Orker ikke ungen min for tida!!! :(

[Anonym bruker]

Høres ut som du har en baby som er veldig misfornøyd. Og det har nok sammenheng med at du er som du er. Når ungen er så liten har den ikke forståelse for at "det er lyd i han hele tiden"...

 

Kjære deg, hva forventet du egentlig når du fikk barn? Stakkars lite barn. Håper du får litt avlastning, slik at barnet slipper sin utålmodige og "slitne" mor en liten stund. Når han får den oppmerksomheten og beskjeftigelsen han krever, så blir han nok fornøyd.

[KaMa]

Anonym 18.10.

Hvordan kan du si noe som helst om hvorfor barnet gråter? Jeg hadde et barn som gråt hver andre-tredje time. Dvs at han sov max 1 og 1/2 time sammenhengende til han var tre mnd, og i hver våkenperiode spiste og gråt han. Og han gråt gjerne en time av gangen. Unger er forskjellige. Vår fikk ikke ut luft. Luftsmerter er sinnsykt smertefulle. Og så trengte han veldig mye trygghet. Hadde lite med oss som foreldre å gjøre at han gråt.

At jeg mener at noe er verdt å vurdere er ikke dermed sagt at det er sånn.

 

Vi spiste på skift. Vi levde på skift. Jeg var en zombie som ble hysterisk om noen sa bø til meg. Men hele tiden klarte jeg å ikke klandre ungen. Jeg klandret derimot alt og alle, både hjemme og andre steder. Altså, jeg lot frustrasjonen min gå ut over alle andre enn babyen. Anbefaler deg å gjøre det samme.

Lykke til videre. :-)

[Anonym bruker]

Ungen min er verdens beste. Han smilte tidligere enn normalt, og han lo tidligere enn andre unger. Han prater masse og bruker stemmen til å øve seg. Han er en herlig unge. Har aldri fått tilbakemeldiger på at han virker ulykkelig av hverken mine foreldre eller svigers. Vi har gode rutiner på måltider, og vi har 1,5 time hver kveld hvor vi bare koser oss med bading, og jeg ligger på gulvet med han en time hver kveld hvor vi bare fjåser og prater. Jeg føler meg ikke som en så dårlig mamma som dere skal ha meg til. Jeg føler meg hjelpesløs fordi han jeg ikke vet hva som er feil når han skriker. Som sagt er det dager hvor jeg ikke rekker å pusse tenner før han har lagt seg om kvelden, og dager der han ganske enkelt er sur! Og som jeg sa tidligere tror jeg det har noe med at han er overtrøtt å gjøre.. Jeg blir desperat noen ganger, og når han ikke sovner på fanget, ikke på dyne på gulvet, ikke i senga, ikke i vogna, men bare i vippestolen når jeg sitter å dytter på den, så er det så håpløst. Fint at dere andre er perfekte mammaer, bra for ungene deres.

[Anonym bruker]

Hei Hi.

 

Jeg skjønner deg godt jeg. I natt skrek jeg "DRITTUNGE" til sønnen min. Mente det selvsagt ikke, men blir gal at han ikke sover om natten. Han er over året og har holdt på med nattevåk i 6 mnds tid. Man blir ikke seg selv når barn sutrer og skriker og sliter en helt ut. Og jeg har to fra før av, de har "gått på skinner" mens sistemann gjør det ikke. Så det er nok mye med personligheten til barnet også, ikke bare hvor mye oppmerksomhet han får.

 

Skjønner godt at det nesten klikker for mødre av og til. Heldigvis har de fleste en sperre som gjør at det går fint. Jeg trøster meg med at det er en periode som går over snart. Håper jeg, for jeg svimer snart av, så sliten er jeg. Føler meg fyllesyk hele tiden pga for lite søvn.

 

Fischer price har forresten en vippestol som gynger av seg selv, spiller musikk og har en uro over seg. Kanskje verdt å prøve ut? Ellers kan også bæring funke bra, verdt et forsøk hvertfall.

 

Lykke til hvertfall. Og det er en periode. Lover!!! ;-)

[Anonym bruker]

Det er jeg over her som er HI forresten.

[Anonym bruker]

Åå tusen takk for enda et ordentlig svar:) Det er akkurat sånn jeg føler meg også. Annenhver dag begynner jeg å gråte av fortvilelse fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Går rundt meg selv.

Vi har sånn vippestol, men han syns ikke det gynger nok. Men roer seg med en gang vi dytter på den i tillegg.

 

Har dere ungen på magen når dere lager mat også? Hva når dere skal ta stekebrett ut av ovnen, og steke kjøtt i panna? Er dere ikke redde for sprut ol? Hvis jeg i det hele tatt skal få spist om dagen MÅ han ligge alene på gulvet å skrike.. hva er best, at jeg skal svime av av matmangel eller at ungen skal få konstant oppmerksomhet?

 

Takk igjen. Jeg vet at det er en periode, den føles bare så fryktelig lang

[Anonym bruker]

Og hva gjør dere når dere akkurat har satt dere ned på do, og ungen hyler ut? Bare å holde igjen da eller? Hva med dusjing? Er ungen med i dusjen hver dag?

[Anonym bruker]

Her ble det my take away en periode, med babyen i bæresjal. Jeg smørte skiver og hadde i matboks i kjøleskapet, også spiste jeg Go'morgen, og frukt. Laget ikke middag på gud vet hvor lenge, var alene da pappa jobber på sjøen. Allierte meg med mamma slik at jeg i hvert fall fikk noen bra måltid i løpet av uken. Og så var det å prøve å overleve. Min skrek i timesvis, men i sjalet der roet han seg. I dag seks måneder senere er han en strålende blid gutt, sover 12 timer om natten, og 2 timer på dagen.

 

Så stå på, senk listen lavt og gå "opp" i småtten, dette klarer du. Kos, trøst og bæring var det som funket her. Takk gud for Maya Wrap.

[KaMa]

Vi hadde en baby bjørn vippestol. Den funket grisegodt hos oss. Den kan vippes med foten. Altså, du vipper mens du leser avisen f.eks. Det var også den eneste måten å få småen til å sove på en periode.

Og så pleide jeg å kjøpe noen sånne energibarrer (aner ikke hvordan det skrives..) som jeg spiste.

Uansett, babyen din er tre mnd. Dere er over det værste nå.

Forøvrig kan jeg tipse om å hele tiden følge med på soving. Vår har aldri vært noe enkel når det kommer til søvn. Det virket som han alltid ble overtrøtt. Vi måtte kutte ut soving på dagen ganske tidelig, for å få han til å sove natten gjennom. Videre måtte vi regulere hele tiden matinntaket.

 

Nå når jeg tenker tilbake så var det virkelig unntakstilstand, og jeg er dypt og inderlig glad vi har tilbakelagt dette stadiet.. :-/

[MathildeC]

Dersom du er kjempesulten så for guds skyld, barnet ditt tåler å gråte i 3 min når du er rett ved siden av men dytter i deg litt mat. Du må jo fungere du også! Dette er i hvert fall rådet vi fikk fra helsepersonell. Og det er jo ganske logisk :-).

Ellers har jeg ikke så mange råd, Følte meg ofte rådvill og hjelpeløs selv også, men tror nok at barnet vårt bare gråt i moderate mengder (men jeg tålte på en måte INGEN grining, da følte jeg meg som en elendig mamma). Men som mange andre her har sagt, ble det en markant forbedring rundt 3 mnd, og innen hun var 5 mnd følte jeg virkelig at det var styr på ting. Faktisk ble alt bedre for oss når hun begynte med litt fast føde.

[Anonym bruker]

Så snille dere er, takk for forståelse Blir helt rørt her. Kanskje fordi jeg er overtrøtt. Min er lett å få lagt om kvelden, og sover greit på natta heldigvis. Det er dagen som er problemet her. Kanskje jeg skal prøve bæresjal likevel da. Eneste problemet er bare at jeg ikke har overskudd til å bære han hele tida nå. Det er bare såvidt jeg orker å gå en liten tur med han hver dag.

 

Vi vipper også med foten, mens vi sitter og spiser og sånn. Ellers sover han ikke i det hele tatt i løpet av dagen. Energibarer skal til innkjøp også Så snill du er, det hjelper med litt forståelse.

[Anonym bruker]

Du har min fulle forståelse på at du kan være trøtt og desperat sliten, MEN det virker som du har mistet litt perspektivet på ditt barn. Han er kun 3 måneder gammel og du skriver i et av innleggene at noen av dagene så er han rett å slett sur....kan en baby på 3 månder være sur? Han har vel et udekke behov eller at han prøver å utrykke smerte osv, men at han er sur for å plage deg...det tror jeg ikke.

 

Videre så lister du opp alt mulig: Hva når jeg skal steke mat? hva når jeg skal dusje?...må vel ikke dø av sult...eller gå rundt skitten osv. Du må tilpasse deg den situasjonen som du er om det så er å lage mat for hele uken, i løpet av den halvtimen han sover på natten og kanskje til og med vente med å dusje til pappa'en kommer hjem..

 

En alenemor med ei jente på 7år, en gutt på 3 år og en baby med kolikk på 2 månder...klarer det og får i seg mat og tatt seg en dusj.

 

 

[Anonym bruker]

Ingen unger er like vet du. Selvfølgelig kan barn ha dårlige dager hvor de er survete de også, selv om det ikke er noe galt de vil bare ha oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

*Når du skal dusje så er det vel ingenting i veien for å legge barnet på et pledd på badegulvet. Ha det godt og varmt der inne, la barnet ligge nakent å kose seg.

*'Bestill et mai tai- da kan du jo spise selv om barnet henger på deg.

*Ha med deg barnet på do, om du må..

 

Jeg er alenemor til et barn på 19 mnd. å jeg får fortsatt ikke gå på do alene, jeg får heller ikke dusje alene..

 

Men barnet kan ikke bli bortskjemt på kjærlighet og nærhet! Slutt å tro det! Det forsvarer du gjennom alle innleggene dine. At du vil ikke bære, fordi det kan bli bortskjemt!

 

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

jeg ville tatt han med en tur til kiropraktor. Kanskje han har vondt noen plass

[Anonym bruker]

 

Først fikk jeg hakeslepp over problemstillingen, men etter hvert som jeg leste meg nedover kjenner jeg meg mer og mer igjen i hvordan jeg hadde det med førstemann!

Man blir så ufattelig sliten og irritert og lei og har tonnevis med dårlig samvittighet fordi man har slike følelser overfor det nydeligste man har her i verden.

Men som andre og du selv har påpekt; endring i innstilling hjelper!

Min nummer to er like krevende som førstemann, og jeg har vært like forbaska sliten og trøtt. Men til forskjell fra forrige gang har jeg bestemt meg for å være tålmodig og ha fokus på at alt jeg har mulighet til å gjøre i stedet for alt jeg ikke får gjort. Og det har hjulpet!

 

Jeg tar med meg babyen på do, i dusjen, jeg spiser med ham på armen. Han sover i armkroken og henger i beina når jeg gjør husarbeid.

Og vi koser oss! Rett og slett fordi jeg har bestemt meg for det.

Det funker å tenke noe slik som at; babyen gjør ikke dette mot meg, jeg er nødt til å gjøre det beste ut av det! Og husk at babyen ikke har vondt av å sutre litt mens du er i dusjen eller spiser, bare h*n vet at du er i nærheten!

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

der satte du meg 6 år tilbake i tid! ;D

 

for 6 år siden fikk jeg den nydeligste bylten overlevert i armene mine, prinsesse av rang. alt var fryd å gammen, helt til hun rundet 2 uker, da ble tilværelsen omformet til et mareritt. hun gråt konstant. og da mener jeg konstant! vi bysset og bar til krampa tok oss, jeg sang meg hes, jeg danset i søvne med henne på armen, alt for å få noen minutters stillhet. det var som KaMa sa noen innlegg over her; unntakstilstand! og en overgang til noe som blir bedre. jeg lover deg, det blir bedre! en dag knekker du koden og finner ut geniale løsninger på hvorfor og hvordan, og barnet ditt omformes til en solstråle av rang! du kommer ikke til å skjønne at det tannløse smilet som møter deg om morgenen var i stand til å skrike non-stop for en liten stund tilbake.

men i mellomtiden må dere komme dere ut av den vonde sirkelen, jeg er bombesikker på at du går på tåhev og er dritnervøs for at barnet skal gråte igjen med en gang 5-minutters stillheten kommer. barnet ditt merker dette. tro meg, barnet ditt er en føle-ekspert. i 9 mnd har barnet vært på innsiden av deg og blitt kjent med deg og ditt følelses register. for 3 mnd siden var barnet forsatt på innsiden av deg, trygt og godt, bevegelser hele tiden, mammas lune stemme på utsiden. plutselig skal den lære seg å kommunisere. med hva? med det den har; stemme som ikke kan omformes til ord, armer og ben som den ikke klarer å kontrollere.

barnet stoler 100% på deg, du er alt for han. gi ham akkuratt det han trenger - omsorg og kos, 24/7 om så er. bortskjemt på kjærlighet er det ikke mulig å bli.

jeg leser mellom linjene hvor frustrert og mislykket du føler deg, ikke gjør det, du er den aller aller beste mammaen han kunne fått, ikke hold tilbake kjærligheten, han fortjener det og du fortjener det. stopp opp og se på barnet ditt - han er verdens nydeligste er han ikke? nyt ham. om noen år har han ikke tid til mammas fang lengre.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg gråter her jeg sitter, det var utrolig skrevet. Tusen takk for oppmuntringen, vet ikke hva annet jeg kan si. Jeg føler meg så mye bedre nå :) Det er så rart, når han er i seng og ligger stille og sover, så er alt glemt og da husker jeg bare hvor fantastisk han er. Takk igjen

[Anonym bruker]

bare hyggelig du slo utvilsomt rot i hjertet mitt med det hylet om hjelp overse personene som føler trang til å kritisere, noen har den hangen at de må tråkke på mennesker som allerede ligger nede for å heve seg selv.

du er utvilsomt en god mor, ellers hadde du ikke spurt etter råd. du vil det beste for barnet ditt, og det beste akkuratt nå er å gi ham akkuratt det han spør etter - kos kos kos som sagt, nyt det

[Anonym bruker]

lykke til.... dette går seg til:)

[Anonym bruker]

åh får minner om spedbarnstiden her i huset. Hadde en gutt som gråt,gråt,gråt i nesten 6 mnd. Vi ga han all den nærhet og oppmerksomhet han kunne få, dersom vi la han ned litt så var hylingen i gang, han hylte helte kveldene, jeg bar og bar. Om nettene sov han kanskje tre timer og resten gråt og mat.

Jeg ble syk til slutt, helt tappet for energi og krefter, klarte ikke få i meg mat osv. Så få litt avlastning, det er forferdeelig tungt og slitsomt når det står på. Men det går over, men ikke tenk på at barnet er bortskjemt, så små barn kan du ikke skjemme bort på oppmerksomhet.

Nå er minste gutten vår 2 år, han er en durazell kanin men blid og fornøyd. Lykke til

[mizz25]

Men herregud ungen e 3 mnd... Det e ei slitsom tid,de ønska masse nærhet og kos!!! Å riste hardt på vippestolen?? Ka med å heller trill en tur?? Æ måtte gå 2-3 tima hver dag da mini va så liten... Å nu e han 8 mnd,å han e ikke vant med det... Det gikk seg til,plutselig så ville han kun sov når vogna sto i ro...