dere unge mødre....

[Gjest]

Jeg klarer meg strålende økonomisk, men så bor jeg hjemme hos mor og far da, ellers hadde jeg jo slitt gårdig.. Går på vgs..

[linepetrine]

Natalee: no problem! Det er mye mer fleksibelt å være student og mor. Angrer ikke en dag på denne prioriteringen. Du får mye mer tid til barnet ditt. Du får det kanskje litt stramt, men det er bare en liten periode. Dessuten får du billigere barnehage og mange andre fordeler.

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

vi klarer oss helt greit økonomisk.. har stipen beggeto.. barnetrygd, håper på å få noe fra husbanken til husleien.. så hadde vi litt oppspart... det er trangt, spessielt nå oppunder jul når man skal handle julegaver å slikt, men man må bare prioritere

[Riskorn]

Jeg var 18 da jeg ble gravid, 19 da vesla kom til verden.

Jeg angrer ikke i det hele tatt. Men dette har nok noe med at jeg har en familie som er så forelsket i den vesle tulla mi at dm gladelig passer på henne en gang i blandt.

Jeg bor også sammen med barnefaren og han er en voksen gutt og er verdens beste pappa.

Jeg klarte å få tilrettelagt alt så jeg fikk tatt fagbrevet før fødselen, og har bare igjen å jobbe i 3 måneder så er jeg ferdig utdannet.

 

Å være ung mor er den beste avgjørelsen jeg har tatt, men det passer nok ikke for alle.

 

Jeg har opplevd masse her i livet, har bodd for meg selv fra jeg var 17, og hatt både seriøse og useriøse forhold før. Så føler ikke at jeg har gått blipp av noe... =)

[Veslaa]

Hei igjen alle sammen, og tusen takk for mange nye inspill.. Det er godt å høre så mange gode ord om det å bli mor tidlig..

Nå har det seg sånn at jeg fortsatt venter på samboeren, så jeg får vel bare fortsette å vente! :-)

Om noen i samme situasjon ønsker å prate litt så send meg en pm da vell..

 

[linepetrine]

Lykke til

[Stolt mor til 4 skjønne gutter]

Jeg er snart 33 år, fikk min første da jeg var 21 år og 1 mnd Mine tre andre barn fikk jeg da jeg var 30 og 32 år (twinsa til slutt ). Jeg fikk min første med en annen mann (guttunge på den tiden). Så jeg føler jeg har litt erfaring m å få barn tidlig og få barn i moden alder. Og, jenter: det er både fordeler og ulemper med begge deler. I mitt tilfelle har fordelen m å være ung mamma at man har mere tid til barnet. Min sønn har hatt meg hjemme mye. Når man studerer har man gjerne kortere dager enn når man jobber. Så i tre år fikk han korte dager i barnehagen og vi hadde mye tid til hverandre. Når man studerer har man lengre ferier enn når man jobber også Eldste har jo også hatt meg hjemme når jeg har fått tre barn til, jeg er hjemme når han kommer hjem fra skolen og kan hjelpe han m lekser osv når jeg er hjemme. Kjenner jeg gruer meg litt til å beg å jobbe igjen (for nå er det ikke flere barn på meg, 4 gutter får holde), det blir en helt annen hverdag for alle spes min eldste sønn som har hatt meg hjemme i 1 1/2 år nå. Etter jeg fikk eldstemann ble jeg alene etter 1 år, det var en veldig tøff periode. Nå når jeg har fått barn i eldre alder føler jeg at jeg er i et mere seriøst og stabilt forhold, og at sansynligheten for at vi skal være sammen leeeenge er stor (men, man vet aldri!) Må si at jeg føler at barna mine har en "tryggere" ramme nå enn for 12 år siden. Også mye tryggere økonomisk. Alt er i veldig ordnede forhold nå iforhold til før. En annen ting jeg var heldig m var at jeg hadde veldig mye hjelp de første årene og jeg gikk ikke glipp av mye i ungdomsårene. Må innrømme at tålmodigheten min er bedre nå enn når eldste var liten pjokk. Kunne jeg gjort alt om igjen så hadde jeg nok ventet noen år m å få barn, men hvis det hadde endret på hvordan livet mitt er nå så ville jeg ikke ventet! He he.. ikke lett å forstå, men livet er ganske perfekt på!

Lykke til med valget ditt. Sørg for at du får barn m en gutt som virkelig vil bli pappa og som er kjempe god gutt (ikke en pøbel som ikke er klar og som ikke vil vite av dere etter kort stund- det er så trist og da blir ting så slitsomt- tro meg I know )

[Gjest]

Tidspunktet var egentlig ikke så ille. Det eneste som "plager" meg, var at jeg var utro mot han jeg var sammen med, og det viste seg at det var han jeg var utro med sitt barn. Jeg og eksen hadde et veldig turbulent forhold, så det var vel egentlig greit at det gikk som det gikk.

Han som er faren, er en dust, og driter i både meg og ungen, så jeg er alene med ansvaret.

Jeg er også gravid igjen med barn nr. 2 som heller ikke er planlagt, men her har iallefall jeg og BF god kontakt og vi var kjærester en liten periode.

Hvem vet, kanskje vi blir kjærester igjen?

Jeg trives iallefall veldig i livet mitt sånn det er nå, og annet enn at jeg har dårlige erfaringer med gutter og forhold, så fungerer alt som det skal )

[Bergene]

Jeg var 18 når lillemor på nå 19 mnd. ble født. Har aldri angret nei, ikke tenkt i de baner en gang. Vi syns tidspunktet var perfekt.

[Blomsterenglene]

Har ikke angret jeg heller... Selvom jeg var 17 da guttungen ble født=) Har møtt mange blikk og fordommer, men de lærer man seg å heve seg over med tiden=)

[missy mamma til jonatan]

har ikke angret et sek på at eg fikk turbotrollet. eneste eg egentlig ville , var å bli ferdig med skolen før eg fikk barn. men nå går eg no på skole . og har et år igjen på vgs. begynnte på nytt

jonatan er solstrålen i livet mitt

[mamman t o.a]

er 20 år..

riser til syden med min lille familie til sommeren.

skal gå ferdig skole etter permisjon.

har familie som stiller opp om vi vil ut ene tur.

kunne aldri tenkt meg et liv uten min lille sjarmør...

angrer ikk et sekkund,å kommer heller aldri til å gjøre det

[Gjest Dina:-)]

Angret nei? Aldri!

[Ingina]

jeg var 18 år gammel da jeg fikk tvillingjentene mine, og de er det beste som har hendt meg! de er snart 6 mnd gamle, og var født nesten 3 mnd for tidlig. vi var 3 mnd på sykehus og vi hadde det ganske tungt en stund. men uansett, har ALDRI angret å kommer aldri til å gjøre det heller å hvordan kan barn hindre en i å reise? de går da vell ann å reise med barn?! man må ikke se så mørkt på alt en får til det en vil! å jeg får masse hjelp fra besteforeldrene deres så vi kan dra ut og ha det gøy, eller bare ha en frihelg hjemme og ha litt tid for oss selv jeg elsker den lille familien min over alt, og samboeren min (også min forlovede) har støttet meg gjennom hele prosessen og vi har aldri hatt det så bra som nå jeg har ett år igjen på videregående, men det skal jeg klare fint som sagt, jeg prøver å se lyst på ting alt går

 

sats på en baby og masse lykke til! det er det beste i verden <3

[linepetrine]

Lykke til, Ingina! Så flott å lese :-)

[mor til Prinsesse N]

nei jeg har aldri angret.... ble gravid da jeg var 19år, og fikk snuppa da jeg var 19 *hehe*

hu er nå 2år gammel og er mittpunktet i livet mitt.. elsker henne over alt på jord.. jeg var litt over halvveis i lærlingtiden min da jeg fikk datteren min, tok permisjon i 10mnd.. deretter fortsatte jeg lærlingtiden og tok fagbrevet i august 2008.. jeg har nå en god utdannelse, godt betalt jobb, og barn i en alder på 21 (eller 22 om litt).. jeg er alene med henne, men trives godt i rollen. merker jo at det til tider kan være kjedelig at jeg ikke lenger kan fly ute og feste når jeg vil, men ville aldri byttet bort det livet jeg har nå. når det gjelder venninner så følte jeg veldig i starten at jeg ikke hadde noe til felles med dem lenger, de pratet om sist fest og jeg om baby..

 

 

vil også da oppfordre alle unge mødre å bli med i barselgruppe, veldig deilig å kunne få snakke med noen om det som opptar en

[Kassika]

Hei alle sammen.

 

Det er litt godt å kunne se så mange innspill fra både yngre og "eldre" mødre her.

 

Min datter var absolutt ikke planlagt, jeg var enig med meg selv at jeg aldri skulle ha barn.

Men det ble ikke slik. Jeg fikk vite om min graviditet i 6. mnd. Og ja det er fullt mulig. Hadde ingen symptomer i det hele tatt og heller ingen mage. Hadde da gått på p piller i 9 mnd og avsluttet forholdet med barnefar.

Da jeg fikk nyheten raste verden rundt meg helt sammen. Men da vesla kom til verden så angrer jeg ikke et sekund. Hun er det herligste jeg vet om i verden og har gitt meg så utrolig mye.

Jeg må vel være ærlig og si at til tider å skulle jeg ønske at barn kom da jeg var i et stabilt forhold, hadde egen leilighet/hus og en fullført utdanning. Men jeg ville ALDRI valgt bort lille Leah min. Så tidspunktet var kanskje ikke det rette, men det ordner seg for oss også.

 

Bor nå sammen med min mor da jeg ikke har hatt mulighet til å bo for meg selv pga inntekts tap i forhold til en yrkes skade, har stått uten jobb og inntekt i snart 2 år før vesla kom.

Men vi har heldigvis et godt forhold til min mor og ikke minst barnefar som tar sitt fulle ansvar.

Ei frisk blid frøken har jeg også, selvom vi har slitt mye etter HD diagnosen, men det ordnet seg jo også etter at jeg ble medlem her og fikk kontakt med Ute Imhof og Næss.

 

Så alt i alt, er ei lykkelig småbarns mor på 23 år. Har ei frisk datter og noe mer kan jeg egentlig ikke ønske meg her og nå.

 

Ønsker dere alle lykke til og tror nok ikke at det er noen som angrer på sine barn, men at tidspunktet kunne vært anerledes. :-)

 

Ha en god uke!!

 

Klem fra Aina og Leah

[mamma1008]

selvfølgelig hadde det vert en god del lettere å få barn om jeg hadde vert ferdig med skolen og hatt en fast inntekt, MEN jeg kunne aldri nå sett for meg et liv uten min lille herlige gutt! jeg som var så opptatt av å bli ferdig med skolen og få meg jobb og gifte meg før jeg fikk barn, la disse tankene HELT til side da jeg fant ut at jeg hadde et lite nurk i magen min! jeg elsket den lille fra den dagen jeg visste om ham, og gleder meg nå bare til mine kommende barn, samme når de bestemmer seg for å komme!=)

[Alvepike]

Nei har aldri angret på tidspunktet.

Var 21 da jeg fikk tulla. Synes det passet helt perfekt.

Har aldri villet være over 30 og ha spedbarn, selv om det ikke er noe galt i det, bare passer ikke meg.

Ønsker jo å få nr 2 før jeg blir 25 , men får se.

Anngående utdannelse så er det noe man kan ta hele livet.

 

Jeg synes det ideelle er at man har et godt og stabilt forhold til pappaen , uansett om man er ung eller ikke. Men skjønner jo situasjoner der hvor det ikke går.

Men er ganske heldig da, har leilighet og bil. Samboer er 25 og jobber i nordsjøen, så vi har ganske grei økonomi =)