har. Ein veit at det ikkje er berre berre å kome heile vegen fram til ein levande skrikande baby. Samtidig så veit ein for eit under det er når det går bra! Kor fantastisk det er at eit lite barn vert født.

Det er lett å vere optimist på andre sine vegne, eg er klar over det. Ikkje så lett å vere optimist sjølv. Men eg MÅ tru og håpe at du endeleg skal verte tobarnsmamma, ikkje neste år, men i år! Forstår at du ikkje tør glede deg heilt enda, men håper månadane framover gir grunn til masse gleding, og ein liten baby utpå hausten!

Du må halde oss oppdatert, og så håper eg så inderleg på ei fødselsmelding her inne, til rett tid! Først da er vi i mål!

 

Mange klemmar fra meg

[Tobarnsmamma!!!]

Takk for gode ord, gamle venn! Ja, jeg er enig i at mye er unnagjort når ultralyden er overstått. Jeg avlyste faktisk timen to ganger før samboeren min nærmest måtte dra meg inn døra på Ullevål - jeg kunne ikke begripe hvordan i all verden jeg skulle kunne oppleve noe positivt der. Det var en nervepirrende seanse som utrolig nok endte godt.

 

Er spent på blodprøvesvarene, håper de er bra. Men jeg tror i hvert fall ikke denne har trisomi 21, for det veit jeg hvordan ser ut! Den gangen kom jo ikke legen i gang med å undersøke ordentlig en gang, feilene var så åpenbare. Er fremdeles litt nervøs for de andre trisomiene, men det er jo ikke så stor fare for dem, da.

 

Men jeg har det stort sett bra. Er i god form bortsett fra at jeg er mye trøtt. Men det er jo ganske viselig innrettet det her, jeg orker jo rett og slett ikke kjøre meg sjøl så hardt og tar det dermed mye med ro. Jobber, men om kvelden ligger jeg mye på sofaen og sovner tidlig.

 

Jeg har såvidt begynt å se for meg at vi får en seinsommerbaby, men kommer ikke til å fortelle det til noen på lenge. Det er fremdeles bare jeg og samboeren som veit det, jenta mi skal ikke få vite det før det ikke kan skjules. Håper, håper bare at hun får oppleve å bli storesøster. Jeg tror alle i klassen hennes har søsken, mange har små, og hun føler litt på det. Jeg krysser fingrene og er fornøyd med at kroppen funker såpass!

[håperpåvinterbarn]

Gratulerer så mye!!!! Måtte lese litt av historien her, fra dere begge. Jeg håper inderlig at du får en sprell levende og frisk sensommerbaby!

 

Og gratulerer til deg over også (Gri) som allerede har fått en liten gutt. En god "avsluttning" på en i utgangspunktet utrolig trist tråd....krysser fingre for at det blir en god "avsluttning" for tobarnsmamma også.

[Kristin43]

Hei

 

Gratulerer så mye - har lest hele historiene deres. Synes det er fantastisk :-) at du nå har kommet så langt.

 

Skal innom selv på Ullevål den 15 februar og gruer meg litt, men kryser fingrene for at dette skal gå bra. Begynte i dag på min 16 uke og jeg vet at fosteret lever, har sett to ganger på ultralyd og har hørt hjerteslagene mange ganger.

 

Har to gutter fra før, de er henholdsvis 20 og 23 og vi har i mange år ønsket en til - men har aldrig fått det til. Ble plutselig gravid i 2009, mensen forsvant og både jeg og samboer trodde jeg var i tidlig overgangsalder (min mor kom i overgangen når hun var 40). Men jeg måtte også ta en test i julen 2009 og testen var postivt. Desverre mistet vi spiren januar 2010.

 

Måtte selv gå den veien og innfinne meg med at det ikke ble flere barn på oss. Så vi la det bak oss. Oktober 2010 skulle vi gjøre et siste forsøk og kjøpte inn fertilitesmonitor og vi ble gravid på første forsøk - forstå den som kan.

 

Men vi greier heller ikke helt og slippe gleden fullstendig - selv om jeg egentlig er helt rolig. Jeg skjønner liksom ikke at vi har vært så heldige og blitt gravide og at jeg har kommet til uke 16.

 

Krysser fingre og tær for oss alle:-) og gleder meg til og høre hvordan det går med dere videre. Har forresten termin 5 august 2011 så jeg tror vi ligger ganske likt i løypa også.

[Tobarnsmamma!!!]

Hei.

 

Så hyggelig med nye folk på tråden vår. Jeg har merket med deg i de andre foraene, Kristin42, ser at vi er ganske nøyaktig like gamle og har kommet omtrent like langt. Termin 19. august her. Hva slags fosterdiagnostikk skal du ta? Hva skal du den 15.? Så også at du prøvde å dra i gang et treff i Oslo. Kanskje er jeg interessert etter hvert, men først må jeg se hvordan dette går. Tør liksom ikke erklære med gravid ennå.

 

Av samme grunn har jeg foreløpig vært lite aktiv på BIM. Men kanskje jeg tør nå. Vet jo av erfaring at det er både hyggelig og ikke minst viktig å få støtte fra noen når man får vanskeligheter også, selv om jeg selvsagt håper alt går bra denne gangen. Men tar et skritt av gangen. Neste etappe er blodprøvesvarene.

[Kristin43]

Hei Tobarnsmamma neste år :-)

 

Kjempekoselig og høre fra deg. Førstkommende tirsdag skal vi inn og ta fostervannprøve.

 

Både jeg og samboer gruer oss litt, mest sannsynelig er jo barnet friskt, men det er en abortrisiko der og den frykter jeg like mye. Så det blir 2 eller 3 dager rett ut på sofaen uten og røre på så mye som en finger. Vi vet at fosteret lever, pga at vi hører hjerteslag. Men har hatt 2 perioder med noen komplikasjoner, sist i uke 11 - på ultralyd så de levende foster, men blodansamling i livmoren under fosteret - så jeg fikk 50% sjanse for at det skulle gå bra og omvendt. Ble sykemeldt og har lå på sofaen i 3 uker med sykemelding. Nå har jeg i 2 uker jobbet 50% og det ser ut til at det har stabilisert seg og akkurat nå ser alt bra ut, men vanskelig og slippe taket helt selv om jeg nå har behynt på uke 16. Men vi prøver:-)

 

I starten var jeg veldig mye inne på BIM, men i 1. trimester gruppa måtte jeg skygge banen litt, da det var så mye trist der. Ble kjempenervøs og det ble ikke bedre når jeg selv fikk problemer - var jo da redd for at det også skulle skje med meg. Ble derimot litt tryggerer når jeg kom til uke 13 og fikk høre hjerteslagene - men, tror jeg først slipper taket helt rundt uke 20 tenker jeg og håper jeg.

 

Veldig hyggelig om vi kan møtes en gang, gjerne på et senere tidspunkt når vi blir sikrere på at det går bra. Forstår deg veldig godt der, selv om min historie ikke kan sammenliknes med din. Det eneste jeg vet er at jeg sørget og ble lei meg for å miste noe som jeg aldrig hadde hatt.

 

Siden vi begge to har kommet så langt nå i svangerskapet for vi jo håpe at dette går bra nå. Statistikk sier jo at vi har veldig gode sjanser nå - lurer på om jeg ikke leste et sted at den var bortimot 100 %. Uansett det var i hvertfall ikke langt unna.

 

Jeg bor i Lillestrøm, like utenfor Oslo så det er ikke lange veien inn dit dersom du bor der.

 

Når er det du får blodprøvesvarene?