Det gikk riktig dårlig på ultralyd

[Tobarnsmamma!!!]

Hei igjen.

 

Godt at det går framover for deg også. Det er rart åssen man kommer seg videre etter fæle opplevelser - det er så forferdelig når det står på, men etter en stund klarer man seg jo ok likevel. Men jeg er sikker på at det er viktig å ta seg den tida man trenger. Jeg har det stort sett bra, men er jo spent på åssen dette året blir. Har fått mens nr. to, og er altså ikke gravid ennå. Hadde ikke trodd det heller, men håpet jo selvfølgelig litt. Kroppen er nok ikke helt på plass ennå, fikk en veldig kort syklus denne gangen og det virker som det går litt over stokk og stein.

 

Håper det skjer i løpet av noen måneder, men skal prøve å fokusere på andre ting - ellers blir det så mye som står og faller med dette. Merker at det nå også går lettere å høre om andre som skal ha barn, se mager etc - jeg legger ikke like mye merke til det som jeg gjorde.

 

Hold meg oppdatert om åssen det går med deg! TENK hvis vi begge kunne bli gravide med hver vår friske, lille spire snart.

 

 

[Anonym bruker]

Hei jenter,

 

Har lest innleggene deres og føler med dere. Kjenner meg så igjen i tanker og følelser. Jeg fødte sommeren 2006, da var gutten 21 uker.

Dette var noe av det vanskeligste følelsesmessig jeg noengang har opplevd. Tiden har ikke leget alle sår, men det går mer og mer tid mellom hver gang jeg tenker på det som skjedde. Han blir aldri glemt, han ligger der i hjertet mitt,-alltid.

Etter dette har jeg født en frisk sønn og er nå på vei med en ny frisk gutt.

Var helt klar på at jeg ønsket å prøve igjen, og et par-tre måneder etterpå, var jeg gravid igjen. Det lettet litt på de vonde tankene og følelsene jeg satt konstant med.

Har fått innvilget morkakeprøve i begge svangerskapene, men selv om jeg fikk vite at de med den sikkerheten man kan gi, at de var friske, var de første 21 ukene tøffe.

 

Lykke til begge to, ønsker dere alt godt for 2009.

 

Varme tanker

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei igjen Tobarnsmamma neste år? (eller helst i år da)

 

og hei til Anonym. Godt å høyre om andre som har opplevd lignande ting som får friske barn etterpå, det gir jo håp

 

Her går dagane sin gang. Går i grunn bedre og bedre, sjølv om eg tenker på vår Bittelillesøster kvar dag. Vi er i gang med prøving ja, og dei neste dagane kan bli spennande, venter andre mens i løpet av ein dag eller to, men veit jo ikkje om ting er tilbake i vanleg syklus, så venter nok minst ei veke med å teste om mensen ikkje kjem, men mest trur eg nok den dukker opp, har ikkje store trua akkurat no, utan nokon spesiell grunn. Vi får i så fall berre stå på vidare.

 

Venter elles på time til ettersamtale på sjukehuset. Skulle vere etter 6 veker, med det var julaftan, så eg tenker det vart litt forsinka av jula, no synes eg vel likevel at dei etter 4 veker ekstra burde tatt inn forsinkelsen av ei veke juleferie, så eg venter ikkje så lenge før eg ringer og spør. Samtidig gruer eg meg litt... korleis vil eg reagere på å kome på sjukehuset igjen, staden eg forlot oppløst i tårer for 10 veker sidan, det eg måtte ta farvel med henne vi ønska oss så veldig... Trur likevel det er greit å få hatt samtalen, få forsikra oss om vidare oppfølging ol., for fleire svar på kvifor ting skjedde trur eg ikkje vi får.

 

Forsetter å ønske at 2009 vert året derdraumar går i oppfylling!

 

Klem

Har to, nummer tre bur i hjartet mitt...

[Tobarnsmamma!!!]

Hei igjen.

 

Og jeg sier også takk til deg, Anonym, veldig fint at du foreller oss hva du har opplevd.

 

Det går ganske bra her og. Har vært i ganske godt slag etter jul, og det er deilig at det går an å fungere greit i hverdagen og kunne konsentrere på jobb etc. uten å alltid ha tankene et helt annet sted bestandig.

 

Jeg skal ikke til noen ettersamtale på sykehuset fordi alt på en måte var så veldig avklart etter aborten. Men jeg ble henvist til samtale med avdeling for medisinsk genetikk, og de skulle innkalle når det er to måneder siden inngrepet, så det blir vel snart. De har vel neppe så mye nytt å komme med, men en prat kan jo være fint.

 

Jeg venter på ny eggløsning om dagen, og vi prøver . Er litt frustrert fordi jeg ikke klarer å lokalisere den, men den kommer vel. Håper så veldig å bli gravid snart, og alderen stresser meg - jeg har ikke så mye tid å gå på, føler jeg. Men jeg veit jo også at jeg ikke må prøve å tenke så mye på akkurat det, det er jo ikke noe å gjøre med uansett.

 

Jeg tenker også ofte på den lille vi mistet, men fokuset vender seg stadig mer mot å prøve igjen. Men plutselig kommer det på: En dag var jeg i svømmehallen med jenta mi, og i garderoben møtte vi en gravid mor med en datter på min alder. Jeg ble helt satt ut og veldig lei meg - omtrent sånn mage skulle jo jeg også hatt nå! Og det hjelper jo ikke når jenta mi sie etterpå at: Mamma, jeg vil at du skal ha en baby!

 

Hva sier man til sånt?

 

Vel, jeg håper det blir.

[Anonym bruker]

Hei igjen!

 

Merker også at fokuset er litt flytta mot å prøve på nytt no etter at første mens var overstått. Kvardagen går i grunn ganske greit,men med eit stikk i hjartet når eg ser gravide så klart.

Hadde eit lite håp om ny spire fram til i dag. Mensen var 5 dagar forsinka. Eg trudde i grunn mest at kroppen berre ikkje var heilt inne i vanleg syklus enda, men hadde da eit håp, men i dag kom mensen, så da er det berre å stå på vidare...

 

Kjenner så godt til det med jenta di som vil ha baby. Nesten dagleg kjem eldstejenta her og vil ha eit lillesøsken til "Bare se søt søt lillesøster/lillebror den og den har..." og ho koser seg sååååå når vi treff babyar vi kjenner... Det er sårt, men eg fortsetter å håpe at ho ein dag (om ikkje alt for lenge) får ønsket sitt oppfylt...

 

Klem

Har to, nr. 3 i hjartet

[Tobarnsmamma!!!]

Hei igjen.

 

Det blir nå spennende tider framover, tross alt. Jeg merker også at kroppen ikke er helt på plass ennå - går stadig til akupunktur og hun sier at det gjerne kan ta noen måneder når svangerskapet var kommet såpass langt. Men nå er denne månedens prøving overstått, så får jeg se om det blir resultater av det. Tviler, men har nå et håp.

 

Blir kjempestressa hver gang jeg tenker på åssen det vil bli hvis jeg blir gravid igjen. Har avtale om å kontakte sykehuset tidlig, så kan jeg få all verdens kontroller - morkakeprøve rundt uke 10, tror jeg. Vel og bra, men kommer til å være kjemperedd.

 

Men den tid, den sorg. Må først bli gravid.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei, det var trist å lese historiene deres. Det er en utrolig vond situasjon å komme opp i. Dere er allikevel heldige som har barn fra før som kan gi trøst en tung stund

Jeg ble gravid på første ivf for 3 år siden og det ble påvist downs syndrom. Tok abort i 14 uke. Har siden prøvd fler ivf og frys, senest disse dager men blir ikke gravid igjen. Nå er jeg snart 43 år og har innsett at toget snart har gått. Det er forferdelig vondt å tenke seg en fremtid uten barn, når man har prøvd periodevis å bli gravid i over 15 år. sukk..

 

Vi får krysse fingrene for at det allikevel ordner seg for oss alle. Lykke til.

[Anonym bruker]

Hei igjen!

 

Det er spennande, nerverpirrande og litt angstfullt å prøve igjen ja...

Er førebudd på at det kan ta litt tid, men håper veldig å vere gravid og helst ha kome over 12 veker før termin til Bittelillesøster i begynnelsen av mai, skal det gå må eg bli gravid no i den prøveperioda som begynner no... så eg må førebu meg på at eg sannsynlegvis ikkje kjem til å ha kome så langt. Er også veldig redd for at ting skal gå gale igjen. Trur ikkje det same vil skje, men alt anna som kan skje da...

 

Til deg anonym...

Tungt å lese at du mista din lille, at du ikkje har lykkast igjen, og at alderen jobber mot deg. Eg er veldig einig i at eg er heldig som har dei to flotte jentene eg har fra før. Dei gir meg så uendeleg mykje glede i kvardagen, eg får vere mamma kvar dag! Likevel er det vondt å ikkje snart skulle ha tre, men det hadde vore veldig mykje tyngre om eg ikkje hadde små glade barneansikt som smiler til meg kvar dag. Skulle ønske du anonym også kunne få denne gleda i kvardagen din...

 

Elles er det lite nytt her. Går greit på jobb, og eg har meir enn nok å bruke dagane på. I helga har vi feira 3 årsdag til den store gullmedalje. Mykje glede, men eg kjenner at eg snart har lyst ein tur på minnelunden igjen...

 

Klem

Har to, nr .3 i hjartet

 

 

[Tobarnsmamma!!!]

Hei igjen.

 

Jeg er hjertens enig i at vi skal være glade for at vi har barn, ja! Jeg tenker også masse på det, veit ikke hva jeg skulle gjort ellers, tror jeg.

Og ja, det er viktig å minne seg på det innimellom.

 

Ikke de store nyhetene herfra foreløpig - venter mensen om noen dager og er selvsagt spent. Men klarte ikke å lokalisere EL helt tydelig, så vet ikke helt hvor godt vi traff. Jeg håper også veldig at jeg i hvert fall er gravid igjen når termindatoen kommer rundt 17. mai. Huff, jeg så den måneden så for meg - jenta mi er også maibarn, og jeg så for meg hvordan vi skulle få til bursdagsselskap med meg som høygravid, kanskje ville den nye bli født på selveste 17. mai. Håper i hvert fall at jeg har en ny i magen til da, selv om jeg kanskje ikke har kommet så langt.

 

Det går stort sett greit nå, men jeg synes fremdeles det er blodig urettferdig innimellom at dette skjedde. Var akkurat inne på "Gravid i moden alder" og ser at de jeg pleide å snakke med er i god form og alt er vel..Jeg bør egentlig ligge unna de sidene, men smugkikker noen ganger.

 

Vi får holde motet oppe! Det må da gå bra neste gang, selv om jeg har fått en skikkelig støkk.

 

 

 

[Gjest]

beklager, vet ikke helt hva jeg skal si. veldig lei meg på deres vegne:(

vanskelig for å sette meg inn i deres situasjon, selv hadde jeg positiv opplevelse med ultralyd, og særlig når det er mitt første svangerskap.

jeg sier bare , ikke gi opp, stå på, prøv igjen hvis det verste skal komme ut av dette.

 

[mortilgutt]

Hei!

Her sit eg og har lese desse triste historiane dykkar. Tårene mine triller, og tanken på at det er urettferdig korleis ting er. Eg har ikkje ord! Vil berre vise mi medkjensle i denne sorga dykkar!

Lukke til med framtida og valg de gjer seinare!!!

STOR klem frå

[Tobarnsmamma!!!]

Hei igjen.

 

Hyggelig med støtteerklæringer fra dere andre her! Takk, takk.

 

Jeg er rimelig frustrert om dagen selv om ting går "greit" Godt å skrive her. Jeg venter mensen snart og er rimelig sikker på at den kommer. Blir frustrert - "alle" snakker jo om hvor lett det skal være å bli gravid etter abort, men det går nå ikke av seg sjøl.. Bare andre prøveperiode dette, da, men jeg håper sånn. Men må vel bare innstille meg på at det kan ta litt tid, og håpe alderen og eggene mine tåler det. Men det stresser meg, som før sagt.

 

Tror jeg må prøve å gå aktivt inn for å få fokus bort fra "barnelaging" igjen. Var flink til å gå inn for det før jul, men nå tar det mye plass igjen. Må prøve å drive med ting som engasjerer skikkelig og gjør meg glad. Blir gal av å tenke så mye på dette.

 

Litt dårlige dager nå. Er så redd for at dette aldri vil lykkes, og at jenta mi aldri får småsøsken. Trist.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei igjen!

 

Forstår godt at du vert litt frustrert eg! Det blir eg også innimellom. Skulle jo ikkje drive med prøving no, skulle hatt under 3 mnd til termin! Her går eg og funderer på om eg kanskje har vore gravid og mista tidleg. Mensen kom 5 dagar for seint, og varte i nesten 2 veker! Så lenge har den aldri vart før. Men, kven veit? I grunn ikkje så farleg, og eg vil jo aldri finne det ut. Det som er dumt med slik uregelmessigheit er jo at det er vanskeleg å vite når eggløysing kjem neste gong... Er utålmodig kjenner eg, men må prøve å smøre meg med tålmodigheit, ting kan jo absolutt ta tid...

 

Elles lite nytt, men eg tenkte eg skulle gå innom å gi lyd fra meg liksom. Skulle så gjerne vere godt i gang med nytt svangerskap før termin i mai...

 

Har to, nr. 3 bur i hjartet

[Tobarnsmamma!!!]

He igjen.

 

I dag er det tre måneder siden de små ble født. Tenker på det, det gjør sikkert du også. Vi skulle vært 6 måneder på vei nå, med skikkelig mage.

 

Også her er mensen forsinka, har også hatt mye rare symptomer i det siste. Tok en test i dag, som var negativ. Nå hadde jeg virkelig begynt å håpe og også tro, og er skikkelig trist i dag.

 

Og "alle" som snakker om hvor lett det er å bli gravid etter en abort. Men det tar nok lengre tid å komme i rytme for sånn som oss, som gikk ganske langt i det avbrutte svangerskapet.

 

Jeg synes virkelig det må gå vår vei nå. Blir sint og, synes dette er så forferdelig urettferdig.

 

Vel. Ikke så mye hyggelig å melde herfra i dag. Sitter og gråter på kontoret mitt.

[Anonym bruker]

Tenk at det har gått tre månedar... På ein måte føles det som det var i går, ein annan måte føles det veldig lenge sidan..

 

Er sjuk i dag (omgangssjuke, maken til unødvendig spying...) så har hatt litt tid til å tenke, fundere og vere lei meg. Det er ikkje så ofte eg gret lenger, men tidlegare i dag fossa tårene her. Passer jo også ekstra godt at eg er sjuk midt i den perioda der eg vil tru det er eggløysing (utan at eg har heilt kontroll da)... Blir ikkje baby på den måten iallefall... Ikkje så mange sjansar igjen for å få 2009baby no... Ikkje det at året er så viktig, men eg ville jo helst hatt ein om under 3 mnd., og da er det ikkje så lett å ta til takke med om eit år, eit to, eller kanskje aldri?

 

Sender deg mange klemmar i dag. Godt å kunne skrive litt med ein som forstår iallefall.

 

Klem

Har to, bittelille nr, 3 i hjartet er 3 mnd i dag...

[Tobarnsmamma!!!]

Takk i like måte! Veldig godt å skrive med deg.

 

Det hjelper ofte så lite med andre. Husker jeg leste rundt aborten og kombinasjonen av sorgen over det som skjedde og å prøve på nytt. Ja, det er heftig. I dag synes jeg det blir dobbelt opp, er lei meg både for den lille som ikke hadde livets rett og for at jeg ikke er gravid igjen. Og ja, det hjelper lite å kanskje få en baby om et år når den snart skulle være i huset.

 

Lurer iblant på om jeg skal prøve å tenke at det kanskje ikke blir flere barn, prøve å tenke annerledes. Er så opphengt i det nå. Men DA kommer liksom bitterheten over det som skjedde igjen. Sorgen over dét vil jo bli mindre hvis man får et nytt barn, selv om den alltid vil henge ved.

 

Frustrerende med disse uregelmessighetene i syklusen. Kanskje hadde jeg likevel eggløsing seinere enn jeg trodde, og da har vi kanskje ikke truffet engang - la inn innsatsen så tidlig fordi syklusen før var så kort. Er så lei alt sammen.

 

Vi skrives. Håper vi begge får motet opp!

[Anonym bruker]

Kjære tobarnsmamma neste år?

 

I dag har vi nok ein merkedag. I dag har det gått 100 dagar sidan våre små englar vart født... 100 dagar med savn og sorg, men heldigvis også mykje godt, sjølv om stikket i hjartet er der kvar dag.

 

Har også tenkt litt på senarioet "å ikkje bli gravid igjen", men som hos deg vil berre sorga over Bittelillesøster så mykje større. Ikkje at eit nytt barn vil erstatte henne, men da får vi dei tre vi ville ha her heime. Bittelillesøster er likevel ein del av oss, vil alltid ha henne med i hjertet mitt, men eg trur at eit lite søsken ville stabilisert ønsket mitt om antall barn i heimen iallefall.

 

Her trur eg det går mot mensen ein av dagane neste veke. Har hatt omgangssjuke i rette tida for å lage småsøsken, så det vart ikkje så veldig til prøving akkurat. Trur derfor ikkje det vert nokon spire denne månaden. VI prøver vidare!

 

Vi må halde håp og motet oppe!

 

Klem

Har to, nr. 3 i hjartet

[Tobarnsmamma!!!]

Hei igjen.

 

Her holder jeg koken. Har ikke så mye nytt å melde, egentlig. Har akkurat avsluttet en "prøveperiode", og må avvente resultatet om et par uker. det klaffa i hvert fall nå, men er jo ikke garantert resultater av den grunn. Men kroppen er visst bra på plass nå, det har ikke skjedd så mye rart denne måenden, så vi får håpe det gir resultater.

 

Ellers er jeg i ganske godt slag for tida, heldigvis. Men alltid trist å se store mager, nå skulle det jo vært drøyt to måneder til termin. Håper bare det skjer snart, selv om det bli skremmende. Må hele tiden klamre meg til tanken om at det er større sjanse for at det går bra enn det motsatte, selv om jeg ikke klarer å tro helt på det.

 

Men - først må jeg bli gravid, ja. Har også lyst til å ta en tur på minnelunden snart, men venter til en solskinnsdag.

 

 

[Tobarnsmamma!!!]

Hei.

 

Åssen går det med deg? Noe nytt?

Her går det sin gang. Får vel snart svar på om det har lykkes denne måneden, men tviler på det.

[Anonym bruker]

Ikkje noko nytt å melde her heller... Håper jo på klaff, men har ikkje store trua akkurat no. Får svar om ei vekes tid tenker eg. Korleis har det gått med deg?

 

Ellers går dagane sin gang. Rart å tenke på at det berre skulle vore litt over ein månad til termin! Skulle snart hatt vesle jenta mi her...

 

Håper vi snart lykkast begge to!

 

Klem

Har to, nr. 3 i hjartet

[Tobarnsmamma!!!]

Hei igjen.

 

Håper det er bra med deg. Snart er det påske, jeg gleder meg til rolige dager ute sammen med familien. Får svar på månedens satsing rundt 1. påskedag eller noe, har jo håp om å være gravid, men tror det ikke.

 

Jeg har det stort sett bra, men hadde noen skikkelige harde dager da mensen kom sist. Sorgen over å ikke være gravid igjen blander seg med at nå skulle det bare være en drøy måned til termin. Attpåtil har det dukket opp flere gravide i bekjentskapskretsen, og det kjennes så urettferdig.

 

Jeg synes nesten det verste med denne siste prøvetida er at man har sånne forventinger til at det skal skje så fort etter en abort. Alle snakker jo om det, og dermed blir tre måneder liksom veldig lang tid. Og jeg merker nå, like mye som jeg merket det før jeg ble gravid sist, at jeg blir ikke gravid før kroppen er i rute og syklusene er regelmessige etc. Men nå er nå alt som det skal, så da får jeg håpe igjen.

 

Riktig god påske! Håper det klaffer snart, det gjør nok det.

[Anonym bruker]

Riktig god påske til deg også Tobarnsmamma neste år?

 

Går bra her. Er litt spent no. Mensen er sein, men pessimisten i meg "tør" ikkje teste. Så lenge eg ikkje har testa er eg liksom ikkje gravid, så om mensen kjem no veit eg ikkje om det er vanleg mens eller veldig tidleg sa. Vil liksom beskytte meg sjølv fra det... Ved å vente med å teste vert det jo også nokre færre dagar i dei første vekene som eg gruer meg slik til...

 

Men, mulig eg tester i morgon om mensen ikkje har kome da, reiser på påskeferie, og litt greit å vite før det kanskje... Har iallefall kjøpt ein test i dag... Krysser fingrane for at eg får ein ny sjanse til å få 2009-baby... Håper vi begge kan få positive "påsketestar".

 

Klem

Har to, nr. 3 i hjartet

[Anonym bruker]

Ja, da har det skjedd.... Eg testa positivt i går...

Har blanda kjensler, glad, redd, trur ikkje det kan gå bra, ser for meg baby til jul.... Våger nesten ikkje tru det er sant.

 

Gruer meg til dei neste vekene, men håper da eg kan kome gjennom dei og få kome til betre veker etterpå.

 

Håper du kjem etter så snart som mogleg. Hadde vore fint om vi fekk følge kvarandre gjennom eit svangerskap også.

 

Glad og redd klem fra

Har to, nr. 3 i hjartet, og ein bitteliten spire i magen...

[Fia71]

Gratulerer så mye! Har fulgt med på historiene deres og følt med dere! Det er tøft det dere har gått igjennom men jeg er så glad på dine vegne at du nå er gravid. Krysser fingre og ønsker deg alt godt!

[Tobarnsmamma!!!]

Gratulerer så mye! Så flott! Endelig går det rette veien.

 

Hadde håpa jeg kunne slå følge, men ingen graviditet her, nei. Mensen kom etter klokka.

 

Hadde tro på det denne gangen, sjansene var gode, og er selvsagt ganske fortvila over framdriften. Prøver å ikke gå så mye inn i det. Skal prøve å ikke være for mye inne på disse sidene framover, merker at jeg blir deppa av det.

 

Men jeg kikker innom, og vil gjerne høre hvordan det går med deg!