Eg klarer ikkje å bestemme meg......

[hit og dit]

Me har snakka om, og egetlig bestemt oss for, å prøve på nummer to til sommeren. Det er enten nå til sommeren eller så bør me vente i 3 år til. Me har ei jente på 16mnd no.

 

Eg er enebarn sjølv (var iallefall fram til eg var 12år), og har alltid hatt lyst på stor søskenflokk. Så eg var egentlig fast bestemt på å få fleire, heilt fram til samboer var enig.

 

Nå er eg livredd. Redd for om det er så lurt, redd for at komplikasjoner skal ødelegge skuleåret og gjer meg enda eit år forsinka, redd for at kvardagen blir for hektisk, redd for økonomien....Eg synes nesten det er skumlere å planlegge nummer to. Med mallo så var det berre: kjør på....

 

Korleis "veit" ein at ein er klar for nummer to?

Dere med to eller fleire barn: har dere nokre for og imot argument?

 

Vanskelig detta

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Vi trodde vi ville vente 3-4 år før vi begynte på nr 2. Men vi var plutselig klare etter halvannet..hehe. Så for oss var det ikke så skummelt eller vanskelig. Da er du kanskje ikke helt klar enda, siden du ikke syns det virker "greit" enda. Vent da vel! Ikke noe galt i det )

 

Det er jo veldig behagelig med bare ett barn en stund, med to barn er begge fang opptatt hele tiden..;o) Det blir mer hektisk ja, men jeg syns den største overgangen var fra 0 til 1 barn, ikke fra 1 til 2.

[nedtråkka kaviartubepupper]

Vi (eller... samboer) var ikke klar for nummer to før jeg ble uplanlagt gravid i sommer... vi ble kjempeglade begge to, men desverre endte det med MA. Vi følte da at det ikke var noen vei tilbake, og prøvde igjen. Ble gravid med en gang, og vi føler at vi har gjort det riktige.

 

Jeg studerer deltid, og det er flere i klassen min som er gravide. Jeg har termin i midten av juni, og eksamensperioden er i mai, så jeg hååååper jeg blir ferdig før nurket kommer.

Merker jo at jeg er trøtt og (veldig) kvalm, men jeg tar postafen de dagene jeg er på skolen, resten av dagene tar jeg som det kommer...

 

hvis det er nå eller om 3 år ville jeg helt klart gjort det nå )

[hit og dit]

Det er akkurat det, eg trudde eg var klar, men så fekk eg kalde føtter. Så nå må eg finne ut om eg virkelig ikkje er klar, eller om eg berre er overbekymra....hmmmm......

 

Så var jo mallo så snill og enkel, og SÅ heldig er me neppe to ganger på rad.

[hit og dit]

3år er lenge føler eg. Og det er no eg kan klare å kombinere å vera trøtt og gravid med skulen, seinare blir det så godt som umulig. Hadde termin i juli med mallo, og eksamener til ut juni. Ho kom ein mnd for tidlig så eg gjekk året om igjen (litt andre regler her enn heime). Men nå er det umulig å få unge i juli da, må bli termin i august, om me klarer det....om me i det heile tatt forsøker......

 

Eg har lyst på ein baby til, og definitivt har eg lyst til at mallo skal få søsken. Eg opplevde det som svært ensomt å vera enebarn, og vil helst at mallo skal få søsken.

 

åååååh, er så ambivalent.

[hit og dit]

Fleire med erfaringer?

 

Eller nokon som kan ta avgjeringa for meg?

[Gjest nanny carrie]

ta deg sammen. :-)

[Gjest]

Du får til det bare du vil nok. Vi får nummer to i mars neste år. Barn og studier går helt fint, bare man har tro på at det vil ordne seg... Tror det er mye i akkurat det, altså.

[Gjest]

Nei, vet du hva, jeg ville faktisk bare kjørt på så lenge du faktisk har mulighet. Studier kan du alltid ta igjen, og er ikke sikkert du blir hengende etter engang! :-)

 

[hit og dit]

hmmmm, det der sa samboer også nanny carrie =P

[hit og dit]

Sant det, lettere å ta igjen studier enn barnefødsler. =D

Mannen såg ikkje problemet, så da får eg minne han på det når det skriker som mest på natta. Han får fikse, for han ser ikkje problemet med at det skriker litt....

[Gjest]

men må man ha søsken så tett da??? Vi har 4 år imellom de to eldste, og har aldri merka det på noen måte! De har hatt like mye glede av hverandre, og krangla like mye som sine søskenbarn som er med 2 års mellomrom. Sånn som jeg leser deg, så er du ikke klar, og de tingene du har tenkt igjennom er svært reflekterte og reelle! Det ER heltisk, det ER dyrt og man vet jo aldri hvordan et svangerskap blir heller! Sånn, da fikk du innput fra den andre vinkelen;-)

[Mrs. Bouquet]

Kan du ikke bare la skjeben bestemme? Er jo ikke sikkert du blir gravid selv på den tiden du har til rådighet om du bestemmer deg for å bestille det.

[Twintipp og himmelblå]

Jeg har til tider lyst på en til, men vi har bestemt oss for å vente 2 1\2 år til. Vil bli ferdig med skolen og jobbe 100% først..

Men, jeg er kontrollfreak og ønsker å ha alt på stell da. Ser for meg at det vil bli veldig vanskelig å studere og jobbe med TO unger. Også er det praksisperioder og jobb og oppgaver osv.

Så vår beslutning er å vente, og heler nyte neste barnefødsel og permisjon uten bekymringer.

 

Men, nå skal sies at jeg var veldig dårlig forrige svangerskap da, og sykemeldt fra uke 9. Så må nesten ta utg.pkt for det neste gang også..

[hit og dit]

Det er i den retningen eg heller litt, la skjebnen avgjere. Foreldra mine sleit i mange år før dei fekk lillesøster, så eg er forberedt på det "verste". Mulig derfor eg synes det er skummelt å vente også, tenk om me venter så får me samme problemet som dei hadde.

[hit og dit]

Neida dei må ikkje vera så tett, eit år til hadde vert optimalt kanskje, men da har eg mykje praksis, og det er vanskeligere å gå gravid. Dette året som kjem er mest teori, og eg slipper å springe så mykje. Synes det virker så lenge med 5-6 år mellom eg, for det bli minst så lenge mellom mallo og neste da.

 

Det rare er at eg var klar som bare det, før samboer sa at han og var klar. Da trakk eg meg plutselig.

[hit og dit]

Eg var veldig frisk i svangerskapet, heldigvis. Var på bedrest siste måneden, men det gjekk fint, for eg kunne lese til eksamen liggende på sofaen. =P Så blir neste svangerskap like enkelt så skal den biten gå bra iallefall. Men er svangerskap like? Thats the Q. =/

 

Hadde det kun vert to år å vente så hadde eg gjort det, men det er minimum 3 år fra no. Er ei stund det da.

[Staark]

Hei!

 

Kjente meg litt igjen i dette.

Jeg er også student, har en liten en og vil gjerne ha en liten til. Hvis vi venter til jeg er ferdig på skolen, så kan vi like godt vente til jeg får jobbet litt en stund (for å få bra permisjonsgrunnlag + min samvittighet tvinger meg antageligvis til å jobbe minst 1 år...), men da er største barnet plutselig 4-5 år. Og hva om vi ikke blir gravide når vi vil.... Vi ønsker ikke stor aldersforskjell mellom barna, så vi ser hva som skjer og stoler på at skjebnen ordner seg

Vi kommer ikke til å ha så god råd, men klarer oss det skal vi alltids gjøre. (Regner med å få en del kommentarer på at jeg ikke er ferdig utstudert etc....menmen....)

[UnePune äntligen hemma!]

Førstemann her var ikke planlagt, så da blei vi bare kasta inn i det. Og opplevde det også som du, at å planlegge nr. 2 var litt skummelt. Ennå vi visste jo hva det hele gikk ut på =P Men vi kjørte på, og fikk også nr. 3 ganske tett. Fornøyde nå =) Lykke til!

[hit og dit]

Ja eg trur det blir overlatt til skjebnen her også. Det er sannsynligvis mange som vil tenke sitt om me får ein til, men dei fleste veit at eg ikkje vil ha enebarn.

 

Ein STOR fordel er at da kan mannen bu med oss det året han har permisjon med babyen. Han jobber i Norge og eg studerer i Ungarn per i dag, og det er ikkje berre berre å vera aleinemor og student. Det letter arbeidsmengden på meg veldig, fra i dag, om han kjem hit.

[hit og dit]

=) Kva overgang merka du best? Fra 1 til 2 eller 2 til 3?

[Morcheeba]

Mamma&mallo, går ikke du medisin i Ungarn?

 

Når er du ferdig og hvordan ser løpet ut fremover?

[hit og dit]

Eg går på fjerde året no. Femte året, er likt fjerde året, teori og lett praksis, gruppeundervisning, på sjukehuset. Sjette året er meir praksis/hospitering enten i Norge eller Ungarn og eksamener innimellom. Siste delen av sjette året er hovedoppgaveskriving. Etter det så er det 1,5 år med turnus om eg får plass med ein gang. Eg trur det vil vera vanskelig å gå gravid i turnustida, på grunn av dei lange vaktene. (Mannen kjem til å jobbe deltid i den perioden, så eg veit at ungane vil få det dei treng av foreldrekontakt)

 

Føler egentlig at det er lettest med baby når eg er skulestudent, og mannen kan vera heime. Sjette året kan eg ikkje gå gravid, særlig ikkje om eg vil ta fly opp og ned mellom Norge og Ungarn for eksamener, modna tidlig sist, og gjer kanskje det no også. Mannen har muligheter for å ta seg fri og fly sammen med oss ned til Ungarn, så eg veit eg får hjelp til ungane iallefall.

 

Grrrr, hadde vert lettare om mannen kunne gått gravid. Han har anledning til å bli sjukemeldt..... =)

[Morcheeba]

Jeg fikk førstemann på 4. året og andremann på 5.året. Synes at det har vært ganske tøft, spesielt å sitte i eksamensmaset nå på 6.året med to små som jeg gjerne skulle vært mer hjemme sammen med.

 

Dessuten har det blitt lite søvn og jeg merker at jeg er mindre opplagt enn de andre i klassen - og dette året er det et kjør uten like med plikttjeneste fra 8 hver dag, forelesninger på ettermiddagene og lesing på kvelden.. Men hvis 5.året hos deg ikke er altfor tungt, så er det kanskje et bra tidspunkt å få nummer to. Jeg syntes 4/5 året her var ideelle tispunkt til å få barn på, men jeg tror kanskje at jeg ikke helt innså at det kommer et år etter det, som det er litt mindre ideelt å ha to små på.

 

Personlig synes jeg at det har vært mye greiere å gå gravid på studiet enn å ha små barn på studiet, den mest intense erioden i forhold til nattevåk og "redebygging" har (ihvertfall for min del) kommet etter fødselen, og jeg ville heller gått høygravid i en teoretisk tung periode, enn å ha to små i samme perioden hvis du skjønner hva jeg mener.

 

Som du kanskje skjønner så synes jeg at det har vært ganske tungt med 2 små på et såpass arbeidskrevende studium, og hvis du "bare" er 28 år, så tror jeg faktisk at jeg hadde ventet litt...

[hit og dit]

Takk for at du tok deg tida. Dette var veldig hjelpsomt. =)

 

4. og 5. året er veldig lett her nede, me har liksom tatt den største delen av jobben dei tre første åra. 4 og 5 er relativt lette år, men eg trur sjette året kan vera travelt på det viset at ein har praksis. For meg så ser det ut til at det er "best" å ha mannen her med oss og to barn på 5.året, eller verst å vera aleine med mallo mens mannen er i Norge og jobber. Men det er sjette året som skremmer meg mest. Da på grunn av reisinga opp og ned. Når eg er i praksis heime vil eg heller ha ein 1--åring som kan vera med bestemor på dagtid, enn ein baby.

 

Så eg må vel finne ut av kva som er verst trur eg. Vera aleine med mallo på 5.året, eller ha to unger på 6. Hmm....