Barn i begravelse!

[yasmina]

Vi befinner oss i den situasjon at barnas favoritt onkel dessverre snart skak begraves.

Ungene er 2 og 3,5 aar og snakker mye om si onkel som bodde rett ved siden av oss frem til i fjor.

 

Det je lurer paa er rett og slett om de boer vaere med naar den tid kommer ( mx noen uker frem i tid).

 

Vil de hs noe utbytte av det ? Gjoere det lettere aa skjoenne ?

 

Eller er det bare skremmende ?

 

Er en lang reise for aa kommeseg dit og jeg blir evt borte mimimum en uke.

[Zitro]

Min pappa døde for 1 år siden og jeg tok da ikke med meg min 2 år gamle sønn. Han hadde ikke skjønt alvoret i situasjonen, så isteden for at han skulle bli redd i kirken, så lot vi han være i barnehagen...

 

Han har i etterkant ikke spurt etter sin bestefar engang, så jeg tror valget mitt var riktig med å ikke la han delta.

[Gjest]

jeg hadde nok ikke tatt med meg to så små barn i begravelse..

[Tøysetipp]

Jeg synes ikke barn har noe å gjøre i en begravelse. I hvertfall ikke så små barn.

 

Datteren min var 3 år da mamma døde, og var med under hele prosessen. Det vil si at hun så mamma helt til det siste. Men, hun var i barnehagen da hun begravd.

[solstråle69]

Kan bare snakke for meg selv, men vi har "god" erfaring med dette. Vi mistet jenta vår i magen i uke 31, så hun var jo en liten baby. Storesøster var da 20 mnd, og var med "hele veien". Vi hadde åpen kiste i kirken, så hun så lillesøster der også.

 

Barn forstår så mye mer enn vi tror, og jeg tror svært få tar "skade" av å se livets gang. Storesøster her har også fått et "nært" forhold til gravstedet.

 

Du må gjøre det du selv føler for, men jeg ville absolutt tatt dem med.

[*TINCO*]

jeg syntes det er litt anderledes når det er barn som begraves, da er det greit...

 

når jeg begravde mamma så var gutten i BHG, han har vært med å tenne lys på graven istede.

 

en begravelse er veldig tung, syns ikke det er en plass for barn.

[1 blå, 1 rosa & 1 Engel]

Vi hadde med lillegutt på hele prosessen da den ene oldemora hans døde av kreft i desember i fjor, da var det 1 mnd til han fylte 3 år.

 

Han var med i begravelsen og alt. Jeg brukte litt tid på å forklare ham alt som skjedde, hva som feilet oldemor, hvorfor hun ble død, og hva begravelsen gikk ut på, at de ville være mange som gråt og var lei seg, etc....

 

Han tok det veldig fint, og jeg tror nok det gjorde det mye lettere for ham å forstå hvorfor vi plutselig ikke kan dra og besøke oldemor lengre.

 

 

Så jeg hadde tatt dem med.

[Gjest]

Jeg synes ikke små barn har noe i en begravelse å gjøre, for det første så tror jeg ikke de har så stort utbytte av det og for det andre så kan de forstyrre andre i kirken og gjøre begravelsen enda mer slitsom for foreldrene.

Jeg synes ikke det burde være forstyrrelser i en begravelse, og det er nok trist å måtte gå ut å ikke få med seg hele begravelsen pga urolige unger også.

Jeg var veldig glad for at ingen hadde tatt med seg unger i begravelsen til pappa og vår egen datter var heller ikke med selvom det var morfaren hennes som ble begavet.

Jeg trengte å sørge i fred, i fred fra både min egen og andre ungers skrik.

[Twintipp og himmelblå]

Jeg ville aldri tatt med små barn i en begravelse.

Ikke bare for å skjerme barna, men også for de som sørger over den de har mistet. Veldig trist om det siste farvel skal være preget av forstyrrelser mener jeg.

Dessuten synes jeg begravelse er en voksentradisjon, og et sted barn ikke hører hjemme.

[solstråle69]

Jeg er faktisk litt overrasket over at flere mener at barn ikke har noe i en begravelse å gjøre. "Voksentradisjon"?

 

Min erfaring er at litt "forstyrrelser" fra barn i en sånn sammenheng kun er av det gode, spesielt for de nærmeste pårørende.

 

Det er selvfølgelig stor forskjell på om det er en de har kjær eller en forholdsvis ukjent person som begraves, men i HI sitt tilfelle virket det som om barna sto sin onkel nær.

 

Tror det er viktig at de da får ta del i sorgprosessen de også, og ikke bare føler at onkel blir "borte". Men her er det mange som undervurderer de små!

[yasmina]

Det er ikke npoe problem med de paareorende da de er de som tilslutt kommer til aa bestemme den endelige beslutningen uansett.

 

Har snakket om det tidligere og den endelige avgjoerelsen faller paa min soester.

Men problemet er at blir de med til Norge saa maa de nok med i begravelsen da vi har faa andre muligheter til barnepass og onkel har uttrykt at han oensker at vi skal komme hjem i forkant....

 

Huff,er forferdelig vanskelig dette her.

 

Men min kjaere svoger blir ikke mer enn 35 aar saa det vil vaere andre barn der ogsaa, men da litt eldre barn.

[¸.·´¯`·.¸><((((º>]

Jeg hadde toåringen med i begravelse til bestefaren, og det syntes hun var helt topp(........)

Det var ikke traumatisk på noen måte, helt normalt.

 

Husker hun sa dagen etterpå "mamma, bestefar gikk plopps ned i jorda", og "bestefar er borte vekk".

 

Resten av familien syntes det var en stor lettelse og glede at jenta var med, for hun tuslet rundt som ei lita sol, og sa morommme ting. Tror de fleste følte at det gjorde godt:-)

 

Hvordan det er med en på 3,5 vet jeg ikke, men det meste er normalt og "sunt" for små barn.

[yasmina]

Ja, de har staatt sin onkel naert... Snakker med han paa telfonen ganske ofte og via MSN.

Snakker om han ofte og vet han er syk, men tror ikke de skjoenner det.

 

De spoer ofte etter han og vil hjem til Norge og besoekte onkel. Snakker mer om onkel enn andre slektninger hjemme.

 

Lurer paa hvordan det evt blir hvis de stenges helt ute for vi skal hjem til jul og da vil han jo ikke vaere der og vi skal da bo i samme hus som han bodde.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Jeg ville tatt med mine tuller i begravelse spes om det var noen de kjente.

[solstråle69]

Utifra det du forteller, ville jeg absolutt tatt dem med! :-) Tror du vil angre senere, hvis du ikke gjør det.

 

Men det er ditt valg, og skjønner at det er vanskelig. Det sies gjerne at du angrer mer på det du ikke har gjort enn det du har gjort. :-)

[Anne-B.]

Det er min oppriktige mening at barn skal få lov til å være med på begravelsesritualet, fordi det lærer dem livets realiteter. Døden er noe irrasjonelt som man helst ser at ikke inntreffer. Likevel gjør den det fra tid til annen, og da mener jeg det er viktig at alle inkluderes, som har hatt noe med det mennesker å gjøre. Han var deres yndlingsonkel, og da er det viktig at de får bli med.

[Gjest]

Jeg synes den tradisjonen som har vokst seg frem i Norge med at barn ikke skal delta i begravelser er helt merkelig. død er en del av livet, og eksperter på barn og sorg mener det er viktig å la barn delta i tradisjonene rundt død for å ufarliggjøre den. Selvsagt må hvert barn vurderes individuelt, men å bare anta at små barn ikke har noe i en begarvelse å gjøre er rart etter mitt skjønn.

 

Junior var med i begravelsen til faren sin da han var 14 mnd gammel, han hadde der og da ikke noe utbytte av det, men etter råd fra prest, barnepsykologer og et senter for sorg tok jeg han med. Nå er det litt annerledes med sin egen forelder, men om barn deltar i begravelser synes jeg også skal bero på tilknytning til avdøde, ikke bare alder.

[Anne-B.]

VI har hatt med eldste i begravelser til nære slektninger, og da har det på samme tid som det har vært trist, også vært fint å kunne fokusere på noe annet og se at livet går videre.

[Mamma til 2 søte jenter]

Når datteren min var 2 år var hun med i sin oldermors begravelse. Fikk bare positive tilbakemeldinger selv om hun laget litt liv innimellom. Tror hun også på et vis forstod at nå var oldemor død. Vi har også hatt henne med til gravstedet flere ganger og når hun ser på bilder av oldemoren er hun helt klar på at hun er død og at hun husker at hun var med i begravelsen. Hun hadde et godt forhold til oldemoren sin helt fram til hun døde. Oldemoren lyste alltid opp når vi besøkte henne på sykehjemmet med datteren vår, så hun satte tydeligvis stor pris når hun var på besøk hos henne. Derfor tror jeg også at det var oldemorens ønske at hun skulle være tilstede i begravelsen hennes.

[LegallyBlond]

Ut fra det du skriver om forholdet deres til onkelen så ville jeg tatt dem med om din søster synes det er greit.

 

Min sønn hadde ett veldig godt forhold til sin oldefar. Snakket en del om sykdom og død, og tror faktisk han forstod mer enn vi trodde (var 2,5 år på dette tidspunktet), har iallefall virket sånn i etterkant. Vi angrer veldig på at vi ikke tok ham med i bevgravelsen, jeg tror at han hadde hatt stort utbytte av det og at han hadde forstått mer av de som skjedde. Vanskelig å forstå at oldefar plutselig lå i graven. Føler at vi tok fra ham en fin anledning til å si hadet og delta i den sorgprosessen det er. Nå er det jo litt annerledes med en ung person, det blir det alltid. Men synes likevel det er viktig for barna å få være med.

 

Men om du tar dem med så forbered deg på å ta de med ut om de blir urolige, så de ikke forstyrrer begravelsen.

[~sjiraff~]

VI hadde med barna i min mormors begravelse. Da var de 2 mnd og 3 1/2 år. Jeg spurte min mor først hva hun syntes, og de (alle søsknene) blitt enige om at de ville ha oldebarna med i begravelsen.

 

Det er selvfølgelig forskjellig stemning i en kirke om en gammel dame på 85 begraves eller om det er en ung mann på 30. Men jeg mener at barna har godt av å være med, å se hva som skjer med en de kjenner som er død. Så lenge man forklarer barna godt på forhånd hva som skjer og at det er mange som er triste og gråter så går det i de fleste tilfeller greit.

 

Men det er greit å avtale med noen før begravelsen at om det ikke går så er det noen som kan ta de med ut.

[Tøysetipp]

Jeg hadde ikke synes at det hadde vært allraight og hatt med barn for å lage koselig stemning i en begravelse. Hvorfor skal vi bestandig lage noe hyggelig ut av alt? Jeg har vært i begravelse til to av mine nærmeste.. (mor og stefar) og har begge gangene også forlatt etterselskapet. Jeg synes det var kvalmende at vi etterpå skulle spise kaker og snitter- og ha det hyggelig i lag.

 

Jeg er FOR at barn skal bli inkludert. Det ble min datter som stod moren min veldig nært også. Hun var hos henne inntil to dager før hun døde.. Da sluttet mamma plutselig å puste og jeg begynte å gråte.. Vi har snakket masse om dette i etterkant, lest bøker, besøkt graven etc.. Men, hver dag spør hun meg om hvorfor jeg begynte å gråte da hun var siste gang hos bestemor.. Hun kan begynne å gråte selv av og til også. Jeg synes det gjør vondt, og angrer på at hun ble så inkludert som hun ble.. Men, jeg trodde jeg gjorde det rette..

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Rart for meg å lese at så mange er negative til å ta med barn i begravelse. I vår familie (altså over 100 mennesker, blir kanskje slekta?) har det aldri vært tema å ikke ta med barn. Og vi har hatt flere både naturlige, og også tragiske dødsfall hos både unge og gamle. Og barna er med, som en naturlig del. Akkurat som døden er en del av livet, bør barn lære å være med på begravelser.

 

Min var bare noen mnd første gang, og det har (desverre) blitt flere begravelser han har vært med i. Kun om det er mennesker som han ikke har hatt noe som helst forholdt til (folk jeg har jobbet sammen med eller pleiet feks) holder jeg ham "utenfor". Siste begravelse vi var i var til Mor, hans oldemor. Og av ganske så naturlige årsaker (hun var mor, bestemor og oldemor til mange) var det et 20-talls småbarn der. Alle barna deltok også aktivt i begravelsen (leste dikt, la ned roser, ba kveldsbønn). Det var en vakker begravelse, og virkelig godt å ha litt liv rundt seg når alt annet var så trist.

 

Ta med barna, involver dem og vær ærlig, si det som det er. Husk at barn vil ha ting veldig konkret, og unngå for al det metaforer (onkel sovnet inn), det bidrar til misforståelser som kan være ganske fæle. Om du klarer så forklar det rent praktisk/fysiske rundt din svogers død (hvordan han har blitt syk, hva sykdommen gjør med kroppen, hva som gjør at han til slutt dør, hva som skjer med han når han er død, som stelling og vask, pene klær kiste osv, hva som skjer med det som er inni onkel, altså skjelen om du vil, hva man gjør i begravelsen, hvorfor man har begravelse, fortell at folk vil være triste, og at de også får være triste osv). Mange opplever dette som vanskelig først. Men så opplever vi som voksne at det også for oss kan være en fin måte å snake om det som skjer på. Litt avhengig av hva man tror på så varierer man jo kanskje hva man forteller og forlarer, men det er viktig å være åpen for veldig direkte spørsmål, som "hvor blir det av bæsjen når h*n dør, hadde ikke xxx lyst til å være sammen med oss mer, hvordan kjennes en som er død ut å ta på?"

 

Du stiller tre spørsmål: om de vil ha utbytte av det, og om det vil gjøre det lettere å skjnne? Det mener jeg så absolutt, men veldig avhengig av hva dere voksne gjør utav det. Forbered og forklar, så vil begravelsen være med på å få de til å forstå der og da, men også forberede dem på kommende møter med døden. Det er vel en sterk mening i fagmiljø om at barn som får oppleve å være en del av sorg også før de egentlig er store nok til å forstå er bedre rustet som ungdom eller voksne til å møte sorg, enn de som er blitt skjermet fra tidlig alder.

 

Så spør du om det er skremmende? Og det skal det ikke være, jeg har selv aldri opplevd at barn har vært redde i begravelser. I dagens Norge (om det er hit dere skal) er det ikke vanlig med åpen kiste, det gjøres gjerne på en syning for de aller nærmeste ettpar dager før begravelsen. Det er gjerne det som kan være ekkelt (selv for voksne). Om det derimot er åpen kiste ville jeg nok fortsatt tatt barna med, men unngått kisten om mulig, da det gjerne vekke mange spørsmål der og da, som man kanskje ikke ønsker å diskuter i selve begravelsen.

 

Ser nå at dette ble litt vel langt, men jeg føler så sterkt for å la barn være en del av livet, deriblandt død.

[Gjest]

Det du beskriver her er helt vanlige sorgreaksjoner hos barn. De går inn og ut av sorgen på en helt annen måte enn det voksne gjør. Folk er ofte så redde for at barn skal se at en er lei seg, men det er ikke alltid en dårlig ting. Det er naturlig at man blir lei seg når noen dør, døden er en naturlig del av livet, og jo mer barna blir inkludert, snakket med og møtt, jo lettere er det for dem å tilpasse seg situasjonen og tapet.

[FanteGuri]

Siden barna dine tydeligvis har et nært forhold til sin onkel, så tror jeg det vil være lurt at de får bli med i begravelsen. Barn ned i 2-årsalderen forstår mye! Tror de forstår bedre at onkel er borte og at de ikke kan snakke med han mer, når de selv har vært med å fulgt ham til graven..

Jeg mener at barn har godt av å delta i begravelsen til familie og venner, det øker deres forståelse for hvordan livet er, og at de gjør dagen "lettere" for de voksne som er i sorg, med at barna er til stede og livner opp stemningen litt. Jeg har i allefall bare gode erfaringer med barn i begravelse!