Det å respektere steforeldre..

[Anonym bruker]

Nå er jeg selv oppvokst med en stemor, og skjønner virkelig ikke åssen stemødre/fedre kan forvente at deres stebarn skal respektere deres meninger, regler osv. Dere bryter jo faktisk inn i barnas tilværelse, og de har absolutt ikke bedt om at dere skal være der??!!

Jeg fikk en stemor i en alder av 4 år, og det var konflikter i det forholdet helt til jeg ble voksen og flyttet hjemmefra. Skjønner at det kan være sårt og vanskelig å være steforeldre, men det er faktisk ikke en dans på roser å være stebarn heller. I mitt tilfelle kom denne dama inn i MITT hjem, og skulle komme med sine regler og på toppen av det hele skulle hun ta MIN pappa. Det føles ikke godt for et lite barn å plutselig skulle få en ekstra voksen person å forholde seg til. Jeg mener faktisk at det er de biologiske foreldrenes oppgave å sette grenser og regler for barna, og at steforeldre faktisk ikke kan forvente at de skal ha like mye å si. Tror de aller fleste barn vil oppleve en steforelder som prøver å oppdra, som en inntrenger som prøver å ta mor/fars plass, så det vil aldri funke....

[to+to]

Ikke vet jeg, men jeg må si jeg verken kjenner meg igjen i det mange stemødre skriver om her og heller ikke det en del stebarn har skrevet inn.

 

Selv er jeg stebarn fra oppveksten, og følte aldri deres inntreden som en inntrengning. Mammas kjæreste så jeg gjorde henne lykkelig, han behandlet meg og søsknene mine med respekt og han stilte opp for oss på lik linje som sine egne barn. Men så tok han heller aldri over rollen som pappa.

 

I min rolle som stemor opplever jeg heller ikke det at jeg er en inntrenger i barnas liv. Jeg opplever meg som en omsorgsforelder. Men kanskje jeg kjenner min plass? Kanskje jeg og min samboer har vært forutseende nok til å takle dette?

 

Både jeg og min samboer er steforeldre til hverandres barn. Vi kjenner vår rolle begge to.

 

I vårt hus har vi alle sammen felles regler. Det som gjelder for et barn, gjelder for alle fire. Vi følger hver vår gang i skole og barnehage, henting likeså.

 

Foreldremøter og foreldresamtaler er noe foreldrene skal få med seg, jeg får referat om det er noe jeg burde vite. Vi snakker jo sammen hjemme tross alt.

 

Arrangementer blir jeg med på om barna ønsker det. Ønsker de ikke så respekterer jeg det. Likeledes gjør min samboer det med mine barn. De vil stort sett at vi blir med alle sammen.

 

Jeg vet hva det koster å oppdra barn, så jeg skriker ikke høyt når min samboer skal betale bidrag. Det er en naturlig ting av det å sette barn til verden, forsørgelsen.

 

Ungene hans er alltid velkomne til oss, det er deres hjem også. Vi vil de skal føle seg hjemme hos oss på samme måte som mine barn.

 

Erfaringen sier at å gå inn i et forhold med barn tar tid. Man kan ikke tro at alt er bra fra første stund. Det er mange som skal finne sin rolle, man skal tilpasse seg hverandre. Er det regler som skal endres så må barna tas med i prosessen. Er det mye endringer så ta det over tid.

 

Tro ikke at du kan komme inn i et hjem og endre alt. Flytter man sammen med noen så kan man ikke endevende leiligheten den første helgen. Det hadde ikke jeg som voksen latt en samboer gjøre heller.

 

Vis respekt for stebarna, la dem prate om hva de vil (inkludert den av foreldrene du ikke bor sammen med), la de bruke tid. Og det er helt naturlig at det er sin egen forelder de kommer til om det er noe - de fleste har en favoritt ellers også.

 

Og sist men ikke minst. Ikke la frustrasjon gå utover barn, det er høyst sannsynlig din elskede som ikke fyller rollen sin slik h*n skal.

[Anonym bruker]

hun kom vel ikke bare busende inn, hun var vel invitert inn av din far?

 

en ting er at du tenkte slik som barn, men at du faktisk mener at det bør være slik, når du er voksen er jo litt underlig, og ikke særlig gjennomtenkt.

 

eller mener du at et voksent hustands medlem ikke skal ha noe å si ovenfor en 4 åring og oppover?

 

det er jo ikke bare å ikke respektere stemor du snakker om, men det er jo ikke respekt for far heller, for hans ønske å dele livet, hus og hjem med denne kvinnen.

 

skulle han leve alene resten av livet for du ville ha han helt for deg selv, og skulle han ha noe dame der så fikk hun bare ikke blande seg i sitt eget hjem, for det skulle den sjalu ungen styre?

[Anonym bruker]

Veldig enig i dette innlegget, 07:55

I mange tilfeller kjøper jo også f.esk far og stemor hus/leilighet sammen. Man tar med at stebarn som kanskje er annenhver helg pluss en dag i uken, eller annenhver uke eller hva, skal ha eget rom. Så, som stemor er man med på å kjøpe dette, man er med på å dekke utgifter til barnet ++

 

Så skal man ikke ha noe å si? Om 4 åringen (eller 10 åringen..) gjør noe veldig galt skal man bare sitte og smile og ikke si noe?

Regner med at du som starter dette også mener at man bare skal sitte og smile om 4 åringen brenner seg og far ikke er der akkurat da???

 

Nei vet du hva, det er da klart at man som voksen person har ganske så mye man skulle sagt angående regler og grenser i huset/leiligheten man faktisk betaler for!!

 

Enig at det er ganske så underlig at du som "voksen" fremdeles har disse meningene. Sier nok ganske mye om deg, og kanskje du skulle hørt litt mer på Stemor??

 

Her er det ikke kun snakk om grenser/regler.

 

Min X hadde en sønn på da 3 år. Var faktisk jeg som lærte han både å kle på seg om morgenen og spise med eget bestikk....

 

Min sambo nå har en sønn som er 13 nå. Når han var 10 år var det jeg som lærte han å skjære seg brødskiver og skrelle potet til middag. (dette var ting han aldri hadde gjort selv...)

 

Så, steforeldre kan noe "se" litt som foreldre ofte ikke gjør når de har gått fra hverandre og bare har dårlig samvittighet overfor barna..

[Anonym bruker]

Jeg er og vokst opp med både stemor og stefar og syns ikke det du sier henger på greip i det hele tatt!

Min stemor flytte inn til min far i mitt barndomshjem og jeg kan ikke si at jeg følte det som noen invasjon, men la oss si at jeg hadde gjort det, skulle min stemor ikke få lov til å ha et ord med i laget i sitt eget hjem!? For når hun flyttet inn så ble det like mye hennes hjem som mitt.

Men la oss ta den andre situasjonen min. Min mor flyttet inn i min stefars hus, skulle han og plutselig bli helt maktesløs i sitt eget hjem?

 

Skal man lære unger til å ikke høre på andre voksne enn sine foreldre? Skal de ikke tåle å bli irettesatt av noen andre enn mor og far?

Hvis det er sånn du mener det skal være er jeg glad jeg ikke jobber i barnehage eller som lærer på en skole.

 

 

[Anonym bruker]

Kjære hovedinnlegger!

Jeg håper for din del at du en gang opplever hvordan det er å være stemor! Du høres ut som en bortsjemt drittunge. Hvordan kan du sitte å si at stemor eller stefar ikke skal ha noe å si i sitt eget hjem? Ja for det blir faktisk deres hjem også, med en gang de er flyttet inn dit. Det er greit at man må trå varsomt i begynnelsen. Ungene kan jo ingenting for samlivsbruddet o.l. Unger vil også alltid helst at mor og far bor sammens, men det funker ikke for alle! Forelsk deg i en skilt småbarnspappa du, se hvordan det er på andre siden. Tror nok du vil få deg en helvetes oppvekker da! Steforeldrene kan ikke forvente å bli elsket, men respektert skal de bli! Hilsen fra en som er stemor og mamma

[£iten_i_magen]

Til HI

 

Din pappa ville i så fall vært alene resten av tiden du bodde hjemme. Det er greit at stemor ikke er biologisk, men det er hennes hjem også... Å ikke skulle kunne irettesette barn som bor i sitt eget hjem er uholdbart... Men det finnes selvfølgelig bedre og dårligere måter å spille rollen som ste-oppdrager på...

[Anonym bruker]

Jeg forstår det HI skriver veldig godt, jeg. Hun skriver hva hun følte som lite barn... Hun ber stemødre om å respektere de ønsker far har for oppdragelse og ikke bare "kjøre inn" deres regler fordi dere mener far ikke har strenge nok regler for sitt barn. La han få styre reglene litt mer. Ikke bare lag et regelsett dere vil at far skal følge, men hør på far og hans ønsker for oppdragelsen. Han klarte det fint før stemor kom inn i bildet (vanligvis). Han tok ikke stemor inn i huset fordi han trengte det, men fordi han ønsket det (vanligvis). Det er aldri gøy når noen kommer inn i livet ditt og har med seg regler som en ikke er vant med. Jeg ville også reagert om noen flyttet inn i mitt hus og tok over kontrollen i huset. Det ville da alle?

 

Sånn forstod jeg det. Der det står MITT hjem osv var kanskje hvorden hun tenkte som 4-åring. Dette kan illustrere hvordan deres stebarn føler det?

[Anonym bruker]

HI her.

Jeg mener jo ikke at en steforelder skal være maktesløs i sitt eget hjem, absolutt ikke. Men det virker som om mange her inne har problemer med hvordan f.eks en far setter grenser for sine barn, og så kommer stemor inn og skal gjøre det annerledes. Jeg syns ofte voksne får det til å høres ut som om barn faktisk skal tolerere en hel del når det kommer en stemor/far inn i bildet. Men jeg tror familiesituasjonen blir best dersom bioforeldre har hovedansvar for oppdragelse, grensesetting osv. Med det mener jeg ikke at en stemor ikke skal kunne si ifra, men da må hun gjøre det utifra hva faren til dette barnet mener er akseptabel oppførsel. Skjønner? Et barn som har levd sammen med sin mor og far i f.eks 6 år, vil ikke automatisk finne seg i at det kommer en stemor inn i bildet som vil ha ting annerledes.

La merke til at jeg ble kalt bortskjemt, og det føler jeg vel ikke helt passer meg. Men mulig jeg uttrykte meg slik at det hørtes sånn ut. Men jeg har absolutt fått min dose oppover årene, med et komplisert forhold til en stemor. Heldigvis er vi kjempe venner nå, og hun er en super "bestemor" for sønnen min. Men iløpet av oppveksten min skulle jeg ønske noen SÅ meg og det jeg slet med iforhold til å få en ny voksenperson inn i livet mitt. Jeg følte at mitt hjem ble invadert av en stemor og søster, at jeg plutselig måtte være annerledes for å bli akseptert der, at ting jeg trodde var riktig før plutselig var galt, at jeg ikke fikk komme inn i mitt hjem hvis pappa ikke var hjemme og jeg ikke hadde en avtale osv. Jeg ble fryktelig frustrert og agressiv, noe jeg kanskje hadde sluppet hvis de voksne grep fatt i ting annerledes.

Er sikkert mange der ute som får det til å fungere bra, og det er flott. Men det er veldig mange syte innlegg på forumet her om stebarn osv, hvor man sjelden klarer å se saken fra barnets side.

Noen nevner også at de håper jeg finner meg en alenepappa en gang selv. Vel, personlig håper jeg at jeg om min samboer kan holde ut i mange mange år. Skulle jeg derimot bli stemor en gang, vil jeg grundig sette meg inn i hvordan jeg kan gjøre min entre mest mulig skånsom for stebarna..

[Anonym bruker]

Hi her..

Takk anonym 02.07.

Det var ikke ment som at jeg i voksen alder mente at stemor invaderte hjemmet mitt, men det føltes virkelig slik da jeg var 4 år. Du skrev det hundre ganger bedre enn meg antagelig, men det med regler osv er det jeg mener. At en stemor faktisk må sette deg litt inn i hvordan barna er vant til å ha det fra før, og prøve å fortsette den samme linjen. Skal regler forandres, må far være enig, og være den som forklarer dette for barna. Kommer en stemor inn i bildet og sier: Nå gjør vi sånn og sånn, så vil det vel være naturlig at barna går imot henne, fordi hun verken er mamma eller pappa.

Prøvde å skrive dette innlegget fordi jeg syns det er endel klaging osv på stebarn osv. Jeg har ikke noe problem med å forstå at det kan være en tålmodighetsprøve ut av en annen verden å bli stemor, men som sagt er det ikke nødvendigvis bare fryd for barna heller.......

[Anonym bruker]

"sytingen" her derier seg i stor grad om null grensesetting. Og det blir og feil og si at ste skal akseptere tidligere regler. Begge voksne må bli enig om felles regler og forklare barnet om nye regler/grenser og hvorfor ting kanskje endres.

Det kan være ste har barn fra før og, eller at de får fellesbarn. Må jo være felles regler/grenser for alle barn. Derfor feil at ste bare skal innrette seg etter "gamle" regler/grenser.

 

Her ville det f.esk si at 1en 4 åring bare kan slege klær på badegulvet etter en dusj... neitakk, vi har skittentøyskurv...

 

Regler og grenser er ikke bare for å være streng men for at barn skal lære, en del av oppdraglesen.

 

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal man være enige om regler. Men det er ikke rart at barn går i mot steforeldre når de plutselig kommer inn i huset med sine regler. Og det er viktig at dere finner regler sammen, ikke at man blir enig om at steforelder sine regler er det eneste rette, fordi steforelder vil ha det sånn. Det er forelder som er forelder og jeg synes det virker som at bioforeldre blir overkjørt av en steforelder og må rette seg etter de reglene steforelderen ønsker. For meg er dette helt feil, og jeg synes da det over hodet ikke er rart at det blir krangel mellom de voksne og at barna vil stå imot steforelderen.

[Anonym bruker]

det kommer jo litt an på hvilke regler foreldrene ønsker å ha, og vhilke regler nykommerene ønsker å ha, og ikke minst hvorfor de ønsker disse reglene.

[Anonym bruker]

Dette synes jeg du bør utdype, for dette skjønner jeg ikke. Hvorfor kommer det an på dette. Hvorfor de ønsker reglene er jeg litt enig i, men grunnen bør være relevant. Det er vel heller ikke slik at noen regler er feil selv om de er forskjellige? Og det er forelderen som er forelderen og det er den som bør få det siste ordet. Hva gir en steforelder rett til å prakke på en forelder regler de ikke ønsker fordi en steforelder mener det er det rette for bioforelders barn?

[Anonym bruker]

Nå lar jeg kanskje alt gå under ordene regler/grenser, det blir kanskje feil. Her i huset, det jeg har "innført" (overfor far, far overfor barn.. Så ikke barn skal føle at jeg trør det over hodet på dem.)

 

Nå var de 9 og 14 her da..

 

* 14 åringen kan plukke opp klær fra badegulvet etter en dusj, ikke bare la dem ligg igjen på gulvet. (Dette skjedde hos både bf og mor..)

* Begge bør kunne lære seg å skjære sine egne brødskiver, ikke bare få ferdigsmurt mat. (når han var 10 år sa jeg, er sikker på at du klarer dette selv, kom skal vi se.) Han var faktisk stolt over hvor bra han klarte det, hadde aldri prøvd før...

* De kan plukke opp brusflasker og godteripapir fra rommet selv, ikke bare slenge det på gulvet og vente at noen andre skal plukke det opp.

*De kan støvsuge rommet av og til, gå ut med søpla. Enkle små ting ikke bare vente at pengene skal komme dalede uten å løfte en finger.

* Det dreier seg om å lære litt om økonomi..

* De kan sette maten inn i kjøleskapet når de har laget seg brødskiver...

* Kort sagt, gjøre litt mer enn å spille skytespill HELE dagen...

 

Dette er da ikke for å være ekkel, er da helt normalt at man skal hjelpe litt til, at man skal lære litt.

 

Når man kommer ut i arbeidslivet er det ikke slik at andre plukker opp etter deg, man får ikke alltid viljen sin. Man må lære å ta hensy og å hjelpe til litt.

 

Så om man ikke skal kalle det regler, kan man kanskje kalle det for normal oppdragelse.

 

So som sagt må jo dette være felles for alle barn...

[Helene Harepus]

Ofte er det vel slik at ste og bio får fellesbarn og da må det jo gjelde samme regler for alle barn i huset. Man kan ikke i den samme familien ha et sett av regler for stebarna og noe helt annet for fellesbarna; som jeg ser veldig ofte påpekt på sidene her, barna må behandles likt. På både godt og vondt, man kan nemlig ikke velge når det passer at barna skal behandles likt og når ikke. Akkurat det er en enten eller regle! Og det er tross alt vi voksne som bor under samme tak som skal bestemme hvordan hverdagen i familien er og jeg regner med at i de allerfleste tilfeller er det noe bio og ste snakker om og blir enige om, ikke noe som ste prakker på den andre. Å endre reglene når fellesbarna kommer, blir bare forvirrende for stebarna som kanskje sliter også med sjalusi på lillesøster/bror, så jeg tror det er en fordel at familien har konsekvente regler fra starten av.

 

Til syvende og sist, så kan man som fraskilt ikke forvente at man er med på å bestemme hvordan andre familier har sin hverdag -hvis det er der skoen trykker- spesielt ikke når det er flere barn enn ens egne som det skal tas hensyn til.

 

Helene

[Anonym bruker]

"Nå lar jeg kanskje alt gå under ordene regler/grenser, det blir kanskje feil. Her i huset, det jeg har "innført" (overfor far, far overfor barn.. Så ikke barn skal føle at jeg trør det over hodet på dem.)"

 

Det er jo akkurat det som er poenget! La far innføre det.. Da blir ikke stemoren/faren den som hakker på barna og da vil barna mye lettere respektere stemor/far.

 

Poenget mitt var:

Dersom stemor setter alle barna i stua og sier: "hør nå her......." og kommer med en lang reke regler som barna skal følge uten at far hverker sier for eller mot... DA har de seg selv å takke for at de ikke blir respektert mener jeg. Gi meg så mye pepper dere vil, men det er jaggu ikke lett å være barn og få vite at firelderen er fratatt sin myndighet i huset til fordel for en man ikke kjenner 100% eller kalnskje er skeptisk til.

 

Ikke vri og vreng på alt for at dere skal ha rett hele tiden. Det er dere ekstremt gode til. Les innlegget gjerne to ganger. Jeg har aldri skrevet at barn ikke skal ha regler, har jeg vel?

Jeg skriver (og les godt). Dette er tips for å i større grad slippe å ha stebarn som ikke respekterer deg:

*La bioforelder formidle de nye reglene.

*Ikke overkjør bioforelder, men vær enige.

*dersom bioforelder ikke er enig, er det vel ikke vits å furte for det? Tenk hvor mye han/hun endrer for at dine regler skal tre i kraft.

*Bioforelderen var ikke en dårlig forelder før dere kom inn i bildet, så hvorfor skal bioforelder miste sin myndighet så lett?

 

[Anonym bruker]

Jeg tror at det faktisk er viktig å huske på dette i debatten om mine, dine og våre barn. At dette er et viktig faktum, et viktig moment som påvirker alle involverte.

Barna har ingen intensjoner om å respektere steforelder på noen premisser. Det er en viktig observasjon som faktisk endrer litt på premissene for diskusjonen.

 

Det går ikkelenger bare an å si at om ting ikke funker så er det stemor sin feil, om hunikke greier å få stebarnas respekt så er det fordi det er henne det er noe feil med. I situajsoner der stebarna er veldig i oposisjon til ste, bør foreldrene ta ansvar og komme seg på banen med konstruktiv oppdrgelse.Og lære barna å vise respekt til stemor også.

 

Muligens kan en få slutt på denne, men du må da bare gjøre sånn eller sånn, så fikser det seg, da får stebarnets repekt. For det er ikke nødvendigvis så enkelt, om barna har bestemt seg for å være mot deg.

[Anonym bruker]

LES: "for å i større grad slippe".

 

Er det virkelig så vanskelig å lese et innlegg uten å tro at jeg sier slik er det når det står noe helt annet?

 

Jeg skrev heller ikke at det er noe galt med en steforelder om de ikke får respekt, men jeg skrev: Dersom steforelder samler stebarna og skal snakke med de og prakker på de sine regler uten at bioforelder sier noe, så er det steforelder sin egen feil at de ikke vil respektere de. Gjelder både steMOR og steFAR. Poenget var: La bioforelder presentere de nye reglene, så blir ikke steforelder den store, stygge ulven.

 

 

Jeg får virkelig fnatt av hvordan dere klarer å tolke et innlegg hvor det står bokstavelig hva jeg mener til det totalt motsatte.

 

Dette er ment som råd og tips til steforeldre fra stebarn. Kan dere ikke ta i mot råd?

[Helene Harepus]

Et lite tips til deg.. Det er 18 innlegg i denne tråden, derav 15 signert "anonym", det er helt umulig å vite hvem som har skrevet hva og kan du være sikker på at det er akkurat dine innlegg som folk refererer til? Kanskje det ville vært lurt å bruke en signatur selvom innlegget har ikke nick, så folk vet hvem de svarer på. For alt jeg vet kan du ha skrevet alle de anonyme innleggene..

 

hilsen

Helene som er både steforelder OG stebarn

[Anonym bruker]

Alle "svar" fom 02:07 som er anonyme er fra meg. Ut i fra svaret leser jeg at det referers til mine innlegg.

[*-*]

Hvis alle anonyme svar fra 02;07 var fra deg så har Helene et viktig poeng, ikke akkurat gitt at de var fra samme person.. Hvis poenget er å få i gang en saklig diskusjon eller svare andre (og seg selv) flere ganger og forvente at folk som leser det skal skille mellom ulike innleggere, så er det en god ide å signere. Enten som Helene sier med et navn i selve innlegget, eller så kan man jo bytte nick i blant om man er redd for å bli kjent igjen.

 

Syns du har mange bra poeng, men klarte heller ikke å følge helt, var usikker på hvem som egentlig var uenig med hvem her....

[Anonym bruker]

Det er mulig det er et poeng, men det er da ikke det vi diskuterer her..

 

Det største problemet er jo at mange leser innlegg som at det er refs mot stemødre.. Ikke at det er tips til steforeldre. Legger merke til at det stadig er steforeldre her inne som tar seg nær av og oppfatter alt som refs og at de er bedrevitere når det kommer et innlegg hvor noen ønsker å tipse de eller saklig ønsker å fortelle de noe sett fra et annet ståsted enn det de selv har. Mange. IKKE ALLE, har innstillingen "kom ikke her og fortell meg at................. Jeg vet bedre enn deg".

[Helene Harepus]

"Det er mulig det er et poeng, men det er da ikke det vi diskuterer her.."

 

Muligens ikke, men det er tross alt ganske vanskelig å få i gang en seriøs diskusjon, når alle kaller seg anonym og du aner ikke hvem som har skrevet hvilket innlegg, om det er 10 forskjellige som har svart eller om alt er samme person.. Du klager også på svarene du får og føler deg misforstått og det er kanskje ikke så rart, så lenge det er ingen mulighet for oss andre å vite hvilke innlegg "hører sammen". Og det må du nok bare leve med, så lenge du ikke vil bruke nick/signatur.

 

Dette er jo også et tips fra en debattant til en annen..

 

Helene

 

[Anonym bruker]

Det er ganske enkelt...

 

HI og jeg er enige. Altså de som taler for hovedinnlegget er HI og jeg. Jeg litt mer ekstremt enn HI:-) Da finner man let svar på hvilke innlegg som er fra meg.

 

Nei, jeg føler meg ikke misforstått. Jeg er irritert over at folk ikke kan lese et innlegg som det det er. De fleste prøver å "lese mellom linjene". Jeg kaller en spade for en spade, så det står ikke noe mellom linjene.

 

 

Men men.. I denne debatten er det nok like greit å bli enig om at man er uenig.

Når de som svarer tar ting som kritikk i stedet for råd og tips, hjelper det nok lite om jeg er anonym, med nick eller signerer i noen form. Å angripe noen som vil komme med tips er uforståelig, men ikke min sak. Å med vilje misforstå er irriterende for den som forklarer, og at noen vrir på alt jeg har skrevet gjør det umulig å ha en konstruktiv debatt.

 

Nå som dere vet hvilke innlegg jeg har skrevet.... Les alle på nytt. Vis til hvor jeg sier at steforeldre ikke skal være med å lage regler, hvor jeg sier at steforeldre alltid er skyld i at stebarna ikke respekterer de og hvor jeg skriver at barn har rett til å mislike steforeldre. Så kan vi diskutere videre.

 

Tar Til Meg Tipset, Men Signerer Ikke:-)