Hm...blir dere sjalu

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

når typen/samboer/gubbe skal på byen?

Er dt liksom normalt liksom?

 

Jeg er ikke sjalu, har ikke vært det i tidligere forhold, men nå syns jeg det er dødskjipt når kjærestetingen har det kos uten meg. Vet ikke om det kan betegnes som sjalusi, bare en sånn litt "synd i meg"-følelse. Blæhh.

[~sjiraff~]

Nei, ikke sjalu. Men det hender jo jeg skulle ønske vi hadde barnevakt slik at jeg også kunne være med..

[piano♫]

Nei, det blir jeg ikke. Han er også sjelden ute. Men det kan være kjipt å være igjen hjemme, sant det. Da gjelder det å tenne lys, sette på fin musikk eller en koselig film, ta et glass rødvin e.l. Et bad? Gjøre noe slik at en kjenner at det er deilig med en alenekveld :-)

[(S)TinkerBelle <3]

haha. ja det blir jeg..innimellom iallefall. det er litt kjipt når jeg har en kjæreste som må på masse turer i forbindelse med jobb. nå er han i skottland pga fotball liksom. masse kunder der, masse øl, bla bla bla. hehe.

 

og siden jeg ikke er en av de naive dib-damene som blindt stoler på kjæresten min og ikke kunne ha trodd at faktisk min også kunne vært utro så blir jeg litt småsjaul og gretten. og synes veldig synd i meg selv.

 

 

 

 

[piano♫]

Er man naiv om man velger å stole på partneren sin?

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Me too stinker. :-p

 

Tror faktisk ikke han går rundt å planlegger noe, men når vi bare har vært sammen i 6 mnd og ikke bor ilag er det liksom så kjipt at han koser seg med andre og ikke med meg når han har fri. Tror det er der det ligger. Blir litt sånn "gidder ikke svare på meldinger på en stund når du er teit å drikker øl og koser deg med gutta"-opplegg fra min side. Ehh, fjortiss? Japp.

[Gjest]

Ikke sjalu, men redd ( eller er det to sider av samme sak?)

 

Tror egentlig ikke at han kommer til å finne på noe tull, men i og med at jeg sitter her hjemme har jeg jo ikke sjans til å finne det ut HVIS han skulle gjøre noe....

 

 

[Tarantellamora]

Nei det er jeg ikke. Han går så sjeldent ut at jeg unner ham det hver eneste gang.

 

Har hendt en GANG etter at vi ble sammen at jeg har blitt sjalu...

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Ikke sjalu i det hele tatt. Bare glad for at han koser seg=) Vet ikke hva som skal til for at jeg skal bli sjalu, mye tror jeg=)

[Dunder]

Mener du sjalu på at han skal på fest og du ikke skal det selv? Eller mener du at du blir bekymret for om han er utro?

 

Det er i allefall to veldig forskjellige ting. Jeg kan bli misunnelig fordi det ikke er jeg som skal på fest, men som regel synes jeg det er litt deilig å være alene hjemme.

 

Jeg har innsett at man aldri kan være sikker på noe som helst her i verden, men jeg har likevel aldri bekymret meg for utroskap når mannen min er på fest.. Høres veldig slitsomt ut. Han blir vel ikke mer eller mindre utro av at man går og bekymrer seg.

 

Dersom man stadig vekk bekymrer seg for utroskap, så er det som regel en av to grunner til det:

1. Man har dårlig selvtillit, og er gjerne den svake parten i et forhold.

2. Vedkommende er mest sannsynlig utro, eller i allefall en dårlig kjæreste, ettersom man ikke stoler på h*n.

 

Begge deler er et problem man bør gjøre noe med.

[Mille**]

Ja, det hender, og det irriterer meg grenseløst!!!! Men blir merkelig nok ikke særlig sjalu når han drar ut på byen med en kompis og sånt. Tror liksom ikke han kommer til å finne på noe tull i fylla. Tenker mer på at han plutselig skal falle for ei på jobben, han har en del damer under seg (haha), som han jobber tett med, og tanken på at han skal finne ut at han har mer til felles med dem enn med meg slår meg innimellom. Selv om jeg vet jeg er penere enn dem, haha... Ikke noe jeg tenker på ofte altså, men dager hvor han legger ut om ting og tang på jobben så kan den tanken falle inn i hodet mitt. Eller hvis han skal reise bort på kurs sammen med en av dem, samme hotell og alt det her.... Føler meg dritteit, skikkelig fjortis som tenker sånne tanker. ;o)

 

Det som er enda mer irriterende er at han ikke er sjalu i det hele tatt, ihvertfall ikke som jeg ser. ;o)

[(S)TinkerBelle <3]

Piano.

 

nej, men man er naiv om man tror det ikke kan skje og at man stoper 110 prosent på en annen person. Jeg stoler ikke engang 100% på meg selv.

 

 

 

Godt det er andre som meg her. hehe.

 

 

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Sikkert mer misunnelse. Eller, ja jeg vet ikke. Noe med at han kunne hold seg inne i sympati med meg som ikke kan. Er liksom så greit å være reisejobb og ta en øl med gutta. Men det innebærer jo at vi ikke får snakket sammen i dag, og er kanskje der det ligger. Liker ikke meg selv når jeg tenker sånn.

[FrøkenSprøken]

Nei, jeg blir aldri sjalu når typen skal på byen med vennene sine uten meg. Jeg er bekymret for at noe skal skje, naturligvis, og sover nok litt dårligere enne ellers, men jeg finnes ikke redd for at han skal være utro mot meg. Og glad er jeg for at jeg ikke lever i et slikt forhold!

 

Det som gjør meg sjalu er derimot tanken på at han har hatt sex med andre damer (bare to da) i en periode hvor det var slutt mellom oss, og at jeg i denne perioden var håpløst forrelsket i ham, og dermed ikke var klar for andre menn selv.

 

DET gjør meg sjalu, og gjorde meg sykt sjalu på den tiden, men bortsett fra det kan jeg aldri komme på at jeg har vært sjalu, faktisk. Er vel ikke av den sjalu typen, og så har jeg aldri vært i et forhold hvor jeg hadde noen som helst grun ntil å ikke stole på kjæresten min:)

[piano♫]

Jeg skjønner hva du mener, men likevel tenker jeg at jeg stoler 100% på mannen min. Vi har snakket ganske mye om dette. Vi er enige om at det verste man kan gjøre mot den andre er å falle for noen (og gjøre noe med det) uten først å gjøre det slutt med den man er sammen med. Det er vel det man definerer som utroskap, right? Jeg føler meg sikker på at dersom mannen min skulle falle for noen annen, så ville han først prøvd å gå noen runder med meg for å redde det vi har sammen.

 

Dessuten har jeg selvtillit nok til å tro at mannen min vet hva han ville gått glipp av dersom han blingsa på en slik måte, og dermed ikke ville gjort det. DET kan man jo aldri være 100% sikker på, men jeg kjenner at jeg er nødt til å tro på det, ellers ville det vært en stadig uro inni meg. Det må være slitsomt?

 

(og om jeg skriver uklart, så skyld på baileysen - jeg er nemlig alene hjemme i kveld ;-)...)

[Dunder]

Så egentlig er du sur på kjæresten din som ikke prioriterer deg?

 

Det er jo noe helt annet igjen. Så er da spørsmålet om det er du som er kravstor, eller han som er en egoist.

 

Begge deler er igjen et problem som bør løses.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Aner ikke, rett og slett. Har aldri vært sånn før, men har sikkert med avstanden å gjøre. Har hatt et avstandsforhold før, men det betydde ikke så mye for meg, var egentlig instilt på at det ikke kom til å funke fra dag èn. Nå er jeg derimot dritredd for at det skal skjære seg, og krisemaximerer så snart jeg har mulighet.

 

Exempel: han skriver at han skal ut med gutta, jeg tenker at han gjør det for å slippe å ringe meg. Han sier han skal se på film, jeg tenker at det er for å slippe meg. Han drar til foreldrene en tur, jeg tenker at det er for å slippe å bruke fridagen på meg. Blæhh. Håper virkelig det blir bedre i desember når all denne reisinga er over.

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Absolutt ikke, men så må jeg som regel be han om å ta seg en tur ut alene da.. Jeg synes han bør bruke mer tid på kompisene sine, slik at de ikke mister kontakten bare fordi han er far nå..

[Dunder]

Hvis du har vært sammen med denne mannen lenge, så synes jeg dette er en urovekkende følelse, som enten bunner i at du generellt har svært lavt selvbilde, eller i at denne mannen ikke behandler deg bra. Eller en kombinasjon.

 

Dersom du akkurat har truffet han er det vel mer normalt å være usikker, og gjerne en del av forelskelsen og spenningen..

 

 

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Nei, langt ifra =)

 

Fortjener å være litt kamerat også, ikke bare mann og pappa =)

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Som sagt, 6 mnd, så er jo helt nytt. I tillegg er vi lite sammen pga avstanden og reising og jobb. Regner ikke med det er normalt i langvarige forhold å tenke sånn, da går jeg heller tilbake til å være singel jeg.

[Koseklompen]

Nei. Har ingen grunn til å være sjalu. Vet jeg kan stole på mannen min.

 

Men han er ikke glad i å gå ut på byen.. Han har sagt at han er ferdig med byflyging og drekking.

Han er mer glad i å være hjemme og kose seg han..

[Gjest]

Nei, er så skjelden han gjør det at det unner jeg ham. Han og jentene dro innover til svigers i helga, så de passa jentene så han fikk tatt seg en kveld med gutta...det hadde han godt av.

Jeg var da i 70års lag og satt å drakk likør med gamlingene her på hjemplassen :-) Tenkte ikke en eneste negativ tanke, han ringte et par gang og sa litt i halvfylla at han savna meg og elska meg, så søt atte ;-)

 

 

[Djoolia 07+08+12]

Nei,jeg blir sjeleglad hver gang han drar ut,for da blir det alltid noe på meg når han kommer hjem Synd han er så sjelden ute.

[Gjest]

sjalu er det riktig ord da tro???! hmm, men jeg liker ikke at han drar ut uten meg. ikke fordi jeg vil bli med, men fordi jeg liker å være sammen med han. og det er ikke det at jeg ikke stoler på HAN (for det gjør jeg, veldig veldig masse, ellers hadde jeg ikk ehatt leilighet og snart to barn med han), men jeg stoler ikke på andre på byen. (les jenter) fulle jenter osm overtaler FULLE gutter. jeg vet at han ikke lar seg overtale, men jeg er litt paranoid. han vet hvordanjeg tenker, og som jeg sier, det er mitt problem. Jeg nekter han aldri og gjøre ting eller noe.... jeg må bare jobbe med meg selv.

 

 

tror grunnen til ektremt-teite-tankegang er at: har hatt utro kjæreste tidligere. har en venninne som klarer å overtale ALLE på byen. hvis hun vil kline/eller mer med en (samme om personen sier han er gift eller har barn) så klarer hun å få noe til å skje. og slikt gjør meg nervøs..... også er kanskje litt dårlig selvtillit med i bildet???!