Gå til innhold

Det gikk riktig dårlig på ultralyd


Tobarnsmamma!!!

Anbefalte innlegg

Så godt å få utelukka trisomi 13 da Tidemann!

 

Vondt å tenke på at noko uansett ikkje stemmer, men uansett positivt å utelukke nokre diagnoser. Lykke til vidare! Måtte prøvene vise at det ikkje er kromosomfeil!

 

Har to, nr.3 i hjartet, lille håp i magen

Fortsetter under...

Hallo igjen.

Da har jeg også vært på genetisk veiledning. Det var jo ok, det. Merka at det var litt tøft¨å snakke i detalj om det som skjedde, men det var fint å få alle kromosom-skissene¨på bordet og se hvordan dette hang sammen. Vår lille hadde tre kromosomer på feil sted, altså, dermed trisomi 21.

 

Vi fikk også greie på at det var en gutt vi mistet. Hadde jo ikke tenkt å få vite det, egentlig, men kjønnskromosomene var jo også tydelige og viste at det var gutt. Da kom han plutselig nærmere med en gang, rart å skrive "han".

Tenker på at han skulle vært født snart, men samtidig skulle han jo ikke det, han var jo dødsdømt. Ser for meg en liten guttunge med Downs syndrom, men saken er jo at så alvolig som dette var ville han jo ikke kommet ut uansett.

 

Hadde også en fin prat om oppfølging i dette svangerskapet. Kan jo velge å ta morkakeprøve i uke 11, med innledende ultralyd i uke 10, eller duotest eller fostervannsprøve. Har lyst på morkakeprøven for å få et så entydig svar tidligst mulig, men er jo litt redd for abortfaren - den er jo litt større enn ved FVP, og selvsagt er det litt ubehagelig. Må tenke på det er par dager.

 

Det blir spennende tider framover. Men legen/genetisk veileder vi snakket med i dag understreket igjen at det som skjedde var helt tilfeldig, og det var heldigvis ikke funnet noen andre feil på de mer utdypende prøvene heller. Jeg fikk 1% risiko i tillegg til aldersrisikoen - da lander jeg vel på 2,5% risiko totalt...

 

Håper det beste, men er egentlig veldig avslappa nå. Akkurat dette med kromosomfil eller ikke feil er jo bestemt allerede, så det er i hvert fall ikke noe jeg kan gjøre for å påvirke det.

Ein liten gut ja... rart, men det kjem litt nærare til meir ein veit... Eg ser også for meg korleis Bittelillesøster ville vore, samtidig som ho aldri hadde nokon sjanse til å vokse opp...

 

Godt samtalen gjekk fint. Du fekk "snillare" gjentagelserisiko enn meg, skal tru kvifor? Hos meg var det jo også heilt tilfeldig at det skjedde, dei har ikkje funne andre feil, og risikoen skulle vere på kromosomfeil generelt etter at kromosomfeil har oppstått ein gong. Ja, ja, Under 5 % kan jo for så vidt vere 1 %... Uansett, akkurat den delen er jo bestemt for lillen i magen for mange veker sidan... Ingenting vi kan gjere.

 

Forstår tankane dine som heller mot å ta morkakeprøve. Likevel synes eg påkjenninga i ventetida sist var så grusom at eg ikkje vil ha den så sant alt ser greit ut med UL og dup-test. Nokon garanti er det sjølvsagt ikkje da, men er sjansane bittesmå skal eg klare å legge dei bak meg. Tanken på abortrisikoen som kanskje er større enn sjansen for at noko er gale skremmer meg, men sjølvsagt hadde det vore godt å VITE... Lykke til med avgjersla, berre du og mannen kan ta den som er rett for dykk. I slike tilfeller er det ikkje ein rett fasit.

 

Men, eg håper og trur at vi får kvar vår friske lille baby eg da, MÅ tru på det!

 

Klem

Har to, nr 3 i hjartet, lille håp i magen

Korleis går det med deg Tidemann i ventetida? Håper du får dagane til å gå. Veit det er vanskelege dagar no.

 

Og du tobarnsmamma neste år? Håper du klarer å nyte lille spiren i magen og ikkje berr bekymre deg.

 

Eg teller no dagane til neste onsdag. Gruer meg veldig til den ULen. Håper berre så veldig at alt er bra! Det er jo stor sjanse for det, men eg veit jo at statistikken ikkje alltid er på mi side... Håpe, håpe...

 

Klem

Ha to, nr.3 i hjartet, lille håp i magen

kjære deg... håper du klarer å finne på noe denne uka,så du slipper å plages med alle tankene rundt ultralyden. det er jo som du sier liten sjangs for at det er noe galt...

jeg fikk ny sjokkmelding idag fra trondheim...de hadde funnet noe på kromosom 21 likevel,tiltross for at hurtigsvaret var helt i orden!!!Ja,jeg ble nokså forvirra kan du si. han sa dette var ytterst sjeldent at det forandret seg når de dyrket de...de kunne ike si om det var en feil som kom til å få konsekvenser eller ikke. jeg og min mann skal ta blodprøver neste uke som skal sendes inn for å sammenligne(ett eller annet mente de at dette kunne ha noe for seg )og ny ultralyd neste tirsdag. han skulle holde kurs her i kr.sand for å lære de opp og lurte på om jeg var interessert i å komme og bli med og at han kunne bruke oss under denne opplæringen. syntes det var veldig flott! godt at de kan bruke det til opplæring,men også veldig trist at vi nå har fått bekreftet at det er noe "rart"(som de sa)på det kromosomet. kjenner at engstelsen kommer snikende. ikke fordi jeg ikke tror jeg skal takle det,men fordi det begynner å gå opp for meg at vi faktisk ikke skal få en gutt som kanskje ikke får det like godt som de to vi har...veldig vondt. det er blitt felt en god del tårer nå ikveld som kommer ukontrollert fra tid til annen. det er engstelsen. også det at det ENDELIGE svaret på hele prøven ikke kommer før om en ,enogenhalv ukes tid til...blir litt tussete...

men nå reiser vi på en liten ferie og kanskje vildet gi ny giv:)

Annonse

Oj Tidemann, det må jammen ha vore eit sjokk...

Dette "noko" på kromosomet er kanskje ikkje trisomi da, men noko anna? Kven veit. Kanskje kan det ha vore noko som ikkje er ialle celler? Det fekk vi høyre om, at feilen var funne i alle celler hos oss, og at det er meir alvorleg enn viss dei berre finn det i nokre av cellene. Uansett kva det er er det vondt å høyre at noko ikkje stemmer.

 

Synes du er tøff som stiller til opplæringa. Kjempeviktig at nokon tek det valget og stiller seg til disposisjon for at fleire skal lære.

 

Tenker på deg, det er tøffe dagar. Håper inderleg at guten dykkar kan få eit godt liv sjølv om ikkje alt er heilt som ein hadde tenkt.

 

Klem

Har to, nr.3 i hjartet, lille håp i magen

Hei på dere.

Tenker på deg, Tidemann, knalltøffe dager for deg nå. Det er utrolig hva man kan klare når man må. Det er beundringverdig at du stiller til opplæringa også, veldig flott. Håper snart du får et endelig svar og dermed sikkert litt mer informasjon om prognoser etc.

 

Jeg hadde det på mange måter enklere enn dere to fordi jeg slapp denne lange og seigpinende ventetida. Jeg fikk klart svar mye fortere, og siden legen var så klar med en gang etter ultralyden, var det fort tydelig at svangerskapet bare kunne få én utgang. Seinest for et par dager siden hørte jeg en festtaler referere til 4. november i fjor - da Obama vant valget i USA: "4. november", tenkte jeg da han sa det - "hva veit du om det? Det var jo min helvetesdag da jeg var på ultralyd, vi så overhodet ikke på valgsendingene og visste ikke før dagen etter at mannen hadde vunnet.

 

Jeg har hatt noen skikkelig dårlige dager og har vært helt overbevist om at jeg holder på å miste. Har merka lite i kroppen, min og synes jeg har fått dårlige signaler.Men i dag nyter jeg å kjenne meg litt mer uggen, og tror jeg er litt gravid..Synes jeg har vistt dette så lenge i og med at jeg har rukket å tenke så mye, men er jeg fremdeles bare 5+4.

 

Vi skrives. Mange varme tanker til deg, Tidemann, Og lykke til med nedtrappinga til ultralyden, Anonym. Gleder meg til å høre resultatene.

Takk for alle gode tanker!!! vi kom hjem idag fra ferien vår. var godt å gjøre noe helt vanlig sammen med ungene igjen. men tanken streifet meg flere ganger der vi gikk og koste oss både i badeland og bowling,lekeplasser og restauranter...når får vi denne muligheten igjen?vil gutten vår få oppleve dette osv osv...

det gikk plutselig opp for meg hvor usikker framtiden er,jeg vil enda beholde uansett hva,men kjenner at det er først NÅ jeg skjønner hva vi kanskje går til,samtidig som jeg ikke aner en dritt av ingenting. rar følelse dette... sukk.

Tobarnsmamma neste år:håper du får hundre prosent oppfølging i dette svangerskapet slik at du kan føle deg trygg og god!!!- barna i magen og de rundt oss fortjener å se at vi kan nyte livet under graviditeten,ikke bare bekymre oss!!!

Hei.

Får snart håpe du får et endelig svar, Tidemann. Tenker på deg. Hold oss orientert!

Og du, Anonym, er det i morgen du skal på ultralyd? Lykke, lykke til! Kom med rapport snarest!

Jeg har det bra. Begynner å kjenne meg litt gravid, trøtt og kvalm, og det er jo fint. Er ellers temmelig rolig, overraskende, egentlig. Har fått innkalling til vurdering av morkakeprøve 15. juni, Går nok mot at jeg tar det, men skal tenke litt til. Får se om jeg tar en tidlig ultralyd privat før det. Gjorde det forrige gang, dvs. da fikk jeg det i uke 8, men det blei nå igrunnen en falsk trygghet. "Når man har sett hjertet slå, er det SÅ stor sjanse for at det går bra." Får se.

 

Lykke til, begge to. Kom med rapporter, som sagt.

Da var dagen komen, tid for nakkfoldmåling og utrekning av sjanse for kromsomfeil. Treng vel ikkje sei at eg grudde meg og var veldig spent. Dei var temmeleg forsinka, så eg rakk nesten å bli så lei at eg var meir lei enn nervøs da...

Men over til resultatet:

Fekk veldig gode resultat; sjansane er ca 1:15000. Det er jo veldig liten sjanse! No tør eg puste ut her og verkeleg tru på at det kjem ein liten baby i hus etter kvart. UL tilsa forresten at eg var 12+6 i dag. Stemmer bra med både menstermin og min første UL.

 

Er veldig letta no, og glad for for at vi valgte denne løysinga. Sjølvsagt, ingen har nokon garanti for noko her i livet, men no tør eg tru!

 

Har to, nr.3 i hjartet, lille håp i magen.

Gratulerer!!!! Så fantastisk!!

Har vært så spent på rapport fra deg. Trodde nok at det skulle gå bra, men SÅ gode tall, da! Noe annet enn forrige gang..

 

Tenk, nå er det heller ikke mange ukene til du er over kneika der du mistet den lille sist. Og med disse tallene er det jo absolutt ingenting som tilsier at noe skal kunne gå galt nå. Uflaksen har du hatt.

 

Lykke til videre! Kan tenke meg dere er glade i dag.

Annonse

Hei damer

 

Herfra kan eg melde at eg slapper litt bedre av og dagen. Dei gode svara forrige veke har tilogmed fått blodtrykket litt ned. I går fekk eg høyer hjartelyd hos jordmor. Deilig å begynne å glede seg. Vi har også sluppe nyheita til slekt og vener.

 

Du da Tobarnsmamma, går det fint med deg? Det er vel ikkje så lenge til du skulle inn på samtale no.

 

Og Tidemann. Tenker mykje på deg og guten din. Håper på det beste for dykk.

 

Klem

Har to, nr. 3 i hjartet, lille håp i magen

Hei igjen...

Idagkom dagen da alt på nytt skulle omstilles. gutten vår har trisomi 19... det er visstnok meget sjeldent tilfelle og de som de fant hadde dette hadde en meget alvorlig mental tilstand,de mente derfor at lillegutt sine utsikter så veldig dyster ut! han vil kunne leve med det...men... vi har allerede laget plass til han i livet vårt,akkurat med de feilene han måtte ha og jeg gleder og gruer meg til å treffe han. er helt kjørt etter en lang dag,stod opp halv fire og var hjemme syv ikveld...skal informere videre imorgen når jeg har fått noe søvn.

klem

Kjære Tidemann.

 

Føler med deg. Dette må være en forferdelig tung beskjed, og jeg beundrer deg virkelig for at du klarer å se framover. Det blir nok en utfordrende tid for dere, både nå og etter at han er født, men flott at dere klarer å tenke tanken ut og rydde plass til ham, som du sier.

Hvor gamle er de andre barna dine?

 

Du og dere får bare ta imot alle hjelp dere kan få. Hvor langt er du på vei nå?

 

Tenker masse på deg, og sender mange klemmer.

 

Så godt at du slapper av, Anonym! Så herlig! Nå har vel storesøstrene fått vite nyheten også, ble de glade??

 

Jeg rusler og går, er 7+5 i dag. Er i god form, bedre enn i høst. Kjenner meg egentlig litt for lite gravid, synes jeg, men merker jo litt. Det er selvsagt godt å ikke være så uvel. Skal på Ullevål 15. juni, men tar kanskje en privat UL til uka. Håper inderlig at jeg også kan fortelle jenta mi at hun skal bli storesøster om noen uker. Men heldigvis er hun ikke så opptatt av sånt nå, det er lenge siden hun har snakket om babyer, det kjennes ikke så presserende da.

 

 

 

 

Kjære deg Tidemann

 

For ein tøff beskjed å få. Må berre beundre deg for viljen til å kjempe vidare. At tida framover vert tøff er det jo ingen tvil om. Sender alle mine varmaste tankar.

 

Og kjære Tobarnsmamma, ønsker deg alt godt vidare i svangerskapet. Jentene mine har fått vite om lillebabyen i magen. Eldste vart kjempeglad, yngste ser ikkje ut til å bry seg nevneverdig enda :) Det kjem vel etter kvart tenker eg.

 

Var forresten og tok ein liten titt på lillen i magen i dag. Alt framleis vel!

 

Har litt dårleg tid no, men det vart iallefall nokre ord.

Tenker på dykk

 

Ha to, nr 3 i hjartet, lille håp i magen

  • 2 uker senere...

Et lite hurra herfra!!

Var på ultralyd Ullevål i dag. Nervøs, ja, men også veldig fornøyd fordi jeg faktisk er ganske avslappa til dette. Har hatt noen fine fridager nå og har tenkt minst mulig på graviditeten. Har heller ikke vært til privat tidlig UL.

 

Men så direkte til fostermedisineren i dag, altså, for å bekrefte svangerskapets lengde og vurdere muligheten for morkakeprøve. Alt så bra ut! En liten (heldigvis bare én) krabat var på plass, hjertet slo fint og den hadde såvidt begynt å bevege seg. Kunne se hva som skulle bli armer og bein - det er utrolig artig å se. Så alt så helt normalt ut så langt, han eller hun var akkurat passe stor. Det er selvsagt ikke så mye de kan se, men det ble i hvert fall vurdert av en meget kompetent person.

 

Skal ta morkakeprøve på fredag. Da er jeg 10 uker. Jeg ønsker selvsagt helst å slippe, men vet at det er rett. Jeg vil ikke slå meg til ro med passe gode tall på duotest. Legen sa også at jeg nok heller uansett ikke vil få så veldig lav risiko, fordi jeg har opplevd det jeg har og på grunn av alderen.

 

Så da er det bare å glede seg til å få det overstått. Får svar på trisomitesten i løpet av en uke og resten etter 2-4 uker, som vi vet. Er spent, men så langt er i hvert fall alt bra. Godt å være i hendene på de beste folkene, også.

 

Hvordan går det med deg, Tidemann? Står du på beina? Og du, Anonym, hvor langt er du på vei nå? Har du kommet over tidspunktet du mista Bittelillesøster?

Hei tobarnsmamma!

 

Så godt å høyre at alt såg bra ut på UL! Det er iallefall eit godt tegn, sjølv om det er begensa kva dei ser så tidleg. Forstår valget ditt om morkakeprøve. Så flott at du får tatt den så tidleg da! Dette skal gå bra! Dermed basta! Lykke til på fredag!

 

Her går det greit. Føler eg har blitt mykje meir avslappa i det siste, sjølv om eg kan få vanskelege tankar innimellom, kva veit vel eg om kva som foregåri magen liksom? Men, ingenting tyder jo på at noko er gale.

 

I dag er den dagen i svangerskapet (15+4) da vi kom på UL med Bittelillesøster og såg at ho var død. Rart.... I morgon er dagen ho vart født... Det blir på dein måte den siste Bittelillesøstermerkedagen (oj, langt ord) i dette svangerskapet. Da er ho igjen minst, mens lille håp i magen vert større. Rart i grunn...

Har iallefall kome så langt at eg har tru på at dette svangerskapet skal ende med baby. Har begynt å fortelle til fleire og fleire at eg er gravid også, har grua for det denne gongen.

 

Tidemann... korleis går det med deg? Tenker på deg, og håper det går best mogleg!

 

Klem fra meg

 

Har to, nr 3 i hjartet, lille håp i magen

Hallois!!!

Utrolig godt å høre at det er noe positivt der ute hos dere,det er dere vel unnt!!! :)

Her går det greit,må bare si at ingen dager er like. men det er ingenting vi kan gjøre med situasjonen. vi må bare vente på han og glede oss på vår måte. kan nesten ikke vente på å kjenne pusten hans..samtidig som framtiden er så skjør og usikker!Håper resultatet blir bedre enn hva de sier venter oss,og om ikke så må vi bare klare det også. nå er det sommer og sol,det må bare nytes...høsten kommer tidsnok.

klem

Hei begge to.

 

Skjønner det går opp og ned for deg, Tidemann, jeg beundrer deg virkelig for motet. Når er termin? Har de sagt noe mer om hva slags liv han vil kunne få, eller vet de ikke?

 

Skjønner godt at du synes det er rart å passere siste Bittelillesøsterdagen, Anonym, nå der det vel akkurat gjort? Da er hun for alltid minst. Jeg kommer også til å synes det vil bli skikkelig rart hvis jeg runder 13+4. 4 uker til. Jeg er vel 9+5 i dag, de satte meg et par dager fram på ultralyden.

Du begynner vel å få mage? Jeg merker det godt, men får nå på meg klærne ennå. Er veldig spent på de nærmeste ukene, kommer til å være livredd telefonen. Får bare prøve å tenke positivt, men det er ikke alltid lett. Men det er i hvert fall bedre å være tidlig gravid på denne årstida enn på høsten.

Når har du termin? Er du i jobb nå, er formen fin?

Hei igjen damer!

 

Tidemann: Må seie eg beundrer pågangsmotet ditt. Ønsker deg lykke til vidare, og dei beste ønsker for lillen i magen!

 

Tobarnsmamma: Ja, det var rart å passerer Bittelillesøster sin dag. No er ho minst igjen. Må seie det var litt godt å kome over den dagen også, no er liksom svangerskapet "normalt" igjen, ikkje berre samanlikning med i haust. Kjenner meg likevel ikkje så sikker som eg gjorde i svangerskapa med dei to store jentene mine. Gleder meg til å kjenne liv, det er jo litt meir bekrefting på at nokon er der inne. Trur kanskje eg har kjent litt, men er ikkje sikker.

Merker magen meir no ja. Eg veit ikkje om den viser så godt (ikkje akkurat sylslank fra før), men eg kjenner den godt, og havner oftare og oftare i gravidbuksene mine, kjem meg så vidt inn i eit par andre også, men behageleg er det ikkje. Det skal vel vere slik da, er 16+1 i dag. Termin ca 4. desember.

Er sjukmeldt pga kvalme, blodtrykk og trøttheit. Berre alt går bra er det verd alt saman, men kunne godt tenke meg å bli i litt bedre form no.

 

Lykke, lykke til på morkakeprøva! Det vert nok nokre tøffe dagar/veker å vente på svaret, men husk at denne gongen er jo sjansane veldig mykje bedre for gode svar! Krysser fingrar og bein, og gleder meg til du kan kome med flotte resultat til oss!

 

Klem

Har to, nr.3 i hjartet, lille håp i magen

Hei, jenter!

Fant denne tråden gjennom nyhetsbrevet, og nå er jeg jo pent nødt til å bli fast leser her. Må jo følge med hvordan det går med dere. Kjenner meg også igjen i mye av det dere har skrevet. Har to barn. Det ble 5 1/2 år mellom dem, takket være 3 spontanaborter. Den siste var en missed abortion i uke 16. Noen dager etter at jeg kom hjem fra sykehuset, kom melka. Huff! Noen år siden nå, men grøsser ennå ved tanken. Ingen oppfølging heller, og ingen minnelund. Hjalp jo godt da minstemann kom - han er snart 7 1/2. Trodde aldri jeg skulle bli verpeferdig, men faktisk, kunne ikke tenke meg å begynne på nytt nå. Men å følge andres graviditeter, derimot, blir jeg visst aldri lei av. Ble så glad da jeg kom så langt i tråden at dere begge er gravide igjen, og det så langt ser bra ut. Lykke til, krysser alt mulig!

Tidemann: Imponerende holdning du har! Jeg er selv funksjonshemmet mamma, og selv om barna mine er friske, har jeg tenkt en del igjennom problemstillingene dere står i. Et godt råd er å innstille seg allerede nå, på å dele velsignelsen og jobben med minstegutten med noen. Det kan høres ut som det vil bli behov for noe ekstra oppfølging, selv om omfang og art ikke er avklart ennå. Men bedre føre var, tror jeg. Både av hensyn til dere som par, de andre barna, og dere fem som familie, tror jeg det er smart å stille seg åpen for hjelp utenfra. Og min erfaring som "bruker" av "systemet", er at det er godt å få inn hjelpere som gjør det som en betalt jobb. da slipper man å føle på takknemlighet og annet gruff som lett kan kludre til forholdet til folk man kjenner. Dette er kanskje altfor tidlig ift. hvor du er i prosessen, men du kan jo ta vare på det til siden, om du vil. Uansett, lykke til! Jeg håper det blir en solskinnsflekk, den plassen dere har ryddet for minsten!

 

Hilsen mor til to - med mellomrom

Hei igjen.

 

Takk for hyggelig innlegg til siste Anonym. Hyggelig at noen utenfra følger med oss her inne i denne tråden.

 

Anonym med lite håp i magen: Skal du ha noen ekstra oppfølging av noe slag nå, flere ultralyder eller noe, eller er du definert som normal? Det høres i hvert fall ut som alt er i orden med deg og den lille, det er vel ikke så lenge til ordinær ultralyd heller. Håper formen kommer seg snart!

 

Min er stigende nå. Har ikke vært så dårlig på noe tidspunkt, men nå er kvalmen nesten helt borte. Er bare litt trøtt, men ellers er det meste bare vel. Husker at det var sånn i høst også, og jeg begynte å glede meg til en lett fase i svangerskapet. Så ble det DEN baksmellen..Håper, håper at det ikke går sånn nå. Jeg veit jo at det er gode sjanser, men det hjelper liksom ikke så mye å si det etter som sjansene egentlig var bedre forrige gang. Nå har jeg jo gjentakelsesrisikoen i tillegg, selv om den ikke er så stor.

 

Må bare håpe.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...