ME er en utelukkelsesdiagnose, husk det.

[Anonym bruker]

Det vil si at vi finner ikke ut hva det er, det er ikke MS, Bechterevs, kreft el.l, så da kan vi kalle det ME.

Og det er greit at plagene er helt reelle, men det handler jo bare om at man har for høye krav i livet fra seg selv og andre og ikke klarer å finne en god balanse i livet. Mange med ME omtaler diagnosen som om de har fått et brukket bein. Helt påført utenfra. Litt rart?

[Anonym bruker]

Ja, du får melde fra til legestanden om din "logiske" løsning. Rart ingen har oppdaget det før, er det ikke?

 

Det er vel det samme som ligger bak fibromyalgi, også? Og astma osv osv osv osv........

[Anonym bruker]

Jeg kjenner 4 stk som har diagnosen fibromyalgi, og de lever harde liv i psykisk fornektelse og prøver hele tiden til å leve opp til forventninger de tror andre har.

 

Det er en gjengs oppfatning at man kan får vondt i nakke og skuldre av stress, hvorfor er det så vanskelig å ta steget videre til fibromyalgi? Følelser skapes i hjernen og setter seg fast i kroppen.

[Anonym bruker]

hvor lenge har du forsket på dette sa du?

[Anonym bruker]

Astma blir påvist ved ulike prøver, og havner nok i en helt annen kategori... til å være så spydig har du jaggu dårlige medisinske kunnskaper...

[Gjest]

Det HI her skriver er fakta, det finnes pr. dags dato ingen tester som kan si noe klart om en person faktisk har feks ME eller fibromyalgi, diagnosene er basert på symptomene og det de har utelukket som årsaker.

[Anonym bruker]

Til informasjon:

Man kan på enkel måte måle kortisol-nivået i blodet. Dersom det er for lavt ville enhver (også alle uten ME) bli ganske så dårlig og utmattet med nedsatt immunforsvar. Noen med ME har dette problemet, som altså er fullstendig fysisk målbart. Men langt fra alle med ME har lave kortisol-nivåer.

[Anonym bruker]

HI her igjen. Jeg visste jeg ville provosere noen med dette, men jeg synes det er så rart at så mange av de med ME lever i psykisk fornektelse, som en så bra beskrev det over her.

 

Jeg benekter IKKE at ME-syke lider, jeg er jo ikke gal. De har høyst reelle fysiske plager, som kan være mer slitsomme en mange mer anerkjente sykdommer. Det jeg sier er at jeg tror grunnen er at kroppen sier i fra at nå vil jeg ikke mer. Jeg vil ikke være dobbeltarbeidende husmor og ansatt og tjener for mannen og min mors pleier og min venninnnes psykolog og barnehagens kakebaker. Siden du ikke klarer å si nei selv, så gjør kroppen det. Krever at du legger deg ned.

 

Det er bare så rart at de med ME er så opptatt av at dette er en "diagnose", at det legitimerer plagene på en annen måte enn at de forholder seg litt vel anstrengt til livet.

 

 

[Anonym bruker]

Hva da med alle psykiske diagnoser? hva med ADHD?

 

Dere vet der er ting som heter psykosomatiske sykdommer?

 

Jeg var første NN som svarte, og jeg er ikke blank når det kommer til slike ting, nei.

 

Det blir bare for dumt å si at noe ikke finnes, eller "bare" er psykisk, med grunnlag i at vi ikke har tester som kan påvise det. Sånn har det vært oppgjennom historien innen medisin. Alltid har det vært diagnoser en ser er "noe" i kroppen, men ikke har diagnostiske muligheter til å se akkurat HVA. Det er her utviklingen og forskningen kommer inn; en må finne metoder for å finne ut hva dette HVA'et er.

 

En gang i tiden visste de heller ikke hva barselfeber kom av. Takket være Zemmelweiss, så vet VI det.

 

Og så har vi hysteriske kvinnfolk;) Det mente Freud var en seksuelt basert "sykdom" hos kvinner. I dag kaller vi det vel PMS, og vet det er basert på hormoner.

[Anonym bruker]

Et brukket bein er som regel selvpåført det også. Det finnes også en hel del andre diagnoser man ikke kan ta prøver for å diagnostisere. F.eks er det svært mange som sykemeldes pga ryggplager. Mange av disse plagene kan ikke påvises, men pasienten har likevel smerter. Det samme gjelder også en del andre smerteplager, skulderplager f.eks. Depresjon, angst, og noen andre psykiske diagnoser, kan man heller ikke måle, men pasienten er likevel plaget. Så jeg synes ikke det er rart om pasienter med ME omtaler diagnosen på linje med et brukket bein. Tvert imot, et beinbrudd gror etter 6 uker, ME varer som regel lenger, har mye større innvirkning på pasientens liv, og er dessverre som regel vanskeligere å bli kvitt.

[Anonym bruker]

Den gangen kroppen min sa fra om det du beskriver, så sa jeg selv at jeg var totalt utslitt, møtte veggen. Og jeg ventet ikke at legen skulle si noe annet heller. Og det var IKKE det samme som ME.

[Anonym bruker]

Poenget er jo at de kan bli friske hvis de bare ordner på livet sitt, tankene og hvordan de forholder seg til påkjenninger . Men de liker jo å være syke og ha en diagnose. Det ser man jo på disse hårsåre svarene.

[Gjest]

AD/HD finner man lett ut ved å se på reaksjonen man har på Ritalin....ofte er det slik de stadfester diagnosen med sikkerhet. Men jeg er ikke så sikker på det personlig om det er helt vanntett, tror mange går rundt med feil diagnose.

Noen psykiske diagnoser kan ses og måles, andre er basert på tester og er dermed ikke helt sikre.

Mange går rundt med feil diagnose.

Forhåpentlig vis vil de finne ut mer etterhvert.

 

Og til deg litt lengre oppe, dette med kolesterolet trenger ikke bety stort, kan være tilfeldig. De finner ikke en klar årsak i blodet hos noen foreløpig, når de finner den finner de kansje en medisin som vil virke også. Jeg betviler ikke ME`s eksistens, men at enkelte kan ha fått stilt feil diagnose siden det er en foreløpig uklar dignose.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ingen med ME, engang. Men tviler sterkt på at en tenåringsjente liker å ligge i totalt stillhet(uten TV/musikk og venner) i flere år, fordi hun "liker" å være syk.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke ME selv. Bare for å få sagt det. Og ja, mulig noen ikke gidder å ordne livet, og liker å være syke som du så fint skriver. De trur jeg egentlig ikke har ME, men er generelt litt late.

 

Det kan jo ikke være noen som virkelig ønsker å ha denne sykdommen. Jeg har hørt om flere som har ME i større eller mindre grad. Og jeg NEKTER å tro at de som må ligge på et mørkt rom hele dagen, hele natten, HELE TIDEN, hadde gjordt det hvis de ikke måtte!!

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det er sikkert kjempemorsomt å ikke kunne fungere i hverdagen, kun ligge i mørket i sengen og ikke orke å høre lyder. Det er sikkert utrolig spennende å aldri klare å være sammen med venner, reise, gå på butikken, lage mat, se på tv, osv. Høres ut som du mener noen liker å ha ME. Det tror jeg ingenting på. Hva du leser som hårsårhet, kan like godt være empati, eller lykke over selv å være frisk. Jeg har heldigvis ikke ME, kjenner personlig ingen med diagnosen, men har hatt pasienter som har det, og tror de ville gitt hva som helst for å slippe.

Anonym 13:07

[Anonym bruker]

Til Ugla!

Jeg skrevd KORTISOL og IKKE KOLESTEROL!!! Det ville være fryktelig sund om noen blander dette fordi disse to tingene har INGENTING med hverandre å gjøre!!!

KORTISOL er et hormon som er helt nødvendig å ha for i det hele tatt å overleve. Har man lite eller ingen kortisol, så klapper kroppen og immunforsvaret sammen av den minste lille påkjenning!

Dette er fysiske målbare fakta. Noen med ME har dette problemet.

 

Så, til en av dine sluttkommentarer:

KORTISOL har alt å si. Du har overhodet ikke greie på det du snakker om når du skriver at det ikke trenger bety stort. Av og til grøsser jeg over at alle og enhver kan skrive hva de synes og tror.

Og medisin for for lave eller manglende kortisolnivåer har man hatt lenge: det heter KORTISON.

 

Sorry, men ble ergelig av å lese det du skrev, Ugla, selv om du sikkert ikke mente ille.

[Anonym bruker]

De liker selvfølgelig ikke konsekvensen av å bli syk og måtte ligge hele dagen. Men de innser ikke at de selv kan gjøre noe med tankegangen sin, så de kan delta i livet på vanlig måte. Siden de ikke vil innse dette, så "liker " de å bli syke, i den forstand at de ikke vil gjøre noe med det egentlige problemet.

[Anonym bruker]

Ja hadde det bare vært så vel. Er det noen som virkelig prøver alt for å bli friske, så er det ME- pasienter. Det du beskriver, gjelder vel så mye utrente, overvektige folk som sliter med muskel- og skjellettplager.

[Anonym bruker]

Det er vel ingen som liker å ha det slik, men jeg kan tenke meg at noen blir for overveldet av kroppslige smerte til å gjøre noe med det.

 

Andre blir kanskje for knyttet til offerrollen. Det er så mange psykiske mekanismer som slår inn, at det blir for uoversiktlig for "folk flest" å forstå det.

 

At plagene er høyst reelle, er det vel ingen tvil om.

[Anonym bruker]

Den er for enkel, Ugl@. Det er ikke slik en finner ADHD. Det vet jeg. Og Ritalin virker heller ikke på alle med ADHD. Det visste du vel? Så det er langt fra sikker metode. Da hadde en jo ikke trengt lange utredninger på ADHD. Bare gi en tablett, så vips, der visste en enten/eller. Det skjer ikke.

[blond]

Mange gode setninger her som viser sammenhengen mellom kropp og psyke, likevel lurer jeg på hva som får deg til å kople dette opp mot ME? Det du skriver om å leve et liv som ikke står til kapasiteten er det som for en del fører til utbrendthet. Mulig at du har rett i at det kan sitte så dypt at det ikke er bevisst og dermed også vanskelig å gjøre noe med inntil man ser sammenhengen. Den teorien er interessant, men så dyp psykologisk at den har liten praktisk relevans slik jeg ser det.

 

Det finnes uansett ikke ett svar.

[Anonym bruker]

Jeg har fått ME diagnosen etter en tid med en rekke andre immun sykdommer. Alle diagnosene samt ME er stilt av kun seriøse og skikelige spesialister! Så ME eksisterer som en sykdom. Så jeg synes ikke andre her inne kan betvile 15 års faglærte spesialisters utdannelse.

 

[Anonym bruker]

Hei nn 16.13

Ja, den tid er heldigvis forbi da man betvilte om ME er en faktisk sykdom.

Hilsen en som har vett nok til å være takknemlig for å være frisk og som respekterer de som er syke

[Anonym bruker]

Tror nok endel av dere burde bli kjent med noen som har ME.

Min søster har fått påvist av en spesialist at hun har ME. Bare 17år

Hun ville ta ferdig utdannelsen, selv om spessialisten rådet hun til å ikke gjøre det. Men hun er sta, så hun SKULLE. Men klarte desverre ikke å gjennomføre

Hun har utrolig mye pågangsmot, men kroppen vil ikke.

Nå skal hun ut i jobb igjen, for hun orker ikke gå hjemme. Men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke tror hun klarer det. Det går nok en stund og så er ho nok tilbake der hun har vært flere ganger. Men jeg støtter hun i de avgjørelsene henne tar. Men det er så vondt å se ho i de værste periodene. Eller,ser og ser. Da er det ikke mye vi ser til hun er vel heller rettere sagt.