Orker ikke ungen min for tida!!! :(

[Anonym bruker]

Jeg er så fortvila, jeg er i ferd med å gå av hektene! Han er 3 mnd og klager HELE tida! Det er konstant lyd i han. Det starter med forsiktig klaging og bygger seg opp til skriking. Han er stille en liten stund når jeg tar han på fanget, men etter en liten stund begynner han å hyle der også, vrenger seg på¨fanget og skriker. Eneste måten å få han til å være stille er at han sitter i vippestolen mens jeg jeg hardt rister på den! Hodet mitt dunker og jeg er så sliten. Vet ikke hvor jeg vil med dette, måtte bare få ut frustrasjon. Sitter å griner, er så lei!!!!

 

Og dere som har tenkt å bringe pappan til ungen på banen, så kan jeg si at han gjør en kjempegod innsats. Men han jobber mer enn en nornal arbeidsdag, så han er ikke her hele tida. Når han er her får jeg god hjelp. Har ikke tenkt å ha ungen i bæresele hele tida heller. Vet mange anbefaler det, men hva når ungen en eller annen gang må ligge på gulvet alene da? Da blir det iallefall bråk når den har blitt skjemt bort ved å få være på "armen" hele tida..

[Anonym bruker]

hva med å kjøpe en god bæresele (ikke babybjørn), mei-tai feks og ha han i den... barn blir ofte rolige av å sitte inntil mennesker i bevegelse..

 

i stede for å ha han på fanget når du sitter, hva med å gå litt rundt omkring da?

[Anonym bruker]

Som jeg skrev i hovedinnlegget : Føler at foreldre som har ungene i bæresele/sjal ol gjør seg selv en bjørnetjeneste. Som feks foreldre med kollikkbarn som må bære og riste på ungen hele tida, og når magevondten er slutt har ungen blitt så vandt til bæringen at de skriker etter å bli båret likevel. Kan jo ikke vende han til å henge på meg konstant??

 

Litt av problemet er at han sliter med å sovne også, blir survete når han er overtrøtt. Råd?

 

HI

[Anonym bruker]

Et barn kan ikke bli bortskjemt på nærhet og kjærlighet. Ikke forvent allerede nå, eller begynn å tren allerede nå på at barnet skal ligge alene. Syns bæresele høres ut som et kjempeforslag!

 

Jeg hadde ikke det til mini når han var så liten, å han hadde magesmerter i mange mnd. (det var ikke så in med bæretøy da). Men gjett hva jeg skal anskaffe meg til et evt. neste barn!

 

Barn på den alderen gråter fordi det er noe. Det gråter ikke for å plage mor og far..

 

Spebarnstiden er slitsom, sånn er det bare! Man må gjennom den..

[Anonym bruker]

ja men jøsse navn.. ungen er 3 måneder!!

jeg skjønner ikke hvordan folk kan snakke om at så små babyer kan bli bortskjemte!!

 

min er 6 måneder, er hun surkete får hun være i bæresele, er hun i godt humør ligger hun å koser seg på gulvet..hun har vært mye i bæresele men ettersom hun blei eldre har hun vært lengere og lengere på gulvet alene..

 

babyer har jo forskjellige dager de også..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke noe på at de ikke kan bli bortskjemte på den tida. Min surver og klager, også går jeg ut av rommet og ordner noe..da blir det stille. også går jeg tilbake og forbi der han ligger, og når han ser meg setter han på et survefjes igjen og skriker ut. Stille når jeg har blitt borte igjen. Ja, de gråter sikkert fordi de vil noe, men noen ganger kan det være så enkelt som at de vil ha konstant oppmerksomhet. Det fungerer jo ikke det!!

 

hi

[Anonym bruker]

sorry, men det virker ikke helt som om du er i posisjon til å kritisere foreldre som bærer... barnet ditt er tre måneder! bitteliten! Og "orker" det ikke?? Du sier han klager, men hvordan vet du eg. det? Barn som gråter må trøstes, uansett.. Tenk om han brygger på noe, har vondt et sted, går igjennom en fase (det er mange av dem, klamrefasen feks).. og du ikke tar signalene på alvor? 3 måneder gamle babyer kan vel ikke skjemmes bort, vel.. Dette er en kjempegammeldags holdning!

 

MEN jeg skjønner godt at du er sliten, da! Men ikke la det gå ut over lillegullet.. overskifta di gjør meg redd, egentlig, det er normalt å bli sliten og lei, men å ikke orke sin 3 måneder gamle baby? Kanskje du har en fødselsdepresjon eller noe annet du sliter med? dra ned på helsestasjonen og sjekk om alt er ok med barnet, og be om en samtale for din egen del også.. Det kan jo ikke skade...

 

uansett- lykke til, og beklager igjen om jeg høres krass ut.. :-/

[Anonym bruker]

få avlastning da.. på et eller annet vis.. slektninger, venner.. det er jo kjempesynn om du skal gå rundt å "ikke orke" ungen din.. går jo sikker bare ut over han til syvende og sist..

[Anonym bruker]

Herlighet! Det er en 3 mnd. gammel baby vi snakker om!

 

Etterhvert som barnet vokser til så vil det automatisk ønske å utforske mer. Tviler på at du får ungen så mye i bæreselen når det har skjønt hvordan det forflytter seg selv osv.

 

Tror du burde sette deg litt mer inn i hva en baby /et barn trenger!

 

Mitt barn er 19 mnd. å jeg kan fortsatt ikke se at det jeg har gjort med han har gjort han bortskjemt på kjærlighet altså.. Det jeg har er et trygt barn som vet at mamma kommer når han roper.

 

Det å sette grenser gir trygghet. Men barnet ditter bare 3 mnd.! Barnet mitt på 19 mnd. har begynt å skjønne grenser nå! Men jeg setter ikke grenser på kjærligheten og nærheten han trenger for å bli et trygt barn.

[Anonym bruker]

Hallo!!!! Du må ikke riste hardt på vippestolen... ungen din kan få hjerneblødning på den måten.. det er barnemisshandling...

 

Det er slitsomt å ha små barn til tider.. det høres nesten ut som om du ikke skulle hatt barn... be noen andre passe han i en periode. Unger på 3 mnd. blir ikke bortskjemte, han trenger kjærlighet...

 

Jeg tror det er lurere at noen andre tar hånd om barnet ditt i en periode før du skader han..............................

[Anonym bruker]

dessuten får du det sikkert mye bedre om du finner ut at all den tiden babyen er våken må du bruke på den.. alt du må/vil/burde gjøre får pent vente!! om et par måneder får dere nok bedre rutiner å da blir alt lettere..

[Anonym bruker]

Har aldri sett babyer med survefjes???? Mimikk og lyd er barnets måte å prate på. Han KOMMUNISERER med deg! Ta meg opp, ta meg med, elsk meg.. Når du går fra han (noe jeg også synes det er litt rart at du gjør) og han ikke ser deg mer, blir det stille sier du. Ikke noe rart! Det er deg han vil ha, og kommer du tilbake husker han det. Jo babyer vil ha og fortjener konstant oppmerksomhet. Og det er din jobbå gi han det. Du har ingen andre forpliktelser i denne tida enn det!

 

Lurt å ta seg en tur på helsestasjonen som det blit forslått over her. Be om råd og hjelp, slik at du får litt mer kunnskap og kanskje en utredning på om du ikke kanskje sliter litt meg å takle denne spebarnstida..

[Anonym bruker]

Skjønner du er veldig sliten nå, og ikke tenker klart.

 

Ville bare si at jeg har hatt gutten min i sjal og mei tai fra dag en, han er en smilende og fornøyd gutt på 4 mnd. Han har null problem med å ligge alene, og er veldig lett og trøste og roe. Så jeg tror nok jeg hadde gått for noe bæretøy. Det må jo uansett være bedre enn den vippestol metoden....

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Du får nok kanskje et barn som er lettere å legge om du viser fra han er liten at han får den kjærligheten og nærheten han trenger.

 

Gjør du ikke det, fordi du vil gjøre han uavhengig av deg, da kan du få et utrygt barn, å det blir nok enda vanskeligere å gjøre noe med.

[Anonym bruker]

ville ikke si noe da jeg leste dette pga jeg ikke har barn selv å vet ikke noe om sånn. bortsett fra alt jeg har lest av erfaringer fra andre mødre å om utvikling til et barn..

 

det jeg så i overskriften er noe jeg er kjemperedd for å føle.. da jeg leste at et barn IKKE kan bli bortkjemt på kjærlighet spesielt i den tiden roet meg veldig ned. for da VET jeg at jeg kan kose og bære på barnet mitt sånn at h*n føler seg trygg. at det ikke er noe annen måte å gjøre det på pga det er sånn barnet først og fremst lærer å kommunisere for så å kunne kommunisere på en ann måte senere i livet..

 

 

du trenger hjelp. det føler jeg at jeg kan si nå.. for at du behandler din bittelille baby som om han skulle vært i b.skole alder er jo faktisk skremmende

[Anonym bruker]

Sitat HI: Jeg tror ikke noe på at de ikke kan bli bortskjemte på den tida. Min surver og klager, også går jeg ut av rommet og ordner noe..da blir det stille. også går jeg tilbake og forbi der han ligger, og når han ser meg setter han på et survefjes igjen og skriker ut. Stille når jeg har blitt borte igjen. Ja, de gråter sikkert fordi de vil noe, men noen ganger kan det være så enkelt som at de vil ha konstant oppmerksomhet. Det fungerer jo ikke det!! Sitat slutt.

 

Men huff da, et lite barn er ikke manipulerende når de kun er 3, TRE (!!!) mnd, dette er en tankegang du må jobbe med enn så sliten du er. Hvis det er oppmerksomhet babyen din vil ha, vel da er du pent nødt til å gi den det. Hvis det er å være på fanget, bli trøstet eller båret babyen trenger - igjen du er mamma, du må sette dine behov til side og gi han det. Slik som dette høres da ikke bra ut for hverken deg eller han, kanskje du skulle sett om du fikk noe avlastning fra noen som virkelig kan gi babyen din det h*n trenger. Ikke ment som kritikk, men som opplysning. Tydelig at ingen av dere har det bra.

[Anonym bruker]

Om du har en fødselsdepresjon bør du kanskje få hjelp for det, tro om ikke BF har lov å ta over din permisjon også en periode om du blir sykemeldt pga fødselsdepresjon.

Jeg har forøvrig aldri brukt noe bæresele til mine barn, var også alene med eldste, som sov lite, og var en aktiv unge som skulle ha oppmerksomhet hele tiden. Han sov førøvrig ikke hele natten heller før han var over 2 år. Men jeg var flink å legge meg når han sov på dagtid, og la meg ofte tidlig på kvelden og for å ha overskudd til gutten på dagtid.

Jeg har bært mye på ungene, er jo ikke lange tiden de er våken når de er så små, synes derfor de bør få den oppmerksomheten de krever når de er våkne. Jeg tror at dess mer kos og oppmerksomhet ungene får mens de er babyer, jo bedre rustet blir de når de blir eldre, både med tanke på forståelse, kommunikasjon og sosialt samspill. De få timene ungene er våkne på den alderen bør brukes til kontakt mellom foreldrene.

[Anonym bruker]

Herregud, så skinnhellige alle er!!

Gjør som du vil du HI!

Så klart hun ikke skader barnet sitt og alt det der!!

Gi no dama litt slack da! Hun er sliten og frustrert! Det er faktisk lov!!!

[Anonym bruker]

fatter ikke at det ikke går ann å lese litt mer om barn i oppvekst.

 

for det hjelper faktisk. er sååå mye en får mer forståelse for når en får dte svart på hvitt.

 

å det jeg kan si deg HI: UNGEN DIN ER 3 MÅNEDER GAMMEL!!!!

 

sett pris på barnet ditt.. du virker uutrolg egoistisk å jeg merker jeg blir altfor provosert av dette så jeg må bare avslutte nå

[Anonym bruker]

tro meg, jeg prøver ikke å være skinnhellig!!

 

men dette blei jeg oppriktig bekymret av å lese!

[Anonym bruker]

anonym 13:50

 

du er tydeligvis like sløv og giddalaus. gi ungen litt slack som du kaller det. tror jeg virkelig han trenger

[Anonym bruker]

Det er da ikke snakk om å være skinnhellig her, en mor som tydelig er fortvilet og trenger hjelp ber om råd og det får hun. Ja er enig om at noen er vel skarp, men stakkar baby og stakkar mamma. De trenger støtte og hjelp begge to, og i tillegg så trenger mammaen i dette tilfelle litt forståelse for hvordan det er å være en forsvarsløs baby.

[Anonym bruker]

UNGEN trenger forståelse.. moren trenger å lære seg litt ting og tang.. ta iniativ til å prate med fagfolk. ikke bare sitte der å være negativ å ikke tro at noe går..

 

hun går jo glipp av MASSE med barnet sitt med å ha den innstillinga

[KaMa]

Det høres ut som dere har det omtrent sånn som vi hadde det, i babytiden.

Anbefaler deg å jobbe med innstillingen din. Så lenge du stempler ungen din sånn som du allerede har gjort, kommer du til å bli uendelig mye mer sliten enn du allerede er.

Unger kan ikke få for mye kjærlighet. Babyer kan kun kommunisere behov med gråt den første tiden. De er dønn avhengige av at omgivelsene tar dem på alvor. Omsorg, oppmerksomhet og kos er like viktig som mat og tørr bleie. (Hva med å forestille deg hvordan det er å være så forbanna avhengig av noen, som babyer faktisk er..? Du kan da ikke forvente at ungen bare skal ligge taus og holde kjeft all den tid den er våken, det ville i så tilfelle vært seriøst bekymringsverdig..)

Dersom det nå en gang er slik at ungen din begynner å klynke når du er i nærheten så ville jeg tenkt meg grundig om hvorfor det er slik. Blir ungen utrygg av å ha deg rundt seg?

Uansett, min erfaring er at så lenge _jeg_ stritter imot, blir situasjonen hundre ganger verre enn den i utgangspunktet var. Dersom jeg er innstilt på å gi ungen det han trenger (av f.eks oppmerksomhet) så blir jeg ikke stresset over at jeg ikke får gjort det jeg hadde håpt på (av f.eks praktiske ting). Tvert imot blir vi begge happy og når han er "fylt opp" klarer han fint å sitte og putle med ting alene. Dette er lenge til for din del, men seriøst så mener jeg du bør ta noen runder med deg selv, slik at du er bedre rustet til å takle hvordan tiden fremover vil bli.

Vaner kan forresten endres, så selv om barnet er vant med å bli bært så betyr det ikke at du er dømt til å bære ungen din til konfirmasjonsalder. Dersom bæring gir dere alle en bedre hverdag, så hvorfor i all verden ikke gjøre det? Avvenningen tar du når den tid kommer.

Til slutt kan jeg fortelle deg at det blir lettere og bedre med tiden. Jeg fikk skissert opp en tre-måneders syklus. Etter de første tre mnd ville det bli bedre , og så etter 6 mnd osv. Det funket definitivt for vår del.

[Anonym bruker]

Takk for et fornuftig og ordentlig svar. Jeg var så utrolig sliten og utmattet da jeg skrev det innlegget. Jeg hadde ikke rukket å pusse tennene, og heller ikke spist ennå fordi han krevde sitt konstant. Og dusje kan jeg bare glemme å gjøre til han har lagt seg for kvelden. Og uten mat i magen, og er generelt sliten så blir humøret deretter også. Det er ikke så ille som dere skal ha det til. Han får masse oppmerksomhet.

Men hva gjør dere når dere skal spise feks? og ungen har fått kos, ny bleie og har akkurat spist. Og du legger den på gulvet under babygymen, og idet du legger den ned begynner den å hylskrike? Spiser dere middag med ungen på fanget da? Eller spiser dere på skift? Virker som deres unger sitter på armen hele tida?

 

KaMa, du har rett i at jeg må jobbe med innstillnga mi. Det er fryktelig vanskelig når hodet er tungt og man ikke engang rekker å kle på seg før ungen starter morgenen med den verste skrikekonserten klokka 5 om morgenen. Men skal prøve å våkne med et smil, det pleier å virke Noen dager er bare verre enn andre. Stort sett har vi det kjempefint!

 

Hi