Gå til innhold

farsskap


mammaen til <3 Trine <3

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!!

 

Er det noen som har peil på åssen man får sagt opp ett farsskap?? Samboeren min har en sønn sammen med xen men han har ikke sett han på 2 år og sønnen er nå 3. vi har prøvd å få samværsrett men ikke fått orden på det. Nå har vi bestemt oss for å si opp farsskapet for å slippe å betale barnebidrag på en gutt vi hverken ser eller noengang kommer til å se.

 

Hvis noen har peiling så setter vi stor pris på svar :):):):)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

eh... det går vel ikke an å si opp et farsskap. Er jo ikke et medlemsskap det er snakk om heller...

Skrevet

hei!

jeg tror ikke det går ann å "si opp" ett farskap........ er man far(eller mor) til ett barn så er man det! man kan da ikke velge å ikke være det bare!! hallo...... om man har problemer med å få samvær pga motparten så er det fryktelig leit.. men det må man bare prøve takle! for tenk på det barnet da!! en dag vil han/hun treffe moren/Faren sin .. og er man mor/far på papiret så er man det!!

unnskyld meg men dette synes jeg var ett utrolig fælt innlegg... men det er min mening! jeg kjemper vel og merke den motsatte saken.. jeg prøver å få barnefar til å ville se gutten sin!! tenk litt lenger enn til din egen nese er du snill

Skrevet

Det går ikke an å si opp et farskap.

Har han skrevet under på papirene så vil han alltid være faren, enten han får se barnet eller ikke.

Eneste muligheten jeg kommer på er om en eventuell samboer ektemann av moren til barnet adobterer barnet, da må din samboer skrive under på at han samtykker.

 

Men han skal jo ha krav på å se barnet.

Nå vet ikke jeg hvordan situasjonen er da, men det må da gå an å snakke med noen?

 

Gjest Sauen er på tjukka igjen=)
Skrevet

Hvis samboeren din er en normal mann har han rett til å få samvær, og det vil han også få i retten. Det skal mye til for at en far ikke skal få ungen sin!

Hvis han hadde kunnet si opp farsskapet sitt, hadde han jo uansett mistet alle rettigheter til å møte ungen sin, og det er vel ikke det han ville?

Syns for å være helt ærlig at det virker litt rart dette her...

Hvis han vil se ungen, gå til retten.

Ellers får han betale barnebidrag. Han har tross alt vært med på å lage denne ungen.

Skrevet

Det går ikkje. Ansvar i form av bidrag har ikkje med samværsmengde å gjere.

 

Einaste er om mor vil at ny mann, eller andre skal adoptere ungen. Då kan biofar seie ja til dette, og dermed "sleppe unna" bidrag. Dette er einaste måten.

Skrevet

øøøh si opp farsskapet?? hehe nå har jeg hørt d også...!! Vet ikke helt hva jeg skal tro om d du skriver her for jeg VET at d skal veldig mye til for at en far skal bli nektet samvær med barnet sitt! Så tviler på at dere har prøvd så hardt for hvis mannen din ikke er alkis, tung narkoman o.l så får han samværsrett! Har blitt veldig strengt med sånt idag, tar nesten mere hensyn til far enn til barn...!

Skrevet

Han kan fraskrive seg foreldreansvar, men slipper ikke bidrag likevel. Man kan jo ikke si opp farskapet om han er biologisk far.

Tenker han å ta DNA test fordi han er i tvil om at han er biologisk far kan han henvende seg til nav (bidragsfogd) og få hjelp der.

Skrevet

Tuller du??

Om han har ønske om å "si opp" farskapet, skulle han kanksje aldri ha "meldt seg inn" i utgangspunktet.

Vær så snill å bevar roen. Hvordan vil sønnen oppleve dette? Greit han er liten ennå, men alt kommer for en dag før eller senere. Og det kan umulig kjennes godt at ens egen pappa har forsøkt å kutte båndene...

 

Dere bør opptre som de voksne her..

Lykke til

Skrevet

HEHEHE, Nå kom jeg til å tenke på en Snoopy-stripe jeg har lest: "Kjære ligningskontor. Jeg vil ikke lenger være medlem hos dere. Vennligst stryk meg fra deres register"...

 

Nei, man kan nok ikke si opp som far. Om "dere" ser gutten er likegyldig. Om FAREN ser sønnen derimot er viktigere. Det er nemlig sånn at barn har samværsrett med begge foreldre, så sant ikke en av de viser seg å være et monster, eller i det minste dårlig for barnet.

Bidrag er ikke avgift for å treffe barnet, det er nemlig sånn at om man lager barn er man pliktig til å forsørge det uansett.

Hvis det er noe tak i mannen din skaffer han seg samvær via fylkesmann/advokat/insert other option, og du kan ikke bestemme noe fra eller til:) Lykke til videre og med denne holdningen får jeg håpe, for barnet deres skyld, at forholdet deres holder:)

Skrevet

Du må jo være et av de mest uintellingente menneskene jeg noen gang har sett skrive et innlegg her. Si opp et farsskap??

At dere ikke ønsker å betale for et barn, som faktisk er hans barn? Fy flate, tenk å være så gjerrige mennesker at dere ikke ønsker hans barn det beste?

 

Hvordan kan dere gå fra å prøve å få omsorgen til å si opp hele barnet? Kanskje ikke så rart at barnet enda er hos sin mor da?

 

Nei dette er det merkeligste jeg har hørt og det beste rådet jeg har til deg er å ikke nevne dette til noen igjen, sånn at du ikke driter deg ytterligere ut...

Skrevet

Det mest interessante i innlegget ditt er hvorfor dere ikke får ha vanlig samvær? Skurrer veldig.......

Skrevet

Eh...De hadde ikke prøvd å få omsorgen for barnet, bare samværsrett.

 

Jeg kan skjønne at dette kan føle urimelig, men nå er det sånn at man ikke betaler for å være med barnet eller se det.

Får man et barn er man i Norges land pliktig til å betale underholdsbidrag, det gjelder faktisk om du flytter til utlandet også.

Det er drøssevis med fedre der ute som aldri ville hatt barn, men de må betale for det.

Man har et ansvar.

 

Men det jeg forstår er at moren til barnet gjør seg vanskelig, sant?

Hun føler seg nok truet, og føler at barnet er hennes, det er mange som gjør det når de er alene med barna, de har den daglige omsorgen, sorgene og gledene, kavet, sydomene osv..

Det er det de er vandy med, og de er redde for at en såkalt far skal komme og endre på alt...Blablabla... Uansett det jeg forstår er at hun gjør seg vanskelig, men hun har ingen rett til å nekte far samvær med barnet.

Dere må ta kontakt med et meklingsbyrå ville jeg tro, advokat i verste fall.

Vet ikke om dere kan snakke med barnevernet, men dere må gjøre noe...Barnet har godt av en far.

Skrevet

Utrolig bra Ma Baker;-D

 

Jeg lurer faktisk på det samme! Altså om jeg skal si opp medlemsskapet mitt hos ligningskontoret;-D

 

Innlegget forøvrig orker jeg ikke kommentere. Enough said.

Skrevet

ok, beklager feil bruk av ord, mente samværsrett.

Skrevet

Med all respekt...

du får se for deg noen år frem i tid. OM det skjærer seg med deg og din nåværende. Du er ikke redd for at han skal si opp farskapet til Trine også?

Håper dere finner ut av dette - som nevnt på en voksen måte.

Skrevet

Si opp farsskap...?? hehe.. Hva med å ta en tur i tidsmaskinen og la være å ha sex med moren?

 

Nå er det ikke sånn i norge at "far har rett til samvær med barnet".. det er BARNET SOM HAR RETT TIL SAMVÆR MED FAR. Om mor gjør seg vanskelig her så er det bare å få ut fingeren og sette igang papirmølla, det er ikkegreit å nekte sitt barn å treffe far (uten gyldig grunner som mange har nevnt). Dere høres ganske tafatte ut som går fra å ville ha samværsrett til å bare gi blanke i hele greia.. Stakkars gutt hvis han en gang i fremtiden finner ut at far bare ga opp.. Ille nok at han må finne ut at mor saboterte..alt pleier å komme for en dag..

 

Skrevet

synes dere virker ganske så umodne som ikke selv klarer å tenke at et farskap ikke er noe man kan si fra seg!! det følger deg livet ut! om ting ikke er så bra nå så kan jo dette fort endre seg!

 

selv om jeg synes at min sønns far er urimelig som ikke vil ha kontakt og ikke ville vedkjenne seg farskapet (selv om hele slekta hans vet at det er hans barn) så vil jeg jo ikke at min sønn ikke skal ha noen far!! jeg håper jo hele tiden at dette skal endre seg!

tenk på barnet!! og tenk litt frem i tid ikke bare idag!!

Skrevet

Dette er noe av det verste jeg har lest her inne!

Drer høres begge ufattelig dumme ut, og det er nesten så jeg forstår hvorfor mor nekter "dere" samvær. (Ikke det at jeg synes det er greit å nekte et barn å møte faren sin, men jeg kan forstå at hun ønsker det.)

 

Guttungen er snart 3 år?

Og deres lille jente er litt over året?

Det vil si at du ble gravid da sønnen til samboeren din var bare ett år!

 

Hvordan tror du du ville ha følt det dersom det skulle ha vært slutt mellom deg og typen din må, og så hadde du funnet ut at babyen din skulle bli storesøster? Og at du måtte sende ungen din til eksen, nydama og nybabyen? Jeg forstår godt at biomor sliter litt med den tanken.

 

Og iallefall når typen din er så ufattelig dum at han ikke engang gidder å kjempe for å få bli kjent med SIN EGEN SØNN!!!! Men heller ønsker å SI OPP FARSKAPET!?!?!?! Halloooooo?

 

Sorry altså, jeg vet at dette ble litt krasst, men dette sjokkerte meg virkelig!

 

Jeg er så ufattelig glad for at jeg ikke har valgt å få barn med en slik idiot som du tydeligvis har gjort. Jeg vet nemmelig at min kjære elsker vår sønn så høyt at han ville gått gjennom ild og vann for ham, og at han ikke ville ha "sagt ham opp" dersom det ble litt tøfft en periode.

Jeg trodde alle mennesker var glade i barna sine, men der tok jeg vel feil...

 

HÆRREGUUUUUD!

Skrevet

hvorfor i alle dager har dere ikke tatt saken til retten i løpet av disse 3 årene? barnet har rett på en far *punkum*

 

(jeg antar at dere ikke har vært i retten ut i fra det utrolig lite opplyste innlegget ditt)

Skrevet

Vil bare si at det er forskjell på å lære barnet sitt å kjenne som din mann har gjort, enn hvis du aldri har truffet barnet.

Selvfølgelig ville de fleste fedre som bor med barna sine gå gjennom ild og vann eller hva du sier, for barna sine.

Kjenner du overhodet ikke barnet, som her er tilfelle, blir det litt anderledes.

Men fhvordan din mann føler det for barnet deres som han kjenner og forguder,føler jeg er irrelevant til det som faktisk er saken her.

 

 

 

Skrevet

Hehe, jeg regner med at dette er et tulleinnlegg laget for å skape irritasjon her på dib. Jeg håper i alle fall det, for så dumme er vel ingen mennesker at de tror de kan si opp et farsskap som om det var et medlemsskap de ikke var fornøyde med :) Nei du, dette medlemsskapet har nok desverre en bindingstid på 18 år!

Skrevet

spiller ingen rolle om han aldri har bod med barnet sitt. han må jo skaffe seg samvær for å bli det. det er hans ansvar som far! barnefar her har heller aldri bod med småen. det gjør han ikke noe mindre til far forde.

 

fatter ikke at det er mer greit å gi beng bare fordi barnet ikke er planlagt. ihvertfall ikke så mye beng at man ønsker og fra skriver seg farskapet. altså nekte barnet og arve sin far, nekte barnet og få vite hvem som er far, nekte barnet den økonmiske sikkerheten som ett barnebidrag er, nekte barnet samvær med sin egen far osv.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...