Gå til innhold

hvordan fordeler dere jobben hjemme ?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei,

 

Lurte på hvordan dere fordeler den daglige jobben hjemme, Lage mat, gjøre rent, vaske op, vaske klær og alle disse tingene som må gjøres.

 

Jeg har altid haft det fint med å gjøre det meste også selv om jeg har 100% jobb som mannen min. Men nå sliter jeg da jeg er gravid og har en gut på 7 år som går på skolen. Mannen min kan ikke lage mat (så det må jeg gjøre) men er så veldig trøtt etter jobb og får det ikke lengere til å skulle gjøre rent, lage mat, vaske tøj og alt annet mens han sitter ved pc'en sin. Hadde håpet han selv ville begynne og gjøre litt men ingenting skjer liksom. Han har ville ha barn siden han var 20 år (dette er hans første) og han er 30 nå, så skønner ikke at han ikke har blivet mer aktiv i å hjelpe til.

 

Hvordan fordeler dere jobben i hjemmet og er der sket endringer fra før dere var gravide til nå ?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Her hos oss tar man vel egentlig et tak når man ser at det er behov for det. Stort sett vasker vi huset en gang i uka, og da tørker jeg støv og vasker badet, mens han støvsuger stua og soverommet. Det er en grei fordeling så lenge jeg klarer å bøye meg for å vaske gulvet og dusjen og slikt.

 

Jeg lager nok mer mat enn han, men det er fordi han gjerne spiller fotball på den tiden jeg vil ha mat... så da varmer han bare opp til seg. Men da jeg var veldig kvalm lagde han mat hver dag. Han er veldig glad i å kokkelere litt på kjøkkenet, og det er jeg veldig glad for. Ikke alltid det blir like godt, kanskje...hihi. men sånn er det jo av og til når jeg skal prøve å lage noe nytt også!

 

Ellers så syns jeg det er viktig å fortelle det når jeg er sliten, og spørre om han kan vaske opp. Stort sett gjør samboeren min det av seg selv hvis det begynner å flyte litt, men mannfolk er ofte ikke så nøye på hvor rent og ryddig det bør være. Så ta det opp med han og være veldig konkret når du forteller hva han bør gjøre. F eks at han skal gjøre den og den oppgaven fast fra nå av... tror ikke han kommer til å skjønne det av seg selv.. sannsynligvis syns han også det er ganske behagelig at du gjør alt husarbeidet...

Skrevet

ja skjønner at han syns det er greit jeg gjør alt ;)

 

Er nok problemet at jeg har gjordt det fra starten og han ser det som normalt nå.

 

Vet at han fra tidligere forhold har vasket klær og slik men nå sier han at han ikke vet hvordan man vasker klær. Må vel lære han det :D

 

Tenker mit problem har været at han sier han er trøtt når vi kommer fra jobb (vi har samme type jobb) og så er han i reglen ikke i beste humør, så jeg liker ikke å skal til å sie fra at han må gjøre en masse saker. Men skjønner jeg må ta en prat med han og få fordelt jobben hjemme for klare ikke og få alt til selv nå jeg.

 

Humøret har også blivet dårligt på det siste ettersom jeg ikke har noen energi tilbake etter klokken 20 på kvelden.

 

 

Skrevet

Fordele??

hmm... tror jeg lever i "gamleskolen"

for her er det ingen fordeling... hihi

Skrevet

Her er det nok ganske skjevfordelt ja, dvs at jeg ikke gjør så veldig mye for tiden. Jeg jobber 100%, dvs 8-17 i min jobb, reiser hemmefra i syvtiden om morgenen og er tidligst hjemme igjen rett før kl seks. Og da er jeg egentlig ganske pumpa og klar for sofaen.

 

Jeg pleier å handle inn til middagsmat og lage middag, han tar seg av rydding, oppvask og nesten all klesvask. Storhandel tar vi sammen i helgene. Leiligheten er nok ikke like nyvasket som den ellers ville vært, men det får eg leve med.

Skrevet

Da vi flyttet sammen laget vi en fordelingsplan og den holder vi oss til ennå. Jeg lager mat, han vasker opp og holder kjøkkenet i orden. Han har også ansvar for å gå ut med søppel. Handling gjør vi stort sett sammen en gang i uka. Ellers har jeg ansvar for å vaske badet, samt å holde leiligheten ryddig, men vi rydder vårt eget rot. Han støvsuger og vasker gulv. Jeg har også ansvar for å vaske klær og skifte sengetøy. Nå som jeg er gravid hjelper han meg med klesvasken. Synes at denne planen fungerer greit. Vi krangler aldri om husarbeid. :-)

Skrevet

Jeg er veldig priviligert på dette området. Mannen min liker husarbeid, og gjør minst like mye som meg. Jeg lager stort sett middagen, men det er fordi jeg er hjemme og han på jobb. Ellers av "mine faste oppgaver" lager jeg matpakke til han. Dette er ikke fordi han forlanger det, men fordi han blir så glad for det, at jeg syns det er utrolig kjekt å gjøre det for ham. Ellers deler vi på husarbeidet, men han gjør nok mye mer enn meg, særlig nå mens jeg er stor og svær.

Vi krangler heller aldri om husarbeid, og jeg trenger heller aldri be ham om å gjøre noe. Han gjør det av seg selv. Helt herlig:-)

Skrevet

Er igrunn heldig som slipper strevet med en mann som ikke gidder å hjelpe til :)

Stort sett hjelper han til med både husvask og klesvask på eget initiativ, gjerne setter i gang selv også. Vi gjør det litt på behov, og bytter på hvem som orker å gjøre noe ;)

 

Når det gjelder matlaging er jeg litt i overvekt, litt fordi jeg liker å lage mat, litt for å unngå grandis eller fiskepinner til middag hver dag.

Følte jeg hadde eneansvar for dette en stund. Og selv om jeg lager maten er ikke dermed sagt jeg skal dekke på og alt det andre. Men han begynte å hjelpe til mer der også når jeg tok det opp.

 

Skulle bare mangle at begge bidrar sånn noenlunde likt.

Egentlig har jeg en veldig fin mann :)

Skrevet

Han gjør desidert mest nå som jeg er gravid, jeg tror han ser på det som en selvfølge.

 

Det hender jeg støvsuger, men oftest han, og det er alltid han som vasker gulvet, han er flinkere enn meg, blitt godt opplært i militæret:-)

Det varierer litt hvem som vasker klær. Jeg pleier å sortere klesvask i ikea-poser, så setter han på så jeg slipper å bøye meg til maskinen. Vi bretter og rydder sammen. Vanlig hverdagsrot er det oftest jeg som rydder, jeg rydder for begge to (unntatt papirene hans, de bare samler jeg).

 

Middag og frokost veksler også hvem som lager - mulig jeg lager litt oftere enn han.

Han pleier å rydde inn i og ut av oppvaskmaskinen.

 

Handling varierer hvem som gjør, ettersom hvem som passerer Rema først... De tyngste tingene pleier han å kjøpe med nok av til at jeg slipper:-)

 

Ellers gjør han alt av større praktiske prosjekter, typ ting som skal settes sammen og fikses før ungen kommer. Han har skrudd opp nytt kjøkken med broren og faren sin, og skrudd opp nye skap på badet. Han skal skru sammen sprinkelsenga i kveld, og da er alt ferdig til hun kommer:-)

 

Jeg fører regnskap og budsjetter og setter meg inn i ulike modeller/løsninger ved større innkjøp (kjøkken, barnevogn, sprinkelseng, forsikringer, etc etc etc - selv om han får være med å bestemme til slutt, har jeg gjerne luket ut de alternativene som uansett er uaktuelle), og har fikset nav-søknader og alle sånne ting. Er jo faktisk litt jobb det også, og tror han er veldig glad for å slippe akkurat det:-)

Skrevet

greit å se så mye som får den hjelp dere trenger :)

 

tror ikke mannen min skjønner at det er noe av en jobb og være gravid. Men skal ta en prat men han (forhåpentlig uten krangel) om hvor slitsomt det kan være å måtte gjøre alt. Truer ikke han ville bry seg noe om å skulle gjøre alt :P nemmest om man er 2 om tingene.

 

Men han er en bra man, bare ikke like med husarbeid :D

Skrevet

Vanligvis tar vi halvparten av husarbeidet hver. Det skulle bare mangle da begge jobber 100% og har like krevende jobber. Det ender ofte med at jeg rydder og vasker klær, mens han tar kjøkkenet. Den som kommer først hjem tar middagen. Ellers så har vi prioritert å bruke penger på vaskehjelp som kommer hjem til oss èn gang i uka og vasker badet, gulvene, tørker støv etc. Det er helt fantastisk å komme hjem til nyvasket hus!! Det er nesten som jeg ikke skjønner at vi tidligere har klart oss uten.....

 

Nå når jeg har gått gravid har samboer vært helt fantastisk. Han har stort sett gjort det meste av husarbeid da jeg både har hatt en periode med mye kvalme og vært veldig sliten i andre perioder. Vi har også 2 barn som krever oppfølging, og jeg har prioritert de kreftene jeg har hatt utover jobb på dem. Jeg merker at huset kanskje ikke er så ryddig som før, og at klesbunken ofte vokser seg veldig høy før det skjer noe. Men jeg har valgt å mase minst mulig. Ting blir gjort etterhvert, vi har bare litt forskjellig terskel på når ting må gjøres.

 

Bare et lite råd til h.i.. Vi jenter har lett for å spille martyrer, å stille lide oss gjennom alt vi må gjøre, og irritere oss over at vi ikke blir sett. Gutta ser ofte ikke "problemet". Tror derfor det er viktig å ta en skikkelig prat med mannen din og forklare han hvordan du har det, og at du ønsker at han bidar i større grad. Kanskje er det ikke "vond vilje", kanskje skjønner han bare ikke hvor mye jobb som trengs for å holde huset i ordnen, eller hvor tungt det er å gå gravid. Det er kanskje på tide at noen forteller han det..... Lykke til!!

Skrevet

Leste på svarene du har fått og er imponert over hvor mye mannfolka gjør her!! Ikke akkurat slik vi har det....

Er sykemeldt pga risiko for fortidlig fødsel, kort livmorhals (forrige gang var jeg innlagt i nesten 6 uker). Har fått beskjed av spesialisten jeg går til at jeg skal ligge mest mulig, være primadonna. Ja det er jo lett med 2 barn på 3,5 og 7 år!! Er jeg som tar alt husarbeid her i huset, må porsjonere ut litt hver dag for at det ikke skal bli for mye- men egentlig skulle jeg ikke gjort noen ting.

Før jeg ble sykemeldt jobbet jeg 100% og da tok mannen kjøkkenet innimellom. Skulle også vaske gulvet 1 gang i uka, men det ble heller sånn hver 3 uke og da måtte jo jeg gjøre det.

Blir skikkelig irritert av at han ligger og ser tv mens jeg bretter klær, tilbyr aldri hjelp, er nødt til å spørre. Idag da vi hadde spist middag tok ungene tallerkenene sine mens gubben bare MÅTTE ha 5 minutter...

Skjønner at jeg har en jobb å gjøre her jeg også:) Må jo gå an å bli hørt og snakke om hvordan det bør være uten å krangle??

Skrevet

før var det sånn at jeg gjorde stort sett alt, en gang i blandt hjalp han meg med oppvasken...vi kjøpte oss oppvaskmaskin for et par mnd siden, så det er ikke no problem lenger da..ellers gjør jeg fortsatt alt egegntlig, men han støvsuger, siden jeg har veldig vond rygg, og blir vanskelig å både vaske og støvsuge...men hvis det er en dag jeg ikke orker å gjøre alt, så hjelper han til hvis jeg spør :)

Skrevet

og må legge til at han går ut med søpla :P

Skrevet

Hos oss hjelper han heldigvis mye til... han er minst like flink som meg!!

 

Vi har ikke noe klart fordelingsopplegg, men han lager nok oftest middag, ofte lager vi sammen da... Det er hyggelig.

Husvasken tar vi også ofte sammen, da tar jeg som regel støv, gulvvask etc, og han tar seg av badet.

 

Vaske klær gjør vi begge når vi ser at det er nødvendig. Men å brette klær og legge de i skapene, er det som regel jeg som gjør, for det syns han er så kjedelig...

 

Handle deler vi på, men er nok oftest jeg som tar turen til butikken ja... Store innkjøp og helgehandelen tar vi som regel sammen.

 

Når det gjelder rydding er han nok flinkere enn meg...

Skrevet

Fordeles??? Mannen her i huset er bortskjemt og gammeldags.

Tar meg av sønnen våres på 16 mnd og alt som har med hus. Dvs rengjøring, klesvask, matinnkjøp og matlaging.

Må nevnes at han driver for seg selv og jobber lange dager.

Er sykemeldt pga bekkenløsning og ganske sliten om dagen. Lillegutt har 40% bhg plass men pga mye sykdom har vi ennå ikke kommet i gang.

Tror mannen min har skjønt at det faktisk er slitsomt å være gravid samt fulldgsjobb med hus og barn. Så nå står han på kjøkkenet og varmer litt middag fra gårsdagen :)

Skrevet

Har egentlig aldri tenkt på det med arb.fordeling her hjemme.

Men vi har jo fordelt husarbeidet.

Jeg tørker støv, vasker gulv og badet. Vask av klær også etter siste misfarging av mannen. ( han må jo skjønne at en rød genser ikke passer ilag med hvitt tøy!!!)

Sønnen på 6 år tømmer oppvaskmaskinen, dekker på bordet og går ut med søppla. Oppgaver han syntes det er veldig stas å gjøre.

Mannen støvsuger, skifter på sengene og andre praktiske manneting.

Handler mat gjør jeg helst alene. Så slipper jeg å komme hjem med en hel del matvarer som ikke står på handlelista.

Det å lage mat blir godt fordelt. Syntes det er gøy å kokkelere litt begge to.

Skrevet

Hei Katsi,

 

Skjønner du har det litt som jeg, Aldrig har jeg hatt en mann som gjorde mye jobb hjemme, men tenker det er min feil ettersom jeg gjerne gjør det selv, da blir det gjordt slik som jeg vil ha det. Men ettersom energien ikke er der til å gjøre alt mere må der endringer til.

 

Når gubben sier han er trøtt kjenner jeg veldig godt igen hvad han sier (for jeg er også trøtt hele tia) og da får jeg det litt sådan at det er nemmere at jeg gjør det enn at jeg må til at krangle for å få det til.

 

Men eg må nok sie at hann som "kun" jobber 100% må ha mye mer energi enn meg som jobber 100%, går 100% gravid og gjør alt hjemme :D så håper han forstår problemet når jeg skal ta praten over helgen.

Skrevet

Vi har alltid hatt den ordningen at vi gjør det som må gjøres, og deler likt oss imellom. Begge rydder/vasker/koker til det som skal gjøres er gjort og hvem som tar hva varierer.

Min kan heldigvis lage mat (og det hadde din også lært seg om han måtte!), så det er ingen områder hvor den ene er uunnværlig. Din hadde også klart å lære seg å lage mat med litt veiledning og press.

 

Og selvfølgelig trår den ene til litt ekstra i perioder om den andre har behov for å roe ned / hvile litt ekstra. Og det er det ingen av oss som trenger å be den andre om.

Skjønner meg ikke på menn som har samvittighet til å la kona sitte med størsteparten av arbeidet hjemme.

Skrevet

Kjenner meg litt igjen i det du sier. Jeg lager mat, vasker klær og hus, støvsuger og alt det der... Jeg har begynt å spørre om han kan feks støvsuge, rydde leker opp av gulvet om kvelden, hjelpe å legge sammen klær når haugen er for stor..... Etter hvert er det akkuratt som om han ser det selv og initiativet er kommet mer og mer:)

 

Jeg tror at noe av problemet er at de ikke ser hva som skal gjøres hva tid, så det har hjulpet her å være litt konkret og direkte når ting trengst å gjøres. (Og ikke klage på at arbeidet ikke er gjort godt nok:))

Skrevet

Mannen min lager middag hver ukedag, og det er han som handler inn. Han er dessuten praktikeren som tar alt som er ute (hage, biler etc), evt. oppussing, rydding av store ting og tang.

 

Jeg vasker tøy, tar "kriserengjøring" og holder styr på ungenes ting og tang til barnehage, bursdager etc.

 

Rydding tar vi begge.

 

Generelt sett er det husvasken det skorter på hos oss, og det er nok mest fordi jeg ikke orker. Men mannen min gjør nok litt mer når jeg er gravid enn ellers.

 

Vi er gode til å bare sette oss ned...

Skrevet

Jeg gjør ALT selv jeg.. hehe..

Han skurer boblebadet når det er skittent da, pusser opp huset og tømmer søpla når jeg spør.. hehe..

Like greit, for det blir aldri gjort på "min måte" hvis han gjør ting jeg pleier å gjøre selv.. :P

Skrevet

jeg hadde aldri gått med på å kun varte opp mannen min.

vi lever i 2008, folkens!

jeg lager litt mere mat enn han, men det er fordi jeg er hjemme og før når jeg enda jobba, var jeg den som kom hjem først.

ellers så lager vi mye mat sammen.

jeg merker at han noen ganger kvier seg for å lage ting som han ikke kan, feks steke fisk. men da bare setter jeg han i gang og veileder han på hvilken varme han bør bruke og når den er ferdig og sånn.

sånn at vi begge kan lage alt!

det er det beste for begge.

 

han har en tendens til å bruke den samme buksa litt for lenge, over en uke hvis ikke jeg slenger den til vask mens han er på jobb (han bruker jobbebukse da han er bygginginør), der griper jeg inn... han skulle egentlig hatt noen nye bukser, men vi har ikke råd pga uventede utgifter og innkjøp av babyutstyr...

 

når det gjelder vasking av huset, gjør han det ikke på "min" måte. han er ikke så godt trent i det.... hehe.. men det er jeg, jeg jobba i hjemmehjelpen før og da ble det noen husvask om dagen :P men der gjør jeg det samme. han vil helst støvsuge og droppe gullvasken, men da pleier jeg å få han til å vaske litt sånn at han lærer det og..

 

nå virker det som om ikke jeg gjør en dritt, det gjør jeg. jeg bare deler på husarbeidet med han. det syns jeg egentlig alle bør gjøre....

Skrevet

Min vil iallefall merke det når barnet kommer.. Da får han regne med mer arbeid fra hans side.. :P

Skrevet

Jeg merker at jeg blir litt provosert når vi jenter først klager over at mennene gjør for lite, og i neste omgang sier at de ikke gjør ting på "vår" måte. Nå var ikke du (BABY-JENTE fødeklar) av de mest ekstreme der, men det er likevel et tankekors.

 

Jeg er selv en av dem som er litt "kontrollfreak", men nå har jeg bekkenløsning og kan ikke gjøre det jeg egentlig vil. Mannen min støvsuger stua halvparten så nøye som meg, men han gjør det iallfall. Han vasker mørke og lyse klær sammen, men han vasker dem. Han glemmer å lage grønnsaker til middagen, men vi får mat på bordet.

 

Hvordan kan vi forvente at gutta skal gidde å gjøre noe hjemme, hvis det er vi som lager malen for hvordan det skal være? Gi gutta ansvar, og du skal se at de bidrar. Nå er det han som klager på at jeg roter på kjøkkenet og ikke rydder etter meg på badet. Ikke omvendt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...