Ja, detta var jo en god start på dagen!

[Gjest Sekretøsa]

Jada, neida, så...

[bobler av lykke ♀ ♀]

vi hadde en sånn periode med 4 åringen vår også. Hun hylte og skrek når pappan leverte henne etter helga og sa det var SÅÅÅ kjedelig hos mamma at hun ville ikke bo her. Jeg ble kjempelei meg og sliten av alle disse utbruddene og prøøvde å gjøre det så attraktivt som mulig å komme hjem hit. Men ingenting var godt nok for hos pappan dro de alltid på besøk og hun får masse godteri osv. Helt greit en helg en gang i blandt med som hverdager kan man ikke leve slik med en unge!!

 

Jeg begynte en gang å gråte rett foran ungen. jeg var sliten og lei og orket ikke dette tullet mer. Da forandret hun seg. Jeg satt meg ned og snakket lenge med henne, sa at jeg forstod at det var moro hos pappa fordi det alltid var noe gøy å finne på hele tiden. Så sa jeg at om hun da skulle bodd der hele tiden hadde det blitt kjedelig der også, for de må også på jobb og hun i bhg osv.. dette hadde hun jo ikke tenkt på. Og så sa jeg at de hadde heller ikke så mange penger at de kunne dra på lekeland eller badeland hver dag og at det virket som om hun gjorde det mye hos dem fordi at her hjemme hos oss ble det flere hverdager som måtte være litt kjedeligere...

 

Hun forstod faktisk og når vi telte og sammenlignet de gangene vi hadde vært på badeland og pappan hadde vært der så hadde vi jo faktisk vært der mer selvom hun ikke tenkte sånn først.

 

Nå har vi e ny rutine hver kveld, nå ligger vi i senga hennes litt etter eventyr og sang og snakker om hva vi har gjort i dag, alt som var koselig og gøy og som var litt trist eller leit osv... da rekker hun å tenke over ting og få vite hva vi voksne syns var koselig osv... Og når hun kommer fra pappan spør jeg alltid hva som var gøy der osv

 

Jeg merker at det er mye man kan sette seg fint ned og snakke med 4 åringen om i vanlige ord og forklaringer

[Gjest Sekretøsa]

Tusen takk for et flott svar! Det var godt å lese at noen andre opplever det samme!

 

Ja, hun er lett å prate til, om jeg først får oppmerksomheten hennes. Hun har nok et snev av konsentrasjosnsvansker, så det er ikke alltid lett å "holde på henne", om du forstår..

 

Jeg skal prøve den varianteten i kveld jeg, prate om alt det koselige vi har gjort. Vi pleier å prate om det altså, men da kanskje i en annen setting enn der det er veldig rolig og stille..

 

Det er menneskelig å feile, det er menneskelig å bli lei seg.. ikke alltid man kan styre en reaksjon, desverre.

Det virket igrunn ikke som om hun forsto da heller, for hun sa at hun skjønte at jeg ble lei meg, men at hun likevel ville til pappaen... Men i morgen skal vi på helsestasjonen, så jeg skal ta det opp med de da.

 

Men takk for fint svar, og fint tips! ) Flott at det løste seg hos dere også!

[Mammaen til 2007jenta]

Hei!

Har lest tidligere innlegg du har skrevet ang "situasjonen".

Forstår deg inderlig godt, det er vondt for en mamma som setter jorden på spille for sitt barn å høre at det vil flytte, uansett om det er 4 eller 15år.

Har du forsøkt å prate med noen utenforstående, eventuelt familie terapi?

 

Håper det ordner seg for dere, og at dette forhåpentligvis bare er en vanskelig periode.

 

Klem til deg, og kos dere i badeland:0

[Gjest Sekretøsa]

2008 mirakelet, takk for det!

 

Skal på helsestasjon i morgen, på 4års-kontroll. Tenkt å ta det opp da, og høre om vi kan få hjelp på bupa, for jeg klarer ikke dette alene, og pappaen er det ikke noe hjelp i.

 

Får tro det bare er en periode, ja..

 

Takktakk vi skal kose oss, for dette har jeg gleda meg til!

[bobler av lykke ♀ ♀]

det er vondt å gå gjennom slikt!!

 

man føler seg jo helt utafor som mamma og aldri god nok. Ser jo helt klart det at pappan skjemmer henne bort og at hun aldri i verden kunne bodd slik hver dag men det hjelper lite når det er det som frister da...

 

Håper det ordner seg for dere, er nok lurt å høre med helsestasjonen om de har noen tips ja

 

Lykke til!! får håpe det går fort over hos dere ogs¨